FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Oppdragsbasert ledelse - En felles begrepsforståelse?
Get PDFI Forsvarets grunnsyn på ledelse fra 2020 står det at OBL (Mission command) er betegnelsen på ledelsesfilosofien Forsvaret har valgt for å lede sin virksomhet. Hensikten med OBL er å desentralisere beslutningsmyndigheten. (Forsvarets grunnsyn på ledelse, 2020, s. 13)
Årsaken til at OBL er valgt som ledelsesfilosofi i Forsvaret kan delvis spores tilbake til Vassdalsulykken i 1986 der 16 soldater døde. I etterkant av ulykken var det en lang debatt rundt sentral kontroll i forhold til lokal tilpasning, og om organisasjonsformen i Forsvaret og det rigide ordresystemet var formålstjenlig. (Grunnsyn på ledelse, 2012, s. 6)
Gjennom egen erfaring har jeg observert OBL i praksis både i Hæren og Sjøforsvaret. Disse observasjonene ledet meg først til å undres på om vi egentlig benyttet OBL, eller om vi bare snakket om det? Etter hvert som jeg dykket inn i materien så jeg mer og mer at det handlet om vi hadde en felles forståelse av fenomenet, eller ikke.
Dette ledet til følgende problemstilling:
Med utgangspunkt i beskrivelsen av begrepet oppdragsbasert ledelse (OBL) i Forsvarserts grunnsyn på ledelse (2020); i hvilken grad er det en felles forståelse av begrepet på tvers av våpengrenene i Norge?
For å kunne svare på dette har jeg benyttet en fortolkningsbasert metode ved bruk av kvalitative data. Nærmere bestemt en form for tekstanalyse i form av diskursanalyse med noe støtte av en idéanalyse.
Konklusjonen fra anlysen er at våpengrenene Hær, Sjø og luft ikke har felles begrepsforståelse og dermed ikke snakker om det samme. Selv om deler er likt.
Drøftningen viser at vi benytter forskjellige begreper om samme fenomen, menhart forskjellig vinkling inn mot fenomenet
Forsvarsvilje vinner krigen - Forståelsen og betydningen av forsvarsvilje i norsk sammenheng
Get PDFDenne studien omhandler den norske forsvarsviljen. Studien er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse, basert på dokumentundersøkelse og intervjuer av relevante aktører fra både den militære og sivile delen av totalforsvaret. Ambisjonen med studien er å ta for meg bruken av begrepet forsvarsvilje i Norge etter den andre verdenskrig, og de ulike forestillingene av den norske forsvarsviljen med sikte på å skape klarhet i hva begrepet forsvarsvilje betyr for norsk sikkehet i 2022.
Studien beskriver forsvarsviljens betydning i tidsperioden 1945-2022. Studien analyserer temaet gjennom å adressere tre definerte tidsperioder, med ambisjon om å identifisere hvordan forsvarsvilje-begrepet er benyttet og forstått, om begrepet er ansett som viktig og hvordan forsvarsviljen eventuelt kan påvirkes. Studien viser at begrepet forsvarsvilje i 2022 er et begrep som har, og har hatt, ulik betydning og meningsinnhold, og at det har utviklet seg over tid. Under den kalde krigen (1945-1990) var forsvarsvilje et viktig realpolitisk begrep og helt avgjørende for at det norske invasjonsforsvaret skulle fungere. I perioden 2000-2008 forsvant forsvarsvilje-begrepet i offisielle styrende dokumenter fra Forsvarsdepartementet, men ble fortsatt benyttet i offentlig debatt og stortingshøringer relatert til omstillingen. I 2008 ble begrepet igjen benyttet på politisk nivå og i forsvarssektorens langtidsplaner. Begrepet ble i denne perioden ansett som relevant, men hadde samtidig fått nytt meningsinnhold. I perioden fra 2008 til 2016 ble begrepet benyttet på samme måte når det gjalt meningsinnhold, men for perioden 2016-2022 var forsvarsvilje-begrepet igjen borte fra offisielle styrende dokumenter. Studien konkluderer derfor med at forsvarsvilje i denne perioden ikke var et viktig begrep for det politiske nivået siden det ikke ble benyttet. Samtidig indikerer studiens analyser av ni gjennomførte intervjuer at Russlands annektering av Krim i 2014 og Ukrainas motstandskamp mot Russlands invasjon i 2022, har gitt begrepet økt relevans i den norske forsvarsdebatten og debatten om hvordan man konseptuelt skal organisere forsvaret av Norge. Studiens analyse av intervjuene indikerer også at det er ulik forståelse av hva forsvarsvilje betyr i 2022. Basert på studiens drøfting og analyse av ni intervjuer, konkluderes det med at forsvarsvilje i 2022 kan sies å ha to overordnede betydninger. Den ene betydningen gjenspeiler meningsinnholdet fra 2008-2016, mens den andre betydningen innebærer samme meningsinnhold som i stor grad gjaldt i perioden 1945-2000. Studien har også undersøkt hva som påvirker forsvarsvilje i 2022. Studien konkluderer til slutt med at det er en tett sammenheng mellom hva som påvirker den norske forsvarsviljen og hva som påvirker Norges sosiale kapital. Forsvarsviljen kan derfor hevdes å gi militære styrer økt effektivitet i fred, krise og krig. Dersom forsvarsviljen forvaltes riktig kan den være Forsvarets styrkemuliplikator
Western European democracies and new Russian revisionism - Does alliance membership matter?
Get PDFA steadily more aggressive course of action by Russia changed both the security situation in Europe and the security and defense policy of European states. Furthermore, in the second decade of the 21stcentury, NATO has shifted back its focus, away from stabilisation missions to collective defense. But not every member nation has kept pace with the adjustments. Particularly the obligation to invest at least 2% of the GDP into defense measures, which is also referred to as the NATO Defense Investment Pledge, has been a subject of disagreement among NATO members. This thesis takes the dissent as a starting point to highlight the reasons for the way and the intensity in which states react to a specific threat. It tries to determine if the reaction of a country to a new threat is predominantly influenced by the state’s alliance membership or simply the country’s geopolitical location. The countries Germany, Norway and Sweden, which differ in size and location and include NATO members as well as a non allied state, were chosen as comparison units.
For all three states, both the defense expenditure and the procedure and intensity of changing the orientation of the armed forces within the period from the end of the Cold War until 2020 were analyzed. In order to achieve the objective of the thesis, the following research question shall be discussed and answered: Is membership in an alliance such as NATO the crucial factor that has determined western European states’ defense policy response to Russia’s new aggressive revisionism, or does geopolitical exposure to Russia offer a more convincing explanation?
This thesis examines the aspects “defense expenditure” and “(re-)orientation of the armed forces” and reveals in both cases that geopolitics override the commitments that arise from the membership in an alliance. Regarding the first case, i.e. defense expenditure, it is notable that Sweden’s changes in defense investments keep up with those of the other states considered in this research. This applies to the time of rearmament in the 90’s as well as to the increase in investments after 2014 or, in the case of Sweden, especially after 2017. The second case, (re-)orientation of the armed forces, is even more distinct. It shows that Sweden reversed several measures taken in the age of stabilization missions at a good pace to regain mobilization abilities and high-intensity warfighting capabilities. Sweden’s effort was the decisive factor that led to the conclusion that geopolitics matter most
Bare for å unngå sammenstøt? - En fenomenologisk tilnærming til den norsk-russiske «Incident at Sea»-avtalens funksjoner i et norsk perspektiv.
Get PDFI denne studien undersøkes den norsk-russiske avtalen «om forhindring av episoder til sjøs og utenfor territorialfarvannet», bedre kjent som «Incident at Sea»-avtalen eller bare «INCSEA-avtalen».Ved bruk av en Små-N-studie, basert på semi-strukturerte intervjuer, og en analyse med fenomenologisk tilnærming, har prosjektet sett bredt på INCSEA-avtalen som fenomen og hvilke funksjoner avtalen kan sies å fylle for Norge.
Da eksisterende forskning på avtalen har vist seg å være svært sparsom har sluttproduktet for studien blitt et konsept i form av en typologisk modell, bestående av tre hovedfunksjoner. Dette konseptet baserer seg i all hovedsak på analyse av de data som har blitt generert gjennomintervjuene i studien.
De tre hovedfunksjonene som er utledet er henholdsvis INCSEA-avtalen som «møteplass», «rammebetingelse» og «prosess». I tillegg er kontinuitet identifisert som en viktig faktor som går på tvers av disse funksjonene. Hovedfunksjonene går videre på tvers av organisatoriske nivåer i Forsvaret, samtidig som avtalen som møteplass også virker til dels utenfor Forsvaret, da avtalen også kan ses som engasjementspunkt i en mer overordnet politisk setting. Verdien som engasjementspunkt kan synes å ha økt etter 2014.
Også utøvende nivå, på havet og i luften, oppfattes også avtalen å ha god relevans, men den kansynes å fra norsk side i større grad å bli brukt som en rettesnor for hvordan man skal samhandle enn som en avtale som leses bokstav for bokstav. Videre kan det også synes som at ved endring av avtalen er det selve i idéen om en god prosess og en tidsriktig avtale, som kan være vel så viktig for tilliten til avtalen som endringene i seg selv.
I sum viser denne forskningen at INCSEA-avtalen kan sies å ha flere funksjoner som er viktige helt fra fartøy og fly på havet og i luften og opp til det politiske nivå. Disse funksjonene må ses i sammenheng ettersom de virker på hverandre og på tvers av organisatoriske nivåer
En studie om holdbarheten av manøvertroppens taktikk, teknikk og prosedyrer mot droner i et østlig ildsystem
Get PDFSom følge av at håndbøker for norske manøvertropper ikke er blitt oppdatert på over ti år, har
taktikk, teknikk og prosedyrer (TTP) blitt gradvis mer utdatert etter hvert som teknologien har
utviklet seg. Særlig gjelder dette den økte bruken av avanserte droner til artillerispotting. Denne
oppgaven har avdekket flere gap mellom en tenkelig motstander sin bruk av droner til ildledelse
og TTP’er for norske manøvertropper.
Sett i sammenheng med beskyttelsesløken, fatter manøvertroppene mottiltak først når
dronetrusselen allerede er stor. I tillegg til at noe TTP er fraværende, er det nå TTP i Hærens
håndbøker som tilsynelatende kan virke mot sin hensikt. Dette kommer til syne gjennom blant
annet valgt tidspunkt for offensive operasjoner, risikovilje i forbindelse med villedning,
fraværet av stridsdriller mot droner, kvaliteten på kamuflasjen som nyttes og dagens
marsjrutiner og statiske aktiviteter. I tillegg til å fylle gapene i eksisterende TTP’er, må det
tilføres proaktive handlingsalternativer. Til tross for at det finnes proaktive tiltak med tilhørende
kapasiteter vurderes det at Hæren ikke har riktige våpen eller nok av diss
Utvikling av Hærens taktikk - i relasjon til militærteori
Get PDFHærens taktikk har de siste 40 årene i liten grad blitt beskrevet for Hæren som helhet. Utgivelsene med taktikk har i stor grad omhandlet spesifikke våpensystemer og formasjoner i Hæren. Den overordnede og felles taktikken til Hæren er derimot kun publisert i to utgivelser, Taktiske direktiver fra 1979 og Håndbok i taktikk fra 2020.
Perioden er preget av omfattende endringer i Hæren og danner en kontekst for undersøkelsen. Strukturen har hatt store nedskjæringer, operasjonsmønsteret har vært i stadig endring og det har vært omfattende personellreduksjon. På det operasjonelle nivå har Forsvaret gitt ut fire fellesoperative doktriner og militærteorien har fått et økt fokus i både Forsvaret og Hæren.
Oppgaven undersøker i hvilken grad taktikken til Hæren har utviklet seg over 40 år. Militærteorien og dens utvikling i samme periode er premisset for undersøkelsen. En sammenligning av utgivelsen fra 1979 med den fra 2020 viser i hvilken grad denne utviklingen uttrykkes i den doktrinelle taktikken til Hæren.
Undersøkelsens funn er at den doktrinelt uttrykte taktikken i Hæren de siste 40 år, i et militærteoretisk perspektiv, viser lite tegn til utvikling, på tross av store endringer i dens kontekst
Drømmen som forsvant - En analyse av NbF og NCW, og vurdering av strategisk måloppnåelse i norsk NbF plan
Get PDFFellesoperativt samarbeid og samvirke er et tema som i lang tid har vært sentralt for Forsvaret. Så også i 2022, hvor Forsvarssjefen har utnevnt 2022 til å være «Samvirkeåret» for Forsvaret. Det finnes mange doktriner og teorier for hvordan man best kan samarbeide på tvers av grener og nivåer i et forsvar, og i denne masteroppgaven skal Norges satsning på Nettverksbasert Forsvar (NbF) analyseres. NbF var Norges svar nettverksorganisering, der man skulle få et mer effektivt forsvar ved bruk av informasjonsteknologi.
Oppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvorvidt norsk NbF plan og tankegang på fra 2000-2020 samsvarte med Network Centric Warfare (NCW) teoriene som ble utviklet i USA på slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall. Videre vil den undersøke hvorvidt det er indikasjoner på at man ikke har oppnådd de strategiske målbildene for NbF satt i Forsvarsjefens NbF plan fra 2010. Problemstillingen i denne oppgaven er:
«Var det samsvar mellom norsk NbF tankegang og plan i tidsperioden 2000-2020, og NCW
teoriene fra USA i tidsperioden 1995-2003, og er det indikasjoner på at de strategiske målene
fra Forsvarssjefens NbF plan fra 2010 ikke er oppfylt i Forsvaret i dag?»
Oppgaven analyserer NCW teoriene ved å gjøre en dokumentanalyse av NCW teoriene, der dokumentasjon fra 1995 til 2003 blir undersøkt. Dette danner grunnlaget for å si hva NCW var, og hvilke hovedpilarer og elementer som best kan beskrive NCW. Norsk NbF plan og tankegang kommer denne oppgaven frem til ved å analysere offentlige tilgjengelig informasjon fra Storting og Forsvaret fra perioden 2000-2020, og resultatene fra denne empirien drøftes så mot NCWs grunnpilarer og elementer for å kunne svare på svare på hvorvidt norsk NbF samsvarer med NCW teoriene. For å svare på del to av problemstillingen blir et selektert utvalg av personell fra Forsvaret intervjuet for å få et innblikk i dagens status for NbF. Resultatene fra intervjuene drøftes så opp mot de strategiske målene som var satt i Forsvarssjefens NbF plan fra 2010.
Undersøkelsen konkluderer med at det var samsvar mellom norsk NbF og NCW teoriene fra USA. Men den viste også at norsk NbF plan og tankegang tildeles manglet helheten og konsistensen man finner samlet i NCW teoriene. Videre er det indikasjoner på at flere målbilder satt i Norsk NbF plan ikke er oppfylt i Forsvaret i dag. Spesielt omhandler dette sikkerhetsproblematikken i graderte nettverk, manglende felles standardisering og en opplevd manglende helhet i norsk NbF satsning
Kampdroner - er fremtidens offiserer forberedt?
Get PDFDenne studien har til hensikt å belyse den teknologiske utviklingen av kampdroner i
Russland i dag, samt å vurdere om OPS2201 delemne 2: Militær teknologi og innovasjon
på Krigsskolen utdanner kadettene tilstrekkelig innenfor dette feltet. Ved å gjøre rede for
delemnet, den generelle historiske teknologiske utviklingen av kampdroner og Russlands
bruk og utvikling av kampdroner, vil studien komme frem til om kadettene er forberedt på
kampdroner både som trussel og ressurs i sitt fremtidige virke som offiserer. Bakgrunnen
for studien er det sikkerhetspolitiske bildet i verden i dag, Norges geopolitiske posisjon i
NATO, vår egen interesse for militærteknologi og innovasjon og dets påvirkning på oss i
vårt fremtidige virke som offiserer.
Studiens problemstilling er som følger:
«Er den militærteknologiske utdanningen på Krigsskolen under OPS2201 delemne 2:
militær teknologi og innovasjon nok til å forberede fremtidens offiserer på høyteknologiske
kampdronetrussler fra Russland?»
Resultatet av studien om hvorvidt utdanningen i MILTEK forbereder fremtidens offiserer
på Russlands høyteknologiske kampdronetrussel gir ikke et entydig svar. På den ene siden
utgjør Russland per i dag ikke en høyteknologisk kampdronetrussel. Da vil det heller ikke
være relevant å utdanne kadettene i dette. På den andre siden viser studien at Russland
aktivt utvikler kampdroner. Det kan derfor tenkes at utdanning innenfor dette vil være
aktuelt i fremtiden. MILTEK vil ikke forbereder fremtidens offiserer på dette uten en
endring i emnet, og studien kan derfor si at MILTEK per nå ikke forbereder fremtidens
offiserer på Russlands høyteknologiske kampdronetrussel. I tillegg viser studien at
kampdroner er en sentral teknologi ellers i verden og det er derfor et tema som passer godt
inn i MILTEK for øvrig. Vår anbefaling er at MILTEK bør implementere utdanning om
kampdroner for å høyne nivået på utdanningen
Kvinner går svanger med et ønske om en karriere i Forsvaret – men ønsker Forsvaret svangre karrierekvinner? : En studie av tilrettelegging, oppfølging og ivaretakelse av gravide i Forsvaret
Get PDFDet er en politisk uttalt ambisjon at kvinneandelen i Forsvaret skal økes – og en presumptivt økende kvinneandel i Forsvaret, betyr implisitt flere militære gravide. Studiens målsetning er å kaste lys over et fenomen som ikke har vært studert tidligere ved å gi innsikt i militære kvinners opplevelse med å være gravid i Forsvaret. Dette som et nyttig innspill i arbeidet med å beholde kvinnene i en ofte livsomveltende fase i ens liv og karriere.
Gravide arbeidstakere har en særskilt lovfestet rett til egnet individuell tilrettelegging, men å omsette lovpålagte krav til arbeidsgiver om til praksis krever ledelse. I Forsvaret utøves ledelse gjennom bruk av de to virkemidlene styring og lederskap. Studien utforsker derfor hvordan militære gravide opplever tilrettelegging under graviditeten, og hvordan de erfarer at dette implementeres gjennom styring og lederskap i Forsvaret. Problemstillingen er:
Hvordan opplever gravide militært tilsatte tilrettelegging, oppfølging og ivaretakelse i Forsvaret?
Problemstillingen søkes besvart gjennom individuelle intervjuer med tidligere gravide militært tilsattefra alle forsvarsgrenene. Funnene fra intervjuene drøftes gjennom et teoretisk rammeverk for tilrettelegging, oppfølging og ivaretakelse, samt teorier om kjønn og kjønnsperspektiv på hierarkiske og militære organisasjoner, samt hegemonisk maskulinitet.
Studien finner at det er svært varierende hvordan respondentene opplevde å være gravid i Forsvaret. Enkelte beskrev det som en utelukkende positiv erfaring, mens andre fant det svært belastende. Det er avdekket en klar sammenheng mellom den gravides medvirkningsmulighet og tilfredshet med tilrettelegging ved graviditet. Videre finner studien at det ikke eksisterer et felles system for å forvalte gravide, men at det derimot preges av tilfeldigheter og er høyst lederavhengig. Funn indikerer videreat det er mangelfull kunnskap i organisasjonen om hvilke rettigheter og plikter som gjøres gjeldende ved en graviditet – både hos arbeidsgiver og arbeidstaker.
Avslutningsvis konkluderer studien med en anbefaling om å (1) la gravide medvirke i arbeidet med å finne egnet individuell tilrettelegging, (2) sette inn kompetansehevende tiltak hos ledere, og (3) etablere en felles, toppforankret gravidepolitikk i Forsvaret for å best ivareta gravide. En toppforankret gravidepolitikk kan dog ikke forutsettes å løse alt. Det er fremdeles behov for fleksible ledere som evner å se mulighetene, ikke begrensningene – da tilrettelegging er en eksersis i å se muligheter.
Graviditet i Forsvaret må ikke få forbli en tilstand preget av problematisering, men verdsettes for den samfunnstjenesten det faktisk er. Gravide bærer tross alt på morgendagens soldate
Helge Ingstad-ulykken - og strategisk kompetansestyring i Sjøforsvaret
Get PDFI langtidsplanperioden fra 2013 til 2020 løftes det i Prop.73s og Prop.151s frem hvilke utfordringer som er knyttet til Sjøforsvarets kompetansebehov. Strategisk kompetansestyring var tiltaket som skulle møte utfordringene og sikre at forsvarets enheter ble bemannet med nok personell med riktig kompetanse. Undersøkelsene etter Helge Ingstad-ulykken viste derimot en annen situasjon i Sjøforsvaret og påpekte avvik innen både kompetanse og styringen av den. I denne oppgaven undersøkes det om undersøkelsene og etterarbeidet etter Helge Ingstad-ulykken 8.november 2018 har bedret Sjøforsvarets evne til strategisk kompetansestyring. For å svare på spørsmålet har studien lagt en kvalitativ metode til grunn og forsøkt å gå i dybden ved hjelp av dokumentstudie og intervjuer av nøkkelpersoner. Først analyseres Sjøforsvarets evne til strategisk kompetansestyring i perioden fra Nansenklasse Fregatter ble anskaffet og frem til ulykken. Deretter sees dette opp mot de tiltak og endringer som er gjort, eller planlagt gjort som et resultat av etterarbeidet etter ulykken.
Kompetansekravene som i prosjekt- og anskaffelsesfasen ble identifisert for de nye fregattene, ble fastsatt i en tid der Sjøforsvaret så annerledes ut enn hva det gjorde da fregattene kom. Endringene påvirket Sjøforsvarets evne til både å videreføre kunnskap om- og kapasiteten til å revidere kompetansekravene. Ambisjonen for fregattene endret seg fortere enn Sjøforsvaret klarte å justere kompetansekravene. For fregattene har det derfor vært en ubalanse mellom ambisjon og kompetanse frem mot Ingstad-ulykken. Ingen av de største omstillingene som ble gjennomført i årene før ulykken klarte i tilstrekkelig grad å identifisere tiltak som kunne ha utjevnet denne balansen. Det er derimot faktorer som peker på at både Sjøforsvarets omstilling i 2016 og innføringen av OMT samme år, forverret ubalansen ytterligere.
Analysen viser at Sjøforsvaret har en bedret evne til å ha kontroll på kompetansebeholdning, -krav og -behov. Dette gir Sjøforsvaret mulighet til å justere ambisjon i forhold til kompetanse, altså utøve god sikkerhetsstyring. Studien finner derimot ikke at Sjøforsvaret har fått utvidet myndighet hverken til å påvirke den kortsiktige bemanningssituasjonen eller den mer langsiktige som griper inn i rekruttering og utdanning. Derfor virker Sjøforsvarets evne til å sikre at fartøyene blir bemannet med nok personell med riktig kompetanse å være tilnærmet uforandret etter ulykken. Det synes å være et gap mellom det formelle og det reelle handlingsrommet Sjøforsvaret har til strategisk kompetansestyring. Den strategiske dimensjonen av kompetansestyringen virker for Sjøforsvaret fjern, og Sjøforsvaret opplever at det de kan utføre heller må kalles taktisk kompetansestyring