FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Etterretningsanalyse og stordata. Stordatadrevet ACH – bedre analyser eller enda en tidstyv?
Get PDFVed å ta i bruk nye teknologier tilknyttet stordataanalyse, hevder denne oppgaven at det finnes et stort potensial for å kunne gjøre etterretningsanalyse raskere, og sette den enkelte analytiker i stand til å dekke over en større informasjonsmengde med høyere presisjon. Dette muliggjøres av den teknologiske utviklingen innenfor databehandling og stordatasystemer som gjør det mulig å overføre, analysere og sammenstille informasjon raskere og mer effektivt, og gjennom dette kunne tolke store datamengder.
Utgangspunktet for denne oppgaven var en observasjon av at stordata- og etterretningsanalyse har en del fellestrekk, og at stordataanalyse derfor kan ha et potensiale for å bidra til mer effektiv etterretningsanalyse. Målsetningen ble derfor å utforske om, og på hvilken måte, stordataanalyse kan understøtte etterretningsanalyse. For å gjøre dette blir det foreslått en metode som kombinerer stordata og etterretningsanalyse. Metoden har fått navnet stordatadrevet ACH. Metoden benytter stordataanalyse til å avdekke mønstre og foreslå konklusjoner, mens ACH benyttes som et rammeverk for å utvikle hypoteser, vurdere kontekst og ta de endelige beslutningene. Metoden blir evaluert gjennom et eksperiment.
Eksperimentet tester en hypotese om at det foregår ulovlig, urapportert eller uregulert (UUU) fiske i norske farvann. Med bakgrunn i tre indikatorer for UUU-fiske ble det beskrevet algoritmer som kunne svare på de nevnte indikatorene. For å gjennomføre eksperimentet ble det etablert en stordatainfrastruktur, og Kystverkets åpne AIS-strøm ble benyttet som stordatakilde. I løpet av eksperimentet ble mer enn 5 000 000 AIS-meldinger analysert, og svar på de ulike indikatorene ble presentert i sanntid. Resultatet av eksperimentet var at det ble identifisert ett fiskefartøy som vi kan hevde at det er økt sannsynlighet for at driver med UUU-fiske.
Et sentralt funn er at det er tidkrevende og komplisert å etablere stordataløsninger. Stordatainfrastruktur krever spesifikk kompetanse både for å sette opp, konfigurere og drifte. Det er derfor viktig at det etableres et tett samarbeid mellom etterretningsanalytiker og dataingeniør(er) når det skal etableres slike løsninger.
Studien viser at stordatadrevet ACH er et kraftig verktøy når det anvendes riktig. Den endelige konklusjonen er derfor at stordatadrevet ACH kan øke omfanget og anvendeligheten til ACH spesielt og til etterretningsanalyse generelt, men dette forutsetter at det benyttes på rett problemstillinger. Det må ses på som et supplement til eksisterende prosesser og systemer, ikke en erstatning
Sikkerhetspolitiske dilemmaer. En studie av amerikansk sikkerhetsstrategi og betydningen for Norge
Get PDFDenne studien analyserer amerikansk sikkerhetsstrategi og hvorvidt denne påvirker deres operasjoner i norske nærområder. Videre analyseres betydningen dette har for småstaten Norge, og hvilke handlingsalternativer som kan være aktuelle. Studien benytter historiske eksempler for å analyserekontinuitet og endring i amerikanske og norske valg. Metoden som anvendes er kvalitativ, med dokumentstudier og intervjuer for innsamling av empiri. Teorien som benyttes er avskrekking og sikkerhetdilemma.
Resultatene viser at amerikanernes ønske om å være operasjonelt uforutsigbare, står i kontrast til Norges mål om å være en garantist for stabilitet og forutsigbarhet. Manglende kontinuitet i viktige stillinger idet amerikanske forsvarsdepartementet, fører til autonomi for operasjoner og utvikling for militære ledere i de amerikanske væpnede styrkene. Dette kan være en betydelig utfordring for Norge, hvis utviklingen med amerikansk isolasjonisme fortsetter. Studien viser også at et bytte av personell i militære lederstillinger sommeren 2019,fikk betydelig innvirkning på deres operasjoner i norske nærområder. Hvem som leder kan føre til endringer, selv om de overordnede strategiske føringene står fast. Norske politiske ledere på høyeste nivå har blitt utfordret av dette. Undersøkelsene viser at valget om norsk deltakelse i amerikanske operasjoner i Barentshavet i september 2020,kan endre hvordan russerne skiller mellom norske og amerikanske enheter. Dette kan påvirke norskeenheters operasjonbetingelser på en negativ måte. Studien tar også for seg utviklingen i amerikanske maritime konsepter, og viser at disse kan få betydning for forhåndslagring og operasjoner i våre nærområder. Studien konkluderer med at amerikanernes behov for å fornye styrkene for å møte fremtidens utfordringer er positivt for Norge, selv om det i perioder kan føre til redusert tilstedeværelse.
Avslutningsvis skisseres ulike handlingsalternativer for småstaten Norge. Fortsatt balansepolitikk mellom avskrekking og beroligelse diskuteres mot muligheten for tettere integrasjon med amerikanske styrker og planer. I tillegg viser resultatene at tiltak som supplerer den transatlantiske støtten for å redusere risiko bør gjennomføres.
Nøkkelord: Norge, USA, sikkerhetsstrategi, avskrekking, beroligelse, integrasjon, avskjerming, entrapment, abandonment,sikkerhetsdilemma,NSS, NDS, NMS, Force Design, DFE, GMO,JAM-GC, DMO, LOCE, EABO, forsvarskommisjo
Hva har bortfallet av emnet Militær Trening å si for tilliten til offiserer etter 2018-innretningen?
Get PDFpublishedVersio
En kvalitativ studie om å ta liv Hvilke faktorer påvirker soldatens vilje til å ta liv i militære operasjoner?
Get PDFOppgaven undersøker temaet å ta liv, og skal finne svar på hvilke faktorer som påvirker soldatens vilje til å ta liv i militære operasjoner. Oppgaven har gjennom en kvalitativ dokumentundersøkelse drøftet litteraturen innenfor temaet. Den utvalgte hovedlitteraturen består av Grossman (1995), Murray (2013) og Waaler, Monsen, Larsson og Nilsson (2018). Disse er valgt på bakgrunn av sin sentrale rolle innenfor temaet, de presenterer forskjellige argumenter og viser bredden av ulike teorier på en god måte. Våre funn viser at det er konkrete faktorer som spiller inn på soldatens vilje til å ta liv. Disse faktorene har både biologiske kjennetegn og er formet av sosiale konstruksjoner og relasjoner. Faktorene er oppsummert i form av en modell. Oppgaven viser at faktorene som påvirker soldatens vilje til å ta liv er: sosialt konstruert motstand mot å ta liv, avstand, utdanning, aggresjon, frykt, samhold og ledelse. Forfatternes anbefaling er at oppgaven blir brukt til å sjekke ut om faktorene i modellen har hold ved bruk av andre metoder, og videre se hvordan man kan implementere disse faktorene i utdanning av soldater.publishedVersio
Oppdragsbasert ledelse i Sjøforsvaret. Hvordan fungerer det?
Get PDFI denne studien undersøkes det hvordan oppdragsbasert ledelse fungerer i Sjøforsvaret. Oppgaven begynner med å ta for seg det Norges sikkerhetspolitiske utgangspunktet, før den går videre til å beskrive krigens natur som ledelsesfilosofien hjelpe oss å håndtere. Oppgaven går videre til å beskrive teorien og tankegodset som ligger til grunn for oppdragsbasert ledelse, før den tar for seg historikken og beskriver hva oppdragsbasert ledelse er. Deretter beskrives Sjøforsvaret, sjøkrigen og ledelse i Sjøforsvaret.
Oppgaven har en kvalitativ tilnærming hvor det er benyttet dybdeintervjuer med et utvalg på syv skipssjefer og to vaktsjefer i Nasjonalt Sjøoperasjonssenter (NSS). Respondentene beskriver sine opplevelser om hvordan oppdragsbasert ledelse fungerere i Sjøforsvaret. Hovedfunn i oppgaven er det er forskjell på teori og praksis når det kommer til utførelse av av oppdragsbasert ledelse, og at oppdragsbasert ledelse ser ut til å være avgrenset til operative oppdrag og øvelse. Oppgaven vil også vise at det er identifisert mangler i hvordan Sjøforsvaret som organisasjon øver på krig, og at det oppleves utfordringer med tillit i Sjøforsvaret.
Oppgaven konkluderer med at oppdragsbasert ledelse i Sjøforsvaret fungerer delvis, og anbefaler at man ved å myndiggjøre sjefer ytterligere, kombinert med en god intensjon vil kunne unngå unødig detaljstyring. Dette bør kombineres med en fornuftig støttestruktur for å skape rom for skipssjefene og fartøyene slik at disse kan fokusere på å trene og øve på det de skal være gode på, nemlig det å drive krig
Sikkerhetspolitiske implikasjoner ved antioverflatebevæpning av norske P-8
Get PDFDenne oppgaven handler om sikkerhetspolitiske implikasjoner ved antioverflatebevæpning av Norges nye maritime patruljefly P-8. Med bakgrunn i Norges skiftende sikkerhetspolitiske omgivelser, og at norske maritime patruljefly tradisjonelt har fokusert på oppdragene overvåking og antiubåtkrigføring, undersøker og besvarer denne studien hvorfor norske P-8 ikke skal ha en fullverdig antioverflatekapasitet, samt hva en slik kapasitet eventuelt ville betydd for Forsvarets kapasitet og norsk sikkerhetspolitikk.
Oppgaven er induktiv og benytter kvalitativ metode, og gjennom intervjuer og dokumentundersøkelser besvares oppgavens to forskningsspørsmål. Oppgaven har en tredelt oppbygning, hvor det etter en innledende del, gis et teoretisk rammeverk som legges til grunn for oppgavens analyse og diskusjon. I den tredje delen analyseres og besvares oppgavens to forskningsspørsmål hver for seg.
Gjennom en analyse av historiske, ressursavhengige og sikkerhetspolitiske faktorer, finner oppgaven at det er en historisk trend at norske MPA ikke utrustes med antioverflatevåpen, og at dette har vært forbundet med et ønske om sikkerhetspolitisk lavspenning i forholdet til Russland. Et ressurskrevende oppdrag som en fullverdig antioverflatekapasitet innebærer, vil være krevende for det lille norske P-8-miljøet, men det var først og fremst et politisk ønske om raskt å fornye og videreføre den allerede eksisterende antiubåt- og overvåkningskapasiteten, som var utslagsgivende for at norske P-8 innledningsvis ikke skal bestykkes med antioverflatevåpen.
Analysen av oppgavens andre forskningsspørsmål viser at en antioverflatebevæpning av norske P-8 er militært ønskelig, og vil kunne gi større fleksibilitet i oppdragsløsning og ressursfordeling. Samtidig vil en slik kapasitet kunne gi økt sikkerhetspolitisk evne til avskrekking ved straff. Det er dog en viss risiko for at dette kan føre til utilsiktet eskalering og uønskede russiske motreaksjoner. En eventuell implementering av en fullverdig antioverflatekapasitet på norske P-8, avhenger derfor av grundige sikkerhetspolitiske vurderinger omkring våpnenes beskaffenhet og hvordan disse brukes
Lederutvikling av nyutdannede offiserer i ny ordning for militært tilsatte
Get PDFDenne oppgaven har undersøkt hvordan Luftforsvaret er forberedt og rustet til å ivareta lederutvikling av nyutdannede offiserer i ny ordning for militært ansatte (OMT). Ny utdanningsmodell som en følge av ny OMT gjør at nye offiserer gjennomfører krigsskoleutdannelsen før man har fått praktisk erfaring på operativ avdeling. Dette medfører et vesentlig skifte i hvordan lederutviklingen av nye offiserer vil gjennomføres etter ny ordning.
Studien har en kvalitativ tilnærming og er avgrenset til Luftvernbataljon Ørland (LVBN). Undersøkelsesobjektene inkluderte kadetter som skal til avdeling, avdelingens offiserer og avdelingsledelse samt Luftforsvaret som organisasjon, og det ble sett på hvordan disse ville bidra til lederutvikling av nye offiserer i ny OMT.
Funnene i studien viser at planen for lederutvikling av nye offiserer i Luftforsvaret er uferdig. Selv om Luftforsvaret har gitt ut retningslinjer for hvordan lederutvikling skal foregå, er det foreløpig få andre konkrete tiltak knyttet til dette. Det foreligger heller ingen formell plan for lederutvikling ved LVBN. Avdelingen hadde derimot flere gode tanker om tiltak for å rette større fokus på lederutvikling av nye offiserer, der det må skapes tid og rom for gjennomføring. For at dette skal skje, må lederutvikling prioriteres både av Luftforsvaret og ved avdelingene, og det må skapes en kultur over tid slik at lederutvikling blir en naturlig del av hverdagen og kompetansen organisk. Avdelingen mener de har god kompetanse til å gjennomføre lederutvikling av nye offiserer, og kadettene som skal bli nye offiserer har gode inngangsverdier til videre lederutvikling ved avdeling. Siden det nå er første gang man mottar offiserer fra ny utdanningsordning, er det viktig å ha gode forventningsavklaringer mellom avdelingen og nye offiserer da kompetansen og erfaringen nye offiserer har i dag er annerledes enn før
Fysisk trening som mål og middel i utvikling av offiserer. Hvordan fysisk trening bidrar til å utvikle fysisk og mental robusthet og bedre evne til å lede
Get PDFFysisk trening har en historisk plass i Forsvaret. I denne artikkelen
drøftes hvordan det tilrettelegges for trening ved Forsvarets høgskole,
avdeling Luftkrigsskolen. Studier fra andre avdelinger trekkes også inn i
diskusjonen i denne artikkelen. Vi argumenterer i artikkelen for at fysisk
trening spiller en viktig rolle for å oppfylle krigens krav. Vi argumenterer
også for at det er et viktig mål i seg selv. Vi diskuterer ut ifra dimensjonene
motivasjon, hardiness og fysisk kapasitet, problemløsning og læring. Vi
ser fra Luftkrigsskolen at fysisk form og akademiske prestasjoner henger
sammen. Fysisk trening har en integrert plass i utdanningen. Funnene
i artikkelen tyder på at det kan argumenteres for at det kan få en enda
bedre integrert plass. Fysisk kapasitet er viktig for å kunne løse oppdraget
og til å kunne ta vare på sitt personell. Fysisk fostring er et lederansvar
og denne artikkelen har vist med eksempler hvordan dette er nedfelt
både i strategiske dokumenter og gjennom studiehåndbøker. Fordelen
med fysisk fostring i lederutvikling, er at det lettere kan konkret måles
Bastionforsvaret og Russlands militærmakt. Et utdatert trusselbilde?
Get PDFRusslands potensielle etablering av Bastionforsvaret er forankret i inneværende langtidsplan (LTP) som Forsvarets dimensjonerende scenario for en eventuell stormaktskonflikt. Kombinasjonen av våpenteknologisk utvikling og den russiske militærmaktens vesentlige reduksjon siden konseptet ble utviklet har imidlertid medført en manglende evne, og tilsynelatende vilje, til å implementere og opprettholde dets omfattende forsvarssoner. En diskusjon om Bastionforsvarets fortsatte relevans for norsk forsvars- og strukturplanlegging er dermed på overtid.publishedVersio
En kvalitativ undersøkelse av hvordan Telemark bataljon utvikler lagførere med beslutningsevnen dagens stridsfelt krever
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvordan Telemark bataljon utvikler lagførere med
beslutningsevnen dagens stridsfelt krever. Stridsfeltet er komplekst og setter høye krav til
lagførerens beslutninger. Følgelig bør dette få konsekvenser for hvordan militære
organisasjoner utvikler sine beslutningstakere. Gjennom en redegjørelse av teoretiske
perspektiver har denne oppgaven sett nærmere på Gary Kleins gjenkjenningsbaserte
beslutningsmodell, Daniel Kahnemans begrepsapparat system 1/2 og John Boyds
beslutningssløyfe. Med utgangspunkt i disse teoriene har oppgaven redegjort for hvordan
beslutningstaking kan trenes i en militær kontekst ved bruk av metodene praktisk erfaring,
selvstudier og plan- og beslutningsprosess. I lys av dette ble intervjuer med totalt syv
respondenter gjennomført for å undersøke hvordan Telemark bataljon utvikler sine lagførere i
avdelingens daglige aktivitet. Analysen og den påfølgende drøftingen viser at Telemark
bataljon utvikler lagførere med beslutningsevnen dagens stridsfelt krever ved at lagføreren
gjentatte ganger blir eksponert for situasjoner der han må ta beslutninger og dermed opparbeider
seg praktisk erfaring. Videre viser oppgaven at Telemark bataljon i varierende grad benytter
selvstudier og plan- og beslutningsprosess som metoder for å utvikle lagførerens
beslutningsevne, og at dette i stor grad er avhengig av hvem som på gjeldende tidspunkt er sjef.
Til sist viser oppgaven at Telemark bataljon gjennom en mer systematisk tilnærming kan gi
sine lagførere bedre forutsetninger for å utvikle beslutningsevnen dagens stridsfelt krever.publishedVersio