FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Sjømilitær teknologi – undervisning og forskning
Get PDFDenne utgaven av Necesse handler, som tittelen viser, om undervisning i sjømilitær teknologi og forskning innen det samme feltet, men også om bruk av teknologi til utvikling av undervisningen. Nye muligheter velter inn i klasserommet, men uten et pedagogisk skjelett er de lite verdt. Vi setter fokus på den teknologiske endringen, som ofte innebærer at læringen foregår i det digitale rommet. Implementering av ny læringsteknologi krever at læreren utvikler sin pedagogiske praksis og at studentene endrer sin tilnærming til læring. Det er i dette nummeret vist hvordan omvendt klasserom, teambasert læring og digitalisering av undervisningen kan utnytte potensialet som ligger i den nye teknologien. Artikler som beskriver nyere undervisningsmetoder og erfaringer man har samlet, inkludert en artikkel som beskriver et tverrfaglig undervisningsopplegg, utgjør den første delen av heftet. Den avslutter med et lite tilbakeblikk på tiden da denne teknologiske utviklingen startet. På Sjøkrigsskolen har vi et lite, men mangfoldig fagmiljø innen teknologiske emner, og dette fører blant annet til at det hvert år leveres gode bacheloroppgaver innen ingeniørfag. Sjøforsvaret er helt avhengig av at kadettene har et kunnskapsfundament som gjør dem i stand til å operere og drifte avanserte systemer om bord på Marinens fartøyer. Forskningsbasert undervisning bidrar til å øke kadettenes teknologiforståelse og evne til å løse oppgavene som venter etter endt utdanning. I andre og tredje del av dette nummeret viser vi noen av områdene det forskes på ved Seksjon for sjømilitær teknologi. De tre artiklene handler om bruk av sannsynlighetsregning, og den ene gir et innblikk i hvordan sannsynlighetsregning kan brukes innen minerydding. Den siste artikkelen har målfølging som tema og er fagfellevurdert til nivå 1
Nytteverdi av systemlikhet mellom simulator og fartøysbro. Må en simulator være identisk for å få optimalt treningsutbytte?
Get PDFI etterkant av ulykken med KNM Helge Ingstad la Statens havarikommisjon fram en etterforskningsrapport av årsakene til skipskollisjonen og grunnstøtingen. I rapporten kom det blant annet fram at navigatørene som var på bro under ulykkesforløpet ikke hadde tilstrekkelig kompetanse hva gjaldt brosystemene (Statens Havarikommisjon, 2019, p. 112). Som en del av Sjøforsvarets etterarbeid av ulykken ble det utsendt et behov om å videreutvikle treningssimulatoren som nyttes av Fregattskvadronen, for å gi navigatørene mulighet til å trene enda mer realistisk, men uten risiko. Gjennom dialog med Sjøforsvarets Navigasjonskompetansesenteret (NavKomp), 1. Korvettskvadron og 1. Fregattskvadronen vil oppgaven forsøke å finne ut hva den operasjonelle nytteverdien av en 1:1 simulator er, og besvare problemstillingen:
Er systemlikhet mellom simulator og fartøy en viktig forutsetning for trening og operativ evne?
Med utgangspunkt i Skjold-klassens 1:1-simulator ser oppgaven nærmere på om brosystemene som finnes på Storbroen1 bør være lik de faktiske brosystemene ombord på fregattene. Studien baserer seg på intervjuer gjennomført med ansatte på NavKomp og navigatører fra Korvett- og Fregattskvadronen. I tillegg til intervjuet, har nåværende og tidligere navigatører ved disse avdelingene i tillegg gjennomført en spørreundersøkelse. Resultatene fra disse ble analysert og diskutert i lys av Human Systems Integration (HSI), som er et fagfelt innenfor ingeniørarbeid hvor brukeren av et system er i fokus.
Oppsummert er det flere faktorer som spiller inn når vi ser på om det er viktig med systemlikhet. Av oppgaven kommer det blant annet fram at det er kompleksiteten av rollen som skal trenes på og systemene som skal opereres,som hovedsakelig vektlegger hvor viktig det er med likhet mellom simulator og fartøysbro. Det er dog viktig å bemerke seg at teknologien i seg selv ikke øker stridsevnen, men heller hvordan man anvender den (Sjøforsvarsstaben, 2015)
Sjøkrigsskolens sjokkmaskin. Hvordan er maskinens karakteristikk? Kan høyhastighetskamera være et nyttig verktøy ved sjokktesting?
Get PDFOppgaven er en eksplorerende studie som omhandler Sjøkrigsskolen sjokkmaskin. Maskin har blitt viet lite oppmerksomhet de siste 30 årene, men har tidligere blitt brukt til blant annet testing av lim, høyfaste stekkbolter og sammenligning av ulike typer sjokk- og vibrasjonsdempere.
Studie tar for seg grunnleggende teori innen sjokk, etterfulgt av sjokkmaskinens virkemåte. Videre ble relevant måleutstyr skolen hadde tilgjengelig, henholdsvis høyhastighetskamera og akselerometer studert nærmere. Det er utledet hvordan utstyret fungerer, og hva som kan utbedres for å være nyttigere ved videre bruk. Ved å sammenligne resultater fra flere forsøk med ulik fallhøyde vurderes det i hvilken grad utstyret er egnet for dette bruksområdet. Ut ifra resultatene gjøres det også vurderinger av maskinens sjokkspekter og evne til å gjennomføre konsistente forsøk.
Arbeidet har ført til viktige funn knyttet til maskinens karakteristikk. Sammenligning av forsøkene viste at fiksturplaten og loddet traff hverandre ulikt, maksimalt sjokk varierte i stor grad, og samsvarende vibrasjoner ble målt kort tid etter loddet ble sluppet. Tross mange observasjoner som antydet inkonsistens mellom forsøkene, ble sjokk-spekteret tilnærmet likt i hvert forsøk. Ved sjokktesting vurderes sjokkspekteret og sjokkets alvorlighetsgrad som de viktigste faktorene. Inkonsistens mellom forsøkene svekker altså nødvendigvis ikke maskinens evne til å gjennomføre gode sjokktester.
Hvorvidt høyhastighetskameraet er nyttig under sjokktesting er avhengig av anvendelsen av ressursen. Kameraet har stor nytte når det brukes som visuell støtte, men er unøyaktig dersom det selvstendig brukes til beregning av sjokkrespons. Dersom oppgaven vekker interesse hos andre marineingeniører, syntes vi at en naturlig vei videre er sammenligning av maskinens sjokk-spekter med STANAG 4142, eller konstruksjon av fleksibel sjokkrigg
Er Totalforsvarskonseptet tilpasset samtidens hybride trusler? -Strategiske ledelsesutfordringer ved sektorovergripende respons
Get PDFTotalforsvaret har historisk sett vært innrettet mot et strategisk overfall fra Russland. Dette er et scenario med svært alvorlige konsekvenser, men med lav sannsynlighet. Dagens sikkerhetspolitiske utvikling tyder på at de mest sannsynlige truslene mot norsk suverenitet og norske interesser ikke handler om åpen militær aggresjon, men om et bredt spekter av irregulære virkemidler som kan være svært vanskelig å identifisere og attribuere. Dette omtales ofte som «hybrid krigføring» som handler om å påvirke motstanderens vilje og situasjonsforståelse gjennom informasjons- og påvirkningsoperasjoner, cyberangrep, økonomisk krigføring, sabotasje, press eller terror.
Det moderniserte totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Det skal håndtere kriser både innen samfunnssikkerhetsdomenet og statssikkerhet. Dette innebærer et bredt spekter av oppgaver som skal løses, der organiseringen av strategisk ledelse for Totalforsvaret endres etter hvilken type krise nasjonen står ovenfor. Denne oppgaven ser på Totalforsvaret i møte med en hybrid trussel i gråsonen mellom fred og krig. Den drøfter hvilke strategiske ledelsesutfordringer dette gir for Totalforsvarets evne til sektorovergripende respons når det ikke er klart om hendelsene som inntreffer handler om samfunnssikkerhet eller statssikkerhet.
Oppgaven finner at Totalforsvarets organisering er best egnet til å håndtere mindre kriser, der responsen handler om å støtte opp under en enkelt sektor. Samtidig er Totalforsvaret også godt egnet til den åpenbare trusselen et strategisk overfall representerer, der en felles kriseforståelse er umiddelbar og klar. Hybride kriser i gråsonen kan derimot skape flere utfordringer for totalforsvarskonseptet. Dette vil i første omgang gjelde for deteksjon og forståelse av krisen. Det sektorinndelte ansvaret til forskjellige deler av Totalforsvaret kan føre til forsinket oppdagelse av de hybride virkemidlene, siden det er svake mekanismer for å se disse i sammenheng.
Også håndtering av krisen etter at den er erkjent, kan være utfordrende innenfor totalforsvarskonseptet. Tverrsektoriell koordinering er lagt på departementsnivå og varierer etter hvordan krisen forstås av de strategiske beslutningstakerne. Bare regjeringen selv har myndighet til å ta beslutninger på tvers av de eksisterende fagområdene og det finnes ikke noe fast etablert organ med tverrsektorielt ansvar og kompetanse som kan støtte dem i dette. Dette legger mange strategiske ledelsesoppgaver på personell som har liten tid til å øve og trene i sine krisefunksjoner eller som har kompetanse eller erfaring utenfor sine egne sektore
Prioriteringer som følger av gold-plating i Sjøforsvaret. Kan prioriteringer av høyteknologiske kapasiteter gi redusert operativ gevinst basert på Sjøforsvarets roller i krig
Get PDFUtfordringene det tas stilling til i oppgaven er tilknyttet minkende antallet fartøyer i Sjøforsvaret. Vi har den siste tiden observert en trend hvor kvalitet ser ut til å overgå kvantitet, dette på bakgrunn av de enorme kostnadene for høyteknologisk forsvarsmateriell. Som et resultat av tunge investeringer i kompleks teknologi, ser en eksempelvis at den nye ubåt-klassen vil bestå av bare fire skrog. Dette var også tilfelle med Fridtjof Nansen-klassen hvor det var planlagt med seks skrog, men redusert til fem for å overholde økonomiske rammer. Med dagens planlegging av ny overflatestruktur, er disse utfordringene svært relevante og vi ønsker dermed å undersøke når prioriteringen av høyteknologiske løsninger som går på bekostning av kvantiteten, resulterer i redusert operativ gevinst. Oppgaven baserer seg på Nansen-klassen og avgrenses til denne plattformens systemer og kapasiteter. I oppgavens første del har vi samlet inn data i form av litteratur. Innsamlet data er blitt analysert og vurdert for å gi et reelt bilde av hva som blir lagt til grunn for valg av nytt forsvarsmateriell. Ved å analysere Sjøforsvarets roller og oppgaver i hele konfliktspekteret, har vi kunnet si noe om hvilke kapasiteter om bord Nansen-klassen som er mest sentrale for å løse disse. Videre ser oppgaven på hvilke områder som er mest hensiktsmessig å redusere kostnadene, samt hvilke konsekvenser slike endringer kan ha. Funnene våre viser at kjernen til nasjonalt sjøforsvar bygger på maritime operasjoner i kystnære farvann og hindring av maritim maktprojeksjon mot Norge. Ved drøfting kommer vi frem til at kritiske områder er anti-ubåt kapasiteter og evnen til å utnytte vårt strategiske hjerteland, kysten, og de operasjonelle fordeler dette gir. Et potensiale for nedprioritering ligger i egenbeskyttelse og havgående egenskaper. Med dagens teknologiske utvikling får våpen og sensorer stadig lengre rekkevidde og økt presisjon, noe som ikke favoriserer havgående plattformer. Dersom operasjonsområdet flyttes nærmere kysten vil behovet for egenbeskyttelse bli mindre, og kostnadene kan reduseres betydelig. Kanskje vil gode nok løsninger her, men samtidig prioriteringer av effektive kill-chains gi tilstrekkelig effekt i andre enden når dette trengs. Fortsatt prioritering av kostbare kapasiteter og plattformer kan føre til en lite formålstjenlig styrkestruktur. I tillegg vil et overdrevent teknologisk fokus gå på bekostning av nasjonale strategiske og operasjonelle hensyn
Media som rekrutteringsplattform til krigsskolene - en vurdering av Forsvarets mediestrategi
Get PDFpublishedVersio
Kan en offiser skapes over digitale plattformer? En studie om fjernundervisning på Luftkrigsskolen
No full textpublishedVersio
Tilbake til New «START» Rustningskontroll under Obama og Trump
Get PDFBakgrunnen for oppgaven er amerikansk rustningskontroll, og spesielt USAs holdning og bidrag til regulering av atomvåpen. Denne studien setter søkelyset på nedrustningsavtalen New Strategic Arms Reductions Talks (New START) mellom USA og Russland, og antakelsen om at det har skjedd en holdningsendring til avtalen mellom Obama- og Trump-administrasjonen. Problemstillingen er: Hvordan begrunnet Obama- og Trump-administrasjonen sin New START-politikk? Og hva kan forklare forskjellene?
Studien baserer seg på New START-avtalen som en case-studie, og danner grunnlag for å identifisere politikken til de respektive administrasjonene innenfor et enkelt tilfelle i amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette gjøres ved å gjennomgå Obama- og Trump-administrasjonens begrunnelse for deres New START-politikk i tre sekvenser: Hva har president sagt, hva har administrasjonen sagt, og hva har blitt sagt i den offentlige debatten. De tre mest påtakelige forskjellene som peker seg ut er endringen i det internasjonale sikkerhetsmiljøet, betraktninger omkring verdien av avtalens direkte effekter, og betraktninger av verdien av avtalens bi-effekter. I den påfølgende analysen ses det på hva som kan være årsaken til administrasjonenes forskjellige holdning til New START-avtalen. Tre mulige kandidater diskuteres i lys av realistteori hvor det overordnede målet med utenrikspolitikken til USA er å gi en sterkest mulig maktposisjon. De tre kandidatene er: Rasjonell tilpassing til endrede betingelser, forskjellig strategisk filosofi og presidentens personlighet. Analysen antyder at rasjonell tilpasning av endrede betingelser og forskjeller i strategisk filosofi har større påvirkningskraft enn presidentens personlighetstrekk for endringen i administrasjonenes New START-politikk. Den store forskjellen ligger i administrasjonenes metode for å sikre amerikanske egeninteresser, spesielt amerikansk sikkerhet, og kan knyttes til ulike strategiske filosofier. Analysen viser at Obama-administrasjonen la betydelig mer vekt på verdien av avtalens bi-effekter enn Trump-administrasjonen