FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Samvirke mellom Forsvaret og politiet under håndteringen av skredet i Gjerdrum
Get PDFpublishedVersio
En brikke ingen turte røre: Norges fredsbevarende bidrag i Libanon 1978–1982
Get PDFHvorfor bidro Norge med militære styrker til United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) i 1978? Hvorfor trakk ikke Norge sine styrker ut da det viste seg at nordmennene ikke hadde noen mulighet til å oppfylle FNs mandat, og da situasjonen på bakken gikk fra vondt til verre og var direkte farlig for norsk militært personell? Litteraturen rundt årsakene til at norske soldater ble sendt på FN-oppdrag, har vært sentrert rundt to motiver: sikkerhetspolitiske egeninteresser og altruisme. Denne artikkelen analyserer hvordan disse to motivene kom til uttrykk vedrørende den norske deltakelsen i UNIFIL. Samtidig var det klart for norske myndigheter at de hadde et svært begrenset handlingsrom i Libanon. Norges deltakelse skyldtes i utgangspunktet FNs særstilling i norsk utenrikspolitikk. Avgjørelsen om å delta ble tatt på autopilot, men da soldatene først var i Libanon, oppfattet norske myndigheter at bordet fanget. FNstyrken ble en fast brikke ingen turte flytte på. De politiske omkostningene ved å trekke seg ut ble vurdert som for store, selv om situasjonen ble radikalt endret som en følge av den israelske invasjonen i 1982. Samtidig anså norske militære ledere oppdraget som meningsløst.publishedVersio
Cybertrusler: Troppssjefen og soldatene
Get PDFCyberdomenet er det eneste domenet som er menneskeskapt, og det er i stadig vekst.
Mange er fortsatt usikre på hvordan en skal forholde seg til dette domenet, med
utfordringer og muligheter. Marius Bekkevang skrev i 2017 en bachelor om hvorvidt det
er sannsynlig at Norge blir utsatt for cyberangrep fra en statlig aktør. Han konkluderte med
at det er vanskelig å si hvorvidt det vil inntreffe, men at det er potensiale for et slikt angrep. Russland har i en årrekke drevet med cybersabotasje mot
tidligere sovjetstater som Estland, Litauen, Georgia og Ukraina. Dette gir en pekepinn på
hva som kan forventes av cyberoperasjoner i fremtiden. I denne
oppgaven vil vi ta for oss truslene som våre soldater, og dermed vår operative evne, står
ovenfor. Vi vil også se på hvilke mot-tiltak som gjennomføres i dag og utforske hvorvidt
disse er gode nok.
Problemstillingen vår blir derfor følgende:
Hvordan kan vi som troppssjefer beskytte egne soldater mot dagens cybertrussel?publishedVersio
Folkerettskonferansen 2021. Hybride trusler og cyberoperasjoner
Get PDFFolkerettskonferansen er en videreføring av et fagseminar på dagsaktuelle temaer knyttet til krigens folkerett/internasjonal humanitær rett arrangert i samarbeid mellom Norges Røde Kors, tidligere Forsvarets Stabsskole (nå Forsvarets høgskole, avdeling Stabsskolen) og det Kongelige Norske Forsvarsdepartement. Samarbeidsseminaret ble arrangert første gang i 2006, og i anledning 15-årsjubileet har det fått en mer moderne form og nytt navn: Folkerettskonferansen.
Tema for Folkerettskonferansen 2021, som ble avholdt den 14. oktober på Akershus Festning, var hybride trusler og cyberoperasjoner. Temaene er nært knyttet til hverandre og begge har resultert i behov for ny kunnskap for å sikre at Forsvaret ivaretar sin rolle som beskytter av norske interesser på best mulig måte, og for at sivilsamfunnet skal kunne bidra til et tryggere samfunn generelt.
Hybrid krigføring innebærer at krigen kan utkjempes og avgjøres på et politisk og diplomatisk plan, i informasjonssfæren, innenfor økonomi og finans, i cyberrommet og andre områder enn det tradisjonelle. I tillegg kan det være uklart hvem de hybride aktørene er og hvem som har ansvaret for å håndtere de hybride truslene. Skillet mellom kriminalitet eller utenlandske trusler er ofte uklart, og det er heller ikke like klart om truslene er så alvorlig at Forsvaret skal involveres eller om de skal håndteres med mer diplomatiske verktøy. Når vil hybride trusler utgjøre et væpnet angrep og når krysses terskelen til en væpnet konflikt slik at krigens folkerett kommer til anvendelse? Hybride virkemidler er ofte designet for å skape tvil nettopp om krigens folkerett får anvendelse, og når trusselaktørene opererer uten tydelig å tilkjennegi hvem de er eller opererer på vegne av, er det vanskelig å opprettholde et tydelig skille mellom det sivile og militære slik at de sivile i størst mulig grad kan beskyttes.
Hybridkrigføring utfordrer derfor både det norske sektorprinsippet og folkeretten. Det krever godt samarbeid og tydelig arbeidsfordeling mellom justis- og forsvarssektoren, og det krever meget god kunnskap både om hva som foregår og hvem som står bak, og hvordan de rettslige rammene skal anvendes i slike situasjoner. Slik kunnskap er med andre ord viktig for Norges sikkerhet, og vi håper denne konferansen har bidratt til å belyse disse problemstillingene.
Cybervirkemidler utløser også særlige spørsmål. Krigens folkerett skiller mellom militære og sivile, og mellom personer og gjenstander. Sivile personer og gjenstander skal ikke være mål for angrep. Men hva er en gjenstand i cyberdomenet? Og hvordan skiller man mellom sivile og militære når mye av infrastrukturen er delt? Både det å gjennomføre militære operasjoner på en god måte også i cyberdomenet og samtidig jobbe for å unngå at militære operasjoner forårsaker skade og lidelse for sivile og sivilbefolkningen, byr på både praktiske og rettslige problemstillinger.
Dette er et område hvor det fremdeles er noe uklart hvordan folkeretten skal komme til anvendelse. Samtidig tilsier moderne samfunn med stor og økende avhengighet av digital infrastruktur at vi trenger tydelig regulering av krigføring også i cyberdomenet. Når stater ikke klarer å komme til internasjonal enighet om hvordan nye domener skal reguleres, må stater bidra til utviklingen ved å regulere egen adferd og dele sin oppfatning av hvordan aktivitetene bør reguleres. Et slikt eksempel er nasjonale manualer i krigens folkerett, og den norske versjonen fra 2013 har blant annet vært tydelig på at også data kan utgjøre et objekt slik at angrep på data må gjøres i tråd med reglene i krigens folkerett.
For å belyse de utfordringene hybride trusler og cyberoperasjoner reiser på best mulig måte, ble aktører fra strategisk nivå, de operasjonelle miljøene i Forsvaret og det juridiske fagmiljøet invitert til å snakke om og diskutere aktuelle problemstillinger. Presentasjonene deres er gjengitt her slik at de kan fortsette å bidra til kompetanseheving også for personer som ikke hadde anledning til å delta på konferansen
Oppdragsbasert ledelse i artilleriet. Gir feltreglementer og håndbøker rom for OBL?
Get PDFOppdragstaktikk ble i 1995 innført som gjeldende ledelsesfilosofi i Forsvaret, som oppdragsbasert ledelse (OBL). Oppdragstaktikken slik vi kjenner den i dag kom som en del av doktrineutviklingen innen manøverteori på 70-, 80- og 90-tallet, men har røtter tilbake til Prøysen på slutten av 1800-tallet. Hensikten med oppdragstaktikken er et høyere beslutningstempo i organisasjonen ved at ledere på alle nivå tar tidsriktige beslutninger innenfor rammene av det tildelte oppdraget og sjefens intensjon. Det norske artilleriet styrer manøvreringen av den skytende delen av artilleribataljon ved enkeltordrer, noe som kan fremstå mer som en ordrebasert detaljstyring.
Oppgavens problemstilling er: Hvilket handlingsrom for oppdragsbasert ledelse beskrives i manøvreringsreglementet for artilleriet, har dette utviklet seg i tiden fra før innføringen av oppdragsbasert ledelse og frem til i dag, og hvordan er dette sammenlignet med (utvalgte) andre nasjoner?
For å svare på problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ sammenlignende case-studie av norske, svenske og amerikanske feltreglementer og -håndbøker. I oppgaven er dokumenter fra rundt 1980 og frem til gjeldene versjoner analysert og sammenlignet.
I oppgaven konkluderes det med at det er noe rom for OBL i reglementet for det norske artilleriet, men det er mindre rom enn hos nasjonene det er sammenlignet med. Det har vært noe utvikling, men den er teknologisk betinget og fremstår ikke som knyttet til innføringen av OBL.
I drøftingen belyses det at detaljstyringen som henger igjen fra 80-tallet kan forsterke manglende forutsetninger for OBL, og bremse handlekraft og initiativ hos undergitte. Det diskuteres hva oppdragstaktikk kan gi skytende artilleriavdelinger, forhold som kan lede til forskjeller mellom nasjonene og hvordan bataljonsstaben delvis er marginalisert
Autentisk ledelse blant ledere i Forsvaret. En kvantitativ sammenligning av studenter ved stabsskolen og deltakere ved lederutviklingsprogrammet LUPRO når det kommer til forskjeller i autentisk ledelse
Get PDFDenne oppgaven sammenligner to ulike grupper ledere i Forsvaret, og undersøker om det er forskjeller mellom disse når det kommer til autentisk ledelse. Lederne som er undersøkt er studenter på stabsskolen ved Forsvarets høgskole, og deltakere ved lederutviklingsprogrammet LUPRO. Oppgaven har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Er det forskjeller mellom studentene ved stabsskolen og deltakerne på LUPRO når det kommer til autentisk ledelse?
Forskning tyder på at autentisk ledelse har en positiv effekt på organisasjonen (Kvålshaugen, 2007). Blant annet gir autentisk ledelse økt tillit mellom leder og følger, samt bidrar til engasjement, trivsel og bærekraftige jobbprestasjoner (Gardner, Avolio, Luthans, May & Walumba, 2005).
Oppgavens hypotese er at studentene ved stabsskolen scorer høyere på autentisk ledelse enn deltakerne på LUPRO. For å besvare problemstillingen er det foretatt en kvantitativ sammenligning av de to gruppene, basert på spørreskjemaet Authentic leadership questionnaire(ALQ-16), utviklet av Walumbwa, Avolio, Gardner, Wernsing & Peterson (2008).
Resultatene er signifikante, og indikerer at LUPRO-gruppen scorer høyere på autentisk ledelse enn stabsskolen-gruppen. Oppgavens hypotese om at studentene på stabsskolen scorer høyere på autentisk ledelse enn deltakerne på LUPRO, ble ikke støttet. En mulig forklaring kan være at LUPRO er et rendyrket program rettet mot å utvikle deltakerne som ledere. En annen faktor som kan bidra til å forklare forskjellen i autentisk ledelse mellom gruppene, er hyppig rotering i stilling blant militært personell.
Denne oppgaven bidrar med økt kunnskap om teoretiske aspekter ved autentisk ledelse generelt, og i Forsvaret spesielt. I tillegg kan oppgaven tilføre verdi når det kommer til hvordan Forsvaret kan utforme, levere og implementere sine lederutviklingsprogram
Relationship between self-reported and objectively measured physical fitness in young men and women
Get PDFpublishedVersio
Forebyggende sikkerhet. Risikostyring i et security-perspektiv
Get PDFFokuset på trusler, og ikke barer farer, i risikostyringsprosessen har økt de senere årene med bakgrunn i hendelser som terrorangrepet i Norge 22. juli 2011 og mot gassinstallasjonen In Amenas i Algerie i 2013. Risikostyring i et security-perspektiv på et operasjonelt nivå krever god forståelse for verdiene virksomheten er avhengig av for å ivareta operativ evne, og truslene disse må beskyttes mot. Forskningen fokuserer på å kartlegge rammeverket for risikostyring i et security-perspektiv, og hvordan virksomheten kan forbedre risikostyringsarbeidet basert på en påstand om et behov for dette. Gjennom et dokumentstudie ønsket jeg å kartlegge et utvalg av førende dokumenter for risikostyring i Forsvaret. Hensikten med intervjuene var å kartlegge menneskelige-, teknologiske- og organisatoriske (MTO) faktorer som påvirker virksomhetens evne til å drive risikostyring. Følgende problemstilling ble lagt til grunn for videre forskningsarbeid: «Hva kan Forsvaret som virksomhet gjøre for å forbedre risikostyring i et securityperspektiv?»
Første forskningsspørsmål om rammeverket for risikostyring ble besvart gjennom et dokumentstudie hvor analysen presenterer et utvalg som belyser bredden av dokumentasjon som omhandler faget. Svaret ble ytterligere utdypet av resultatet fra utvalgte leder- og fagintervju strukturert under MTOfaktorene. Forskningsspørsmål to ble også strukturert under MTO-faktorene og hva som oppleves som utfordringer ble besvart av taktisk- operasjonelt- og strategisk nivå. Forskningsspørsmål tre besvares ved å se forskningsspørsmål en og to opp mot hverandre, og belyse konsekvenser og forbedringsmuligheter for risikostyring i Forsvaret.
Analysen viser til en omfattende dokumentasjon som ikke bare lovfester risikoarbeidet, men tydeliggjør lederansvaret for både etablering av system, forståelse og kompetanse. Funnene fra intervjuene viser at leder, fagmyndigheter og fagansvarlige har forståelse for hvor viktig risikostyring er for operativ evne, og at det stilles store krav til kompetanse og forståelse. På den andre siden viser intervjuene at det ikke bare mangler en råd tråd i utdanning og opplæring, men det er ingen utdanning og opplæring, annet enn mindre enkeltkurs innenfor en begrenset del av tematikken. Et av hovedelementene i risikostyring er trusselen, og her viser både dokumentstudiet og intervjuene til mangelfullt samarbeid som forringer trusselbildet og derav risikoanalysene og beslutningsgrunnlaget de er ment å gi. Det eksisterer ikke et helhetlig styringssystem for forebyggende sikkerhet på en dertil egnet plattform, og utviklingsarbeidet fremstår å bli forhindret av manglende forståelse på strategisk nivå for krav til håndteringen av informasjonen i et security-perspektiv. Lederansvaret fremkommer tydelig, samtidig som manglende ivaretakelse av fagfeltet kan fremstå å skyldes manglende forståelse og/eller vilje til å iverksette det som kreves for å implementere et godt system i et security-perspektiv
