FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Syngene propell. Studie av anti-syngekantsegenskaper
Get PDFDenne oppgaven tar for seg å studere fenomenet «syngende propell». Målet er å fastslå hvilken effekt anti-syngekanter har for å potensialet for å fjerne uønsket støy fra propellene under drift, og om en anti-syngekant påvirker propellens ytelse. For å finne ut av det har det blitt designet og 3D-Printet to stk propeller. En vanlig propell og en propell med en 60° avfaset anti-syngekant på propellbladets sugeside. Det har vist seg at skolens 3D-printere kan levere propeller av god kvalitet som klarte å gjennomføre alle testene. Propellenes egenskaper har blitt kartlagt og sammenlignet mot hverandre. Det kan tyde på at propellen uten anti-syngekant har høyere virkningsgrad, men siden begge propellene vise seg å være i stigene trend på virkningsgraden kan det ikke konkluderes med. Hadde propellene blitt testet på deres best mulige fremgangstall ville kanskje tallene vært andredelens. Videre kan anti-syngekanten vise til reduksjon i styrken til virvelavrivningene i samsvar med teori. Det ble nevn at propellen uten antisyngekant har en trykkere følgene kant som skal gi større avrivninger og lavere avrivnignsfrekvens, men resultatene hadde så stor forskjell at jeg velger å konkludere at en anti-syngekant reduserer avrivingene på propellens følgene kant. Til slutt med det forsøk å måle propellsynging med hydrofon. Ingen av propellene viste tegn til at propellsyning var til stede og målingene var diskuterbare. Målingene ble derfor ikke vektlagt i stor grad og kadetten anbefaler ikke den metoden for å vurdere om en propell synger eller ikke.
Anbefaling til videre forskning er å finne ut en måte til å måle vibrasjonene som oppstår i propellen. Da kan det studeres om propellen opplever «lock in» fenomenet. Det oppstår kun om propellen synger, og reduksjoner i introduserte vibrasjoner her vil kunne bekrefte eller å avkrefte om en anti-syngekant kan redusere propellsyning
Hva motiverer yngre flyteknikere i redningshelikoptertjenesten(RHT) til å bli værende i jobben som flytekniker?
Get PDFOppgaven sin hensikt har vært å finne ut hva som motiverer yngre flyteknikere i Redningshelikoptertjenesten (RHT) i Luftforsvaret til å bli værende i jobben sin. RHT har de siste 5 årene hatt mindre frivillig avgang blant yngre flyteknikere enn andre flyvedlikeholdsavdelinger i Luftforsvaret.
Problemstillingen er:
Hva motiverer yngre flyteknikere i redningshelikoptertjenesten (RHT) til å bli værende i jobben som flytekniker?
Det overordnede, teoretiske rammeverket som er brukt i oppgaven er selvbestemmelsesteorien, jobbkrav ressursmodellen og altruisme. Kvalitativ metode er brukt for å svare på problemstillingen. Oppgaven baserer seg på dybdeintervju med 6 respondenter som jobber på 3 forskjellige baser i RHT.
Analyser og resultater viser at det er flere motivasjonsfaktorer til stede hos respondentene som fører til at de blir værende i jobben sin. Motivasjonen kommer først og fremst av opplevelsen av å ha en meningsfylt jobb og tilhørighet som skapes gjennom gode kolleger og sosial støtte. Lønn er i noen grad en motivasjonsfaktor for flere respondenter. Motivasjonsfaktorene «autonomi», «kompetanseopplevelser», «variasjon» og «tilbakemeldinger» har alle i noen grad betydning for at de yngre flyteknikere i RHT blir værende i jobben sin.
Oppgaven har undersøkt om det finnes altruistiske motiver blant respondentene. Resultater i oppgaven viser at det er vanskelig å argumentere for at respondentene har rene altruistiske motiver for å bli i jobben sin. Det kan både være egoistiske motiver og altruistiske motiver til stede blant respondentene.
Nøkkelord: Motivasjon- Altruisme- Yngre flyteknikere- Redningshelikoptertjeneste
Oppdragsbasert ledelse, behovstilfredsstillelse og autonom motivasjon i Heimevernets innsatsstyrker. En empirisk undersøkelse
Get PDFHvordan lederskap utøves er viktig for medarbeidernes motivasjon. Denne sammenhengen er godt dokumentert for flere anerkjente ledelsesteorier. Til tross for dette finnes det lite forskning på hvordan Forsvarets valgte ledelsesfilosofi, oppdragsbasert ledelse (OBL), henger sammen med soldatenes motivasjon.
I denne oppgaven ble først sentrale aspekter ved oppdragsbasert ledelse utledet etter en sammenligning med konseptuelt sammenlignbare ledelsesteorier og en påfølgende empirisk undersøkelse blant 160 respondenter med erfaring fra Forsvaret. På bakgrunn av dette ble det utviklet et måleinstrument for opplevd grad av oppdragsbasert ledelse.
Deretter ble dette måleinstrumentet benyttet til å undersøke hvordan soldaters opplevelse av OBL henger sammen med tilfredsstillelse av deres grunnleggende psykologiske behov, og dermed autonome motivasjon og holdningsmessige mål som turnoverintensjon og jobbtilfredshet. Denne studien inneholder data fra 286 respondenter fra tre ulike innsatsstyrker i Heimevernet.
Resultatene fra undersøkelsen indikerte at oppdragsbasert ledelse hadde en positiv sammenheng med autonom motivasjon. Denne sammenhengen ble delvis mediert gjennom tilfredsstillelse av behovet for autonomi og kompetanseopplevelse. Autonom motivasjon hadde også en positiv sammenheng med jobbtilfredshet og en negativ sammenheng med turnoverintensjon.
Funnene i oppgaven indikerer at lederatferd i tråd med Forsvarets valgte ledelsesfilosofi, oppdragsbasert ledelse, bidrar til å skape et organisasjonsklima som kan øke soldaters autonome motivasjon gjennom å tilfredsstille grunnleggende psykologiske behov. Resultatene kan dermed bidra til å skape bevissthet rundt motivasjonsaspektene ved oppdragsbasert ledelse, samt være viktig for å kunne påvirke jobbtilfredshet og turnoverintensjon i Forsvarets avdelinger
Bemanning av styrkestrukturen
Get PDFDe store omstillingene som har preget Forsvaret etter den kalde krigen, hvor innretningen er endret fra et stort mobiliseringsforsvar til å være et lite effektivt innsatsforsvar med sterkt redusert struktur og bemanning, gir utfordringer når trusselbildet igjen krever volum og utholdenhet. Tilstrekkelig volum og utholdenhet er planlagt oppnådd gjennom en ny og aktiv bruk av reservepersonell, for å kunne håndtere alvorlige hendelser i hele krisespekteret, fra fred til sikkerhetspolitiske kriser, naturkatastrofer, væpnet konflikt og krig. Økt bruk og avhengighet av reservepersonell vil raskt kunne resultere i en samtidighetsproblematikk, hvor personellet som er
planlagt disponert av ulike årsaker nødvendigvis ikke er tilgjengelige når behovet oppstår. Eksempelvis kan forventningen om at kritiske funksjoner i samfunnet også skal fungere under krise og krig, medfører at det i gitte situasjoner vil kunne stilles spørsmål med til hvilke deler av Totalforsvaret personell skal prioritet.
Studien ser nærmere på i hvilken grad Forsvaret har et tilfredsstillende system for å sikre kvalifisert bemanning av styrkestrukturen, noe som danner grunnlaget for oppgavens overordnede problemstilling:
I hvilken grad er Forsvaret i stand til å sikre en kvalifisert bemanning av styrkestrukturen?
Studien følger et kvalitativt eksplorerende forskningsdesign, hvor datainnsamlingen er gjennomført i to faser. Dokumentstudier som spesielt ser etter hvordan innretningen av Forsvaret påvirker bemanningen og kompetansen i styrkestrukturen, samt intervjuer av nøkkelpersonell for å belyse i hvilken grad forvaltningen er rustet for å sikre kvalifisert bemanning og opprettholdelse av den operative evnen til styrkestrukturen.
Funnene i studien viser at det er behov for en betydelig personellopptrapping, i tillegg til at Forsvaret i større grad må utnytte potensialet som ligger innenfor tjenesteplikten for vernepliktige som har avtjent førstegangstjeneste. Videre danner funnene i studien grunnlag for å anta at Forsvaret over lang tid har latt kompetansen og systemet til å forvalte styrkestrukturen forvitre. Forvaltingen er for lite robust, og mangler systemer for å håndtere kompleksiteten av forvaltningsoppgaven på en tilfredsstillende måte
Re-rekruttering – et ubrukt potensial? Kan systematisk re-rekruttering av logistikkpersonell bidra til å dekke behovet for logistikk-kompetanse i Forsvaret?
Get PDFDet moderniserte totalforsvarskonseptet tar utgangspunkt i koordinering av samfunnets samlede ressurser, og det er særlig innenfor logistikken at dette gjør seg gjeldende. Med det nye konseptet stilles det derfor nye krav til logistikk-kompetansen i Forsvaret. Forsvaret er avhengig av tilstrekkelig tilgang på personell med rett kompetanse for å løse sine samfunnsoppdrag. Innenfor logistikk er dette en knapphet i Forsvaret. Gjennom dialog med fratrådt logistikkpersonell, graduert fra Sjøkrigsskolen, vil oppgaven forsøke å besvare problemstillingen:
Kan systematisk re-rekruttering av logistikkpersonell bidra til å dekke behovet for logistikkompetanse i Forsvaret?
Oppgaven presenterer betydelige trender i opplevelsen av re-rekruttering i Forsvaret i dag. Denne dataen baserer seg på fratrådte logistikere fra graduasjonskull 2005 til 2017 ved Sjøkrigsskolens logistikklinje. Dataen er innhentet gjennom spørreundersøkelse og intervju, og drøftes i lys av de syv ulike prinsippene som ligger til grunn for planlegging og utøvelse av logistikk i Forsvaret, samt et modernisert totalforsvar. Oppsummert viser funnene at problemstillingen er sammensatt. Flere av respondentene opplever mer annerkjennelse og muligheter for egen utvikling og karriere i det sivile. Disse faktorene er deler av bakgrunnen for at flere valgte å slutte i Forsvaret, noe som bygger opp under forskningen til Bjelland og Stærkebye. Faktorene er også mye av årsaken til at logistikkpersonellet heller ikke ønsker å komme tilbake til Forsvaret gjennom re-rekruttering, ettersom de ikke ser tegn til endring siden de forlot organisasjonen.
Det kan se ut til at Forsvaret ofte vil tape i kampen dersom personellet må velge mellom sivil eller militær sektor. Et tettere samarbeid med sivil sektor vil derfor kunne være en mer langsiktig løsning. Et slikt samarbeid innebærer at Forsvaret sitt kompetansekodeverk er fleksibelt nok til å anerkjenne kompetanse ervervet utenfor egen organisasjon. Et fleksibelt system vil i større grad gjøre det mulig å re-rekruttere tilbake fra sivil sektor. Re-rekruttering vil kunne begrense hullene som oppstår ved frafall, ettersom at personellet kommer tilbake igjen til Forsvaret med mer kompetanse enn da de dro. Det eksisterer ikke et tilstrekkelig system for slik innhenting av logistikkompetanse i dag. Re-rekrutteringen fremstår som tilfeldig og lite individualisert, og Forsvaret når dermed heller ikke ut til ønsket personell
Resilience Competence Face Framework for the Unforeseen: Relations, Emotions and Cognition. A Qualitative Study
Get PDFpublishedVersio
Landbasert langtrekkende presisjonsild (LLPI). En uttalt ambisjon om anskaffelse, men til hvilke oppgaver?
Get PDFDet har vært et privilegium å gjennomgå masterutdanning ved Forsvarets Høyskole (FHS). Studiet har vært både en faglig «mid-life update» og et mentalt pusterom i et ellers hektisk arbeidsliv i Forsvaret.
Covid-situasjonen har naturlig nok preget studieårene 2020 og 2021. Selv om ikke alt ved en «brådigitalisering» har gått smertefritt for seg, velger jeg å tro at FHS evnet å tilpasse seg situasjonen tilstrekkelig til at jeg og mine medstudenter også har fått tilført de nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å håndtere de utfordringer som venter i fortsettelsen av karrieren i Forsvaret.
Selve arbeidet med masteroppgaven har gitt meg mulighet til å fordype meg i fagområde som har interessert meg over tid, men som jeg neppe ellers hadde fått, eller tatt meg tid til å studere så inngående.
Arbeidet med oppgaven har også gitt en positiv sideeffekt til ordinær jobb. Delvis parallelt med masterarbeidet har jeg deltatt i første del av konseptvalgutredning (KVU) for landbasert langtrekkende presisjonsild (LLPI). Det generelle overblikk over fagfeltet jeg hadde opparbeidet meg i forkant av denne deltakelsen oppfattet jeg som svært fordelaktig. Forhåpentligvis kan det også stå som et eksempel på at masterarbeid kan gi relativ umiddelbar effekt tilbake til arbeidsgiver også.
Selv om oppgaven er skrevet individuelt, så skylder jeg flere en takk for bidrag gjennom prosessen.
Først og fremst skylder jeg min veileder Palle Ydstebø en stor takk. Hans store faglig overblikk, interesse for prosjektet, og evne til å motivere en til tider frustrert masterstudent må sies å ha en vesentlig del av æren for at dette prosjektet faktisk endte i et konkret produkt.
FFIs forskere Halvor Ajer, Helena Nygård og Richard Fauli skylder jeg en takk for interessante diskusjoner gjennom KVU-arbeidet våren 2021, diskusjoner som nødvendigvis har hatt positiv «spillover» effekt på denne oppgaven.
Til sist en takk til kolleger ved HVS Artilleriskolen gjennom «sessongen» 2020-2021. Jeg takker for gode faglige diskusjoner «i gangene», og for tålmodighet. Å ha kolleger opptatt med deltidsstudier er ingen idealløsning, da ingen stillinger, i alle fall ikke stillinger som jeg har hatt befatning med, er lagt opp til en prosentsats under 100%
OneNote i Militær Planprosess. Teknologi og Menneske
Get PDFDenne oppgaven omhandler hvordan OneNote som digitalt verktøy kan utnyttes i en militær planprosess. Oppgaven er artikkelbasert og artikkelen er skrevet for Scandinavian Journal of military studies. Oppgaven har til hensikt å motivere flere ansatte i forsvaret til å eksperimentere med digitale verktøy som OneNote i planprosesser. I artikkelen deler jeg mine og andres erfaringer med hvordan OneNote som verktøy kan utnyttes i militære planprosesser. Artikkelen viser at gjennom å utnytte digitale verktøy som OneNote, oppnår militære planleggere enklere former for samhandling, økt tempo og en enklere distribusjon av prosessen. Mange av utfordringene tilknyttetbruken av digitale verktøy blir også beskrevet, spesielt hvordan brukervennlighet og opplevd nytte påvirker utnyttelsen av slike verktøy.
Oppgaven beskriver hvorfor jeg oppfatter OneNote som et nyttig og enkelt verktøy. Forskning viser at enkelhet og opplevd nytte øker sannsynligheten for at verktøyet tas i bruk. Fordelene med en utnyttelse av enkle digitale verktøy som OneNote,i kombinasjon med mennesker i en planprosess, overgår de ulempene som kan oppstå ved en over-digitalisering av slike prosesser. Oppgaven beskriver at hvis flere tar i bruk OneNote i militære planprosesser vil erfaringene øke med hvordan digitale verktøy kan skape positive synergier og effekter i en planprosess. Disse erfaringene vil skape et bedre empirisk grunnlag for videre forskning omkring hvordan digitale verktøy kan utnyttes i militære planprosesser.I denne oppgaven vektlegger jeg samhandling, tempo og distribusjon. I kappen er den militære planprosessen og det teoretiske rammeverket omkring digital samhandling og implementering av digitale verktøybeskrevet. Metodisk tilnærming, funn og overordnet diskusjon kommer i slutten av kappen. I artikkelen belyser jeg hvordan OneNote kan utnyttes, sett opp imot andre alternativer. Der beskriver jeg hvorda nOneNote kan skape en enklere vertikal og horisontal samhandling, øke tempoet i planprosessen og forbedredeling og distribusjon av prosessen.
Oppgaven viser at tidligere forskning omkring digital samhandling samsvarer med at digitale verktøy som OneNote kan forenkle samhandlingen, øke tempoet og forbedre distribusjonen i en militær planprosess. At OneNote kan være et godt digitalt verktøy underbygges ytterligere hvis man legger forskningen omkring implementering av digitale verktøy til grunn. Artikkelen belyser gjennom dette nytteverdien av OneNote i militære planprosesser. Oppgaven som helhet argumenterer for at enkle digitale verktøy som OneNote vil forenkle samhandlingen, øke tempoet og forbedre distribusjonen, sett opp imot en mer analog løsnin