FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Sivilt-militært samvirke innenfor beredskapsarbeid. En kvalitativ studie av samvirket mellom sivile og militære beredskapsaktører i Trøndelag.
Get PDFDagens trusselbilde består av et bredt spekter av potensielle hendelser som vil kunne utfordre både statssikkerheten og samfunnssikkerheten. Flere typer hendelser vil kunne overgåhåndteringskapasiteten til enkeltståendeberedskapsaktører. Totalforsvarskonseptet legger til rette for at samfunnets samlede ressurser skal utnyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte, og samvirkeprinsippet tilsier at både sivile og militære aktører må samarbeide for å møte fremtidens trusler. Dette gjelder i fredstid, så vel som i krise og krig.
Denne oppgaven har hatt som formål å svarepåfølgende hovedproblemstilling: I hvilken grad er det sivil-militære samvirket i totalforsvaret tilpasset samtidens krav og behov? Studien har en kvalitativ tilnærming, og den er avgrenset til Trøndelag som geografisk område. Den overordnede problemstillingen er delt inn tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene belyser hvordan aktørene forstår roller og ansvarsfordeling innenfor beredskapsarbeidet, hvilke typer samvirke som eksisterer og hvor effektiv den tverrsektorielle kommunikasjonen og informasjonsdelingen er.
Studien avdekker at aktørene har en god forståelse for egne roller og ansvarsområder, men at det er enkelte avvik vedrørende den helhetlige forståelsen for de gjensidige avhengighetene som eksisterer i et totalforsvarsperspektiv. Videre viser den at de formelle samvirkeformene i regionen er i tråd med overordnede prinsipper og føringer, og at de bidrar til å inkludere både sentrale- og mindre sentrale aktører. Aktørene fremhever imidlertid de uformelle samvirkeformene som avgjørende årsaker til at det sivil-militære samvirket i regionen oppleves som godt. Til slutt finner studien at den tverrsektorielle kommunikasjonen i regionen oppleves som god, men at informasjonsdelingen mellom militære og sivile aktører begrenses som følgen av manglende systemer for mottak og forvaltning av gradert informasjon. Dette kan føre til mangelfull situasjonsforståelse når hendelser skal håndteres
I hvilken grad vektlegger doktriner militærteori? Militærteori som byggestein for doktriner og militære beslutningstakere
Get PDFDagens militære doktriner legger frem prinsipper for krigføring og beskriver metoder og prosedyrer for hvordan militære organisasjoner skal sloss. Doktrinene forklarer lite om bakgrunnen for disse prinsippene og hvorfor metoder og prosedyrer er som de er. Oppgaven vil belyse i hvilken grad doktriner vektlegger militærteori og besvare relevansen av militærteori implementert i doktriner. Norge er en liten forsvarsnasjon og oppgaven bruker doktriner fra NATO og USA for å sammenligne innrettingene med doktrinene i Norge.
Teorigrunnlaget for oppgaven er kjente teorier fra militærteoretikere som Carl Von Clausewitz, Henri Jomini og J.F.C. Fuller. Oppgaven diskuterer også hva militærteori er og henter inn teori fra andre vitenskaper som er relevant for militærteori, blant annet psykologi. Hensikten med oppgaven er å belyse relevansen av militærteori i doktriner for å ha kunnskap om hvilken teori som ligger bak det beskrevne i doktriner. Med utviklingen i krigens karakter er det essensielt med denne kunnskapen for å være kritisk til doktrine når utvikling i krigføring medfører at doktrinen beskriver noe som ikke lengre er relevant.
Oppgaven er en kvalitativ studie av dokumenter som hovedsakelig benytter militærteori og doktriner for å besvare problemstillingen og tre forskningsspørsmål. Oppgaven bruker også vitenskapelige militærteoretiske artikler.
Oppgaven viser at det er lite eksplisitt militærteori i doktriner fra Norge, NATO og USA, men at svært mye av innholdet i de overordnede doktriner i doktrinehierarkiene som diskuteres i oppgaven kan relateres til militærteori. Oppgaven påstår at lite militærteoretisk fundament i doktrinene gjør at de kan miste sin relevans i gitte situasjoner hvor krigens karakter endrer seg. En større vektlegging av militærteori i doktriner, eller henvisninger til teori kan styrke militære planleggeres og beslutningstakeres evne til å utføre beskrevne prinsipper og håndtere en ikke kjent utvikling i krigens karakter i en gitt krig eller konflikt. Slik prinsipper for krigføring beskrives i de overordnede doktrinene fra Norge, NATO og USA gir de kun en overordnet beskrivelse av prinsippene og fremstår som mangelfulle. Potensiale for å oppnå effekt i militære operasjoner er trolig betydelig større med en mer dyptgående beskrivelse av prinsippene og relevant teori for å skape forståelse for anvendelse
Militære operasjoner i cyberdomenet. Hvordan påvirker cyberdomenet utøvelsen av operasjonskunst?
Get PDFOperasjonskunst handler om å omsette strategiske føringer og direktiver til taktiske handlinger. Operasjonskunsten har til hensikt å koordinere og synkronisere militære fellesoperasjoner for å nå strategiske målsettinger. Det handler om å utnytte kunnskap, praksis og kognitive egenskaper som er med på å muliggjøre avgjørelse og derigjennom gjennomføringen av suksessfulle militære operasjoner. Planlegging, gjennomføring og ledelse av militære operasjoner er kjernen i den militære profesjon, hvor operasjonskunsten spiller en avgjørende rolle.
I 2016 anerkjente NATO cyberdomenet som et eget krigføringsdomene, på lik linje med land, sjø, luft og rom. Denne studien søker å beskrive og forklare hvordan cyberdomenet påvirker utøvelsen av operasjonskunst. Dette gjøres gjennom å analysere cyberdomenets påvirkning på de åtte fellesfunksjonene: manøver, kommando og kontroll, ild, etterretning, informasjon, styrkebeskyttelse, understøttelse og sivil-militært samarbeid.
Studien viser at cyberdomenet utfordrer oppfatningen av tid, rom og styrker, da domenet er globalt gjennom dets utstrekning og rekkevidde. Det tradisjonelle operasjonsmiljøet har på denne måten ekspandert og tilført krigføringen ytterligere en faktor, som medfører økt kompleksitet, slik erkjennelsen også var når operasjonskunsten som militærteori oppstod.
Som en relativt ny arena for krigføring utfordrer cyberdomenet også måten vi må tilnærme oss krigføringen på. Det muliggjør økt grad av asymmetri og utfordrer oppfatningen av konfliktspekteret, for når er vi i krig i cyberdomenet?
Effektene cyberoperasjoner skaper er alltid fysiske. Likevel utfordrer cyberdomenet den tradisjonelle tilnæringen til forståelse og utnyttelse av militær makt. Bruken og utnyttelsen av cyberdomenet gir uante muligheter, samtidig som det medfører økt risiko og sårbarheter. Skillet mellom det sivile og militære blir mer utydelig gjennom det digitale rom. Cyberdomenet har derfor endret krigens karakter og påvirker på denne måten også utøvelsen av operasjonskunsten.
Nøkkelord: Cyberdomenet, cyberoperasjoner, operasjonskunst, operasjonsmiljø og fellesfunksjone
Opprørsbekjempelse i India. Indias tilnærming til opprørsbekjempelse av maoister i Chhattisgarh
Get PDFDenne oppgaven handler om indiske myndigheters opprørsbekjempelse av maoister i delstaten Chhattisgarh i perioden 2005-2011. Utgangspunktet er det historiske bakteppet for oppørsbekjempelse i India. Dette omfatter operasjoner langs Indias grenseområder i regi av hæren, samt operasjoner som først og fremst har blitt gjennomført i regi av innenriksdepartementet, og de enkelte delstatene, mot maoistiske opprørsbevegelser i det sentrale India siden slutten av 1960-tallet.
Oppgaven tar utgangspunkt i utviklingen av teori om opprørsbekjempelse på 1950- og 1960-tallet, og fokuserer på arbeider av David Galula og sir Robert Thompson. Ved hjelp av et utvalg faktorer fra deres teori analyseres det om Indias tilnærming til bekjempelse av maoistene i Chhattisgarh var å regne som befolkningssentrisk. Metoden er dokumentstudie som baserer seg på eksisterende litteratur, offisielle dokumenter, NGO-rapporter og reportasjer i indisk media.
Oppgaven viser at indiske myndigheter i utgangspunktet valgte å benytte seg av en befolkningssentrisk tilnærming – i det minste i planverket. Som det kommer frem i analysen var det derimot mange sider av den praktiske gjennomføringen lokalt i Chhattisgarh som avvek fra planer og ambisjoner utformet i New Delhi og på delstatsnivå. Diskusjonen viser at indiske myndigheter mislyktes med å påvirke samtlige av faktorene som blir analysert i denne oppgaven på en konstruktiv måte
Russia’s threat perceptions in the Barents and Baltic Sea regions
Get PDF• Russia has increased its security measures in the Barents and Baltic Sea regions in the past decade. However, the focus has mainly been on the Northern Fleet and its nuclear capabilities, a cornerstone of Russian strategic thinking.
• Russia’s threat perception follows a traditional view of security which focuses on the protection of state security.
• Whether Russia will maintain or even increase its military activity in the future depends highly on the country’s economic development
Forsvarets omstilling etter den kalde krigen
Get PDF• Forsvarets omstilling etter den kalde krigen var en kun delvis kontrollert redningsoperasjon fremtvunget av sammenfallet mellom en dyp økonomisk krise og bortfallet av etatens dimensjonerende hovedtrussel.
• Selv om omstillingen på viktige punkter lyktes med å gjenopprette en mer bærekraftig struktur og medførte en betydelig modernisering, bør det faktum at Forsvaret i et tiår var i en «vedvarende økonomisk tvangssituasjon» ikke friste til gjentagelse.
• Moderat, kontinuerlig justering er å foretrekke fremfor ukontrollerte omveltninger, og det er maktpåliggende at forsvarssektoren ikke igjen mister kontrollen over egen utvikling.
• Forsvarets omstilling på IKT-feltet synes i mindre grad å speile den rivende utviklingen i samfunnet for øvrig, og etaten har sakket akterut innenfor sentrale områder med betydning for forsvarlig drift og sikkerhet.
• Viktige tiltak synes å ha blitt gjort i Forsvaret gjennom enkelte organisasjonsendringer og etablering av en digitaliseringsstrategi, men den kanskje aller mest grunnleggende utfordringen – den strukturelle og kulturelle – synes å bestå
Dannelse og identitetsutvikling i militær profesjonsutdanning
Get PDFHensikten med denne studien var å utforske i hvilken grad det mili tære utdanningssystemet bidrar til dannelse. Konstruktet profesjons identitet, bestående av kategoriene profesjonalisme, idealisme og
individualisme (Johansen mfl., 2012) ble benyttet som indikatorer på
dannelsesutvikling. Utvalget besto av 233 elever som ble utdannet
ved Forsvarets befalsskoler i tidsrommet 2010 til 2011, der grad av
profesjonsidentitet ble målt ved 2 punkter, hhv. utdanningens oppstart
og avslutning. Resultatene viste at elever ved operativ linje hadde
en signifikant utvikling i retning økt profesjonalisme, noe som delvis
støttet studiens hypotese A. I tillegg skåret utvalget generelt høyere på
individualisme enn profesjonalisme, og graden av denne dimensjonen
økte signifikant i utvalget som en helhet gjennom utdanningen,
spesielt for forvaltningsbransjen og teknisk bransje. Dette sto i kontrast
til hypotese B om en forventet nedgang i dimensjonen individualisme.
Praktiske og teoretiske aspekter blir diskutert, herunder potensielle
forklaringsmodeller i lys av linjedesign, hvor elever knytter sin dannelse
og identitet til spesifikke linjer og tilpasser seg dennes stereotypier.
Forslag til videre forskning og fremtidige studier ble også presentert
Utvikling og vekst
Get PDFTema for dette nummer er utvikling og vekst. Forsvaret er helt avhengig av at personellet utvikler seg over hele karriereløpet. Det å hele tiden lære både som person, team og organisasjon sikrer at vi ikke får den sure sølvmedaljen i krig eller konflikt.
Artiklene i denne utgaven tar opp temaet fra forskjellige vinkler. Undertegnede diskuterer fire forutsetninger og fem hindringer for suksess. Altså, hva skal til for å lykkes med nær sagt hva som helst. Følger du disse rådene garanterer jeg at du vil lykkes mye bedre enn om du ikke gjør det.
Vi får også en snikpremiere på ett kapittel i Endre Sjøvolds nye utgave av Teamet. Her får vi innblikk i psykologisk trygghet som forutsetning for at team kan utvikle sin evne til å utfordre hverandre slik at man presterer bedre.
Frode Heldal presenterer spennende forskningsresultater der vi får se praktiske konsekvenser av det Endre Sjøvold beskriver i overnevnte kapittel. Her presenteres data på hvordan team som fleksibelt utfordrer hverandre og styrker sin evne til å utforske og utnytte innovasjon og nyskapning. Hva gjorde de beste teamene?
I min tid på Sjøkrigsskolen gikk vi på danseskole som en del av vår dannelse. Det å utvikle en allsidig personlighet blir gjerne omtalt som dannelse. Rino Bandlitz Johansen presenterer meget spennende funn som gjelder i hvilken grad det militære utdanningssystemet bidrar til dannelse. En effektiv militær organisasjon er avhengig av at medlemmene utvikler, og vokser inn i, en sunn militær profesjonsidentitet. Klarer vi det?
En rimelig ubestridt sannhet er at militært materiell blir dyrere og dyrere. Forsvaret har mange dyre og krevende anskaffelser som organiserer i prosjekter. Det kjøpes fartøy, fly, helikopter og stridsvogner. Ofte er de dyreste og mest kompliserte innkjøpene fra et annet land. Det skaper både kulturelle og språkmessige barrierer som kan forkludre prosjektet. Vi er så heldige at Anne Linda Løhre, Kristin Rygg og Paula Rice har undersøkt kultur og språkmessige misforståelser under prosjekt nytt logistikfartøy, KNM Maud. Hvilke misforståelser er dette tro?
Avslutningsvis skal vi få et lite innblikk i vår viktigste eiendel – kroppen vår. Kropp og sinn henger uløselig sammen noe som betyr at sunn utvikling også avhenger av et sundt legeme. Trygve J. Steiro, Hilde Ivarrud og Øystein Sæther presenterer hvordan fysisk trening bidrar til å utvikle fysisk og mental robusthet og bedre evne til å lede. Så, hvorfor skal du glede deg til neste treningsøkt?
Da er det bare å finne godstolen, kaffekoppen og lesebrillene. Vil du utvikle deg og vokse som menneske, leser du denne utgaven av Necesse fra perm til perm
Skipsfartsberedskap fra 1914 til i dag
Get PDFI mer enn 150 år har Norge vært en stor skipsfartsnasjon tross varierende konjunkturer, teknologiske sprang og gjentatte transformasjoner. Utenriksflåten har utgjort en betydelig strategisk ressurs både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, såvel i kriser som i krig. Skipsfartsberedskap, dvs. bruk av og vernetiltak for den norske havgående flåten i krise og krig, går tilbake til første verdenskrig. Forsvarstiltak for skipsfarten ble etablert i begge verdenskrigene, og begrepet «beredskap» er kjent fra begge kriger. Skipsfartsberedskapen omfattet fra begynnelsen den norske utenriksflåten. I dag omfatter beredskapsarbeidet havgående, norskkontrollerte skip, offshore-fartøyer og rigger. Sjøforsvaret har hatt sin egen «skipsfartsberedskap» med rekvirering av skip og båter i tilfelle krig og tiltak for å beskytte skipsfarten.
Hovedpunkter:
• Beredskapstiltak for skipsfarten hadde stor betydning for anvendelse og beskyttelse av norske skip gjennom de to verdenskriger
• Under den kalde krigen utgjorde den norske beredskapen et sentralt ledd i NATOs samlede skipsfartsberedskap
• Norskkontrollerte maritime ressurser kan også i dag anvendes ved krisesituasjoner og i krig, og kan vises til som en viktig del av den norske forsvarsstrukturen
• Til tross for sin betydning har skipsfartsberedskapen fått påfallende liten offentlig oppmerksomhe