FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Kriterier for seleksjon
Get PDFForsvaret har behov for personell som er gode til å predikere fremtiden i en rekke ulike stillinger. I
rekrutterings- og seleksjonsprosesser bruker Forsvaret blant annet personlighetstester. Utforsking av
sammenhenger mellom personlighet og prediksjonsevne kan tilføre en merverdi til
personlighetstestene som Forsvaret allerede benytter. Denne studien søkte å finne hvilke
sammenhenger som finnes mellom personlighet og prediksjonsevne.
Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) prediksjonsturnering er en omfattende forskningsstudie som
kartla deltagernes evne til å predikere fremtiden. I denne studien er det benyttet tidligere
upubliserte resultater fra FFI sin prediksjonsturnering for å finne sammenhenger mellom
personlighet og prediksjonsevne. Første del av studien sjekket tidligere påstander om denne
sammenhengen opp mot dette nye datasettet. Andre del av studien utforsket nye og hittil ukjente
sammenhenger mellom femfaktormodellen og prediksjonsevne.
I forbindelse med denne studien, ble det gjennomført en ny spørreundersøkelse blant 368 av
deltakerne i FFIs prediksjonsturnering. Fire målebatterier, med til sammen 166 påstander, ble brukt
for å måle fire ulike konsepter innenfor personlighet: tankesett (growth mindset), ståpåvilje (grit),
tilbøyelighet til å tro på høyere makter og femfaktormodellen. Det ble gjennomført
korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser for å teste antatte sammenhenger mellom
personlighetsmodellene og prediksjonsevne. I tillegg ble det samme gjort for å utforske nye
sammenhenger.
Resultatene viser et motsatt resultat enn hva som er forventet av tankesett-modellen. Teorien sier at
veksttankesett er positivt, mens fastlåst tankesett er negativt. Funnene i denne undersøkelsen viser
det motsatte. Korrelasjon er til stede, men motsatt enn det som var forventet, og det er uklart
hvorfor.
Ståpåvilje-konseptet viste seg å ikke ha en sammenheng med prediksjonsevne i denne studien. Den
tidligere påstanden om at ståpåvilje er essensielt for prediksjonsevne støttes derfor ikke.
Tilbøyelighet til å tro på høyere makter viste seg å påvirke prediksjonsevne negativt. Dette er i tråd
med tidligere forskning. Personer som har en mer sannsynlighetsbasert tilnærming til livet, ser ut til å
ha en bedre evne til å spå fremtiden.
Undersøkelsen av femfaktormodellen og dens sammenhenger med prediksjonsevne fant ingen
sammenhenger på faktornivået. Studien avdekket imidlertid at det var signifikante korrelasjoner på
fasettnivået. I tillegg ble det avdekket at forklaringsverdien til fasettene var på nivå med
forklaringsevnen til de tre andre personlighetsmodellene som ble undersøkt. Studien tilfører derfor
ny informasjon til fagfeltet og indikerer at det er en verdi i å undersøke nærmere sammenhengen
mellom fasettnivået i femfaktormodellen og prediksjonsevne.
Funnene indikerer at enkelte personlighetstrekk har en sammenheng med prediksjonsevne, noe som
kan utnyttes i en rekrutterings- og seleksjonsprosess i Forsvaret. Trekkene kan imidlertid også
utnyttes i andre organisasjoner der høy prediksjonsevne er et ønsket trekk hos kandidatene.The Norwegian Armed Forces (NAF) requires personnel who are skilled at predicting the future for a
variety of positions. In recruitment and selection processes, the NAF uses personality tests among
other tools. Exploring the relationships between personality and forecasting ability can add value to
the personality tests already used by the military. This study aimed to identify the relationships
between personality and forecasting ability.
The Norwegian Defence Research Establishment's (FFI) forecasting tournament is a comprehensive
research study that mapped participants' ability to predict the future. In this study, previously
unpublished results from FFI's forecasting tournament were used to find relationships between
personality and forecasting ability. The first part of the study examined previous claims about this
relationship against this new dataset. The second part of the study explored new and previously
unknown relationships between the five-factor model and forecasting ability.
A new survey was conducted among 368 participants in FFI's forecasting tournament. Four
measurement batteries, with a total of 166 items, were used to measure four different concepts
within personality: growth mindset, grit, inclination to believe in higher powers, and the five-factor
model. Correlation analyses and regression analyses were conducted to test assumed relationships
between the personality models and forecasting ability, as well as to explore new relationships.
The results show an outcome opposite to what is expected by the growth mindset model. The theory
states that a growth mindset is positive, while a fixed mindset is negative. The findings show the
opposite. Correlation is present, but opposite of what was expected, and it is unclear why.
The concept of grit was found not to be related to forecasting ability in this study. The previous claim
that grit is essential for forecasting ability is therefore not supported.
An inclination to believe in higher powers was found to negatively affect forecasting ability. This is in
line with previous research. People who have a more probability-based approach to life seem to have
a better ability to predict the future.
The investigation of the five-factor model and its relationships with forecasting ability found no
relationships at the factor level. However, the study uncovered significant correlations at the facet
level. Additionally, it was found that the explanatory power of the facets was on par with the
explanatory power of the other three personality models examined. The study therefore adds new
information to the field and indicates that there is value in further examining the relationship
between the facet level of the five-factor model and forecasting ability.
The findings suggest that certain personality traits are related to forecasting ability, which can be
utilized in recruitment and selection processes in the NAF. However, these traits can also be
exploited by other organizations where high forecasting ability is a desired characteristic in
candidates
Oppdragsbasert ledelse i homogene og heterogene team
Get PDFDenne oppgaven utforsker hvordan oppdragsbasert ledelse (OBL) praktiseres i homogene og
heterogene team i Sjøforsvaret. OBL er Forsvarets ledelsesfilosofi og vektlegger desentraliserte
beslutninger og en høy grad av tillit. Filosofien er godt integrert i militære strukturer, men kan møte
utfordringer når militære og sivile jobber i samme team. Oppgaven refererer til homogene team som
består av medlemmer med felles militær erfaring og utdanning, mens heterogene team inkluderer
både militært og sivilt personell med forskjellig bakgrunn. Gjennom kvalitative intervjuer med seks
Skipssjefer analyseres prinsippene tillit, felles forståelse, intensjon, initiativ, risiko og kompetanse,
som alle kreves i varierende grad for å effektivt kunne ta i bruk OBL.
Resultatene viser at homogene team raskere oppnår tillit og felles forståelse på grunn av sin
militære bakgrunn. Videre bidrar dette til initiativ og risikovillighet, samtidig som intensjoner forstås
og kommuniseres kort og effektivt. I motsetning krever heterogene team mer eksplisitt
kommunikasjon og lengre tid på å bygge tillit og felles forståelse, på grunn av ulikheter i bakgrunnen
til militære og sivile. Vilje til risiko og initiativ reduseres, men samtidig åpnes det for nye løsninger og
innovasjon grunnet mangfoldet i teamet.
Funnene i oppgaven kan bidra til refleksjon og diskusjon om ulike perspektiver i
undervisningen av OBL på Sjøkrigsskolen. Resultatene kan også styrke forståelsen for hvordan
militære og sivile samarbeider om bord i Sjøforsvarets fartøy, og hvordan man kan utnytte dette
potensialet.
Oppgaven konkluderer med at OBL, som er en fleksibel ledelsesfilosofi, fungerer både i
homogene og heterogene team i Sjøforsvaret, men anvendes på ulike måter. Videre svarer oppgaven
på at OBL blir praktisert forskjellig avhengig av teamsammensetning, med flere forskjeller mellom
homogene og heterogene team. For homogene styrkes prinsippene gjennom felles bakgrunn og
utdanning, mens heterogene team krever mer aktive tilpasninger for å utnytte potensialet.This study explores how Mission Command (MC) is practiced in homogeneous and heterogenous
teams in the Royal Norwegian Navy. MC is the Norwegian Armed Forces leadership philosophy,
emphasizing decentralized decision making and a high level of trust. The philosophy is well integrated
into military structures, but it may face challenges when military and civilian personnel work together
in the same team. The study defines homogenous teams as those consisting of members with shared
military experience and education, while heterogenous teams include both military and civilian
personnel with diverse backgrounds. Through qualitative interviews with six Commanding Officers,
the study analyzes the principles of trust, shared understanding, intent, initiative, risk and
competence, which are all required in varying degrees to effectively implement MC.
The results show that homogeneous teams achieve trust and shared understanding more
quickly due to their common military background. This facilitates initiative and risk taking, while
intent is understood and communicated briefly and effectively. In contrast, heterogenous teams
require more explicit communication and longer time to build trust and shared understanding, due to
differences in the background of military and civilian personnel. The willingness to take risks and
initiative is reduced, but the diversity within the team creates opportunities for new solutions and
innovation.
The findings in the study may contribute to reflection and discussion on different perspectives
in the education of MC at the Royal Norwegian Naval Academy. The results may also strengthen the
understanding of how military and civilian personnel cooperate aboard Norwegian naval vessels and
how this potential can be utilized.
The study concludes that MC is a flexible leadership philosophy that functions in both
homogenous and heterogenous teams within the Norwegian Navy, but with differences in how it is
executed. Furthermore, the study addresses how MC is practiced differently depending on team
composition, with several distinctions between homogenous and heterogenous teams. In
homogenous teams, the principles are strengthened through shared backgrounds and education,
while heterogeneous teams require more active adaptations to reach their full potential
Trump, Nixon og det geopolitiske spillet om Kina og Russland
Get PDF• Trump-administrasjonens Russlands-politikk har
et geopolitisk rasjonale, hvor USAs målsetning er
å omprioritere ressurser fra Europa og Ukraina til
rivaliseringen med Kina, og samtidig å slå en kile
inn i Beijings partnerskap med Moskva. Denne
politikken omtales ofte som en «omvendt Nixon»,
med referanse til hvordan USAs president Richard
Nixon spilte Kina-kortet mot Sovjetunionen i 1972.
• USAs president Donald Trumps plan om en «om vendt Nixon» har imidlertid langt dårligere forut setninger for å lykkes enn hva som var tilfelle for
Nixons opprinnelige Kina-kort under den kalde
Hovedpunkter
krigen. Hovedårsaken er at Russland i dag ikke
ser på supermakten Kina som en stor trussel, mens
Kina under den kalde krigen hadde gode grunner
til å se på supermakten Sovjet som en trussel mot
sine interesser.
• Nixons Kina-kort bidro til å svekke Sovjetunionens
geopolitiske posisjon, men Trumps Russlands-kort
kan derimot svekke USAs egen posisjon vis-à-vis
Kina. Ved å spille Russlands-kortet nå risikerer
USA å skyve Europa vekk fra seg, samtidig som
Putins Russland nå vil kunne spille på to hester
samtidig, både USA og Kina
Et bidrag til målbilde for realisering av Norges forsvarsevne?
Get PDFDen globale maktbalansen er i endring og den regionale Europeiske sikkerhetssituasjonen fører til at
det sikkerhets- og forsvarspolitiske landskapet for Norge har forverret seg. Det er en teknologisk
brytningstid hvor sammensatte trusler og den raske teknologiske utviklingen bidrar til nye
trusselbilder. USA, EU og NATO anerkjenner utviklingen i sine strategier. NATO og EU prioriterer digital
transformasjon for å utvikle felles digitale operasjonsmiljøer til å understøtte allierte
multidomeneoperasjoner (MDO). NATO har etablert Federated Mission Networking (FMN) som
rammeverk for å sikre interoperabilitet mellom allierte styrker.
I Norge peker kommisjoner og rapporter til svakheter i Norges evne til å møte det nye trusselbildet.
Ny nasjonal digitaliseringsstrategi presenter omfattende satsing på digital transformasjon.
Effektivisering av forsvarssektoren inngår i dette målbilde. Av dette søker denne studien å besvare
problemstillingen: Hvordan kan FMN initiativet i NATO bidra til utviklingen av Norges forsvarsevne og
samvirke i et felles alliert digitalt operasjonsmiljø?
Det er benyttet litteraturstudier som metode for å svare ut tre forskningsspørsmål: 1. Hvilke
militærstrategiske målbilder er styrende for utviklingen av Norges forsvarsevne? 2. Hvordan kan vi
forstå mål og hensikt for digitalisering av forsvarssektoren? 3. På hvilken måte kan FMN bidra i
realisering av målbilde? De to første er besvart ved å kombinere teoretisk rammeverk med empiriske
data fra funn i et litteraturutvalg. Funn er kategorisert etter indikatorer og søkeord utledet i en
litteraturgjennomgang. Tredje spørsmål besvares ved å benytte et helhetlig rammeverk fra Forsvarets
Forsknings Institutt (FFI) som verktøy til analyse av litteraturutvalget. Funn presenteres i definerte
ramme- og systemfaktorer. Rammefaktorene settes deretter i relasjon til målbilde gitt av de
strategiske omgivelsene fra de to første spørsmålene.
Funn viser at målbilde for utvikling av Norges forsvarsevne, og mål for digitaliseringen av
forsvarssektoren er komplekst og sammensatt. Målbilde for realisering er gitt av strategier og aktører
på ulike nivå, konsepter, doktriner og planer. En forutsetning for å lykkes er en realisering av
Forsvarets fremtidige digitale grunnmur. Funn indikerer at FMN i avgjørende grad kan bidra til
realiseringen av Norges forsvarsevne og samvirke i et felles alliert digitalt operasjonsmiljø. FMN bidrar
på ulike nivåer – operasjonelt, strategisk og politisk. Det er til syvende og sist kompetanse,
prioritering, evne og vilje som avgjør Norges FMN evne.The global balance of power is shifting, and Europe’s regional security situation has led to a
deterioration of Norway’s security and defense landscape. This occurs in a technological turning
point, where hybrid threats and rapid technological advancements contribute to new threat
scenarios. Recognizing these developments, the United States, the European Union (EU), and NATO
have incorporated digital transformation into their strategic frameworks. Both NATO and the EU
prioritize the development of shared digital operational environments to support Allied Multi-Domain
Operations (MDO). As part of this effort, NATO has introduced Federated Mission Networking (FMN)
as a framework to ensure interoperability among allied forces.
In Norway, various commissions and reports highlight deficiencies in the country's ability to respond
to emerging threats. The new National Digitalization Strategy outlines an ambitious commitment to
digital transformation, with defense sector modernization being a key component. Against this
backdrop, this study seeks to answer the following research question: How can NATO’s FMN initiative
contribute to the development of Norway’s defense capabilities and interoperability within a shared
allied digital operational environment?
To address this, the study employs a literature review and explores three research sub-questions: 1.
Which military-strategic objectives guide the development of Norway’s defense capabilities? 2. How
can the goals and purpose of digitalization in the defense sector be understood? 3. How can FMN
contribute to the realization of these objectives? The first two questions are examined through
theoretical frameworks and empirical data from the literature review, with findings categorized based
on identified indicators and keywords. The third question is analyzed using a comprehensive
framework developed by the Norwegian Defence Research Establishment (FFI). Findings are
structured according to predefined framework- and system factors, which are then connected to the
strategic environment and the conclusions from the first two questions.
Findings show that Norway’s defense capability development and the digitalization of the defense
sector are overly complex and influenced by multiple levels of strategic governance, actors, doctrines,
and operational plans. A key prerequisite for success is the implementation of a modern and resilient
digital infrastructure for the Norwegian Armed Forces. The results indicate that FMN plays a critical
role in strengthening Norway’s defense capabilities and enabling interoperability within a shared
allied digital operational environment. FMN contributes at multiple levels—operational, strategic, and
political. Ultimately, Norway’s ability to leverage FMN will depend on competence, prioritization,
resource allocation, and political commitment
To sider av samme COIN: En teoretisk sammenligning av FM 3-24 og Hazeltons coercion theory i opprørsbekjempelse
Get PDFIrregulær krigføring er den dominerende konfliktformen i verden. Konfliktene er preget av
informasjonskrig, terrorisme og opprørere som ønsker å gå til krig mot egne myndigheter.
Opprør har vokst fram som en strategi for å erstatte eller splitte myndighetene i en stat.
Counterinsurgency (COIN), på norsk opprørsbekjempelse, har vokst fram som et motsvar mot
opprør og innebærer de aktiviteter og tiltak myndighetene i et land gjennomfører for å
bekjempe opprøret. Debatten om hvordan man bør gjennomføre opprørsbekjempelse for å
oppnå suksess, er preget av en kontrovers mellom bruk av militær makt og å vinne
befolkningens støtte. Gjennom en litteraturstudie har denne oppgaven hatt til hensikt å gå i
dybden i denne debatten, med utgangspunkt i den amerikanske opprørsbekjempelses
doktrinen FM 3-24, og Hazeltons coercion theory som utfordrer doktrinens tilnærming.
Hazeltons coercion theory og FM 3-24 sin population-centric approach søker å få fram flere
av de samme poengene, samtidig som de også er forskjellige. Begge tilnærmingene er enige i
at makt og tvang er viktige midler for suksess, og at støtte hos befolkningen er avgjørende for
å bekjempe opprøret. Skillet ligger i at de vektlegger det på ulike måter og i ulik grad.
Population- centric approach vektlegger i større grad at langsiktig suksess oppnås gjennom
legitimitet hos befolkningen. Coercion theory er uenig i at legitimitet er nøkkelen til suksess,
og vektlegger bruken av makt til å bekjempe opprørerne effektivt, og tvang for å kontrollere
sivilbefolkningen. Det overordnede målet om å gjenopprette kontroll og å bekjempe
opprørerne er det samme hos begge, men metodene for å oppnå målet er forskjellig
Mestringstro i krevende situasjoner – en case-studie
Get PDFMenneskers tro på egen evne til å løse oppgaver har betydning for hvordan man handler, hvilke
mål man setter seg, hvor mye innsats man legger i arbeidet og hvor lenge man holder ut i møte med
motgang (Bandura, 1997, s. 3). Militær profesjonsutøvelse handler om vold og evnen til å beskytte,
ofre og ta liv for staten. Derfor er det essensielt at soldatene våre har god rolleforståelse, og besitter
de ferdigheter som skal til for å løse oppdragene de blir gitt.
I denne avhandlingen har vi, gjennom en case-studie undersøkt «Hvordan kan mestringstro
påvirkes for å styrke soldaters prestasjon i krevende situasjoner?». Vi har anvendt Banduras (1997,
s. 3) teori om mestringstro hvor vi definerer begrepet som: En persons tro på egen kapabilitet til å
løse en situasjon eller utfordring de står ovenfor. Etter å ha gjort rede for de fire kildene til
mestringstro: Handlingsbasert mestringserfaring, indirekte erfaringer, verbal og sosial
påvirkning, samt sosial og fysisk påvirkning, redegjør vi for generalisering av mestringstro.
Gjennom forenklet tematisk analyse av intervjuer med ukrainske soldater hentet fra åpne kilder,
belyser vi hvordan mestringstro kan komme til uttrykk og påvirkes. Studien konkluderer med at
mestringstro kan påvirkes gjennom både indre og ytre faktorer. Realistisk trening, positiv
forsterkning og støttende omgivelser ser ut til å styrke mestringstro i størst grad. Negative
erfaringer og manglende støtte kan på sin side svekke troen på egne kapabiliteter. Mestringstro er
ikke et statisk fenomen, men kan påvirkes gjennom de fire kildene til mestringstro. Vi anbefaler at
videre forskning undersøker hvordan trening av mestringstro kan implementeres i norsk
soldatutdanning, og hvilken effekt dette kan gi
