FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Battery Management System for Litium-Ion Batterier. Batteriutvikling via simulering i MATLAB
Get PDFLitium-Ion batterier har de siste årene blitt den fortrukne spenningskilden til bruk i bærbare elektriske enheter. Batteritypen har god energitetthet per volum og vekt, noe som gjør den ideell til bruk i elektriske enheter der størrelse og vekt er en begrensende faktor. Ulempen med denne type batterier er at det krever høy grad av kontroll og styring for å kunne operere sikkert. Løsningen på dette er å implementere et Battery Management System som evner å overvåke, kontrollere og optimalisere batteriet. Denne oppgaven har utviklet et system for opp- og utlading av Litium-Ion batterier. Av sikkerhets- og utviklingshensyn er oppgaven utviklet gjennom simulering i MATLAB.
Oppgavens mål ble delt i flere delmål. Først skulle det utvikles en modell for en Li-Ion celle. Videre skulle det utformes en simulert elektrisk krets som realistisk evner å simulere opp- og utlading av et batteri bestående av seks Litium-Ion celler. Til slutt skulle det designes en aktiv- og passiv balanseringsmetode som evner å utjevne cellenes ladetilstand i løpet av oppladingen av batteriet.
Det ble demonstrert at det utviklede systemet klarer å utføre opp- og utlading av seks Litium-Ion battericeller i serie. I tillegg er det utviklet tre forskjellige balanseringsmetoder, hvor to av disse evner å balansere batteriene i løpet av oppladingen av batteriet. Det drøftes om hvor vidt systemet fungerer i henhold til kravene i oppgaven, og om systemet er utviklet og fungerer på en realistisk måte.
Konklusjonen er at systemet evner å utføre kravene som er satt i problemstillingen. Til tross for dette, er ikke systemet klart for videre testing på fysiske komponenter. For å kunne gå videre med dette må det simulerte systemet benytte parametere fra virkelige komponenter, som må tas inn allerede under designfasen. Dette vil gi en mer realistisk simulering, som er nødvendig for å kunne teste systemet med fysiske komponenter og battericeller
Real Time Locating System ved bruk av Ultra Wideband teknologi. Personellkontroll system for marinen
Get PDFDa KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS gikk det hele 23 minutter før alt av personell var gjort redet for og personellkontroll ble varslet over PA-anlegget. På de 23 minuttene ble flere rom meldt tapt og luker ble stemplet igjen. Mangel på personellkontroll gjorde at flere stemplede luker ble gjenåpnet for å dobbeltsjekke at det ikke var noen igjen i rommet. Dagens modell for personellkontroll baserer seg på meldingstjeneste. Besetningsmedlemmene møter opp på sine respektive plasser som står beskrevet i havarirullen og deretter melder seg. Da starter prosessen med å telle opp besetningsmedlemmene og en kan dermed finne ut hvem som mangler. For å finne posisjonen til den savnede benytter besetningen meldingstjeneste for å finne ut sist kjente posisjon og kan deretter begynne søket. Systemet er ressurskrevende og kan ta lang tid. Med et mål om å øke sikkerheten om bord på marinens fartøyer er oppgaven å lage en modell av et real time locating system hvor vi anvender ultra wideband (UWB) teknologi for å kunne spore personellet om bord. Det ble satt fem mål til dette systemet:
1. Systemet skal være skalerbart til å håndtere opp til 130 besetningsmedlemmer.
2. Posisjonsoppløsningen skal være på ± en meter.
3. Det skal være enkelt å lese posisjonsinformasjonen og betjene systemet.
4. Posisjonstagen skal kunne bæres av et menneske.
5. Systemet skal ha en mann over bord (MOB) funksjon som forteller om noen har falt over bord.
Systemet består hovedsakelig av en tag per person og tre ankere. Tagen sender ut radiopulser til ankerene som er plassert på bestemte plasser for å kunne regne ut distansene mellom tagen og ankerene. Deretter beregner tagen posisjonen ved å bruke disse tre distansene i en teknikk som heter trilaterasjon. Posisjonsinformasjonen hentes ut fra tagen til en Raspberry Pi som sender denne informasjonen til en database for å kunne visualisere posisjonen. Testingen av systemet har vist at posisjonsnøyaktigheten har vært svært høy. Rekkevidden er begrenset til rundt 26 meter. Brukergrensesnittet gir en enkel oversikt over posisjonene til besetningsmedlemmene. Målene står dermed til samsvar med resultatene. Denne posisjoneringsteknologien kan gi havariorganisasjonen et bedre beslutningsgrunnlag under havarisituasjoner og vil kunne øke personellkontrollen om bord. Det anbefales derfor at marinen vurderer å benytte seg av ett slikt system
Ikke uten onkel Sam. Forsøkene på fellesnøytralt samarbeid i Skandinavia under første verdenskrig
Get PDF• Det er ikke grunnlag for den utbredte forestillingen om USA som beskytter av de nøytrales rettigheter under første verdenskrig.
• Nettopp fraværet av helhjertet støtte fra USA er avgjørende for å forstå hvorfor de skandinaviske landene ikke lyktes i å etablere et fellesnøytralt samarbeid under krigen
Forsvarets rekvisisjonssystem. Hva kan det nye digitale rekvisisjonssystemet bidra til Sjøforsvaret og hvilke utfordringer vil dette gi for maritime operasjoner i Norge?
Get PDFProblemstillingen blir besvart ved å innledningsvis drøfte Sjøforsvarets operative behov opp mot nødvendigheten av sivilstøtte. Videre drøftes mulighetene ved å anvende Forsvarets rekvisisjonssystem til å dekke de operative behovene. Deretter ses det på utfordringene knyttet til å benytte sivilstøtte for å understøtte Sjøforsvaret sine operative behov. Basert på oppgavens drøftelse konkluderes det med at Sjøforsvaret enda har behov for sivil understøttelse til maritime operasjoner, både i fredstid, og på krigsfot. I fredstid er dette mulig å dekke gjennom ramme- og strategiske avtaler med sivile partnere. Der burde det tilstrebes å benytte aktører som er registrert i den Nasjonal Ressursdatabasen og for håndsrekvirert. Da får Sjøforsvaret under operasjoner i fredstid, trent og øvd på å benytte og samvirke med sivile systemer, som det planlegges å benytte ved rekvisisjons i krig. Likevel forekommer det flere utfordringer ved å benytte sivil understøttelse og den for håndsrekvirerte struktur. Deriblant nasjonaliteten og lojaliteten til det sivile personellet i krig
GNSS. Romværs påvirkning på GNSS
Get PDFGlobal Navigation Satellite System (GNSS) blir mer og mer tatt i bruk i ulike samfunnssektorer i den hensikt å benytte seg av PNT (Position Navigation Time) informasjon. GNSS har som mange andre systemer feil og sårbarheter. Flertallet av feilene og sårbarhetene er bundet opp mot det svake satellitt signalet. En av sårbarhetene til GNSS er utilsiktet interferens som forekommer i atmosfæren. Atmosfæren blir påvirket av blant annet romvær. Denne oppgaven tar for seg hvordan romvær påvirker GNSS.
Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan påvirker romvær Global Navigation Satellite System (GNSS)?
Oppgaven er besvart ved å analysere og drøfte data fra ulike forskingspublikasjoner og tilhørende teori. Forskingspublikasjonene omhandler hvordan romvær påvirker GNSS og de atmosfæriske forholdene. Den største forstyrrelsen i atmosfæren kommer i form av solstormer som er en type romvær. Solstormer påvirker ionosfæreforholdene på jorden og dette fører til en ustabil ionosfære. Påvirkningen fører og til en økning i elektrontetthet. Dette gir en dårligere signal/støyforhold for GNSS mottakere som kan føre til at posisjonsnøyaktigheten og påliteligheten til systemet synker. Hvis økningen i elektrontettheten er hurtig, kan man miste GNSS posisjonen helt.
Sannsynligheten for påvirkningen fra romvær er større ved høyere breddegrader. Dette er på grunn av de magnetiske polene på jorden. Romværet fører til at man kan få dårligere atmosfæriske forhold på høyere breddegrader og følgelig et degradert GNSS. Avstanden mottakeren har til referansesystem påvirker hvor mye de atmosfæriske forholdene har å si for nøyaktigheten. På bakgrunn av dette konkluderer en studie gjort av Andalsvik og Jacobsen at brukere av GNSS på høyere breddegrader bør forvente verre forhold enn hva de globale atmosfæriske varslende tilsier.
Kort oppsummert påvirker romvær transmisjonsforholdene til GNSS, spesielt ved høyere breddegrader. Hensikten med denne oppgaven er å øke bevisstheten rundt dette hos navigatører, for å gjøre navigasjonen mer robust
Militært handlingsrom på Svalbard – Hva tillater artikkel 9 i Svalbardtraktaten?
Get PDFArtikkel 9 i Svalbardtraktaten regulerer militær aktivitet knyttet til øygruppen, hvor Norge forplikter seg til å ikke opprette, eller tillate opprettet flåtebaser eller befestninger i traktatområdet. Øygruppen må heller aldri utnyttes i krigsøyemed. I og med at traktaten er skrevet for over 100 år siden, tvinger det traktatpartene til å tolke ordlyden i dagens kontekst. Dette fører til at det kan oppstå uenigheter rundt gyldighetsområdet til traktaten. Det er i forbindelse med ordlyden krigsøyemed, at oppgaven utforsker et mulighetsrom for militær tilstedeværelse. Norske myndigheter har en tydelig holdning knyttet til direkte forsvar av Svalbard, og
kommuniserer at Svalbard ikke er et demilitarisert område. Det fremkommer i offentlig
kommunikasjon, at militær tilstedeværelse på Svalbard, med en defensiv hensikt er tillatt.
Gjennom eksempler fra Hopen, Bjørnøya og Svalbard satellittstasjon (SvalSat), kommer det
frem at militær tilstedeværelse på Svalbard er en kompleks utfordring. Juridisk sett har Norge
både rett og plikt, til å håndheve suvereniteten på Svalbard, også gjennom militære
virkemidler.publishedVersio