FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Moral stress and coping: relationship with long-term positive reactions and PTSD indication in military personnel
Get PDFThis study investigates the relationship between moral stress reactions and resulting coping efforts in severely morally challenging situations. Long-term positive reactions and post-traumatic stress disorder (PTSD) indicators fol-lowing morally challenging situations are also studied. The sample consisted of cadets and officers (n = 332) from Norway and Sweden. Long-term positive reactions were found to be associated with limited moral stress reactions during the challenging episode and frequent use of acceptance and positive reappraisal coping strategies. Long-term high scores on a PTSD indicator scale covaried with high scores on Openness, a strong moral stress reaction, and frequent use of instrumental coping strategies. The main conclusion is that the immediate moral stress reaction and coping strategies following morally challenging situations appear to be related to both positive long- term reactions and to indicators of PTSD.publishedVersio
A naval design study on a small, unmanned surface vessel
Get PDFThe thesis is based on a naval study of a small, unmanned surface vessel. Furthermore, the study
has been conducted in accordance with the Norwegian method of procurement PRINSIX. The
study has been a preliminary project and involves the three first phases of the PRINSIX method:
The idea phase (IP), the concept phase (CP), and the definition phase (DP).
The IP analysed three ideas of conceptual solution: Mine Counter Measurement (MCM), Intelligence
Surveillance and Reconnaissance (ISR), and Force Sustainment USV’s in light of operational
needs in a top-down approach. Eventually, the output of the idea phase was a recommendation
to further investigate the idea of ISR USV’s.
The CP analysed analysed the capabilities and mission need for chosen alternatives, and further
identified the capabilities for the conceptual solutions. The output of this analysis was four
potential options: Continuation of current assets, small, passive ISR USV’s in large numbers,
small active and passive ISR USV’s in limited numbers, and small active and passive ISR
USV’s in limited numbers with offensive capabilities. Furthermore, a trade-off analysis, risk
assessment, and rought technical considerations regarding hull and propulsion was made. Consequently,
the CP concludes with a recommendation to move forward with option 1, Small ISR
USV’s with a towable passive sonar in conjunction with deployable sonobuoys. Furthermore,
the CP recommends moving forward with a conventional hydrostatic displacement hull and a
hybrid propulsion configuration.
The DP started off with specifying the preliminary capabilities and requirements for the chosen
conceptual solution. Furthermore, a preliminary vessel was chosen as a reference vessel. The
chosen reference vessel was then subject of a trade-off analysis with respect to alternative solutions
for hull, propulsor, drivetrain, energy producers, and energy storage. The preliminary
design solution was then deducted through a parametric study based on the preliminary capabilities
and requirements, and the parameters in the design spiral. Moreover, a set of optimized
parameters and a final optimized solution was presented and further analysed with respect to a
weight breakdown, cost assessment, and a risk assessment. Finally, a recommendation was
made based on the findings in the points of decision and the associated risk analysis. In conclusion,
the recommendation is to not move forward into a development- and completion phase,
judging the current state of the vessel. Further optimization is essential to reduce the risk of
procurement
Kan jeg programmere et verktøy som kan erstatte tradisjonell undervisning? Kan den tradisjonelle undervisningen erstattes av elektroniske løsninger?
Get PDFI en verden som har utallige elektroniske løsninger, hvorfor blir den samme forelesningen holdt flere ganger over flere år, når den bare kan spilles inn og vises på nytt? Eller bedre, legges inn som en del av et e-læringsverktøy som er spesialisert for at eleven skal tilegne seg kunnskap.
Bakgrunnen for oppgaven er påstanden:
Hvis en foreleser skreddersyr et elektronisk opplegg for å erstatte forelesningene sine, så vil dette opplegget være bedre enn forelesningene.
Videre er det utarbeidet en problemstilling som skal besvares.
Kan jeg programmere et verktøy undervisere kan benytte som erstatning for tradisjonell undervisning? Kan den tradisjonelle undervisningen erstattes av elektroniske løsninger?
Oppgaven omhandler utviklingen av et program som har til hensikt å kunne fungere som en erstatning for tradisjonell undervisning. Dette programmet blir benyttet av en klasse ved Sjø-krigsskolen. Klassen vil gjennom en spørreundersøkelse gi tilbakemeldinger på problemstil-lingen. Avslutningsvis sammenlignes resultater opp mot relevant litteratur.
Utviklingen av programmet gikk som planlagt, det ble utviklet et verktøy som fungerte, om det fungerte bra er derimot diskutabelt.
Det var høy korrelasjonen mellom tilbakemeldingene fra klassen ved Sjøkrigsskolen og rele-vant litteratur. Den tilsynelatende største fordelen med elektronisk undervisning er tilgjengelig-heten og friheten til å lære hvor og når man vil. Den tilsynelatende største utfordringen med elektronisk med undervisning er å fremstille en generisk interaktivitet med underviseren.
Elektroniske løsninger kan enda ikke erstatte den tradisjonelle undervisningen, da det enda ikke er laget et elektronisk verktøy som godt nok etterligner fordelene med den tradisjonelle under-visningen
Russland og Ukraina: Om maktbruk mellom stater, folkerett og retten til løsrivelse
Get PDF• Ukraina-krisen berører det grunnleggende folkerettslige prinsippet om staters suverenitet og deres territorielle ukrenkelighet og det avledede forbudet mot å bruke væpnet makt mot en annen stats «territorielle integritet eller politiske uavhengighet». Dette forbudet rammer også trusler om bruk av makt.
• Russland har brutt disse rettsreglene ved å ta kontroll over Krim og ved å intervenere militært i Øst-Ukraina.
• Ingen av de grunner Russland har angitt for å forsvare anneksjonen av Krim eller intervensjonen i Øst-Ukraina, har noen som helst folkerettslig gyldighet.
• Kravet om respekt for staters suverenitet og territorielle integritet er absolutt – det finnes ingen mellomløsninger. Å bryte med dette ville være å rive grunnen vekk under det internasjonale rettssystemet.
• Å vise til tidligere folkerettsbrudd som begrunnelse for å begrense Ukrainas selvbestemmelsesrett er en juridisk og politisk blindvei: Ett overgrep unnskylder ikke det neste
Spesialoperasjoner i rammen av stormaktsrivalisering - Et potent virkemiddel?
Get PDFSpesialoperasjoner er forbundet med heroisk innsats, myter og mystikk. Formålet med denne studien er å bidra til økt forståelse og kunnskap omkring spesialoperasjoners nytte og funksjon, spesielt deres betydning i dagens sikkerhetspolitiske kontekst. Studien argumenterer for at spesialstyrker og -operasjoner kan opptre med stor nytte og relevans. Studiens problemstilling er; Hvilken strategisk nytte kan spesialoperasjonene oppnå i rammen av dagens stormaktsrivalisering? Studien besvares gjennom analyser av åpne, skriftlige kilder og tre empiriske eksempler fra perioden 1960-2011. Studien innledes med en aktualisering av temaet. Endringer i strategiske omgivelser, samt uklarhet rundt spesialoperasjoners verdi og funksjon, kan skape utfordringer for utvikling og bruk i møtet med nye sikkerhetspolitiske prioriteringer. Studien søker å synliggjøre spesialstyrkenes og -operasjonenes strategiske nytte og verdi, samt belyse deres handlingsrom og relevans i dagens stormaktsrivalisering.
Gjennom et bredt og representativt utvalg av litteratur, innrammes spesialstyrkers og spesialoperasjoners egenart og funksjon i et historisk perspektiv, derigjennom også deres strategiske verdi. Studien redegjør deretter for kjennetegn ved dagens strategiske omgivelser, hvor voksende stormaktsrivalisering utfordrer tradisjonell maktanvendelse, og påkaller behov for nytekning rundt både strategiutvikling og bruk av maktinstrumenter. Videre, ved hjelp av de empiriske eksemplene, drøftes handlingsrom, relevans og strategisk nytte av spesialoperasjoner i dagens sikkerhetspolitiske kontekst.
Funnene i studien indikerer at spesialstyrker og spesialoperasjoner tilsynelatende vil ha stor relevans og strategisk nytte i dagens stormaktsrivalisering. Det være seg i rammen av tradisjonell avskrekking og militærmakt, men spesielt som tilrettelegger for mer sømløs integrasjon og utnyttelse av øvrigemaktinstrument. Den strategiske nytten oppnås gjennom å skape handlings- og beslutningsrom for nasjonal ledelse, hvor den nasjonale evnen til å konkurrere fremfor å eskalere synes avgjørende i dagens stormaktsrivalisering. Dette påkaller tilsynelatende en redefinering av spesialoperasjoners tiltenkte nytte i teorigrunnlaget, og understøtter den planlagte utviklingen som foregår i flere av dagens spesialstyrkemiljøer
«Om viljen» - Er det med utgangspunkt i Clausewitz «om krigen» mulig å beregne den norske forsvarsviljen?
Get PDFDenne oppgaven tar sikte på å produsere et rammeverk for å beregne den norske forsvarsviljen basert på Clausewitz` tankegods. Å beregne forsvarsviljen oppleves svært relevant, men krevende, og enkelte hevder forsvarsvilje er umålelig.
På den annen side hevder Clausewitz at vi kan forutse hvor stor forsvarsviljen er i morgen ved å se hvor stor den var i går. Han hevder videre at en teori som unnlater å ta hensyn til treenigheten av Regjeringen, de væpnede styrker og folket, eller setter dem i et vilkårlig forhold til hverandre, vil straks kollidere så kraftig med virkeligheten, at den bare av den grunn måtte betraktes som mislykket, derfor er forsvarsvilje delt i disse tre. Teorien er at forsvarsvilje er summen av politisk, militær og folkelig vilje. Hypotesen at forsvarsviljen målbart sterkere nå enn i mellomkrigstiden.
Oppgaven redegjør for disse tre viljer, som er gjensidig avhengig av hverandre og i to tidsepoker. Periodene som sammenlignes er mellomkrigstiden og egen samtid. Dette gjøres for å teste teorien gjennom å bregne en relativ utvikling av forsvarsvilje.
Funnene fra dette forsøket viser at politisk vilje er sterkere i dag, da allianseperspektivet, og overgangen fra nøytralitetslinjen til FN- linjen viser en styrkning. Denne styrkningen vises også i enkelte politiske uttalelser, men mest av alt gjennom handling. Bevilgninger gjenspeilet ikke nødvendigvis denne styrkede politiske vilje.
Kampvilje er betydelig sterkere i dag en i mellomkrigstiden basert på økt militær erfaring og krigserfaring på de militære styrker. En sannsynlig større begeistring for saken på bakgrunn av færreradikale politiske strømminger og mindre klassekamp blant de militære styrker denne påstand.
Det er sannsynlig å tro at folkeviljen er sterkere i Norge i dag enn i mellomkrigstiden, men at det er i hovedsakelig fiendes handlinger som definerer hvorvidt den viljen kommer til syne.Teorien om at forsvarsvilje er summen av politisk, militær og folkelig vilje, og at den er mulig å beregne relativt har ført til at oppgaven kan konkludere. Forsvarsviljen er mulig å beregne til å være sterkere i dag enn den var 9. April 1940.
Hvis vi definerer forsvarsvilje som summen av politisk, militær og folkelig vilje blir det mulig å beregne forsvarsvilje
Head-mounted display i navigasjonstrening. En dokumentstudie. Kan enkel HMD-teknologi benyttes av kadetter for å øve på firestrek-posisjonsoppdatering?
Get PDFÅ øve på militær praktisk navigasjon (MPN) er en svært ressurskrevende oppgave siden det krever tilgang på simulatoranlegg eller skolefartøy, personell og teknisk kompetanse. I lys av Covid-19 pandemien ble det enda tydeligere at enkle løsninger som ikke er like ressurskrevende kunne vært interessant å utforske. Derav kom problemstillingen vår: Kan enkel HMD-teknologi benyttes av kadetter for å øve på firestrek-posisjonsoppdatering?
Vi har undersøkt hva øving på firestreks-posisjonsoppdatering krever av teknologiske funksjoner, i tillegg til å se på hvordan en slik løsning eventuelt ville passe inn i de pedagogiske prinsippene som brukes ved Sjøkrigsskolen (SKSK).
I analysedelen analyserte vi teorien og kom frem til tre påstander, som vi deretter drøftet i et forsøk på å svare på problemstillingen. Disse påstandene er: HMD tilbyr tilstrekkelig med funksjoner for å kunne øve på firestrek-posisjonsoppdatering, bruk av HMD til øving i firestrek gir en tilstrekkelig grad av fysisk sammenheng til at erfaringsbasert læring kan benyttes og HMD-teknologi gir gode muligheter for oppfølging underveis og tilbakemedinger i etterkant.
Vi har funnet ut at selv enkle og billigere varianter av teknologien tilbyr tilstrekkelig med funksjoner for å øve på enkle navigasjonsprinsipper. Det er imidlertid noen utfordringer knyttet til samhandling med resten av broteamet og opparbeidelse av god situasjonsforståelse.
Den fysiske sammenhengen er tilstrekkelig i og med at navigatøren ser det som trengs for å ta en firestrekspeiling. Studien vår viser at den derimot er noe begrenset i og med at en fysisk ikke kan berøre for eksempel brokonsollen eller peilesøylen. Dette kan faktisk bidra til at fokuset på de enkle øvingsmomentene blir større da det er mindre «støy» fra omkringliggende faktorer.
Oppfølging underveis viser seg å enkelt kunne gjøres ved at teknologien tilbyr den informasjonen kadetten trenger for å kontrollere resultatene av øvingen selv. Det er derimot utfordrende å knytte veilederen opp til øvingen da det vil være svært belastende for en veileder å skulle følge opp kadetter underveis eller i etterkant.
Vi konkluderer med at HMD kan benyttes som et supplement til nåværende øvingsarenaer for å øve på firestrekspeiling, men ikke som en erstatning. Resultatet av studien fører til andre spørsmål som om dette kan brukes andre steder også. Kan Marinen dra nytte av slike løsninger? Finnes det dyrere varianter som kan erstatte nåværende løsninger
Kjøper vi det vi trenger?: IKT investeringer i Luftforsvaret – et resultat av rasjonelle prosesser eller tilfeldigheter?
Get PDFOver forsvarsbudsjettet bevilges årlig store summer til investeringer i Forsvaret, som skal benyttes til å øke den operative evnen. Til dette benyttes investeringsprosessen som kan sammenlignes med et system hvor kvaliteten på det som kommer ut, henger sammen med kvaliteten på det som puttes inn. Behovene som mates inn i prosessen må derfor være av en så god kvalitet at de sikrer et produkt på andre siden som bidrar til øke eller fornye den operative evnen.
Denne studien undersøker hvordan IKT behov oppsto, og ble beslutte som investeringsinitiativ i Luftforsvaret for perioden 2018 2020. Perioden er interessant fordi det ble gjennomført en prosess fram til et Fagmilitært råd (FMR) i 2019. Studien ser derfor både på behovsinnspill, i form av en Prosjektidé, som kommer fra grasrota i Forsvaret og behovene som kommer fra FMR- og Langtidsplanarbeidet i 2019.
Et todelt design fører studien mot å forklare hvordan Luftforsvaret jobber. Gjennom en dokumentstudie undersøkes det om det finnes noen normative beskrivelser av hvordan behov skal produseres. Fire intervjuer står for en deduktiv tilnærming av hvordan dette faktisk gjøres. De kvalitative dataene analyseres og med Grounded Theory og resultatene drøftes mot forklaringsmodellen Garbage Can Modellen.
Funnene viser at Luftforsvaret, i perioden som er undersøkt, opplever at mange eksterne (utenfor Luftforsvaret) faktorer påvirker deres operasjonsvilkår. Eksterne beslutninger skaper problemer for en organisasjon med lav bemanning. Manglende kompetanse på investeringsprosessen gjør at det ikke er tilstrekkelig med personell til å følge behovene fram til realisering. Den teknologiske utviklingen løper fra IKT investeringer som bruker veldig lang tid før de kommer i operativ drift. Tendensen etter 2020 er at flere tiltak er igangsatt i Luftforsvaret for å involvere brukerne mer og sette IKT-behov mer i syste