FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Hvordan opplever kvinner det psykososiale arbeidsmiljøet i Forsvaret sammenlignet med menn?
Get PDFHensikten med denne studien var å undersøke kjønnsforskjeller i opplevd psykososialt arbeidsmiljø i Forsvaret med ekstrarolleadferd, jobbengasjement og indre motivasjon som positive utfallsvariabler. Studien har også undersøkt hvilke variabler som predikerer ekstrarolleadferd, jobbengasjement og indre motivasjon for ansatte i Forsvaret, samt undersøkt om det er ulike prediktorer for kvinner og menn.
Følgende problemstillinger ble undersøkt:
Problemstilling 1: Hvordan opplever kvinner det psykososiale arbeidsmiljøet i Forsvaret sammenliknet med menn?
Delproblemstilling 2a: Hvilke variabler predikerer ekstrarolleadferd, jobbengasjement og indre motivasjon for ansatte i Forsvaret?
Delproblemstilling 2b: Er det ulike variabler som predikerer ekstrarolleadferd, jobbengasjement og indre
motivasjon for kvinner og menn?
Deltakere i denne studien er sivilt og militært ansatte i Forsvaret (N = 9092, 18.9 % kvinner/81.1 % menn). Data for studien ble innsamlet i Forsvarets medarbeiderundersøkelse i 2018 som ble distribuert til alle ansatte. Studien er en del av forskningsprogrammet militær ledelse ved Forsvarets høgskole.
Det ble funnet flere signifikante forskjeller mellom kvinner og menn og de fleste til fordel for kvinner
(Hedges g = -0.09 til 0.20). Snittskår (M) for kvinner var generelt høyere enn for menn på utfallsvariablene; ekstrarolleadferd (Kvinne M = 5.58, Mann M = 5.59), jobbengasjement (Kvinne M = 4.27, Mann M = 4.15) og indre motivasjon (Kvinne M = 3.53, Mann M = 3.51). Konstruktiv ledelse og jobbressurser predikerte opplevd psykososialt arbeidsmiljø i større grad enn jobbkrav. De eneste signifikante forskjellene i prediktorer var alder og ansatt-type for kvinner, i betydningen at engasjement og motivasjon øker med alder og er større om man er sivilt ansatt. Oppdragsorientert lederadferd var en signifikant prediktor for menn.
I sum gir dette indikasjoner på at kjønn kan ha en betydning for opplevd psykososialt arbeidsmiljø. Selv om det finnes signifikante kjønnsforskjeller, er disse svært små. Analysene viser at de ansatte påvirkes av de samme variablene tilnærmet like sterkt og i samme retning. Studien kan konkludere med at kvinner opplever det psykososiale arbeidsmiljøet i Forsvaret som litt bedre enn menn når man legger til grunn positive utfallsvariabler som ekstrarolleadferd, jobbengasjement og indre motivasjon. Videre kan det konkluderes med at selv om det finnes signifikante kjønnsforskjeller er effektene små og den praktiske
betydningen er usikker
Fordeler og ulemper ved flernasjonalt samarbeid
Get PDFFlernasjonalt samarbeid fremstod tidlig på 2010-tallet som en løsning på europeiske nasjoners synkende forsvarsbudsjett og mangel på relevante kapabiliteter. Som et svar på utfordringene introduserte NATO konseptet «smart defense», som fikk mye oppmerksomhet. Etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 falt konseptet gradvis bort, og det ble isteden en dreining til økende forsvarsbudsjett innen hver enkelt nasjon. Få samarbeid ble opprettet, men felles anskaffelse og operativ drift av luftkapabiliteter kom til å utgjøre viktige unntak. Slike samarbeid fortsatte å etablere seg også etter skiftet i 2014. Oppgaven søker å analysere hvilke forhold som gjør at denne formen for samarbeid kan virke hensiktsmessig, og hvilke fordelere og ulemper en nasjon erfarer ved deltakelse i slike samarbeid. Problemstillinger er: Hvilke fordeler og ulemper er det med Norges deltakelse i flernasjonalt samarbeid innen militære luftkapabiliteter? Problemstillingen er delt i tre forskningsspørsmål. Det første vil gi en teoretisk analyse av hvorfor det opprettes flernasjonale samarbeid innen luftkapabiliteter. De to siste vil analysere hvilke fordeler og ulemper Norge erfarer ved deltakelse i samarbeidene Strategic Airlift Capability (SAC), Multinational MRTT Fleet (MMF), NATO Airborne Warning and Control System (AWACS) og NATO Alliance Ground Surveillance (AGS). Oppgaven benytter kvalitativ metode med bruk av intervjuer og dokumentstudier. Fordeler kan knyttes til økonomiske, strukturelle og kollektive aspekter, og ulemper til sikkerhetsdilemma i allianser og avgivelse av suverenitet. Det første forskningsspørsmålet viser at samarbeid innen luftkapabiliteter kan være hensiktsmessig med bakgrunn i luftmaktsteori. Egenskaper ved luftmakt gjør at kapabilitetene enkelt kan deles på mellom nasjoner. I tillegg tilhører samarbeidene luftmaktens støtteroller, noe som gjør at medlemslandene kan anvende kapabilitetene gjennom et bredt spekter av muligheter. Analysen av de fire samarbeidene viser at Norges erfaringer i hovedsak samsvarer med den teoretiske bakgrunnen, men at det også finnes utfordringer ved alle aspektene. I hovedsak får Norge tilgang på kostbare kapabiliteter det er uhensiktsmessig å anskaffe nasjonalt (det økonomiske aspektet). Tilgangen på kapabilitetene betyr at Norge øker egen militær evne (det strukturelle aspektet), og samarbeidene gjør at Norge knytter nære bånd til allierte og erfarer økt interoperabilitet og standardisering (det kollektive aspektet). Videre viser det seg at sikkerhetsdilemma i allianser og avgivelse av suverenitet ikke nødvendigvis er ulemper da aspektene er lettere å håndtere når samarbeidene dreier seg om støttekapabiliteter fremfor kampstyrker. Analysen viser også at nasjonale forhold ved forvaltning av medlemskapene kan ha stor innvirkning på aspektene over. Norge har en relativ svak oppfølging av medlemskapene, noe som gjør at visse muligheter samarbeidene tilbyr, ikke benyttes til det fulle
Ladies, Who Wants to Be a General Officer? What factors affect female officers’ retention beyond 20-year retirement eligibility?
Get PDFThis thesis covers the topic of retention of women in a male-domintated, hierachical, military organization. explored 14 areas of policy that have changed since 2016 that may or may not have significant impacts on mid grade Marines’ retention choices. Nearly 18 percent of all DoD servicemembers are women, yet only eight percent of Marines are women. Since women were first allowed by law to attain to the rank of General Officer in the mid-1970s only about 12 women out of hundreds of Marine Corps General Officers (GOs) attained the ranks of Brigadier General, Major General, or Lieutenant General. While other services have promoted several women to the rank of General, the Marine Corps has yet to promote a woman to 4-star General. The Commandant of the Marine Corps has Talent Management as one of his top three priorities for the Corps, particularly the talents of women and other minorities. Given these facts, it seems that the playing field is wide open for more women to aspire to the highest ranks. I searched the literature to understand the metaphor of the labyrinth with barriers that still inhibit women from continuing and excelling in male dominated organizations. Historically, women Marines have seen their share of organizational structure and culture changes that have influenced how they shape their identities. This thesis gave six professional women field grade officers in the ranks of Major, Lieutenant Colonel, and Colonel serving over 20 years time in service in the active component Marine Corps an opportunity to have a voice and share their gender perspectives through individual qualitative interviews asking about these 14 areas of policy change and the affects on their retention decisions. Then, I held the results up against organizational theories and identity theories to gain a greater depth of understanding into the cultural and personal factors that affect retention. I found that these women have a passion for the Marine Corps and perseverance, yet the areas of physical fitness, health, working hours, inclusion, and occupational specialty limitations were the greatest challenges to their promotion to the GO ranks; while empathetic, engaged leaders and the opportunity to contribute and mentor were some of the most rewarding factors towards continuation to max retirement, regardless of rank
UAV i Sjøforsvaret. Begrensinger og muligheter for bedre situasjonsforståelse og innhenting av måldata.
Get PDFStudiens bakgrunn er stortingsproposisjon 1S 2018-2019 som sier at Kystjegerkommandoen på sikt skal utvikle evne til langtrekkende informasjonsinnhenting ved bruk av ubemannede og autonome systemer. Med dette menes blant annet taktiske UAV systemer som skal brukes som støtte til billedbygging, overvåking, innhenting av måldata og etterretning. Hypotesene var at dagens systemer i stor grad er tilpasset asymmetriske konflikter hvor de som anvender systemene er teknologisk overlegne og har luftromskontroll. I høyintensive konflikter med jevnbyrdige, eller teknologisk overlegne motstandere vil derimot dagens systemer ha en begrenset nytteverdi på grunn av økt trussel og systemenes sårbarhet. Oppgaven er en kombinasjon av dokumentstudier og scenariostudie. Hensikten var å se på hvilke begrensinger og muligheter eksisterende UAV systemer har til evnene beskrevet av Stortinget i fred, krise og krig. Dokumentstudiene identifiserte at litteraturen ikke er samstemt i hvorvidt de eksisterende systemene har en rolle i en høyintensitetskonflikt. Tre retninger peker seg ut for å gjøre systemene relevante for morgendagens konflikter. Den første er utvikling innenfor stealth, fart og manøvreringsegenskaper. Flere hevder i tillegg at mer autonomi er nødvendig for å redusere sårbarheten til navigasjons, - og kommunikasjonsløsningene. Den andre retningen peker på teknologisk utvikling innenfor sensorsystemene. Dette vil bidra til at systemene kan løse oppdraget fra utsiden av trussel-området. Den tredje retningen hevder svermteknologi gjennom «metting» av forsvarssystemene er løsningen. På den andre siden har Aserbajdsjan og spesielt Tyrkia demonstrert nytten av UAV systemer i høyintensitetskonflikter. Sistnevnte har tatt ut russiskprodusert luftvern både i Syria og Libya. Dette tyder på at UAV teknologien som var «utdatert» og kun tilpasset asymmetriske konflikter i 2014 har hatt en betydelig utvikling. I scenariostudien benyttes en studie fra Joint Air Competence Centre(JAPCC) som bakgrunn. I denne delen av oppgaven sees det på om truslene og sårbarhetene identifisert i studien fra JAPCC er relevante for taktiske UAV systemer, i en konflikt mellom Norge og Russland. Her identifiserte scenariostudien at truslene stort sett er de samme, men noen forskjeller vil det være. Konklusjonen er at tilførsel av taktiske UAV systemer vil gi en betydelig økning i Sjøforsvarets evne til å drive overvåking og etterretning i fredstid og krise. I løpet av de siste 6-7 årene har vi sett en teknologisk utvikling som er i ferd med å øke robustheten og senke sårbarhetene til systemene. Trusselbildet er likevel så sammensatt at det bør planlegges med tap at systemer i rollen som innhenter. Dette betyr at et lite antall systemer sannsynligvis ikke er tilstrekkelig i rollen som innhenter av måldata
Investeringsprosjekter eiendom, bygg og anlegg (EBA). Spiller Forsvaret og Forsvarsbygg hverandre gode?
Get PDFEr Forsvarssektorens saksbehandlere flinke til å følge etablerte prosesser? Er styrende dokumenter klart og tydelig formulert? Involverer vi hverandre, samarbeider vi internt og på tvers av etatsgrenser og spiller hverandre gode? Dette er noen av de spørsmålene som denne studien har undersøkt, og da spesifikt for investeringsprosesser innenfor fagfeltet eiendom, bygg og anlegg (EBA).
Hvordan påvirker eksisterende prosesser og kommunikasjon internt i Forsvarssektoren gjennomføringen og resultatet av sektorens EBA-investeringsprosjekter? Dette er problemstillingen som oppgaven skal besvare. Med utgangspunkt i min personlige erfaring fra EBA-prosjekter redegjør jeg for de gjeldende retningslinjene og bestemmelsene for investeringer i Forsvarssektoren og sammenligner disse med erfaringene som mine informanter gjennom semistrukturerte intervjuer har delt med meg. De styrende dokumentene og den faktisk utøvde praksisen er deretter sett opp mot et utvalgt teoretisk rammeverk innenfor organisasjon-, kommunikasjon-, makt- og prosjektteori, samt anbefalinger fra en tidligere studie ved Forsvarets Forskningsinstitutt.
Ut av analysen ser det ut som at de styrende dokumentene i stor grad fungerer bra. Endringen fra 2020 som hadde til hensikt å samkjøre investeringsprosessene for materiell og EBA har blitt ønsket velkommen, men har ikke enda fått full effekt. Det som fremkommer som mest utfordrende for Forsvaret som bruker, er fornyelsesprosessen. Den anbefales derfor både tydeliggjort og strammet opp, da det fremkommer av informantenes erfaringsbase at mangelfull evne og/eller vilje til kommunikasjon og brukers mulighet til medvirkning i denne prosessen påfører Forsvarssektoren totat sett både merkostnader og merarbeid.
Utover dette hovedfunnet er det avdekket et behov for å gjøre en rekke mindre tiltak som kan bidra til en mer strømlinjet prosess, herunder at de gjeldende bestemmelsene følges som forutsatt, at driftsenhetene i Forsvaret får nødvendig støtte fra Forsvarsstaben når det oppstår uklarheter og at man har fortløpende fokus på kompetanseheving, virksomhets- og rolleforståelse. Til sist anbefales det at det velges ut et felles prosjektsstyringsverktøy for gjennomføringsfasen som alle EBA-prosjekter må benytte og at alle dokumenter i denne prosjektfasen lagres på ett sted, tilgjengelig for alle prosjektdeltagere på tvers av etater og hierarkiske nivåer
Situasjonsforståelse i det nære verdensrom. Kontroll med den ultimate overhøyden
Get PDF• Antall satellitter i de attraktive jordbanene vokser i et raskt tempo. Sikkerhetsmarginene minker i takt med at trafikkmengden og antall operatører vokser.
• Den intensiverte overvåkingen av rommet vokser frem i spenningsfeltet mellom sikker og bærekraftig bruk av rommet og rivalisering i romdomenet.
• USAs sivile og militære anstrengelser innenfor romovervåking er avgjørende for å opprettholde rollen som økonomisk og militær romhegemon.
• EUs streben etter autonomi innenfor alle deler av romdomenet forklarer unionens økte fokus på romovervåking