FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Fremtidens krigføring - en kvalitativ analyse av hvordan Aserbajdsjan brukte droner i 2020 Nagorno Karabakh-krigen
Get PDFHøsten 2020 vant Aserbajdsjan en overraskende overlegen seier over armenskstøttede
separatister i en 44 dager lang krig om enklaven Nagorno-Karabakh. Krigen fikk særlig
oppmerksomhet for den utstrakte bruken av droner, som tilsynelatende spilte en avgjørende
rolle i Aserbajdsjans seier. Denne oppgaven har gjennom en kvalitativ litteraturstudie undersøkt
hvordan Aserbajdsjan brukte droner i den andre Nagorno-Karabakh-krigen, og vurdert hvorvidt
det stemmer at droner var en avgjørende faktor i seieren. Dette i den hensikt å avdekke
lærdommer om hvordan droner kan og bør nyttes i moderne høyintensitets-konflikter.
Vi har avdekket at Aserbajdsjans bruk av droner var av avgjørende betydning for krigens utfall,
men at droner i seg selv kun hadde verdi i samvirke med andre systemer. Aserbajdsjan brukte
droner til nedholdelse av fiendens luftvern, ild på dypet og nærstøtte, og tok i bruk en rekke
nytenkende taktikker. Effekten må imidlertid sees i sammenheng med armenske mottiltak, og
aldrende materiell. Oppgaven har konkludert med en rekke konkrete lærdommer, som er
oppsummert i konklusjonen
Fagkurs ved Hærens våpenskole som praksisarena for lederutdanning av kadetter - Hvordan bruker Hærens våpenskole refleksjon som en del av lederutviklingen av kadetter under Troppssjef grunnkurs 1?
Get PDFHensikten med studien er å se på bruken av refleksjon som en del av lederutviklingen av kadetter. Som arena er troppssjef grunnkurs 1 valgt, for å se på hvordan Hærens våpenskole bidrar inn i lederutviklingen.
Problemstillingen for studien er: Hvordan bruker Hærens våpenskole refleksjon som en del av lederutviklingen av kadetter under troppssjef grunnkurs 1?
Oppgaven er en erfaringsbasert masteroppgave som har en kvalitativ undersøkelse, basert på dokumentanalyse og intervju av kadetter og instruktører som deltok på troppssjef grunnkurs 1 i 2022. Målet med oppgaven har vært å se nøyere på en del av lederutviklingen som ikke har vært belyst tidligere, i den hensikt å beskrive hvordan refleksjon brukes ved den praktiske arenaen
Age of the Dragon - Kinesisk ikke-militær trussel mot Norges sikkerhet
Get PDFTemaet i denne oppgaven er «Hvordan kan kinesisk bruk av ikke-militære virkemidler utfordre norsk sikkerhetspolitikk og utgjøre en trussel mot Norge?». Oppgaven besvares som en kvalitativ dokumentstudie, og hovedlitteraturen består av oversatte kinesiske dokumenter, norske ugraderte trusselvurderinger og teori som kan hjelpe til å forstå problemet. Hensikten med oppgaven er å få forståelse for hvordan ikke-militære virkemidler kan ramme Norge som nasjon og hvilken trussel de utgjør.
Kinesisk interaksjon med andre stater har de senere årene blitt mer fremoverlent og selvhevdende. Det Kina vi ser på verdensarenaen i dag skiller seg fra det Kina som satte Norge i fryseboksen i 2010. Kina har blitt mer uttalt i å fremme sine ønsker, krav og sin vilje på andre stater. Storstrategien med kinesiske karakteristika som observeres i dag har gradvis utviklet seg og blitt mer synlig gjennom det siste tiåret.
I 1999 skrev to kinesiske oberster boken Unrestricted Warfare. Boken representerer konseptuelle tanker om maktbruk mellom stater og hvordan Kina kan få mer makt både regionalt og internasjonalt. Boken gir et godt innblikk i hvordan kinesiske offiserer diskuterer virkemiddelbruk på den internasjonale arenaen. Boken kombinert med eksempler på kinesisk maktbruk i pågående konflikter belyser kinesisk tilnærming til konkurranse og konflikt mellom stater.
De nasjonale ugraderte trusselvurderingene gir innblikk i hvordan norske sikkerhetstjenester vurderer trusselen fra Kina. Sammen med URW og eksemplene på kinesisk maktbruk danner dette rammen for en helhetlig diskusjon. Oppgaven diskuterer trusselen mot Norge innenfor tre områder etterretning og påvirkning, Digitale verdikjeder og eierskap. Dette gjøres for å belyse hvordan ikke-militære virkemidler utgjør en trussel mot det norske samfunnet og norsk sikkerhet.
Oppgaven viser at det norske samfunnet er stadig mer avhengig av den digitale infrastrukturen. Det gjør at ved en ny konflikt eller konfrontasjon med Kina er sannsynlig virkemiddelbruken vil være annerledes enn under frysen i 2010. Den viser samtidig at Norge kan fatte mottiltak for å begrense effekten av de ikke-militære virkemidlen
Nordic Combat Uniform - Økt operativ evne med mer effektiv logistikk? I hvilken grad er implementeringen av Nordic Combat Uniform i henhold til teori om effektiv logistisk understøttelse?
Get PDFUtfordringer ved forsyningen av bekledning til Forsvarets personell har ført til et behov for å effektivisere forvaltningen. Som et tiltak for forbedring har uniformsystemet Nordic Combat Uniform (NCU) blitt utviklet gjennom et nordisk samarbeid. Med en ambisjon om å bekle hele styrkestrukturen til Forsvaret, har NCU til hensikt å frigjøre og omdisponere ressurser ved å effektivisere forsyningskjeden til bekledning. Studien har hatt som formål å belyse denne og lignende prosesser, og derav følgende problemstilling:
I hvilken grad er implementeringen av Nordic Combat Uniform i henhold til teori om effektiv logistisk understøttelse?
I denne oppgaven har vi gjennomført en enkeltcasestudie hvor vi har tatt for oss det nye uniformsystemet Nordic Combat Uniform. Empiri er samlet inn gjennom kvalitativ undersøkelse ved syv gjennomførte semistrukturerte personintervjuer. Respondentene er alle sentrale aktører innen bekledning og anskaffelser i Forsvaret og tilhører avdelingene FMA, FLO, HVS og FST.
Analysen av intervju viser hvordan anskaffelsesprosessen og innføring- og understøttelsesplanen av systemet forholder seg til teorien om forsyningskjeder. Respondentene oppleves i stort positive til det nye systemet gjennom intervjuene. Det er avdekket flere momenter som påvirker effektiviseringen av systemets logistikk i positiv retning, herunder økt standardisering og reduksjon i produktbredde, tettere samarbeid med hovedleverandør og nordiske samarbeidspartnere, samt nye informasjonssystemer. Samtidig identifiseres flere utfordringer, som sårbarheten av eneleverandøravtale, behovet for styrt innføring, avhengighet ved nordisk samarbeid og opplæring av nye systemer på IKT-siden. Videre drøfter studien funn opp mot teoretiske tiltaksstrategier for effektiv logistikk og forbedrede forsyningskjeder. Resultatene tilsier at implementeringen har et stort effektiviseringspotensial for bekledningsdomenet på lang sikt, men at systemets forsyningskjede har flere mulige fallgruver.
Konklusjonen baseres på indikasjoner om at overgangen til et nytt uniformsystem på lang sikt vil være kostnadsbesparende, skape bedre beredskapen og effektivisere PBU-domenet. Samtidig identifiseres utfordrende faktorer som kan sinke effektiviseringen og gevinstrealiseringen som er ønsket. Oppgaven konkluderer med at anskaffelsen av Nordic Combat Uniform og dets innføringsplaner i over middels grad er i henhold til teorien om effektiv logistikk. Hvorvidt ønskede gevinster for Forsvaret realiseres, er det vanskelig å predikere før implementeringen
Fagmilitært forankret, eller ren politikk? - En gjennomgang av Kystjegerkommandoen sett i lys av forsvarsplanlegging over en 20-års periode.
Get PDFDenne oppgaven handler om Kystjegerkommandoen, og dens 20-årige historie. Kystjegerkommandoen er en jegeravdeling med base i Harstad, som er trent og utrustet til å operere selvstendig, med egen sjø- og landmobilitet, både i Norge og i utlandet. I løpet perioden denne oppgaven omhandler har Kystjegerkommandoen vært gjenstand ikke bare en rivende utvikling, men også eksistensielle utfordringer som forsøk på radikal nedskalering og nedleggelse.
Målet for oppgaven er generelt å bidra til økt kunnskap om hvordan forsvarsplanleggingen har vært med på å forandre, og utvikle Kystjegerkommandoen fra opprettelsen i 2001 og frem til i 2021. Mer konkret har oppgaven som mål å forsøke å finne ut om Kystjegerkommandoen finnes i dag som et resultat av fagmilitær forankring, eller «ren» politikk.
Dette er en erfaringsbasert masteroppgave som ved bruk av kvalitativ metode har benyttet dokumentstudier av Forsvarsstudier (FS), Forsvarssjefens fagmilitære utredning (FMU), Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), forslag til langtidsplan fra Forsvarsdepartementet (FD), Innstillinger fra Utenriks- og forsvarskomiteen og vedtak fra Stortinget, samt intervjuer av militære beslutningstakere i perioden 2001-2021. Dette for å se om det har vært en langsiktig fagmilitær visjon for avdelingen, eller «kun» politiske vedtak på tvers av de fagmilitære råd som er gitt, som har formet avdelingens utvikling og videreføring.
Analysen av Kystjegerkommandoens historie er delt inn i tre hoveddeler og omhandler oppstartsårene fra 2001-2005, Afghanistanperioden 2005-2012, og perioden fra 2012-2021. I hver periode er det forskjellige fagmilitære anbefalinger og politiske beslutninger som er med å forme avdelingen. I oppstartsfasen er det både gode argumenter fra fagmilitært og politisk hold for opprettelsen, selv om dette forandrer seg litt i perioden 2003-2004. I Afghanistanperioden ser det ut til at avdelingen får gode tilbakemeldinger, og skal satses enda mer på, mens når oppdraget i Afghanistan er over kommer det nye forslag om nedleggelse, og endring i hva avdelingen skal være.
Konklusjonen er at Kystjegerkommandoens fortsatte eksistens kan forklares som en følge av både fagmilitær forankring, og ren politikk. De politiske beslutningene om å opprettholde avdelingen, har bidratt til utviklingen av fagmilitære grunner for bruken av den – og derigjennom også for dens eksistens. Med andre ord et samspill mellom politikk og det fagmilitære
Hydroakustiske målinger. Kartlegging av akustisk støy i Sjøkrigsskolens kavitasjonstunell
Get PDFEn stor utfordring rundt måling av lyd er støyen som skapes og fins i omgivelsene rundt et måleobjekt. Dette har vist seg å være et aktuelt problem ved lydmålinger på Sjøkrigs-skolens maskiner, hvor kadetter tidligere har forsket på støydempende løsninger på ek-sempelvis propell. Dette har de gjort ved hjelp av Sjøkrigsskolens kavitasjonstunell, med en fastmontert hydrofon. Det har imidlertid vist seg at når de skal analysere resultatene fra hydrofonen, har det vært vanskelig å skille mellom hvilken støy som kommer fra pro-pell og hvilken støy som kommer fra andre komponenter i tilknytning til laben. Dette kan være komponenter som eksempelvis vifter, lyskastere, high speed kamera, propellmotor og impellermotor.
Denne oppgaven er dermed en kartleggingsoppgave av støybildet i og ved Sjøkrigssko-lens kavitasjonstunell. Oppgaven har hatt som hensikt å detektere ulike komponenters innvirkning i et totalt lydbilde. Vi har benyttet oss av eksperimentell testmetode hvor vi har gjort en rekke forsøk for å undersøke hvordan komponenter påvirker lydbildet i kavi-tasjonstunellen.
Generelt viser resultatene at det er mye støy, både når vi kjører og ikke kjører kavitasjons-tunellen. Når vi kjører tunellen har vi på en impellermotor, som regulerer vannstrøm, og en propellmotor som driver propellakslingen. Når vi ikke kjører den har vi på forskjellige komponenter som lyskastere, high speed kamera og varmluftsvifter. Til tross for mange utslag i resultatene har vi klart å detektere signaturen til en rekke av komponentene, i tillegg til sammenhengen mellom støyen som oppstår ved høyt og lavt turtall på propell-motoren.
Riktignok er dette første gang egenstøyen i kavitasjonstunellen undersøkes. Dermed har vi funnet en rekke aspekter som det er mulig, og anbefales, å forske videre på dersom en ønsker å kartlegge støyen i kavitasjonstunellen ytterligere. Blant annet er det høy mis-tanke om at det ikke bare er akustisk støy vi får opp i resultatene våre. Vi tror nemlig en del av utslagene våre kommer fra elektrisk støy fra en likeretter, samt jordingssystemet på laben.
Uansett mener vi oppgaven et godt hjelpemiddel for fremtidig forskning som inkluderer lydmålinger i kavitasjonstunellen. Ved å lene seg på oppgaven når en eksempelvis vil forske på stillegående propeller, vil en i større grad klare å skille mellom lyden som ska-pes i omgivelsene og måleobjektet som forskes på
Daily autonomy and job performance: Does person-organization fit act as a key resource?
Get PDFpublishedVersio
Hvor går Norges forsvarssamarbeid med EU?
Get PDF• Nedskaleringen av forsvarssamarbeidet har paradoksalt skjedd parallelt med styrkingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske roller og en intensivering av samarbeidet mellom EU og NATO
• En hovedårsak er manglende politisk prioritering.
• Norges deltagelse i det europeiske forsvarsfondet(EDF) kan bidra til å revitalisere samarbeidet, men neppe uten deltagelse også på andre områder.
Etter 2015 forvitret det operative militære samarbeidet Norge hadde etablert med EU fra 2003. Dette til tross for at norske myndigheter fortsatte å understreke betydningen av slikt samarbeid. Var avslutningen av det operative samarbeidet med EU et resultat av en bevist endring av norsk sikkerhetspolitikk? Kan Stortingets beslutning om å delta i Det europeiske forsvarsfondet gjenopplive forsvarssamarbeidet med EU? Denne insighten søker å finne mulige forklaringer på disse spørsmålene, samt å vurdere opsjoner og potensiale for fremtidig samarbeid