FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Norsk-svensk-finsk intensjonserklæring om dypere operativt samarbeid. Hensyn bak avtalen og følger for norsk sikkerhetspolitikk
Get PDFSiden 2014 har det vært en ny giv og retning i det nordiske forsvarssamarbeidet som følge av den nye sikkerhetspolitiske normalsituasjonen etter Russlands anneksjon av Krim. De nordiske landharknyttet tettere sikkerhetspolitiske bånd og innført flere tiltak for å øke integrasjonen mellom landenes forsvar. NORDEFCOs visjon for 2025 fra 2018 var det første uttalte skrittet mot mulig forsvarssamarbeid også i krise og konflikt. Det siste tilskuddet i dette sikkerhetsdrevne samarbeidet er en trilateral intensjonserklæring mellom Norge, Sverige og Finland. Avtalen er et konkret tiltak for å styrke det operative samarbeidet mellom de tre landene –og målet med den er å legge til rette for økt forsvarsevne gjennom å muliggjøre koordinering av militære operasjoner i krise og konflikt.
Denne oppgaven analyserer hensynene bak avtalen og mulige sikkerhetspolitiske konsekvenser av den for Norge. Gjennom bruk av kvalitative metoder har studien gått i dybden av avtalen som det sentrale fenomen, ved bruk av både skriftlige primær- og sekundærkilder, samt egeninnhentede primærdata gjennom intervjuer med respondenter og informanter. Det ble etablert et analytisk rammeverk som tar for seg utviklingen og påvirkende forhold i det nordiske forsvarssamarbeidet, forklarer begrepene avskrekking og beroligelse, og utdyper og problematiserer grunntrekk og utviklingslinjer i den norske tilnærmingen til disse. Problemstillingen har blitt undersøkt og besvart gjennom forskningsspørsmål og ved hjelp av hypoteser utledet av rammeverket.
Oppgaven viser at ambisjonen med avtalen er å etablere mer effektive forsvar gjennom koordinering av operasjonsplaner ,med den sentrale hensikt å øke avskrekkings- og forsvarsevnen til de tre landene. Felles sikkerhetsinteresser har drevet den frem, med bakgrunn i felles trusseloppfatning og geografi. Forskjellige sikkerhetsinteresser, særlig forbundet med landenes ulike alliansetilknytning, har lagt noen begrensninger på avtalen. Selv om sikkerhetsinteressene har vært viktigst, har også andre hensyn og forhold som en «nordisk identitet» og «funksjonell integrasjon» virket inn. For Norge har avtalen potensial til å styrke avskrekkingslinjen. Det handler dels om at det er muligheter for å fylle et gap i gråsonesituasjoner der overmakten blir stor og alliert støtte er usikkert, og dels om en styrket tilnærming til det nord-europeiske rom som et strategisk hele. Avtalen vil ikke i seg selv styrke beroligelseslinjen, men den kan legge til retteforat de nordiske land i større grad samordner beroligende tiltak i fremtiden
Fysisk vs digitalt samhandling. En studie i hvordan gruppedynamikk endrer seg når lag går fra fysisk til digital samhandling.
Get PDFI denne studien har jeg undersøkt hvordan gruppedynamikken endres når en gruppe går fra fysisk til digital samhandling. For å undersøke dette har jeg først sett på hvordan gruppedynamikken utvikler seg når gruppen samhandler fysisk. Deretter har jeg undersøkt hvordan gruppedynamikken utvikler seg når de samhandler kun digitalt. Tilslutt har jeg sett på hvordan gruppedynamikken utvikler seg når gruppen samhandler digitalt i halve måleperioden og fysisk den andre halvdelen av måleperioden.
Datagrunnlaget for undersøkelsen baserer seg på Systematisere Person-Gruppe Relasjon (SPGR) data fra kadetter som gjennomfører sitt andre semester ved Sjøkrigsskolen. SPGR brukes normalt i faget «sjømilitær ledelse» og måler blant annet interaksjoner i grupper og synliggjør gruppedynamikk, herunder polariseringer, fordeling av innflytelse, utvist adferd og mentale modeller av samspillet i gruppen. Koronapandemien inntreffer omtrent halvveis i semesteret og er den utløsende årsak til at undervisningen og samhandling i lag på Sjøkrigsskolen går fra fysisk til digital.
Analyse av SPGR dataene i studien indikerer at gruppedynamikken har en jevn positiv stigning mot «ideell leder» når kullet samhandler fysisk. Dette endrer seg signifikant negativt når kullet går fra fysisk til digital samhandling, og faller ytterligere, men ikke like raskt, når kullet har både digital og fysisk samhandling.
Funn i studien indikerer at grupper som ønsker å utvikle seg må trene, sammen. Økende kompleksitet av oppgaven krever økt rollefleksibilitet hos gruppen. Store endringer i kontekst eller eksternforventning til gruppen krever økt rollefleksibiltet hos gruppen. Rollefleksibiltet defineres i denne oppgaven som gruppedynamikken gruppen er trent for å fremvise, og blir målt ved å måle tre variabler: gruppeorientert atferd, oppgaveorientert atferd og innflytelse. Studien peker på at den digitale samhandlingsperioden som kom som en følge av pandemien, førte til at kullet som helhet mistet verdifull tid for å trene sin gruppedynamikk i lagene. Dette medførte at lagene ikke var utstyrt med nok rollefleksibilitet i laget før de gikk ut på Øvelse Sjøkriger. Dette kan forklare hvorfor kullets nedgang i gruppedynamikk falt ytterligere, selv om kadettene gikk tilbake til fysisk samhandling. Teamutvikling er ferskvare og må trenes sammen med resten av teamet
Oppdragsbasert ledelse på operasjonelt nivå. Oppdragsbasert ledelse som forsvar mot tap av kommunikasjonsevne
Get PDFDenne kvalitative studien undersøker hvordan Forsvarets ledelsesfilosofi, Oppdragsbasert ledelse(OBL), bidrar til gjennomføring av fellesoperasjoner når kommunikasjonsevnen er redusert eller tatt bort. Studien har utgangspunkt i trusler mot Forsvarets evne til kommunikasjon, der langtrekkende presisjonsvåpen, elektronisk krigføring og cyberoperasjoner fremstår som de mest aktuelle. Ettersom Forsvarets evne til å beskytte seg mot slike trusler er minimal, synliggjøres behovet for å planlegge med at kontinuerlig kommunikasjon mellom de ulike nivåene ikke er mulig. Det er derfor avgjørende at det etableres mekanismer for å redusere effekten av slike angrep. Utgangspunktet for denne studien er at OBL kan være en slik mekanisme.
Fellesoperasjoner ledes fra det operasjonelle nivået, og hensikten er å oppnå synkroniserte effekter på tvers av domener. Oppdragsbasert ledelse er en ledelsesfilosofi der sjefens viktigste rolle er å gi en tydelig beskrivelse av hva som skal gjøres og hvorfor. OBL legger til grunn at ingen plan kan ta høyde for alle mulige situasjonsendringer, og at planen derfor må endres hurtig i møtet med virkeligheten. Det er umulig for en enkelt sjef å være tilstrekkelig informert til å kunne ta alle viktige beslutninger, og det vil derfor være fornuftig at den eller de som har best situasjonsforståelse også har beslutningsmyndighet til å håndtere endringer i situasjonen. Gjennom OBL skapes en kreativitet og dynamikk i operasjonen som vanskelig kan oppnås gjennom planlegging. Dette oppstår fordi sjefens intensjon er kjent og forstått, noe som gir grunnlag for å tilpasse utførelse til situasjonen. Operasjonen kan derfor fortsette selv om kommunikasjonsevnen påvirkes av fienden, ettersom behovet for fortløpende kommunikasjon er redusert.
Denne studien viser at OBL kan bidra til å redusere effekten av at kommunikasjonsevnen bortfaller, gjennom at taktisk nivå er i stand til å operere selvstendig i perioder, basert på sjefens intensjon, felles situasjonsforståelse og desentralisert beslutningsmyndighet
Et spørsmål om samarbeid: kunstig intelligens og konkurransebaserte strategier
Get PDF• Kunstig intelligens (AI), også kalt maskinlæring og dyp læring, forutsetter enorme datamengder. Man kan si at kunstig intelligens er «datahungrig». Man kan også si at kunstig intelligens er «datakresen»: det må være en viss kvalitet, relevans og standardisering av dataene for vellykket bruk.
• Net Assessment er en nyttig tilnærming for å undersøke hvilke implikasjoner kunstig intelligens kan ha for Norge, for å danne oss et bilde av dynamikken mellom stater og hvordan det påvirker maktspillet dem imellom. Tilnærmingen går ut på å vurdere en stats militære kraft sammenliknet med allierte og motstandere, og kan dermed gjøre Norge bedre rustet til å utvikle konkurransebaserte strategier.
• På grunn av datakravene til kunstig intelligens vil et informasjonssamarbeid med USA og andre allierte kunne hjelpe Norge i den strategiske konkurransen og sørge for at Norge holder takt med og utnytter relevant teknologiutvikling til det fulle.
• Finne- og gjemmekapasiteter brukt i maritim overvåkning i nordområdene, vil i fremtiden påvirkes av kunstig intelligens, og vil bli en relevant arena for Norge for integrering av kunstig intelligens i militær sammenheng. Norge kan også sannsynligvis øke utbyttet av nasjonale kapasiteter gjennom et tettere informasjonssamarbeid, i for eksempel maritim overvåkning av nordområdene
Head-Up Display og 1. Korvettskvadron – en litteraturstudie. Kan Head-Up display bidra til økt operativ evne for Skjold-klasse Korvett?
Get PDFVi fikk tidlig i utdanningen høre om Odd Sveinung Hareides forskning rundt fokuset til navigatører på Skjold-klassen. Forskningen var svært relevant og hadde god nytteverdi for Marinen. Gjennom våre egne erfaringer fra faget militær praktisk navigasjon fikk vi oppleve overgangen fra rutemonitoreringsvinduet før og etter Hareides arbeid. Dette gjorde at vi fikk et ønske om å bidra til å lette navigatørens jobb ytterligere. Dermed valgte vi å gjøre en litteraturstudie angående Head-Up Display (HUD), og om dette vil ha noe verdi på sjøen. Problemstillingen vi har valgt er: vil Head-Up Display øke korvettene sin evne til å gjennomføre effektiv og sikker militær navigasjon?
HUD har til hensikt å projisere data fra sensorer og datasystemer i den virkelige verden enten i lysventilen eller i en brille. HUD gjør at navigatøren kan rette fokus mot omgivelsene samtidig som vedkommende har informasjon fra sensorer og datasystemer tilgjengelig. Vår påstand er at HUD kommer til å øke evnen til sikker og effektiv militær navigasjon på Skjold-klasse korvett.
Vi har i drøftingen kommet frem til at det er flere fordeler ved å benytte HUD på Skjold-klasse korvett. Blant annet vil det bidra til at navigatøren kan holde blikket fremover i kurslinjen, samtidig som navigatøren har tilgang på relevant informasjon. HUD vil derfor bidra til å skape en bedre situasjonsforståelse (SA), samtidig som navigatøren kan se ut lysventilen.
På en annen side kan HUD ha noen uønskede effekter. Fartøy, lykter og andre objekter kan bli helt eller delvis skjult av HUD, og kan således skape blindsoner. Det kan føre til reaksjonsevnen svekkes og uønskede hendelser eller nærsituasjoner kan oppstå.
Tilsvarende kan HUD også påvirke nattsyn og kontrastsyn i negativ retning. HUD benytter lys for å projisere informasjon i lysventilen. Korvettskvadronen har tidligere uttrykt bekymringer om broteamets nattsyn, den gang i forbindelse med dimming av Electronic Chart Display and Information (ECDIS). Derfor er det særdeles viktig at HUD ikke er til sjenanse for broteamets nattsyn.
Vi konkluderer oppgaven med at HUD er et veldig interessant prospekt som kan bidra til økt SA for navigatøren og broteamet. Vi erkjenner også at det må gjøres videre undersøkelse av hvilken informasjon som skal presenteres i HUD, og hvor HUD skal plasseres. Til sist er det viktig å presisere at det må gjennomføres uttesting og utvikling i simulator og om bord på kor vettene. Vi håper at vårt arbeid kan legge til rette for videre forskning på HUD for Marinen
Teams that are creatively productive: Exploring the exploitable and exploiting the explorable
Get PDFThe present study examines team processes of exploring and exploiting in inno vation teams, to understand important connections with team development. 51
innovation teams invented a business idea (related to explore), which was to be
developed into a viable business plan (related to exploit). The business plans were
assessed and divided in a) excellent; b (mediocre); and c (poor). Teams´ internal
interactions were evaluated accordingly using qualitative and quantitative studies,
in both explore and exploit phase. The top performing teams were found to be
highly adaptable to situational demands, continuously challenging each other and
demanding a lot from each team member through a disciplined and task-oriented
approach. The poorer performers were oriented towards social well-being of the
group, creating a supportive atmosphere as a group norm. It is argued that this norm
inhibited team innovation performance. This study contributes with knowledge on
how to achieve psychological safety in teams to obtain the kind of creativity that is
workable – exploring the exploitable and exploiting the explorable
Strøm- og tidevannsdata presentert i ECDIS. Nytteverdien av å kunne vise sanntids strøm- og tidevannsdata i ECDIS for Marinens fartøy
Get PDFStrøm- og tidevannsinformasjon nyttes i dag av Marinens avdelinger ifm. trygg navigasjon og operasjoner. For en navigatør som må ta hensyn til flere faktorer under navigasjon. Er oppgavens tanke at det kan vise seg å være hensiktsmessig å gjøre informasjon om henholdsvis Strøm og tidevann mer tilgjengelig. Tanken er å oppnå dette gjennom en forbedret presentasjon av denne informasjonen i ECDIS for broteamet.
Oppgaven gjennomfører datainnsamlingen gjennom en spørreundersøkelse utgitt til henholdsvis 1. fregattskvadron, 1. minerydderskvadron og 1. korvettskvadron. Det er valgt en blandet metode og samlet inn både kvantitativ og kvalitativ data. Tematikken i undersøkelsen handler om dagens bruk av strøm og tidevannsdata, dagens presentasjon og for slag til hvordan en bedret presentasjonsform kan se ut.
Fra de kvantitative dataene ser vi at strøm og tidevanns informasjon benyttes i forskjellig grad per dags dato mellom skvadronene. 1. Fregattskvadron benytter den nevnte informasjonen i mindre grad enn 1. Minerydderskvadron og 1. Korvettskvadron. Den kvantitative undersøkelsen viser allikevel unisont at det er et forbedringspotensial ved dagens presentasjonsform av denne type data.
I analysen av kvalitativ data fremgår det at ved å kunne ha sanntids strøm- og tidevanns informasjon lett tilgjengelig, gjennom en enkel og god presentasjon på en monitor, vil dette kunne lette på arbeidsmengden. Det samme gjelder muligheten for å kunne gjøre prediksjoner frem i tid av denne type data i ECDIS.
Resultatene fra oppgaven gir to tydelige indikasjoner i oppgaven. Den første omhandler økt nytteverdi av å kunne presentere strøm- og tidevannsdata i sanntid gjennom ECDIS. Den andre handler om økt nytteverdi ved å kunne gjøre prediksjoner i ECDIS av denne type informasjon frem i tid, i forbindelse med planlegging og gjennomføringen av operasjoner. Respondentene som svarte på undersøkelsen la også vekt på at selve presentasjonsformen var viktig dersom dette skal ha en nytteverdi
Utviklingen på Frans Josefs land. Konsekvenser for norsk sikkerhetspolitikk
Get PDFFrans Josefs land har gjennom mange år hatt en viktig rolle i sovjetisk historie knyttet til nasjonal sikkerhet. Etter at Putin kom til makten ved århundreskiftet, ble øygruppen på nytt aktuell. Oppbyggingen av ny og moderne militær infrastruktur og utstasjonering av væpnede styrker har gjort Frans Josefs land til en egnet plattform til å underbygge russiske ambisjoner både i Arktis og globalt.
For å få en forståelse av hva utviklingen på Frans Josefs land betyr for norsk sikkerhetspolitikk, har oppgaven analysert utviklingen på øygruppen fra århundreskiftet og frem til i dag. Elementene i analysen består av russisk politikk for Arktis, tilgjengeliggjort gjennom russiske offisielle dokumenter, og den faktiske utviklingen på Frans Josefs land, etablert primært gjennom pressemeldinger, nyhetsartikler og forskningslitteratur.
Funnene i oppgaven peker på at utviklingen på Frans Josefs land er et resultat av langsiktig planlegging. Men utviklingen har tatt lang tid, og det er fortsatt svakheter i reelle kapasiteter og evnen til å understøtte disse, som svekker synet på hva Russland egentlig har oppnådd med oppbyggingen. På den andre siden har oppbyggingen vist seg å ha hatt stor symboleffekt. Denne effekten har vært med på å skape usikkerhet rundt russiske intensjoner i Arktis, og er en mulig grunn for den økte aktiviteten i norske nærområder, fra både alliert og russisk hold.
Oppgaven belyser utviklingen på Frans Josefs land og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av det som faktisk ligger til grunn, for det som må sies å være sukksesfull russisk avskrekking
