FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Leasing – En bærekraftig effektiviseringsmulighet? En kvalitativ analyse av effektene ved en leasingavtale på bekledning.
Get PDFI Ny langtidsplan for forsvarssektoren (2021-2024) skal det spares inn omtrent 1,9 milliarder kroner. I en tid hvor anskaffelser utgjør en stadig større andel av forsvarsbudsjettet stiller dette krav til nytenkning og effektive løsninger.
Nylig kunne NRK-serien “Sløsesjokket” avdekke at Forsvaret kaster en vesentlig mengde bekledning hvert år. I forkant av episoden hadde vi i samtaler med FLO blitt gjort oppmerksom på at leasing av bekledning kunne være interessant. Vi avdekket i den kommende tiden at leasing er et diffust begrep. For å undersøke hvordan en leasingavtale på bekledning ville fungere i Forsvaret valgte vi å fokusere på tre områder. Nemlig kostnader, klimaavtrykk og operativ tilgjengelighet. Dette ledet oss til følgende problemstilling:
Hvordan vil en leasingavtale på bekledning påvirke kostnader, klimaavtrykk og operativ tilgjengelighet?
Vi gjennomførte intervjuer med tre aktører som jobber med bekledning i Forsvaret. De tre står sentralt i forsyningskjeden på bekledning. I tillegg har vi snakket med en sivil tilbyder av leasingtjenester, samt en aktør som leverer bekledningsartikler til Forsvaret. Til sammen representerer intervjuobjektene et utvalg som er egnet til å uttale seg om leasing av bekledning for Forsvaret. Metoden er godt egnet for å utforske et konsept som i seg selv er lite dokumentert.
Vi gjennomførte intervju med aktørene, for å deretter analysere intervjumaterialet samlet. Analysen avdekket at intervjuobjektene i hovedsak var positivt innstilt til leasing av bekledning i Forsvaret. Respondentene identifiserte likevel flere utfordringer med en leasingavtale på bekledning. Vi etablerte tre hypoteser for å vurdere resultater fra intervju mot eksisterende teori om leasing:
1) Reparasjon av materiell er essensielt for å realisere fordeler med leasing av bekledning. Et case-studie av reparasjon i det nederlanske forsvaret underbygger påstandene om at leasing kan føre til vesentlige reduksjoner i kostnader og klimaavtrykk. Likevel dekker ikke dette alene de fordelene med leasing som er identifisert i intervju.
2) Omfordeling av risiko er essensielt for å realisere fordeler med leasing av bekledning. Resultater fra intervju sier at omfordeling av risiko er essensielt for å redusere avstanden mellom leverandør og Forsvaret. På denne måten spiller aktørene mer på lag enn tidligere. Den omfordelingen utgjør kjernen av leasingavtalen. Vi finner teoretisk dekning for denne påstanden. Omfordelingen av risiko står sentralt i gradvis utvikling av bekledning, samt reparasjon av bekledning.
3) Den operative tilgjengeligheten vil enten bli ivaretatt eller forbedres under en leasingavtale på bekledning. Et resultat fra intervju er at operativ tilgjengelighet enten vil bli ivaretatt eller forbedres. For at operativ tilgjengelighet skal forbedres må lagertjenester utsettes til en annen aktør. På grunn av mangel på kvalifiserte aktører i Norge, er det lite trolig at en aktør kan dekke både lager- og vedlikeholdstjenester. Det er mulig at en logistikkleverandør kan eie materiellet og føre lager på en måte som øker den operative tilgjengeligheten. Samtidig viser vi at dette antakelig vil gå på bekostning av viktige fordeler ved leasing. Forsvaret kan med andre ord ikke “få i både pose og sekk”.
Alt sett under ett kan oppgaven teoretisk generalisere at en leasingavtale på bekledning ville effektivisert Forsvarets innkjøp av bekledning. Det er verdt å presisere at enkelte bekledningsartikler antakelig er mer egnet for leasing enn andre. Særlig er det vesentlig hvorvidt varen har en annenhåndsverdi eller ikke. Videre er det viktig å presisere at en slik endring i Forsvarets anskaffelsesmønster fordrer et nytt fokus i sentrale avdelinger som FLO SA og FLO MSA. Vi hevder, på bakgrunn av oppgaven, at leasing fremstår som et miljøvennlig og lønnsomt tiltak som kan ivareta operativ tilgjengelighet
Landmakt og A2AD. Innsidestyrke: Taktikk og defensive operasjoner.
Get PDFDe Russiske væpnede styrkers evne til å etablere og opprettholde en tilsynelatende robust, og etter noens mening en veldig effektiv anti-adgang/område-nektelse (A2AD) i store deler av Nord-Norge er stadig økende. Dette har fått Forsvaret og spesielt Hæren til å tenke nytt og revurdere egen tilnærming til hvordan de skal gjennomføre landmaktsoperasjoner mot en konvensjonell likeverdig motstander.
I oppgaven har vi innledningsvis lagt ned litt arbeid i å beskrive hvordan det å operere i et operasjonsområde og miljø der motstanderen evner å utøve nektelse. Her kan motstander delvis frata oss bevegelsesfrihet uten å måtte engasjere egne bakkestyrker i direkte kamp. Vi har også diskutert egenskapene og nivået på taktisk ferdigheter vi ser som nødvendige for å operere med landmakt med lite eller ingen støtte fra egen luftmakt. Vi har tatt med i betraktningen at Luftforsvaret mest sannsynlig vil være fullt opptatt med å forsvare eget luftrom mot fiendtlige kampfly og sannsynligvis også gjennomføre operasjoner som tar sikte på å degradere fiendtlige luftvern og nektelseskapasiteter.
Den fremste målsetningen har vært å identifisere ferdigheter og egenskaper som er nødvendig for å gjennomføre effektive kampoperasjoner i et nektet område, med en fair sjangse for taktisk og operasjonell suksess. For å finne disse har vi undersøkt en rekke egenskaper, taktiske aktiviteter og utfordringer. Derfra har vi definert hvilke endringer og forbedringer som bør gjøres for å gjøre en styrke som skal operere på innsiden av de komplimentære nektelsesvåpnenes rekkevidde, robuste og dyktige nok til å overleve og påføre fienden avgjørende tap.
Vi har også diskutert alternativer for hvilke deler av den begrensede norske hæren som skal eller bør bindes til å operere som en innsidestyrke. Flere løsninger for hvordan vi kan bruke vår ene brigade lokalisert i Nord-Norge har blitt presentert. I løsningene har vi tatt hensyn til behovet for å styrkeøkonomisere, behovet for å opprettholde hæren som en fellesoperativ fasilitator og behovet for å kunne reagere på trusler utenfor brigadens umiddelbare aksjonsradius.
Vi har analysert oss frem til at mulighetene og rom for å gjennomføre manøver-operasjoner er begrenset på grunn av motstanders nektelseskapasiteter. Det finnes likevel muligheter som kan utnyttes. Disse mulighetene krever et økt fokus innenfor signatur-kontroll, fleksibilitet, mobilitet, autonomitet og redundans innenfor både sensor, effektor og kommando og kontrollsystemer. I tillegg kan vi dra fordel av å se på hvordan vi oppdragsorganiserer underenhetene i brigaden og bli modigere hva angår å fravike de tradisjonelle måtene å gjøre det på
Norge fortsatt " NATO nord? " Sjef Luftforsvarets luftmaktseminar 2021
Get PDFHvordan kan Norge som en liten nasjon balansere mellom økt spenningsnivå, økt internasjonal tilstedeværelse i Nordområdene, avskrekking og beroligelse?
Det pågår en diskusjon knyttet til norsk versus internasjonal aktivitet i Nordområdene. I 2018 utga USA sin National Defense Strategy. Ett år senere fulgte det amerikanske Forsvarsdepartementet opp med å publisere oppdateringen av sin arktiske strategi, og påfølgende år (2020) lanserte United States Air Force (USAF) sin egen arktiske strategi.
Norge har det siste året erfart flyvninger fra strategiske amerikanske bombefly i Nordområdene som vi i omfang og operasjonsmønster ikke har vært vitne til på flere tiår.publishedVersio
Generasjon til besvær? en analyse av Generasjon Z`s motivasjon for å ta lederutdanning i Forsvaret
Get PDFpublishedVersio
Candidate Personality Traits Associated with Ratings in a Military Officer Selection Setting
Get PDFpublishedVersio
Utdanningsreformen i praksis. En studie av ny utdanningsmodell for spesialister
Get PDFUtdanningsreformen i Forsvaret skal bidra til et utdanningssystem som skal levere relevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og god militær utdanning.
Formålet med denne studien har vært å se nærmere på ny utdanningsmodell for spesialister og hvilken konsekvenser den har på Brigade Nords behov for kompetent befal. Jeg har valgt å benytte meg av et kvalitativt undersøkelsesopplegg. Datainnsamlingen er gjennomført ved å intervjue sjefer på forskjellige nivå i Brigade Nord. Det teoretiske rammeverket for studien tar utgangspunkt i kompetanse, læring og ledelse. Samlet danner dette grunnlaget for å kunne svare på problemstillingen i denne studien.
Funnene i studien viser at man er positiv til selve utdanningsmodellen slik den er lagt oppmed utdanning innenfor forskjellige nivå. En av effektene man ønsket å oppnå ved innføringen av ny ordning for militært tilsatte(OMT) er lengre ståtid. Dette ville igjen redusere antallet som hadde behov for utdanning. Når ståtiden ikke har gått opp, så må det hele tiden fylles på i bunnen. Kvoter og antall plasser ved de forskjellige utdanningene er for lave slik at man underproduserer. Dette bidrar også til en utforutsigbarhet for avdelingene da kvotene endrer seg.70% av de militært ansatte skal være OR, noe som har ført til et stort ettersleppå den videregående befalsutdanningene(VBU). Mengden av personell som skal på utdanning bidrar til et stort funksjonelt fravær i avdelingene, som igjen bidrar til ekstra belastning på resterende personell. Fag-og funksjonsutdanningen lider under mangelen på nok instruktører, og ressursene ved Hærens våpenskole strekker ikke til. Avdelingene i Brigade Nord blir dermed nødt til å gjennomføre egen interne kurs for at befalet skal kunne innha de riktige kvalifikasjonenene i henhold til stillingen. Man har endret utdanningen i takt med innføringen av OMT, og som fører til at avdelingene i større grad må kartlegge sine ansatte for å vite hvem som er i stand til å drive hvilken utdanning. Med tanke på alle de utfordringene som er belyst, så kan det heller ikke sies at den operative evnen til Brigade Nord har økt
Forsvarets bistand til politiet. Maritim kontraterror etter lovhjemmel og ny bistandsinstruks
Get PDFDenne oppgaven handler om hvordan den nye bistandsinstruksen som er hjemlet i politilovens §27a, praktiseres, og hva som potensielt fører til økt operativt handlingsrom i situasjoner der maritim kontraterror er gjeldende. Maritim kontraterror er et særskilt oppdrag som Forsvaret har hatt siden 1980-tallet for å støtte politiet med andre kapasiteter enn justissektoren innehar. Dette spesielle oppdraget har også blitt viet spesiell oppmerksomhet i prosessen som ledet frem til den nye bistandsinstruksen. Fenomenet maritim kontraterror blir i denne fremstillingen analysert på et makro-, mikro- og mesonivå, for å konkretisere studiet av om det er samsvar eller misforhold mellom intensjonen bak den nye bistandsinstruksen, og det som har skjedd og skjer i praksis etter at denne trådte i kraft.
Den nye bistandsinstruksen som ble satt i kraft i 2017 har forenklet prosessen og prosedyrene for politiets anmodning om bistand fra Forsvaret. Sammenlignet med tidligere instruks har den har fått redusert antall beslutningspunkter, noe som legger til rette for kortere saksbehandlingstid. Den nye instruksen sørger også for politisk kontroll med en negativ styringsrett, og understreker en handlingsplikt i både Forsvaret og politiet. Oppgaven undersøker om, og på hvilke måter, den nye bistandsinstruksen har endret gjennomføringen av maritim kontraterror.
Dette er en erfaringsbasert masteroppgave som er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse, basert på dokumentanalyse og intervju av beslutningstakere og relevante aktører i maritim kontraterror. Målet med oppgaven har vært å undersøke et område som ikke belyst tidligere, i håp om å frembringe ny innsikt og kunnskap om hvordan reguleringer påvirker den faktiske oppdragsløsningen.
Oppgaven viser at gjennomføringen av maritim kontraterror er endret etter 2017 ved at innsetting av Forsvarets system kontraterror tidligere blir et reelt handlingsalternativ for politiet. Ressursene som trengs i maritim kontraterror har rett og slett bedre forutsetninger for å møtes, og slik legger dagens regulering av Forsvarets bistand til politiet til rette for en mer effektiv oppdragsløsning. Videre synliggjør oppgaven at prosessen frem til den nye bistandsinstruksen har bidratt til en økt tillit mellom politiet og Forsvaret, både på person- og organisasjonsnivå, noe som synes å ha senket terskelen i politiet for å be om bistand. Instruksen pålegger tett samarbeid, og samarbeidet mellom Forsvaret og politiet på alle nivåer blir etter empirien å bedømme både bedre og tettere for hver gang de møtes gjennom kompetansehevinger, trening og øvelser
Russiske sjømenn i nærskipsflåten
Get PDFDenne studien handler om bruken av russiske sjøfolk i den norske nærskips- og shortseaflåten, som seiler på kysten av Norge. Grunnlaget for denne studien er to rederiene Wilson og Misje. I snitt har over 90 prosent av sjømennene ved disse to rederiene russisk statsborgerskap. Det russiske hegemoniet i den norske nærskipsflåten er det lite kjennskap til. Allikevel er det i media blitt trukket frem at et stort antall russiske sjøkapteiner tar Kystverkets farledsbevis. Dette gir innehaveren dispensasjon til å føre fartøyer med lengder på mellom 70 og 100 meter uten bruk av los. Gjennom media er det blitt skap et inntrykk av at det ikke er kontroll på russere med farledsbevis. Det er feil. Kystverket har god kontroll på disse personene og fartøyene. Men samtidig har Kystverket ikke noen kontroll på fartøyer som er 69 meter og kortere hverken med eller uten russere, fordi dette ligger utenfor direktoratets mandat. Som følge av den store utbredelsen av russisk maritim arbeidskraft i nærskipsflåten, kan disse potensielt utgjøre en sikkerhetsrisiko i en eventuell sikkerhetspolitiske konflikt mellom Norge og Russland.
Norsk forvaltning er organisert etter sektorprinsippet. Regjeringer har gjennom sedvane valgt sektorprinsippet for ledelse av norsk sentral forvaltning. Valgte system gir mange fordeler, men også noen ulemper. Vårt innretting for styring i statlige organer er ikke godt egnet til å håndtere det sektorovergripende problem som russisk maritim arbeidskraft utgjør. Gjennom de siste 30-årene har det vært gjennomført en rekke statlige moderniseringsreformer med hensikt å redusere byråkrati, og øke effektivitet. Som et resultat av dette er staten blitt mer effektiv, men også mer fragmentert.
Gjennom studien belyser jeg hvordan utvalgte statlige departementer, etater og direktorater fremstår som usynkroniserte. Videre ser jeg på hvordan fragmentering påvirker tverrsektoriell løsning av, det alvorlige problemet russiske sjømenn utgjør.
Kjernen i denne studien er at ingen av de drøftede sektorene, eller aktørene får utnyttet sitt fulle potensiale, hverken hver for seg, eller sammen som nasjonalt system
Du må lære å gå før du lærer å sykle - en kvantitativ studie om i hvilken grad soldater inne til førstegangstjeneste får utbytte av mental trening
Get PDFMental trening er anerkjent i toppidretten og vi finner også utenlandsk forskning som
tilsier at mental trening fungerer for spesialsoldater. Om toppidretten og spesialsoldater får
et utbytte av mental trening, er det rimelig å anta at mental trening også kan gi et positivt
utbytte for Hærens yngste soldater. I denne oppgaven har vi undersøkt i hvilken grad
soldater inne til førstegangstjeneste i Hærens manøveravdelinger kan få et utbytte av
mental trening. Soldatene rapporterer i hovedsak et positivt utbytte av å bruke mentale
teknikker. Hvordan utbyttet oppleves av hver enkelt soldat kan være avhengig av en rekke
faktorer. Likevel finner i indikasjoner hvor soldater med bedre kjennskap til teknikkene
også rapporterer å få et mer positivt utbytte. Vår konklusjon er at en styrking av den
teoretiske kunnskapen og bevisstheten rundt mental trening, i kombinasjon med mer
strukturert bruk av teknikkene kan være et viktig bidrag for at også soldatene inne til
førstegangstjeneste blir mer robuste. En slik tilnærming er i samsvar med Hærens
overordnede syn om at den mentale dimensjonen har større betydning for krigsutfallet enn
den fysiske dimensjonen. I denne oppgaven vil mental trening omfatte bruk av de mentale teknikkene visualisering, selvsnakk, regulering av pust, combat mindset og målsetting. Metoden vi har nyttet er en
kvantitativ metode ved bruk av spørreundersøkelse. Hensikten med oppgaven er å gi bedre
innsikt i utbyttet mental trening kan gi, slik at fremtidige utdanningsledere kan nytte
mental trening i soldatutdanningen.publishedVersio