FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Trening for soldater : hvordan skal en soldat best mulig kombinere styrke- og utholdenhetstrening?
Get PDFpublishedVersio
Cyber Risk Perception in the Maritime Domain: A Systematic Literature Review
Get PDFThis paper aims to present an approach to investigate cyber risk perception with use of recognized psychological models, and to give an overview of state-of-the-art research within the field of cyber risk perception in general and in the context of the maritime domain. The focus will be on determinative dimensions within the psychometric paradigm and cognitive biases, and to give recommendations on further research within these fields. Okoli and Schabram’s eight-step guide to plan, select, extract, and execute a systematic literature review is used as guidance. The search process resulted in 25 relevant articles which describes 24 dimensions of cyber risk perception in different online environments. Research within the area of maritime cyber security is increasing, however, no studies relevant for our literature review were found within the maritime domain. The nine dimensions in the psychometric model, perceived benefit and the optimistic bias is presented and discussed in a maritime context. Cyber risk perception is a complex research-area where both determinative factors and other cognitive processes can be influenced by each other. This can indicate that the dimensions differ across populations and professions, creating grounds for why context-specific studies are important. Further research may benefit from more multidisciplinary, descriptive, and inductive approaches, and contextual studies within maritime cyber risk perception can contribute to develop targeted tools for risk mitigation to enhance safety at sea.publishedVersio
Nordisk operativt samarbeid: Vil NORDEFCO i større grad handle om operativt samarbeid i fremtiden?
Get PDFLitteraturstudien tar for seg sikkerhets- og forsvarspolitikk i Norden. Annekteringen av Krim
og den senere tids russiske fremferd har endret bilde av Russland til en regional trussel
(Pynnöniemi, Katri & Sinikukka Saari, 2017, s. 2-8). Studien utforsker hva og hvordan
samarbeidsstrukturen Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) påvirkes av ytre og indre
faktorer. På bakgrunn av et endret sikkerhetspolitisk klima utforsker vi også hvilke muligheter
og begrensninger som finnes innenfor Nordic Defence Cooperation. Problemstillingen vi
søker å besvare er: Vil NORDEFCO i større grad handle om operativt samarbeid i fremtiden?
NORDEFCO vil bli revitalisert med hovedfokus på operativt samarbeid. Både outside-in
forces og inside-out forces fasiliterer dette. På internasjonalt nivå foreligger det omfattende
avtaleverk mellom NATO og de alliansefrie kjernenasjonene Finland og Sverige. Enhanced
Opportunities Partners (EOP), Partnership Interoperability Initiative (PII) og European
Intervention Initiativ (EI2) øker kjernelandenes interoperabilitet ved krisehåndtering. I tillegg
fasiliterer Host Nation Support-avtalene (HNS) for militær og sivil støtte til NATO-styrker, i
svensk og finsk territorium, i fred, krise og krig. Samtidig resulterer den regionale trusselen
Russland utgjør, at medlemslandene ser etter muligheter for å fordype nordisk samarbeid.
Aktive russiske tiltak virker heller ikke begrensende på NORDEFCOs mulighet til økt
operativt samarbeid. På nasjonalt politisk nivå er den uttalte politiske viljen ikke hindret av
nasjonale interesser, slik som ved felles styrkeproduksjon, anskaffelse og vedlikehold av
materiell. På byråkratisk nivå gjør positive erfaringer gjennom trening og øving, graden av
interoperabilitet ved militær problemløsning, samt manglende reelle utfordringer på
byråkratisk nivå, at operativt samarbeid er ønskelig.publishedVersio
Miljøvern i Forsvaret – er det nok å unngå krig? En kvalitativ dokumentanalyse av ambisjoner og føringer i perioden 1992-2020
Get PDFI denne oppgaven er ambisjoner og føringer for miljøvern i Forsvaret i perioden 1992-2020 undersøkt. Innledningsvis er det gjort en beskrivelse av konteksten ut fra noen egenskaper ved Forsvaret som organisasjon og miljøvern som fagfelt. Deretter besvares oppgavens problemstilling; hva som karakteriserer ambisjoner og føringer for miljøvern i Forsvaret i perioden 1992-2020, og hvordan de kan belyses utfra et organisasjonsteoretisk perspektiv.
Metoden som er brukt er en kvalitativ dokumentanalyse av miljøvernrelatert innhold i langtidsplaner, iverksettingsbrev, handlingsplaner og retningslinjer. Karakteristika for den undersøkte perioden er beskrevet ved hjelp av fire analysekategorier: sikkerhetspolitiske omgivelser, sektorprinsippet, sentral styring og Forsvaret som foregangsetat. For den organisasjonsteoretiske analysen er det valgt å se på ambisjoner og føringer i lys av et instrumentelt perspektiv, og de to institusjonelle perspektivene kultur og myte.
Fra empirien er det funnet at den studerte perioden kan deles i to når innholdet analyseres ved hjelp av de fire valgte kategoriene. Blant annet styrer Forsvarsdepartementet innledningsvis fagområdet med miljøhandlingsplaner med forholdsvis konkrete mål og tiltak, mens det fra 2009 gis ut mer generelle retningslinjer, samtidig som etatenes ansvar for egen virksomhetstyring og etablering av mål og tiltak betones. I det avsluttende kapittelet brukes kategoriene for å se på styringssignaler fra 2021 så langt, som kan indikere et nytt brytningspunkt og innledningen av en tredje periode for miljøvern i Forsvaret.
Den organisasjonsteoretiske analysen diskuterer Forsvaret som instrument for gjennomføring av politikk, sett fra perspektivet om forsvarssektorens ansvar for bidrag til nasjonale miljøpolitiske målsetninger. Diskusjonen peker på at typiske trekk ved Forsvaret, eller militære organisasjoner generelt sett, kan bidra til utfordringer med å implementere miljøpolitiske ambisjoner siden gjennomføring av reform og endring generelt er utfordrende
Sivil-militært samarbeid i krigstid? Den norske handelsflåtens selvforsvar 1940‒1943
Get PDFTemaet for denne oppgaven er utfordringene i det sivil-militære samarbeidet knyttet til den norske handelsflåtens selvforsvar under andre verdenskrig. Da andre andre verdenskrig brøt ut i september 1939, eksisterte det ingen planer for bevæpning av den norske handelsflåten. Det var heller ikke etablert noen norsk organisasjon som hadde som oppgave å ta seg av slike spørsmål. Arbeidet med å etablere en slik organisasjon begynte først etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Bevæpningssaken i den handelsflåten ble etter hvert et skjæringspunkt mellom det sivile og det militære domenet, mellom operative forhold, fagforeningspolitikk og politiske koblinger. I dette skjæringspunktet utviklet det seg en konflikt som kom til å prege krigsårene. Dette gjaldt i særlig grad perioden fra 1940 til 1943. Dette var også en periode der den norske handelsflåten opplevde store tap og behovet for egenbeskyttelse ble derfor akutt. I denne konflikten ble de militære beskyldt av sjøfolkenes interesseorganisasjoner for å bedrive en militarisering av handelsflåten. Sjøfolkenes interesseorganisasjoner ble på sin side beskyldt for å opptre ansvarsløst og ha urealistiske oppfatninger om hvordan handelsflåten skulle forsvares i en tid der behovet for egenbeskyttelse var prekært.
Hvilke interne og eksterne forhold på organisasjonsnivå lå til grunn for konflikten? Det er flere forhold som kan bidra til å forklare konflikten, deriblant personellsituasjonen for norske styrker under krigen og rene operative militære forhold knyttet til sikringen av handelsflåten. I tillegg fremheves det i oppgaven at konflikten delvis kan forklares med konkrete utfordringer knyttet til det allierte samarbeidet med Storbritannia. I større grad enn i tidligere forskning argumenterer også oppgaven for at profesjonskulturelle og ideologiske forhold var en viktig årsak og driver bak konflikten. Et sentralt aspekt er den innflytelsen særlig Norsk sjømannsforbund hadde på Nygaardsvold regjeringen under krigen. I forlengelsen av dette kom organisasjonskulturelle forhold knyttet til den sivile og militære dimensjonen. Her var det to forskjellige kulturelle systemer som sto imot hverandre, og dette forsterket også konflikten
Hva skal vi med autonome våpen? En litteraturstudie om autonome våpensystemer
Get PDFAt fremtiden er fylt med autonome systemer som for kun kort tid siden virket som Sci-fi er i dag relativt anerkjent. Denne forandringen skjer også i militæret (Boulanin & Verbruggen, 2017). I all ydmykhet har USA ved flere anledninger satt robotvåpen på anbudsrunder og tilsynelatende fått svar. I 2015 slo AlphaGO Lee Sedol i GO og for mange markerte starten på en utvikling av kunstig intelligens som vi ikke vet helt enden på.
Denne studien setter søkelyset på hvilke aspekter av denne utviklingen som vil påvirke våre doktriner. Er disse våpnene bare en bedre versjon av sine tidligere former? Denne studien tar tak i 1945 artikler og påfølgende analyse av dem. Studien er en induktiv litteraturstudie, som søker å utforske hva vi skal benytte autonome våpen til. Påfølgende analyse viser at fagfeltet er i stor utvikling og det trolig vil være behov for mer forskning for å kunne si noe definitivt.
Det fremstår som svært sannsynlig at flere og flere deler av militæret vil bli autonomt eller delautonomt i faser. De største funnet i oppgaven er 3 aspekter som mulig kan påvirke militærteori og doktriner:
Første er svermkonsept med ett stort antall enheter som ikke trenger å være like. Robuste nettverk og maskinlæring gjør maskinene i stand til å samarbeide på ett nivå man ikke ser for seg at mennesker kan. Med svermer av enheter skal man kunne overvelde enhver fiende.
Andre er autonom klassifisering av objekter og personer. Med maskinlæring ser vi at maskinlæring kan ut ifra mye støy og vanskelige omgivelser gi nøyaktige prediksjoner og klassifiseringer. Nyere systemer er også i stand til å lære etter som det ser og får oppfølging.
Tredje er Hyperwar, en tilstand hvor mennesket trolig ikke kan delta i beslutningene for bruk av militærmakt. Hyperwar referer til ett scenario hvor autonome våpen har blitt så effektive at å inkludere mennesker kun blir ett forsinkende ledd. Derav blir et menneskestyrt militær, en makt som alltid vil tape i møte mot en autonom militærmakt
Avskrekking og beroligelse – en kritisk militærfaglig betraktning
Get PDF• Russland nærer neppe noen reell frykt for å bli angrepet av Norges allierte fra norsk område. Dette innebærer at deler av den norske beroligelsespolitikken mangler et logisk fundament.
• I dag fungerer begrepsparet avskrekking og beroligelse mest som en markør for sikkerhetspolitisk ståsted i den norske debatten.
• Beroligelsens egentlige funksjon overfor Russland burde være å motvirke den mer instinktive russiske uvilje mot vestlig og amerikansk tilstedeværelse i deres nærhet.
• Dette kan gjøres ved en sterkere vektlegging av prinsippene om forutsigbarhet og transparens i de tiltakene som i utgangspunktet har en avskrekkende hensikt, fremfor gjennom rigid praktisering av de norske selvpålagte restriksjonene
Outsourcing av utdanning i Forsvarets Høgskole. En komparativ analyse av logistikk og teknisk utdannelse på Sjøkrigsskolen, sett i lys av fakto rene i FFI sitt rammeverk for vurdering av outsourcingskandidater
Get PDFURE er kort for utdanningsreformen og denne legger stor vekt på effektiviseringsgevins ter blant annet gjennom outsourcing av studiepoeng til sivile høgskoler og universitet. I dette studiet tar vi for oss denne utsettingsprosessen til Forsvarets høgskole (FHS) og ser den oppimot faktorer fra FFI-rapporten (2011) «Outsourcing i Forsvaret – et rammeverk for vurdering av kandidater».
Oppgaven er en kvalitativ komparativ studie av outsourcing av utdanning i anledning utdanningsreformen 2018. Vi har valgt å se på 2 seksjoner ved Sjøkrigsskolen (SKSK): seksjon for militær logistikk og ressursstyring (logseksjonen), og seksjon for sjømilitær teknologi (tekseksjonen).
Metode for innhenting av rådata er semistrukturerte personintervju, der vi intervjuet 7 objekter fordelt på 2 seksjoner. Intervjuene ble kategorisert og analysert ved bruk av her meneutisk metode.
Analysen tar for seg prosessen, markedskonkurransen, bruk av rammeverk og transaksjonskostnader knyttet til outsourcingen i anledning URE 2018.
Gjennom prosessen var det log- og tekseksjonen, samt andre seksjoner i FHS som skulle outsource utdanning, samlet i en arbeidsgruppe. Her ble det bestemt at seksjonene skulle utlyse utdanning hver for seg. Det var hjemlet i mandatet at det minimum skulle outsources 60 studiepoeng, noe majoriteten av intervjuobjektene anså som en fundamental feil i prosessen. Logseksjonen ba tilbyderne komme med en fagpakke på 60 studiepoeng for en grunnleggende logistikkutdanning, som endte med en digital løsning fra Høgskolen i Molde (HiMolde). Tekseksjonen utlyste en mer detaljert emneplan og krevde oppmøte basert undervisning. Det endte med kontrakt med Høgskulen på Vestlandet (HVL) hvor foreleserne underviser på SKSK.
Majoriteten av intervjuobjektene mente markedskonkurransen var snever, men tilstrekkelig. Begge seksjonene endte i praksis opp med 2 seriøse tilbydere hver, som er minimumskravet til et fungerende marked