FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Bevæpning av P-8A Poseidoni krise. Hvilken bevæpning er hensiktsmessig for norske maritime patruljefly i en sikkerhetspolitisk krise i Arktis?
Get PDFDe norske maritime patruljeflyene gjennomfører daglig oppdrag over arktiskefarvann. Flyene har en klar oppgave i fred med å fremskaffe informasjon til et strategisk beslutningsgrunnlag. I krig vil en av de viktigste oppgavene være å gjennomføreantiubåt-krigføring til støtte for allierte operasjoner, for eksempel ved beskyttelse av forsterkninger som ankommer på kjøl.
I denne oppgaven har jeg undersøkt hva som er hensiktsmessig bevæpning for Norges nye patruljefly, P-8A Poseidon, hvis de skal benyttes i en sikkerhetspolitisk krise i arktiske farvann. For å svare dette spørsmålet har jeg behandlet tre forskningsspørsmål. Først undersøkte jeg det norske handlingsrommet i en maritim sikkerhetspolitisk krise i Arktis. Her spiller den norske balansepolitikken og en tiltagende stormaktsrivalisering inn, og påvirker det nasjonale handlingsrommet. Deretter utforsket jeg de historiske grunnene for dagens bevæpning av flyene. Hvilke oppdrag, både fra allierte og nasjonal side, har dannet grunnlag for bevæpning av flyene? Til slutt ble trådene samlet i et avsluttende spørsmål om behovet for en bevæpnet P-8i en sikkerhetspolitisk krise. Her har jeg i lys av det nasjonale handlingsrommet og de historiske linjene drøftet hvordan en bevæpnetP-8kan utnyttes i en sikkerhetspolitisk krise.
Funnene peker på at en bi-lateral konflikt mellom Norge og Russland er litesannsynlig. Det asymmetriske styrkeforholdet mellom landene, og økt alliert nærvær i nord som følge av stormaktsrivalisering, fører til at norske myndigheter trolig vil søke å multilateralisere en konflikt i en tidlig fase. Norske myndigheter vil trolig også be om støtte fra nære allierte som USA og Storbritannia, før NATO involveres. Samtidig kan nettopp stormaktsrivaliseringen føre til en konflikt mellom stormaktene, hvor Norge blir en part på grunn landets geostrategiske plassering.
Funnene peker også på at flyene i en nasjonal kontekst vil bidra i de lavere sjikt av en krise. Som en del av en alliert operasjon kan flyene derimot delta i et større spenn av kriseskalaen. Videre peker funnene på klare linjer gjennom historien når det gjelder bevæpning av flyene. Flyene er bevæpnet for antiubåt-krigføring, men har ikke blitt utrustet med andre våpentyper. Funnene peker her på en sammenheng med fokuset på overvåking over og under vann. Bevæpning med antioverflate-missiler kan til tross for dette gi norske myndigheter et større handlingsrom, men kan kreve endret bruk av flyene. Spørsmålet som gjenstår er om nytten slike missiler kan gi, veier opp for en mulig reduksjon i evne til daglige overvåkning
Digitalisert fjernundervisning og erfaringslæring på Krigsskolen
Get PDFEttersom erfaringslæring er en viktig del av Krigsskolens utdanning, ønsker vi at denne
studien kan være med på å forme utdanningen. Denne bacheloroppgaven kan regnes
som et lite bidrag til Krigsskolen på bakgrunn av den dagsaktuelle pandemien COVID 19. Nasjonale retningslinjer har ført til en omveltning av undervisningen på skolen.
Digitalisert fjernundervisning har vært benyttet for å opprettholde progresjonen i
utdanningen. Denne oppgaven belyser direkte innvirkninger digitalisert
fjernundervisning har på erfaringslæringen på Krigsskolen. Digitalisert
fjernundervisning er et tema som er lite forsket på, men under pandemien vært svært
viktig for Krigsskolen sin utdanning av militære ledere.publishedVersio
«Dødelig dilemma» En sammenlignende studie av militære beskyttelsesoperasjoner i den Demokratiske republikk Kongo (2013-2020).
Get PDFFNs fredsoperasjoner finner sted i stadig mer komplekse og risikofylte operasjonsmiljøer, der militærmakt i økende grad spiller en sentral rolle for å stabilisere konfliktene og for å beskytte sivile fra voldelige væpnede grupper. Samtidig er enhver bruk av makt kontroversiell, ikke minst fordi et av grunnprinsippene for fredsbevaring er ikke-bruk av makt, og FN-styrker tyr sjelden til makt for å beskytte. Vi vet fortsatt lite om hva som leder til gode utfall når FN-styrker bruker makt for å beskytte fra vold. Hva forklarer suksessene? Og hvorfor går det likevel ofte galt?
For å bidra med ny kunnskap om hvilke militære tiltak som kan være effektive mot forskjellige typer trusler undersøker jeg militære beskyttelsesoperasjoner i den Demokratiske Republikken Kongo (DR Kongo) i perioden 2013-2020. Helt spesifikt forsøker jeg å finne svar på spørsmålet: Hva forklarer variasjonen i utfallene av operasjoner gjennomført av FNs Force Intervention Brigade (FIB) og Forces Armées de la République Démocratique du Congo (FARDC) mot de væpnede gruppene M23 og Allied Democratic Forces (ADF) i DR Kongo i perioden fra og med 2013 til og med 2020?
Studien hviler på en kvalitativ sammenlignende tilfellestudie av militære beskyttelsesoperasjoner gjennomført av de samme aktørene (FIB/FARDC) mot to forskjellige overgripere: M23 og ADF. Jeg bruker en trusselbasert tilnærming til beskyttelse av sivile fra vold som teoretisk rammeverk for analysen. Teorien bidrar med to sentrale innsikter. For det første må man forstå hvorfor og hvordan overgripere angriper sivile. For det andre må militærmakten – basert på denne trusselforståelsen – matche overgriperes evne og vilje til å angripe sivile.
Jeg finner at M23 og ADF utgjorde to signifikant ulike trusler mot sivilbefolkningen. I møte med disse truslene lykkes FN-styrkene, i stort og i tett samarbeid med lokale styrker, å matche overgriperne. Allikevel varierte utfallene mye. Operasjonene mot M23 var særdeles effektive, mens operasjonene mot ADF kan sies å ha ledet til økt voldsbruk mot sivile. Analysen viser at det å matche overgriperen er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å nå vellykkede utfall.
Selv om matching er nødvendig for å forklare vellykkede utfall, er det altså ikke tilstrekkelig. Forståelsen for variasjon i trusselen er dermed helt essensielt for å kunne skreddersy operasjoner som påvirker evne og vilje til å angripe sivile. Det virker derfor logisk at videre forskning bør rettes inn mot hvordan man skal kunne oppnå denne dypere forståelse av trusselaktøren. En forståelse som er helt avgjørende for at fredsstyrker i fremtiden skal kunne ta de riktige avgjørelsene vedrørende maktbruk for å beskytte sivile mot vold
Hvilke konsekvenser har det at forsvarssjefen endrer kravene for å motta militære medaljer?
Get PDFTidligere har medaljer i skyting og feltsport vært utilgjengelige for vernepliktige. Dette
ettersom statuttene krevde at man måtte gjennomføre ferdighetsmerker fem år på rad. I
2020 endret Forsvarssjefen disse statuttene fra fem år til ett år. Hensikten var å motivere til
økt deltakelse og interesse innenfor feltsport og skyting. Dette markerer et paradigmeskifte
i utdeling av disse ferdighetsmedaljene. I den sammenheng besvarer oppgaven; hvilke
konsekvenser det har at forsvarssjefen forandrer kravene for å motta militære medaljer.
Disse konsekvensene blir i oppgaven forklart ved bruk av temaene kultur, integritet og
motivasjon. Den kognitive motivasjonsteorien og behovsteorien, Scheins teori om
organisasjonskultur og Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse bidrar med den teoretiske
tyngden innenfor disse temaene. Ved å gi de vernepliktige soldatene et konkret symbol på
anerkjennelse ved prestasjoner i feltsport og skyting, vil motivasjonen øke. Statuttene for å
utgi en militær medalje i Forsvaret stiller idag høye krav til en mottaker, og derfor vil disse
medaljenes verdi også ansees høyt av mottakerne. Basert på denne anerkjennelsen vil
mange flere vernepliktige fatte interesse i trening på ferdighetene innen feltsport og
skyting. Samtidig er det ulemper med endringen av krav for de to medaljene. Det vil ikke
bli høyere medaljeinflasjon generelt blant øvrige norske militære medaljer, men verdien av
medaljene i feltsport og skyting vil synke i anseelse. Dette ettersom en mye større gruppe,
de vernepliktige, nå får muligheten til å motta medaljene i feltsport og skyting.publishedVersio
NATOs Comprehensive Approach: Kontinuitet eller endring? En studie av NATOs CA etter ISAF
Get PDFISAF-operasjonen i Afghanistan ble den største driveren for NATOs tilnærming til a Comprehensive Approach to Operations(CA). NATOs CA ble solid forankret som en strategisk oppgave for alliansen, og ble etter hvert lagt til grunn for alle NATOs operasjoner, uavhengig av type operasjon eller hvor i konfliktspekteret operasjonen befant seg. Denne studien beskriver og forklarer utviklingen av NATOs CA etter ISAF-operasjonens slutt, og stiller derfor spørsmålet i hvilken grad kjennetegnes utviklingen av NATOs CA etter 2014 av kontinuitet eller endring?
Studien innledes med et analytisk rammeverk hvor opphavet for CA som en trend blant store internasjonale aktører og etter hvert NATOs tilnærming til konseptet kort gjøres rede for. Studien drøfter deretter hvordan NATOs CA har utviklet seg etter ISAF, og viser på den ene siden at NATO i tråd med videreføringen av Comprehensive Approach Action Plan har styrket sitt samarbeid med eksterne aktører, og i særlig grad EU. På den andre siden viser den at bruk av militærmakt som virkemiddel for å forsvare det euroatlantiske området og avskrekke en motstander fra ytterligere militær aggresjon virker å trumfe NATOs CA.
Den rasjonelle analysen av hva som forklarer denne utviklingen med kontinuitet og endring avdekker at NATO oppfatter konseptet som mindre relevant i møte med en ny strategisk virkelighet. At konseptet også mangler en praksisarena slik ISAF representerte taler også for en nedskalering av konseptet. Behovet for å samarbeide med eksterne aktører, og i særlig grad EU, er fortsatt høyst relevant for NATO. I tillegg kan ikke kjerneoppgaven global krisehåndtering forlates helt. Det virker derfor å være rasjonelt av NATO å videreføre en nedskalert versjon av konseptet. Samtidig er det flere forhold ved NATOs CA som den rasjonelle forklaringen helt klarer å svare på, og som åpner opp for andre forklaringsmodeller.
Analysen i perspektiv av organisasjonsprosess viser at utviklingen kan forklares av at NATOs sub-struktur er i fravær av dekkende politiske retningslinjer har falt ned på sine mer standardiserte, byråkratiske rutiner, og at NATOs CA derfor blir gjenstand for forskjellig oppfatning innad i NATO. Analysen i perspektiv av byråkratipolitkk viser at konseptet har vedvarende motsetninger og at forskjellige deler av NATO har omfavnet CA i ulik grad. NATOs CA faller dermed mellom flere stoler i et politisk forhandlingsspill.
Studien argumenterer for at NATOs CA etter 2014 på enkelte områder har hatt kontinuitet, men at utviklingen på andre områder helt klart bryter med hvordan NATOs CA fremstod under ISAF-perioden. NATOs CA etter 2014 kjennetegnes av en nedskalert videreføring
Should I stay, or should I go? Hvorfor slutter operatører i kampskvadronene i Forsvarets spesialstyrker?
Get PDFDet dynamiske operasjonsmiljøet med store sikkerhetspolitiske endringer og en enorm teknologisk utvikling krever mer av den enkelte operatør i Forsvarets spesialstyrker (FS) enn tidligere. Det er derfor behov for å øke kompetansen og ståtiden til den enkelte operatør. Denne oppgaven undersøker hvorfor operatører i kampskvadronene slutter, slik at FS kan identifisere tiltak som begrenser eller stanser avgangen.
Oppgaven nytter en kvalitativ, komparativ metode. Jeg har søkt etter eksisterende forklaringer i litteratur om hvorfor ansatte slutter, basert på empiri fra både det sivile arbeidslivet og den militære profesjon. Jeg bygger også mye på egne erfaringer fra dette praksisfeltet. Til sammen har det gitt meg mulighet til å utvikle et sett med hypoteser som jeg har testet i intervjuer med alle operatørene som har sluttet med T-35 kontrakt i FS i perioden 2016 til 2020 og blitt sivile.
Jeg finner at årsakene til at operatørene slutter er sammensatte. Imidlertid er det noen faktorer som utpeker seg som viktigere enn andre. Negativ påvirkning på privatlivet av arbeidets karakter og innhold er den viktigste årsaken. Den gjør seg spesielt gjeldende når operatører skifter livsfase. Videre er pendling en meget viktig årsak til at operatørene slutter. Likeledes er konvensjonalisering av spesialstyrkene også en meget viktig årsak til at operatørene slutter. Mangel på sivil kompetanseheving, arbeidspress og høyt tempo, manglende karriere og tjenesteplaner, dårlig personellivaretakelse og dårlig styring, samt lavt antall deployeringer, er også viktige årsaker til at operatører slutter.
Litt overraskende finner jeg at de risikofylte aspektene ved jobben og operatørenes fysiske og psykiske helse er del av forklaringen på hvorfor operatørene tjenestegjør lenge. Noe mindre overraskende er funnet om at lønn og bonusordninger er med på å forlenge ståtiden. Det er også viktig å ta med seg at operatørene er godt fornøyde med både arbeidsmiljøet og det operative lederskapet. I mange tilfeller har flere av disse faktorene vært med på å forlenge ståtiden til operatørene.
Basert på funnene har jeg utviklet tre overordnede policyråd til FS som kan være med på å øke ståtiden for operatører. De er:
1. Sett operatøren i sentrum – de er den spisse ende
2. Hold spesialstyrkene spesielle – reduser konvensjonaliseringen
3. Gi operatørene flere normale hverdage
Teknologiske trender og ubåt- og antiubåtoperasjoner. Implikasjoner for Nordflåtens rasjonale
Get PDFDe strategiske ubåtene (SSBN) regnes som de minst sårbare kapasitetene i den kjernefysiske triaden og hele den russiske Nordflåtens eksistensgrunnlag baserer seg på å sikre SSBNenes overlevelsesevne. Fra den kalde krigen til i dag har ubåtoperasjoner og antiubåtoperasjoner vært kjennetegnet av et teknologikappløp mellom evne til å redusere- og evne til å detektere ubåtsignaturer. Teknologien var da også hovedsakelig utviklet for spesifikke militære formål. I dag er behovet for å forstå og utnytte havdomenet knyttet til en lang rekke aktører blant annet innenfor klimaforskning og kommersielle virksomheter. Dette behovet vil fremover resultere i ny teknologi som sannsynligvis vil kunne utnyttes også militært. Ubemannede undervannsfarkoster er bare ett eksempel på dette.
Denne studien redegjør for et utvalg teknologiske utviklingstrender, basert på forskning gjennomført i NATO og i Norge, som de neste tiårene kan ventes å oppnå et tilstrekkelig modenhetsnivå og egne seg for bruk i fremtidens antiubåtoperasjoner. Den drøfter deretter hvor egnet fremtidig teknologi potensielt kan være for ubåt- og antiubåtoperasjoner og SSBNers sårbarhet. Diskusjonene baseres hovedsakelig på forskningsprosjekter innenfor den såkalte «transparente hav-diskursen», som siden tidlig 70-tallet har drøftet hvorvidt teknologi vil gjøre havene gjennomsiktig. Studien belyser også enkeltstående forskning på spesifikke teknologier for bruk i både ubåt- og antiubåtoperasjoner. Med en tidshorisont på 40 år og en teknologiutvikling som drives av en rekke aktører, vurderes det i denne studien at teknologiene vil gi en større fordel for vestlige antiubåtstyrker enn det gir for russiske SSBNer. Dette vil i så fall påvirke Nordflåtens evne til å sikre de strategiske ubåtene, inkludert de nye kapasitetene som er under innfasing og som trolig vil være i tjeneste frem til 2060-tallet. Støttet av avskrekkings- og sjømaktsteori, undersøker oppgaven mulige tiltak Nordflåten fremover kan måtte iverksette for å sikre russisk evne til kjernefysisk gjengjeldelse i møte med en motparts økte evne til å drive antiubåtoperasjoner og overvåkning i havdomenet. Beskrivelser av mulige tiltak som presenteres i studien vil kunne bidra til å identifisere endrede konsepter og satsingsområder for den russiske Nordflåten, noe som vil være relevant for Norge som Russlands naboland og som NATOs øyne og ører i nord. Den fremtidige teknologiens potensielle implikasjoner for Nordflåten vil trolig medføre at Nordflåten vil øke satsingen på antiubåtoperasjoner, elektronisk krigføring samt utnyttelse og bruk av teknologi på andre måter enn NATO, i den hensikt å sikre evnen til kjernefysisk avskrekking. SSBNenes patruljeområder kan muligens snevres inn slik at de vil dekkes av defensive kapasiteter i nærhet til baseområdene på Kolahalvøya. Dette kan støttes av russiske stillegående multirolleubåter i fremskutte operasjoner for å binde NATO-ressurser i avstand til Barentshavet, samt oppnå tilsvarende effekter ved i større grad å benytte kapasiteter fra Østersjøflåten, også utenfor Østersjøen. Dette vil sannsynligvis resultere i større russisk aktivitet langs hele Norskekysten og samtidig sette større krav til Forsvarets evne til å overvåke denne aktiviteten
Opplever Kvinner Forsvaret som en god arbeidsplass. En kvanitativ studie for å se om det er forskjeller i opplevd velvære og trivsel blant kvinner og menn i Forsvaret.
Get PDFI 2006/2007 kom det en Stortingsmelding om økt kvinnelig rekruttering til Forsvaret og det var et mål om at Forsvaret skulle ha minimum 20% kvinner i løpet av 2020. Kjønnsnøytral verneplikt ble etablert i 2017, og man har fortsatt ikke kommet i mål med 20 % kvinner i dag. Flere kvalitative studier utført de siste 10 årene har sett på hvordan soldater og ansatte opplever verneplikt, utdanning og engasjement/ansettelse i Forsvaret. Undersøkelsene som har blitt gjort har få antall respondenter og gir ikke et tilstrekkelig inntrykk av hvordan alle kvinner i Forsvaret opplever psykososialt velvære. Ulikheter blant kjønn har det heller ikke vært forsket mye på, og dette vil være en del av fokuset denne studien ønsker å utforske nærmere.
Problemstillingen for studien var følgende; «Er det forskjell blant kvinner og menn i opplevelse av arbeidsengasjement, ekstra-rolle adferd, indremotivasjon og balansert lederadferd i Forsvaret?» På bakgrunn av tidligere forskning og studier, samt variablene som var tilgjengelig ble det laget fire hypoteser som ble analysert. Disse ble undersøkt kvanitativt ved å bruke datasettet til Forsvarets medarbeiderundersøkelse 2018 (FMU) . Svarprosenten for FMU i 2018 var 63,4 %, noe som utgjør 9091 ansatte i Forsvaret.
FMU ble analysert, og kjønnene ble sammenlignet for å se om det var store variasjoner. Hovedfunnene fra analysen var at det er relativt små opplevde forskjeller blant kvinner og menn ansatt i Forsvaret. Kvinnene som svarte på Forsvarets medarbeiderundersøkelse ser ut til å oppleve godt arbeidsengasjement, indre motivasjon og ekstra rolleatferd med Forsvaret som arbeidsplass. Det ble funnet noen variasjoner i studien, spesielt da kvinner representerer et klart mindretall. I Heimevernet var det en tydelig tendens til at kvinner hadde en lavere grad av psykososialt velvære enn hva som gjaldt resten av Forsvaret. De sivile kvinnene i Forsvaret som helhet er de som ser ut til å ha høyest arbeidsengasjement. Ut ifra tidligere forskning kan det virke som at det er viktigere for kvinner enn menn, at arbeidsplassen er noe kjønnsdelt, da dette forebygger baksnakking og mobbing
Fostering Complex Understandings of International Business Collaborations in the Higher Education Classroom.
Get PDFpublishedVersio
Elektrifisering av kran og trolley på oppdrettsplattformer
Get PDFI denne oppgaven har det blitt undersøkt hvordan dagens kran- og trolley løsning kan gjøres mer miljøvennlig. Små kraner er allerede elektrisk, men store kraner slik som kranen i oppgaven som skal løfte 20 tonn er enda produsert dieseldreven. For å gjøre løsningen mer miljøvennlig har det blitt undersøkt om en hybrid eller elektrisk løsning har best potensial. Basert på drøftingen er det best å utvikle en helt elektrisk løsning.
Videre i oppgaven har det blitt beregnet effektbehov for den elektriske løsningen. Denne utregningen er første utkast og må itereres på. Vet å benytte utregningsmetodene og komponentene som er funnet i oppgaven kan neste iterasjon lages. Så kan det hende at det blir andre komponenter tredje gang. Vekten endrer seg når bæreverket blir prosjektert. Virkningsgrader endrer seg når komponenter blir byttet ut. Meningen er å kunne benytte den oppgaven til å videreutvikle en mer miljøvennlig kran og trolley løsning.
Ut i fra beregningene kan det konkluderes med at en helt elektrisk løsning kan lages. Løsningen vil være mer miljøvennlig, men til hvilken grad avhenger av hvordan strømmen batteriene opplades med blir produsert. Anbefalingen er å videreutvikle kran og trolley løsningen slik at de blir produsert framfor dieseldrevne alternativ. Denne endringen vil være et godt bidrag til det grønne skiftet