FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
«Forsvarsvilje» – Tolkning og anvendelse, et tvetydelig begrep?
Get PDFBakgrunnen for studiet er den hyppige forekomsten av begrepet «forsvarsvilje» i offentlig
debatt, men ulik vekting og argumentasjon for hva det innebærer fører til spørsmål hvorvidt
begrepet har en reel substans og kan legges til grunn ved politisk debatt og vedtak. Dette
studiet har til hensikt å problematisere begrepet «forsvarsvilje» i offentlig omtale.
Studiets problemstilling er derfor utledet slik: Hvordan tolkes og benyttes begrepet
«forsvarsvilje» i Norge? Gjennom kvalitativ analyse av offentlige dokumenter har bredden av
anvendelsen og forståelsen blitt avdekket, innenfor fastsatte rammer. En definisjon av
begrepet vil ikke være mulig å etablere i et slik begrenset omfang som en bacheloroppgave,
derav et forsøk på å skape en forståelse for hvordan det tolkes og benyttes gjennom å fordele
dokumentene i kategoriene militær, politisk og sivil.
En kan derimot se at forståelsen for begrepet som regel forstås innenfor en forsvars- eller
sikkerhetspolitisk kontekst, dog med unntak. Når det gjelder tolkningen, er den i større grad
preget av divergens mellom det militære og sivilt/politiske. Denne divergensen kan skyldes en
større subjektiv forståelse og ileggelse av begrepet, uten særlig faglig forståelse for vilje i en
militærfaglig kontekst. Der den militære tolkningen gjerne tolkes i sammenheng med
Clausewitz sine teorier om vilje.
Basert på begrepets tvetydighet i både anvendelse og tolkning, kan det konkluderes at
begrepet ikke har et åpenbart svar sett opp mot problemstillingen, annet enn delvise
konklusjoner basert på studiets naturlige subjektivitet grunnet det begrensede omfanget en
bacheloroppgave tilbyr. Derfor anbefales det ytterligere forskning, som tillater et større
empirisk grunnlag og en mer helhetlig forståelse innenfor konkret tematikk
Mentalt skikket - en direkte feilaktig bedømmelse?
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvorvidt Krigsskolens operative utdanning gir tilstrekkelig
ferdigheter innenfor stressmestring for å prestere godt som troppssjef i krig. Empiriske
undersøkelser viser hvordan krig kan bli den ultimate prestasjonsarenaen. Det finnes
ingen runder eller tidsfrister, det er ingen dommere, belastningene som kommer er harde
og kommer til ukjent tid, fienden søker å ta ditt liv med alle midler tilgjengelig for han,
det finnes ingen andreplass her (Ytterbøl, 2019, s. 1). Dette er virkeligheten hvor
troppssjefen skal prestere og demonstrere sine evner til å gjøre det som er forventet eller
nødvendig. Følgelig bør dette få konsekvenser for hvordan Krigsskolen utdanner sine
kadetter.
Gjennom en redegjørelse av teoretiske perspektiver har denne oppgaven sett nærmere på
hvordan krigens natur påvirker troppssjefen gjennom stress. Deretter presenteres
stressmestringstrening, herunder mestringsopplevelser, mental trening og fysisk trening
som en måte kadetten kan opparbeide seg mental robusthet. I lys av dette ble
læringsutbyttene for militærstudie; ledelse og landmakt analysert for å undersøke hvordan
Krigsskolen utdanner sine kadetter innenfor stressmestring. Analysen og den påfølgende
drøftingen viser at Krigsskolen utdanner sine kadetter innenfor stressmestring, men at det
i stor grad tilknyttet enkelte emner. Basert på Kolb sine teorier om læring kan dette
indikere at Krigsskolen ikke gir nok utdanning for å nå et av de overordnete
læringsutbyttene; «gjøre kadetten fysisk og mentalt robust og skikket til over tid å være i
operativ beredskap, samt virke i kritiske situasjoner preget av kaos og usikkerhet.
Fra død til begavet? - Forsvarets romsatsing etter årtusenskiftet
Get PDFStortingets godkjenning av langtidsplanen i 2004 la utviklingen av et norsk militært satellittkonsept for maritim overvåking dødt.
Utover 2000-tallet foregikk Forsvarets romsatsing langs to spor. Det ene sporet var kostnadseffektiv maritim overvåking, nærmest på dugnad og som et spleiselag i en sivil kontekst. Det andre sporet var et mulig dyrere prosjekt for å etablere militærsatellittkommunikasjon for nettverksbasert forsvar og utilgjengelige operasjonsområder. Begge satsningene tok sin tid.
Innen maritim overvåking løsnet det i 2010 med satellitten AISSat-1. Nytteverdien av denne sivile satellitten endret trolig holdningen til satellitter i Forsvaret og skapte grunnlaget for dagens noe mer formaliserte og strukturerte militære romsatsing.Innen satellittkommunikasjon tok det lengre tid. Selv ikke en hovedsatsing med militært milliardprosjekt vedtatt av Stortinget i 2010 ble noe av. Det vedtatte sivil-militære prosjektetArctic Satellite Broadband Mission ser imidlertid i dag ut til å kunne løse dette behovet fra 2023.
En mer helhetlig norsk militær tilnærming til verdensrommet kan ses fra 2014 og utover.
Dette skyldes et toppstyrt utredningsarbeid hvor satellitter og romdomenet ble helhetlig
kvalitativt behandlet i norsk forsvarsplanlegging for første gang og deretter tatt inn i
langtidsplanene.
Dette er historien om Forsvarets romsatsing fra 2000-2020 i et første forsøk på å beskrive saksfeltet i perioden og hva som gjorde at denne satsingen kom på plass. Her ser langvarigarbeid ved Forsvarets forskningsinstitutt og en strategisk satsing fra 2014 ut til å kunne være forklaringen
Sivil pickup eller militær feltvogn? En kvalitativ studie av vedlikeholdskonseptet for Volkswagen Amarok
Get PDFStadig flere sider ved Forsvarets logistikk blir utsatt til sivile aktører. Dette faktum treffer også Heimevernets nye feltvogn, Volkswagen Amarok, og dens vedlikehold. Både feltvognen, og deler av dets vedlikeholdskonsept, bærer preg av å være sivilt. Selve Kjøretøyet og enkelte vedlikeholdstjenester, samt en rekke logistiske tjenester er levert av Harald A. Møller AS. Feltvognen er i utgangspunktet et sivilt kjøretøy, men er modifisert i Nederland for å bedre tilfredsstille militære krav, bedre kjent som «military custom of the shelf». Den delen av vedlikeholdet som Harald A. Møller AS leverer til forsvaret er bundet i en CLS-avtale, som en del av vedlikeholdskonseptet til feltvognene.
Denne oppgaven har til hensikt å utforske implikasjonene av dette, gjennom å svare ut problemstillingen «Hvordan påvirker vedlikeholdskonseptet til Volkswagen Amarok Heimevernets evne til å løse sine oppdrag?». Studien er av en kvalitativ art, og en stor andel av resultatene våre er samlet inn gjennom intervjuer med nøkkelpersoner på prosjekt- og brukersiden, og dokumentundersøkelser. Det er gjennom tolkningen og analysen av våre resultater fra intervjuene og dokumentstudiene at vi søker å finne et svar på den overordnede problemstillingen. For å operasjonalisere problemstillingen vil vi besvare to underordnede forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene søker å belyse likheter og ulikheter i planen og utførelsen av vedlikeholdet. I tillegg peker vi på aspekter ved vedlikeholdsplanen som kan ha innvirkning på kjøretøyenes operasjonelle tilgjengelighet.
Studien avdekker at prosjektet i stor grad oppleves som vellykket, og at feltvognene svarer til de fleste av sluttbrukernes forventninger. Likevel tyder den også på at det finnes uoverensstemmelser mellom planen og utføringen av vedlikeholdet, og at der er forhold ved samarbeidet med sivile aktører som kan bidra til å redusere feltvognenes operasjonelle tilgjengelighet. Store deler av prosjektet befinner seg fortsatt på upløyd mark, og konklusjoner trekkes på bakgrunn av uttalelser fra personer med inngående kompetanse og argumenter med teoretisk forankrin
Partipolitiske offiserer i Norge - et problem?
Get PDFEn rekke aktive og pensjonerte franske militære publiserte nylig et kontroversielt opprop, som advarer mot en gryende borgerkrig i Frankrike. Kronikken problematiserer det at yrkesmilitære kan oppfattes som eller være partipolitisk orientert også i Norge. I den norske konteksten ser ikke forfatteren på det som problematisk her og nå, men advarer mot at dette kan være en av flere angrepsflater for en fremtidig motstander.publishedVersio
Predicting army cadets’ performance: The role of character strengths, GPA and GMA
Get PDFThe purpose of this study was to examine how well a set of 12 character strengths (Leadership, Integrity, Open-Mindedness, Bravery, Teamwork, Persistence, Social Intelligence, Love of Learning, Fairness, Self-Regulation, Perspective and Creativity) will predict academic performance (AP) and military performance (MP), compared to high school grade point average (GPA) and general mental ability (GMA). The study sample comprised 123 army cadets of two cohorts from the three-year bachelor's degree programme at the Norwegian Military Academy (NMA). GPA predicted AP (r = 0.32, p ≤ 0.05), but not MP (r = 0.14, n.s.), while GMA correlated significantly with neither AP nor MP. All 12 character strengths correlated significantly with MP (rs ranging from 0.27 to 0.65), and all except for Fairness correlated significantly with AP (rs ranging from 0.18 to 0.58). An average score of the 12 character strengths showed incremental validity beyond GMA and GPA in predicting both AP and MP. Our results suggest that character strengths should be considered when selecting and training army cadets.publishedVersio
Roskilde-festival for alle!
Get PDFKronikken tar til orde for en grunnleggende militær utdanning for hele årskullet som blir vernepliktige. Utdanningsopplegget som skisseres fokuserer på grunnleggende militær dannelse under enkle kår og med enkle virkemidler. Hensikten oppgis å være knyttet til nasjonal forsvarsevne, derved at forsvarsviljen som dannes gjennom et tett bånd mellom befolkning, myndigheter og militærvesenet kan være en avgjørende faktor i en konflikt. Videre påpekes det at en hel befolkning med en militær grunnutdanning i seg selv kan avskrekke en motstander fra i det hele tatt begi seg inn på å okkupere landet. Det vises til et lignende initiativ i Frankrike, som brukes som belegg for at noe slikt kan være gjennomførbart også i høykostlandet Norge.publishedVersio
The BOAC Leuchars-Bromma Service 1939-1945
Get PDF• BOAC’s Scandinavian Service (1939-45), which operated between the UK and neutral Sweden, provided the means by which a large number of Allied clandestine operations and activities could be carried out during the Second World War.
• Moreover, its transport of thousands of tons of Swedish-manufactured steel ball-bearings to Britain during the same period, was vital for its aircraft manufacturing industry
Navigasjonsbrief. Alternative måter å tilrettelegge for utbytte av navigasjonsbrief for navigasjonssikkerhet
Get PDFOppgaven søker å belyse «alternative måter å tilrettelegge for utbytte av navigasjonsbrief for navigasjonssikkerhet». For å belyse problemstillingen brukes teori om situasjonsforståelse, minne, sikkerhetsstyring og sivile rederier sine prosedyrer for navigasjonsbrief. For å konkretisere problemstillingen drøftes det rundt to påstander:
1. «Informasjon som presenteres i briefen bør søkes å være så lite som mulig» (fremstilling)
2. «Innhold i en navigasjonsbrief bør delvis overføres til sjekklister og oppslagsverk» (tilrettelegging)
På bakgrunn av teorien og analysen konkluderes det med at informasjonen som presenteres burde integreres med annen relevant informasjon, settes inn i en kontekst som gjør informasjonen lett å forstå og skaper entydighet. Videre burde informasjon som er mindre relevant fjernes. Antallet stykker informasjon som en enkelt skal huske burde ikke overstige syv, men heller holdes til under dette. Informasjon som er vanskelig å huske, som klokkeslett og telefonnumre burde gjøres tilgjengelig som oppslagsverk og kan være ugunstig å ha med i en presentasjon.
Navigasjonsbriefen er utmerket for å oppdatere mentale modeller, men er ikke det beste verktøyet for å lage og utvikle mentale modeller. For oppgaven av å lage og utvikle mentale modeller, av eksempelvis et farvann, kan andre verktøy enn navigasjonsbrief være mer effektive. Eksempler på slike verktøy er kart, tidligere ruter, og losbeskrivelser mv. Videre kan navigasjonsbrief inneholde elementer som teorien tilsier at skaper økt læring og sikkerhetsgevinst. Elementer med spesiell vekt på læring er repetisjon og anvendelse av informasjon, samt å sette informasjonen i en kontekst hvor den vil kunne bli brukt. Elementer med fokus på sikkerhetsstyring er dialog, også utenfor broteamet.
Deler av navigasjonsbrief kan gjøres om til sjekklister og huskelapper. Dette vil skape flere lag med sikkerhet, da informasjonen er tilgjengelig flere steder og flere ledd må feile for at informasjonen ikke skal være tilgjengelig. Ved å presentere sjekklistens avvik kan det bli lettere å oppdatere broteamets mentale modeller. Dette er fordi en kan anvende avvikene for å oppdatere sin mentale modell, altså i motsetning til å presentere informasjon ved gjennomføring av en sjekkliste. Det gjør at informasjonen og utførelsen av handlinger blir kontrollert i flere steg, både under gjennomføringen av sjekklisten og ved presentasjonen av avvikene hvor andre kan supplere med ytterligere avvi