FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Har Powerful Maintenance svart på tiltaka McKinseyrapporten foreslo for vedlikehaldssektoren i Forsvaret? Eit eksplorerande studie
Get PDFI Forsvaret er man alltid våre ute etter å optimalisere egen sektor, for å kunne maksimere effekten med minst mogleg ressursar. Det har derfor blitt satt eit stort fokus på effektivisering, slik man kan oppretthalde nødvendig forsvarsevne, i ei tid med stigande kostnadar. Derfor bad Forsvarsdepartementet McKinsey & Company om å identifisere tiltak som kan frigjere ressursar som så kan omdisponerast til å styrke den operative evna. McKinseyrapporten peikte på mange punkt, og eitt av desse var ein ineffektiv vedlikehaldssektor. Den anslår at det er mogleg å effektivitetsforbetre vedlikehaldet i Forsvaret med 30%. Eit av tiltaka er å auke skrutid, som er 42% under beste praksis i det sivile. Skrutid viser til andelen av ein arbeidsdag til ein mekanikar som blir brukt til verdiskapande aktivitetar. Som eit svar på dette starta Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) med øvelsen Powerful Maintenance (PM), som skal kraftsamle skrutid for å ta igjen vedlikehaldsetterslep.
I denne oppgåva har eg tatt for meg kor vidt Powerful Maintenance har svart på det McKinseyrapporten anbefalte som tiltak for å effektivisere vedlikehaldssektoren i Forsvaret. Dette gjorde eg gjennom eit isolert eksempel av Powerful Maintenance; opprepareringa av Vertslandsstøttebataljonen (VBN) i forkant av Trident Juncture 18 (TJRE 18). På grunn av kor isolert denne materiellparken er frå dagleg drift, kan vi sjå Powerful Maintenance i optimale rammer.
Eg delte problemstillinga i to, der eg såg om ein har klart å auke skrutid på mekanikarane under kraftsamlinga, samt kva det kostar samanlikna med dagleg drift. Dette gjorde eg gjennom ein kvalitativ undersøking med fokus på det individuelle opne intervjuet med primærkjelder, eg supplerte dette med ein dokumentundersøking på rådataen for å kunne talfeste funna.
I dette isolerte scenarioet, med informasjonen eg blei tildelt kan ein optimalt forvente ei auke på 28 prosentpoeng, eller 117% i skrutid gjennom Powerful Maintenance sett opp i mot McKinseyrapporten sitt funn. Ein omfordeling av ledetid i forsyningskjeda til vedlikehaldet gjer at det er mogleg å fjerne ikkje-verdiskapande arbeid. Dette vil føre til ei auke på 33% i kostnadar. Kostnadane kjem av at kraftsamlinga tek med seg administrasjonskostnadar frå sentral planlegging, uoversiktleg kostnadsbilete og at det blir gjennom ført som ein øvelse.
Eg konkluderer med at Powerful Maintenance til dels svarer på det McKinseyrapporten etterspurde. Det reelle problemet er mangelfulle delelager som skaper ineffektivt vedlikehald og senker den operative tilgjengelegheita på Forsvarets beredskapsmateriell
En eksplorerende studie av vertslandsstøtte. «Hvordan praktiseres vertslandstøttekonseptet i Sjøforsvaret?»
Get PDFDenne studien besvarer følgende problemstilling; «Hvordan praktiseres vertslandsstøttekonseptet i Sjøforsvaret?». Problemstillingen og studien er eksploderende og har som hensikt å gi et overblikk over, og bedre kjennskapet til temaet vertslandsstøtte. Grunnen til at vi har valgt å undersøke vertslandsstøtte, er fordi økt alliert aktivitet i Norge, som Forsvaret må legge til rette for, gjør fagfeltet dagsaktuell og ettertraktet. Et annet ønske med studien har vært å utforske hvordan et konsept blir tatt imot av en driftsenhet i Forsvaret og eventuelt implementert.
Kvalitativ abduktiv metode, med individuelle dybdeintervju ble brukt for å hente inn data. Respondentene i studien består av ulike yrkesoffiserer i Forsvaret, som alle er, har eller har hatt enten en direkte eller indirekte tilknytning til vertslandsstøtte i Sjøforsvaret. Studiens analyse benytter seg av en innholdsanalyse, der hensikten har vært å finne likheter og forskjeller fra én kontekst til en annen.
Analysen resulterte i flere interessante funn tilknyttet implementeringen og utøvelsen av vertslandsstøtte i Sjøforsvaret. Flere av respondentene har pekt på utfordringer tilknyttet implikasjonene av det økte behovet for vertslandsstøtte. Utfordringene handler om ressurser, strukturering av Sjøforsvaret og beredskap. Til tross for disse utfordringen mener vi at Sjøforsvaret har klart å forankre vertslandsstøttekonseptet i planverket, og at de klarer å levere behovene til allierte slik vertslandsstøttekonseptet skisserer. Bruken av konseptet, kjennskap til det og operasjonalisering har vært tre faktorer som har spilt en viktig rolle i forankringen av konseptet. Det som derimot ser ut til å kunne bli mer utfordrende for Sjøforsvaret, er å levere på samme nivå når operasjoner, konflikter eller lignende sikkerhetspolitiske situasjoner blir mer komplekse.
Konklusjonen er dermed at Sjøforsvaret evner å levere vertslandsstøtte i henhold til konseptet, til tross for de ulike utfordringene de opplever. Denne konklusjonen gjelder kun i fredstid, da leveringen av vertslandsstøtte i hele det sikkerhetspolitiske spekteret er fragilt på grunn av ressursmangel, og ugunstig strukturering av personell
Kartlegging av teknologiutdanningen på Forsvarets Høgskole
No full textVåren 2020, midt under Corona pandemien, startet de forskjellige teknologifagmiljøene på Forsvarets Høyskole å snakke sammen i virtuelle møterom. Prosessen ble initiert litt før nedstengingen av samfunnet i den 12. mars samme året, og skjøt fart litt senere på våren da FHS arrangerte digital fagdag. Opprinnelig var tanken å organisere en militærteknologisk fagdag på Krigsskolen på Linderud, men den felles digitale fagdagen for Forsvarets Høgskole falt omtrent på samme tid, og den samlet et større miljø. I løpet av den digitale fagdagen ble det etablert en egen FoU gruppe for “Teknologi og militærmakt”. Statuttene for gruppen ble ferdigstilt under arbeidet med den digitale fagdagen (Martinussen & al. 2020). Fokus for arbeidet er teknologiundervisning. Teknologi er et komplekst begrep. I vår sammenheng er begrepet vanligvis forenklet til å bety praktisk anvendelse av naturvitenskapelig kunnskap i form av gjenstander. En bredere forståelse av teknologi innebærer at man ser på evolusjonære, historiske og samfunnsmessige perspektiver ved teknologien (Basilla 1988). En bredere forståelse av teknologibegrepet er grunnleggende viktig i forbindelse med innovasjon. Militærmakt er også er et komplekst begrep. Det inkluderer veldig mye mer enn bare materielle verdier. Stridsevnen hviler ifølge Forsvarets fellesoperative doktrine på tre hovedpilarer; fysiske, konseptuelle og moralske faktorer (FFOD 2019 side 53). Undervisningen i militærteknologi bidrar til forståelsen av de fysiske og konseptuelle faktorene. Militærteknologi og juss bidrar i tillegg til de moralske faktorene i det som bygger opp stridsevnen. Derfor er undervisningen i teknologifag viktig. Kadettene som kommer inn på ingeniør eller bachelorstudier i dag har gått gjennom et utdanningssystem som har endret seg flere ganger. Utdanningsreformen i 1997 var omfattende. Den skjedde parallelt med en reform i kulturpolitikken og barne- og familiepolitikken (NOU 2003:16 side 125). I årene frem til neste utdanningsreform, kunnskapsløftet 2006, gikk kvaliteten på realfagskunnskapen blant barn og ungdom markant ned. I realfagsbarometeret (UDIR 2020) ser vi nedgangen både blant de svakeste elevene, de typiske elevene og blant de dyktigste elevene. Se for eksempel figur 1 under realfagsbarometerets mål 3 «Flere barn og unge på høyt nivå i realfag» (UDIR 2020), der antall elever som presterer høyt på barnetrinnet i 2003 er redusert til under halvparten av det antallet som presterer høyt i 1995. Til tross for at arbeidet som førte frem til kunnskapsløftet 2006 la stor vekt på å bedre realfagsutdanningen, også med flere timer i fagene, ligger antall elever som yter høyt i realfagene i området 10% konstant gjennom de siste tjue årene. Dersom vi rekrutterer blant hele det mangfoldet av elever som fullfører videregående så betyr det at en klasse med kadetter på operativ linje, for eksempel på KS, vil inneholde noen få kadetter med gode forutsetninger for å studere realfag og teknologi i et videre studium. Reformene av utdanningssystemet gjennom nitti- og totusentallet ble for noe få år siden fulgt opp av en reform for utdanningssystemet i Forsvaret. Regjeringens målsetning var å: «[ ] reformere utdanningssystemet i Forsvaret og skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen. Tiltakene vil samlet sett også være ressursfrigjørende.» Ressursene som skulle frigjøres var tallfestet til 530 mill. kroner innen utgangen av 2020 (regjeringen 2016). Fokus i reformen var sammenslåingen av skolene i Forsvaret for å skape større og mer robuste fagmiljøer. Skolenes identitet og lokalisering skulle bevares. For å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen, i tråd med regjeringens målsetning, trenger vi et klart bilde av hvor vi står. Vi kjenner ikke hverandres militærteknologiske undervisningsopplegg på tvers av skolene. Arbeidet i FoU gruppen for teknologi og militærmakt er tenkt å bidra til å dele kunnskap på tvers av skolene i Forsvaret. I arbeidet med denne rapporten tenker vi å legge frem en status for undervisningen i teknologifagene. Tanken er at når vi ser hvor vi står, så er det enklere å bestemme hvor vi bør gå for å bedre kvaliteten på undervisningen. Innovasjon har de siste årene blitt et felles tema for alle teknologiutdanningene på Forsvarets Høgskole. Innovasjon er nødvendig for at Forsvaret skal opprettholde stridsevne, og bevare militærmakt, når verden endrer seg. Teknologiutdanningen trenger også å innoveres. Den første og enkleste tilnærmingen til innovasjon er å se hva andre gjør og kopiere det som fungerer bra. Det har vi fått muligheten til nå når skolemiljøene samarbeider tettere. Denne rapporten er et første forsøk på å få til slik enkel innovasjon. Vi starter med å beskrive hva vi gjør på de forskjellige skolene, slik at vi kan lære av hverandre. Straks FoU gruppen for teknologi og militærmakt hadde kommet i gang med regelmessig møtevirksomhet, ble det klart at vårt fokus på undervisning falt sammen med et ønske fra FHS ledelse og dekanatet om å få gjort en kartlegging av teknologiundervisningen. Dette skjedde samtidig med at Svendsen utvalgets rapport om teknologi i Forsvaret kom ut (Svendsen & al. 2019) Rapporten er også tenkt som et utgangspunkt for videre FoU arbeid, der vi søker å sammenligne det vi gjør i Norge, med det som gjøres av undervisning i utlandet. I løpet av arbeidet med denne kartleggingen har vi fått støtte fra CDE midler i Forsvaret, gjennom en søknadsordning på FFI, til å etablere kontakter, og reise og besøke teknologiutdanninger på de militære skolene i Sverige og USA. Det er behovet for teknologikompetanse i Forsvaret som er drivkraften både for FoU arbeidet og for undervisningen vi gir. Teknologikompetansen er minst like viktig som materiellet Forsvaret er utrustet med. Den danner grunnlag både for nye militære, doktrinære og organisatoriske tilpasninger når den samfunnsmessige og den teknologiske konteksten rundt forsvaret endrer seg.publishedVersio
Navigasjonsklokke. En videreutvikling av dagens sekundær navigasjon.
Get PDFDenne oppgaven ser på mulighetene for å utvikle sekundær navigering på Sjøforsvarets
fartøy. Navigasjonsklokken er en forbedring av den tradisjonelle stoppeklokken og
hoderegningsmetoden brukt for firestrek.
Ved testing av navigasjonsklokken i virkelige forhold, og sammenligne den med den
tradisjonelle metoden hvor stoppeklokke og hoderegning brukes, ble resultatene svært
positive. Samtlige tester og undersøkelser som ble gjort, gav like bra eller bedre
resultater sammenlignet med dagens metode.
Oppgaven viser at det er store rom for å forbedre Sjøforsvaret sin sekundær navigering
under seilas. Det viser seg at løsningen, som har fått navn navigasjonsklokken i denne
oppgaven, er på lik linje eller forbedrer navigatøren på alle områdene den ble testet på. I
tillegg gav de som testet navigasjonsklokken svært positive tilbakemeldinger.
Oppgavens konklusjon indikerer at utviklet navigasjonsklokke er en løsning Forsvaret
burde undersøke videre
Fostering complex understandings of international business collaborations in the higher education classroom
Get PDFacceptedVersio
Nortraship - en funksjon med et uforløst potensiale for Forsvaret innenlands?
Get PDFDet norske Forsvaret har i dag begrenset med ressurser til å håndtere logistikken selv, og har således gjort seg avhengige av kommersielle aktører. Man har inngått et økende antall avtaler med næringslivet, hvor de sivile aktørene forplikter seg til å stille opp både i fred, krise og krig. Denne studien forholder seg til det maritime aspektet, og Norge som nasjon har tilgang til en svær ressursbase gjennom den norske handelsflåten. Under andre verdenskrig ble nettopp disse ressursene ansett som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier, og de ble ledet gjennom Nortraship. Nortraship-funksjonen er beholdt, selv om den i dag ser noe annerledes ut. Basert på den enorme ressursbasen Nortraship kan være med å muliggjøre, skulle man tro det var mulig at funksjonen også kunne gi merverdi for Forsvaret innenlands. Det later derimot til at det er svært begrenset med trening og samarbeid mellom Nortraship og Forsvaret. Det er bakgrunnen for spørsmålet jeg søker å besvare:
Hvorfor benytter ikke Forsvaret Nortraship innenlands som støtte for operasjoner?
For å svare på dette spørsmålet har studien lagt en kvalitativ metode til grunn og derav forsøkt å gå i dybden på fenomenet ved hjelp av intervjuer av nøkkelpersoner. Basert på dette opplegget har studien følgelig avdekket at svaret på problemstillingen er mangefasettert. Generelt er det en oppfatning blant logistikkpersonell i forsvarssektoren at logistikken trenes for lite i et krise/krig-perspektiv, det gjøres for ofte tilpasninger for at logistikken skal flyte og således ikke påvirke andre øvingsmomenter. Hadde man trent logistikken mer i en slik setting, hadde man sannsynligvis ønsket å knytte seg tettere på konsepter som kan tilby fleksibilitet og kort responstid – noe man kan finne i Nortraship-funksjonen. Forsvaret har også allerede mange samarbeidsavtaler for å få løst logistikkbehovet, og man ser derfor kanskje ikke behovet for enda flere. Skal samarbeidene fungere er det essensielt at de også brukes og trenes, noe som krever tid og ressurser. Dette er faktorer det er knapphet på i Forsvaret, og å «innføre» et logistikkonsept med Nortraship-funksjonen vil følgelig sannsynligvis gå på bekostning av andre konsept og samarbeid. Videre er det avdekket gjennom datainnsamlingen til denne studien at det generelt er lav kjennskap blant logistikkpersonell i forsvarssektoren til hva Nortraship-funksjonen potensielt kan bidra med innenlands. Analysen viser også at initiativ og erfaringer som er gjort mellom Forsvaret og Nortraship ikke er allment kjent i organisasjonen og kunnskapen ligger således på individnivå. Dette er uheldig om et samarbeid skal fungere og videreutvikles, særlig da det i Forsvaret er hyppige stillingsbytter. Studien har videre vist at utfordringer rundt nasjonalitet på besetninger kan være en medvirkende årsak til at Nortraship-funksjonen ikke blir benyttet av Forsvaret innenlands. Drøftingen vil vise at dette nødvendigvis ikke trenger å være slik, men oppfatningen i organisasjonen gjør det likevel til en utfordring
Banana Distributions Based on Stochastic Polar Coordinates
Get PDFA tracking algorithm may employ a probability distribution for object locations at a given time after the last observation. In the two-dimensional case, such a distribution on geographical locations typically takes a curved, oblong shape, a so-called “banana distribution.” One recently proposed version of the banana distribution assigns probabilities to the possible future locations of a moving object for which the original location, speed and direction are known, while subsequent movement is determined by a constant, unknown acceleration and a constant, unknown turn rate with independent, zero-mean Gaussian distributions. Finding the probabilities of locations in such a distribution can be computationally demanding, since there are no functional, closed forms to recover the acceleration and turn rate that would have taken the object to a particular geographical location. In this paper we propose an approximation to the banana distributions above based on polar coordinates, where the angle out to the next observation is normally distri buted with expectation zero, while the distance out to the next observation is also normally distributed, but with parameters given by two functions on the angle. This framework is computationally far more tractable, and we show that remarkably good approximations to the original banana distributions can be achieved by fine-tuning of the two functions on the angle. Finally, we show how to incorporate the additional assumption of an unknown initial direction with a Gaussian distribution. We believe that the framework proposed here, which is closely related to the shape of the distribution, may serve as a suitable framework in which to compare the various other banana-like distributions obtained from different types of assumptions
Mental trening og påvirkningen på en medics stresshåndtering ved behandling av pasienter.
Get PDFEn medic må kunne operere i et komplekst og uoversiktlig miljø. I tillegg til å fungere som
soldat må medicen kunne behandle syke og sårede, under livstruende forhold. Lyden av
skudd, smerteskrikene til en pasient og synet av skadde kan virke overveldende og stressende.
Mental robusthet har vist seg å spille en sentral rolle for å håndtere stresset som følge av strid.
Forskningslitteratur tilsier at mental trening kan bidra til økt stressmestring og mental
robusthet. Til tross for dette er det få søketreff som tilsier at mental trening benyttes i det
norske forsvaret i dag. Studiens problemstilling er derfor: Hvordan kan mental trening påvirke
en medics håndtering av stress ved behandling av pasienter?
For å få svar på overnevnte problemstilling er det gjennomført en kvalitativ studie.
Oppgavens metode har basert seg på en litteraturstudie kombinert med semistrukturerte
dybdeintervju. Litteraturstudie har gitt en oversikt over tidligere og ny forskning på bruken av
mental trening for helsepersonell. Det ble gjennomført fem intervjuer med militært personell.
Alle informantene hadde erfaring som medic under skarpe behandlinger i utenlandsoppdrag.
Data fra intervjuene har gitt en dypere innsikt i opplevelsen rundt anvendelsen av mentale
teknikker. Innsikten fra intervjuene har også bidratt til å sette funn fra litteraturstudie inn i en
militær kontekst.
Resultatene indikerer at mental trening kan bidra positivt for en medics evne til å håndtere
stress. Mentale teknikker kan føre til en økt mestringstro, bedret selvtillit og motivasjon under
trening og øving. Effektivisert trening kan igjen bidra til økte ferdigheter til å håndtere en
situasjon. Bruk av mentale teknikker vil for en medic kunne føre til en forbedret evne til å
rette fokuset mot behandlingen av pasienter. Fokuset fører til en kontinuitet i behandlingen, da
medicen ikke føler behovet for å stanse opp for å gjenvinne kontrollen. Dette kan videre føre
til økt prosedyrenøyaktighet, bedret vurderingsevne, og ha en beroligende effekt på pasienten.
Manglede erfaring rundt mental trening kan derimot føre til feil bruk av de mentale
teknikkene. Konsekvensen av ukorrekt anvendelse av mentale teknikker har vist seg å kunne
føre til økte stressreaksjoner, manglende motivasjon og fravær av mestringstro. Optimalt sett
bør mental trening kombineres med fysisk trening og øving på prosedyrer. Dette kan føre til at
en medic vil prestere på sitt beste over lengre tid, før stressreaksjonene tar overhånd.publishedVersio