FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Social and life skills in adolescents who have self-harmed: analysis of survey responses from a national sample of adolescents in Norway
Get PDFpublishedVersio
Energy Management System
Get PDFI 2019 utviklet Sindre Laukvik og Vebjørn Randal en EMS-modell som skulle simulere et hybrid fremdriftssystem og skulle gi mulighet for demonstrasjoner, øvinger og kunne brukes til FOU på FHS/SKSK (Randal & Laukvik, 2019). Elektriske fremdriftssystem er i stadig utvikling og antall fartøy som blir hybride øker. For å utnytte den tilgjengelige energien som finnes om bord, er det viktig at samspillet mellom generator og batteri er optimal. Et EMS gjør denne jobben.
Før arbeidet begynte bestod modellen av et aggregat, en tralle med sinus inverter, PLS, batteribank, kontaktorer og strømsensorer. Programmet ble hentet ut fra vedlegg.
Gjennom arbeidet på modellen er den videreutviklet ved å følge opp utviklernes anbefa linger. Det ble anbefalt å skaffe mer presise sensorer, frigjøre plass på DIN skinne, støyreduserende tiltak på DC-siden, optimalisere software, forbedre brukergrensesnitt og brukervennlighet.
PLS er styreenheten som er selve hjernen til hele modellen. Det er tilført en Raspberry Pi LCD skjerm for å gjøre modellen uavhengig av en PC. Et viktig moment ved modellens uavhengighet er at aggregatet er automatisert. Kravet er at aggregatet skal ha automatisk oppstart når batteriet nærmer seg tomt. Her er det tilført en Arduino for å styre en servo som igjen betjener aggregatets choke. Start/stopp-signal til aggregatet og brytersignalet til Arduino styres av PLS.
Det har blitt implementert ferrittkjerner på AC og DC side for å redusere støy generelt i modellen. Spesielt er det viktig at forbruker, batteribanken og finelektronikken i anlegget får renest mulig strøm og spenning. Det ble målt strøm og spenning ved hjelp av oscilloskop for å undersøke støynivået med og uten ferritt kjerner. Testene avslørte at ferrittkjernene hadde en positiv innvirkning på både strøm- og spenningskurver. Et EMI-filter kan muligens redusere støynivået ytterlige. Dette kan undersøkes fremover.
For å gjøre modellen mer brukervennlig er det blitt laget et deksel pleksiglass for å gjøre den værbestandig og for å sikre brukeren fra eksponerte strømbærende elementer. Det er også kjøpt inn en eksos slange for å kjøre modellen inne og jordingsspyd for å kunne kjøre den ute. Modellen styres gjennom LCD skjerm. Som et hybrid fremdriftssystem Sammendrag v produserer modellen elektrisk energi gjennom et aggregat og kan lagre energi i en batteribank. Modellen prioriterer batteridrift og aggregatet slås inn når ladenivået til batteribanken er lavt. Det er også mulig å drifte modellen i landstøms modus.
Modellen kan brukes, men også videreutvikles. Dette kommer frem i konklusjon med anbefalinger (7). Oppgaven har lykkes ved å videreutvikle EMS modellen slik at den er mer autonom, brukervennlig og presis
Avskrekking og beroligelse – den «doble strategi» som kom inn fra kulden
Get PDF• Norges erklærte strategiske hovedlinje i nord er «balanse mellom avskrekking og beroligelse». Debatten om og utformingen av sikkerhetspolitikken overfor Russland er tjent med større begrepsmessig klarhet i hva «balanse», «avskrekking» og «beroligelse» viser til og rommer.
• Særlig avskrekking, men også beroligelse, har fornyet relevans som strategiske konsepter for Norge – i en alliert ramme og som elementer i en bredere konfliktforebyggende strategi.
• Troverdig alliert forsterkning består som fundamentet i en norsk strategi for avskrekking, men det er i lys av endringer i de strategiske omgivelser behov for å tenke nytt om understøttende konsepter for egenevne.
• «Selvpålagte begrensninger» har stadig betydning for beroligelsespolitikken, men andre virkemidler blir viktigere supplement i en endret situasjon. Handlingsrommet for norsk beroligelse eller en strategi for ikke-provokasjon i nord er dog begrenset
På hvilken måte kan rullering av team påvirke ytelse? En studie av metode for teamsetting
Get PDFBacheloren skal svare til problemformuleringen:
På hvilken måte kan rullering av team påvirke ytelse
Bacheloren har til hensikt å studere kjente og ukjente team, for så å se på hvordan teamene anvender CRM-prinsipper i den hensikt å motvirke complacency. Oppgaven har i form av et litteraturstudie med en kvalitativ tilnærming analysert data og foretatt en spørreundersøkelse hvor det særlig ses på bruk av prosedyrer i kjente og ukjente team og hvordan det påvirker prestasjoner.
Funnene i relevant forskning oppgaven har tatt for seg peker til at kjente team presterer på et høyere nivå i både forberedelsesfasen og tørnfasen i navigasjon. Ukjente team på sin side viser likevel til færre feil i kontrollfasen og viktigst transittfasen - som er fasen man oftest blir påvirket av complacency.
Funnene som er gjort viser til at ukjente team har et større fokus på prosedyrer. Derimot peker forskningen til at kjente team kommuniserer langt mindre på bro, samtidig som forskningen konstaterer at kjente team koordinerer arbeidsoppgaver bedre og mer hensiktsmessig. Ukjente team i rolige, rutinepregede omgivelser yter bedre enn kjente team. Ukjente team har i tillegg en bedre evne til å holde fokus og opprettholde bruk av prosedyrer i rolige situasjoner. Det vil si at ukjente team har bedre utgangspunkt for å korrigere teammedlemmer. Hyppigere rullering av besetningsmedlemmer på bro påvirker med andre ord complacency på en positiv måte
Byggingen av marinefartøyet KNM Maud i Sør-Korea: "Et verdensmesterskap i misforståelser"
Get PDFDenne undersøkelsen viser hvordan språk (lingvistikk) og interkulturell kommu nikasjon påvirker samhandlingsprosesser i et norsk/sørkoreansk båtbyggingsprosjekt,
i dette tilfelle med Forsvaret som norsk aktør. I Sør-Korea, mellom 2013 og 2018,
fikk Sjøforsvaret bygd sitt største skip så langt, logistikkfartøyet KNM Maud. Flere
i Sjøforsvaret snakket om kommunikasjonsproblemer under byggingen. En av de
norske prosjektlederne kalte senere byggingen av KNM Maud et "verdensmesterskap
i misforståelser." Vi intervjuet norske og sørkoreanske deltakere i byggeprosessen for
å finne ut hva som var årsaken til misforståelsene. Intervjuene fant sted både i Norge
og i Sør-Korea. De semistrukturelle intervjuene ble tatt opp, transkribert og analysert
med tematisk analyse. Analysen viser at i tillegg til språkproblemer, er misforståelsene
knyttet til ulike forventninger knyttet til hierarki, effektivitet, kontrakten og relasjoner.
Studien tar for seg alle disse områdene i detalj og bruker informantenes egne ord for
å eksemplifisere ytterligere. Studiet er unikt i og med at det ikke finnes andre under søkelser som analyserer norsk-sørkoreansk forretningssamarbeid fra et interkulturelt
ståsted. Funnene våre viser ikke direkte at nordmenns og sørkoreaneres mangel på
interkulturell kommunikasjon bidro til at ferdigstillelsen av Maud ble sterkt forsinket
(hele tre år), men det er fullt mulig å bruke disse analysene som utgangspunkt for
å forstå hvorfor forsinkelsene fant sted. I undersøkelsen har hovedhensikten vært
å forstå prosessen som Sjøforsvaret opplevde ved å bygge KNM Maud i Sør-Korea,
men funnene er også interessante for alle som skal jobbe med norsk-sørkoreansk
forretningssamarbeid i framtiden
Bør det være like fysiske krav for kvinner og menn i Forsvaret?
Get PDFOppgaven om handler fysiske krav i Forsvaret og bakgrunnen for kravsettingen.
Vi har opplevd at det finnes mange meninger om hvorvidt det skal være kjønnsnøytrale
eller kjønnsdifferensierte krav i Forsvaret. Differensierte krav, som benyttes i Forsvaret i
dag, har ført til flere diskusjoner hvor enkelte føler det urettferdig at kvinner har lavere
fysisk krav enn menn når stillingene krever det samme uavhengig av kjønn. Vi opplever
også at denne debatten til tider er unyansert og ofte baserer seg på personlige meninger
fremfor fakta. Dette er bakgrunnen for valget av tema, og vi ønsker å se på dette fra et
perspektiv basert på forskning og litteratur. Denne artikkelen søker å rette seg inn mot
personell som til daglig tjenestegjør i Forsvaret samt sivilt personell som interesserer seg
for temaet.publishedVersio
Unmanned Aircraft Systems (UAS): En litteraturstudie om hvordan mekaniserte styrker kan anvende taktisk samvirke for å redusere effekten av fiendtlig UAS.
Get PDFStadig mer potent UAS har evne til å skape store utfordringer for mekaniserte styrker, noe
konfliktene i Ukraina og Nagorno-Karabakh har demonstrert. Imidlertid fremheves det i
relevant litteratur at den mest effektive løsningen trolig ikke finnes i innfasingen av ny
teknologi, men heller i den tilpassede bruk av mekaniserte styrker gjennom taktiske
samvirkeoperasjoner. Hensikten med denne kvalitative litteraturstudien er derfor å belyse
hvordan mekaniserte styrker kan anvende taktisk samvirke for å redusere effekten av fiendtlig
UAS. Basisfunksjonene utgjør det analytiske rammeverket for drøfting av aktuelle mottiltak.
Denne studien presenterer oppdragsbasert ledelse, sambandsdisiplin, dynamisk manøver,
kontrabeskytning, elektronisk krigføring, luftvern, kamuflasje, spredning og villedning som
viktige tiltak for å redusere effekten av fiendtlig UAS. Gjennom en kombinasjon av disse
tiltakene kan mekaniserte styrker gjennom komplementære effekter forhindre fienden i å
unytte sine sterke sider innen indirekte ild. På denne måten kan fienden forskyves, som i tur
legger til rette for at vi lykkes med våre målsettinger. Dette forutsetter imidlertid at vi lykkes
med taktiske samvirkeoperasjoner. I norsk kontekst er det Brigade Nord som har de
nødvendige organisatoriske ressursene for å lykkes med slike operasjoner.publishedVersio
Autonome Bakkekjøretøy. Ønsketenkning eller en reel styrkemultiplikator?
Get PDFDenne dokumentanalysen har til hensikt å belyse det militære potensialet til autonome
og halv-autonome ubemannede kjøretøy og hvordan oppdragsløsning kan foregå i land domenet. Den vil se nærmere på plattformen UGV (Unmanned Ground Vehicle) og au tonomi gjennom kunstig intelligens. Oppgaven vil også belyse hvordan autonome kjøre tøy potensielt kan utvikle seg i fremtiden for å bidra til et mer effektivt landforsvar.
Problemstillingen i denne oppgaven er:
«Hvordan kan autonome og halv-autonome UGVer bidra i landoperasjoner?»publishedVersio
