FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Hvorfor Patriot? - Sveriges beslutning om anskaffelse av nytt langtrekkende luftvernsystem
Get PDFDenne avhandlingen undersøker hvorfor Sverige valgte å anskaffe det langtrekkende luftvernsystemet Patriot. Litteraturen sier at våpenanskaffelser er komplekse og tidkrevende, at luftvernbehov kan løses på flere måter, og at Sverige selv om det betegner seg som alliansefritt, stadig trekker i de transatlantiske båndene. Studier av våpenanskaffelser kan si noe om sikkerhetspolitiske prioriteringer og hva våpensystemer slik som langtrekkende luftvern har å si for forsvarsevnen til eksempelvis en småstat.
Luftvernets betydning for et moderne forsvar, den komplekse dynamikken som kjennetegner våpenanskaffelser og særtrekk ved Sveriges sikkerhetspolitikk hadde innvirkning på beslutningsprosessen som strakte seg over 20 år. Oppgaven følger denne prosessen gjennom tre perioder. Første periode fra begynnelsen av 2000-tallet til 2014. Andre periode fra det sikkerhetspolitiske vendepunktet i 2014 til 2018. Og til sist fra beslutningen om å gå for Patriot i 2018 fram til i dag.
Funnene i undersøkelsen tyder på at langtrekkende luftvern ble sett på som en vesentlig bestanddel i Försvarsmakten og for å øke svensk forsvarsevne. Et problem som vanskelig lot seg løse uten kjøp av nytt luftvernsystem. Undersøkelsen viste dessuten at anskaffelsesstrategien til Sverige tilrettela for kjøp av «hyllevare» luftvern, ikke utvikle selv på tross av å ha en relativt stor og teknologisk avansert svensk forsvarsindustri. Den fant at Patriot-anskaffelsen ikke nødvendigvis ble brukt som et ledd i en strategi om å knytte til seg USA enda mer, men som likevel vil gjøre det. At alliansefriheten ikke stod i veien for anskaffelsen er et typisk svensk sikkerhetspolitisk særtrekk. Samtidig viste det seg at trusselen ikke alltid er den avgjørende faktoren i våpenanskaffelser, men at endringer i den sikkerhetspolitiske konteksten likevel påvirker prosessen til dels mye.
Avhandlingen kan bidra til kunnskap om betydningen av langtrekkende luftvern, hvordan større våpenanskaffelser skjer og sikkerhetspolitiske innvirkninger på disse
SAR-droner på fregatt. Et verktøy for å effektivisere søk og redningsoperasjoner
Get PDFNorges havområder er nærmere syv ganger større enn fastlandet. Det arktiske klimaet byr på mye uvær og uforutsigbare forhold for fartøyene som ferdes der. Ifølge eksperter vil det på grunn av klimaendringene, bli større trafikk gjennom Nord-Øst-passasjen i årene som kommer (Jentoft, NRK.NO, 2020). Fiskerinæringen og turisme følger også nordover og bidrar til økt trafikk langs norskekysten. Det er da naturlig at Forsvaret også har interesser av å følge med på utviklingen.
«Sjøforsvaret verner våre verdier, og sikrer fri tilgang til havet gjennom å beskytte, overvåke og kontrollere nasjonens kystlinje og havområder» (Forsvaret, 2021).
Kystvakten utgjør en viktig rolle i å verne og hevde suverenitet langs norskekysten og havområdene. De «… utgjør også en viktig søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende innenfor norsk økonomisk sone». (Forsvaret, 2022) For å heve den nasjonale SAR-beredskapen har Indre Kystvakt implementert droner som blant annet blir brukt til Søk og Redning (SAR) og annen overvåkning. En artikkel fra organisasjonen «Unmanned Aircraft System Norway» om droner i SAR, førte til vår nysgjerrighet om hvorvidt droner kan ha en verdi i å bli brukt på fregatt (UAS Norway, 2020). Med utgangspunkt i interesse for droners potensial og utvikling, utledet vi føl gende problemstilling:
Vil droner på fregatt effektivisere SAR-operasjoner i norske farvann?
Vi gjennomførte intervjuer med personell fra Kystvakten, Hovedredningssentralen og Fregattvåpenet. De tre intervjuobjektene dekker flere viktige aspekter rundt temaet og gir oss et grunnlag til å kunne svare på problemstillingen. I analysen av intervjuene delte vi inn dataen i kategoriene Bruksverdi og Behov og deres underkategorier. Underkategoriene ble delt opp i bruksverdi i dag, i fremtiden og brukerkompetanse. Behov ble også delt i behov i dag og behov i fremtiden. Analysen avdekket at alle intervjuobjektene så verdier i droner som et verktøy for SAR. Videre i drøftingen tok vi for oss hovedtemaene bruksverdi og behov. Vi drøfter dronens bruksverdi både for Søk og Redning nasjonalt og i marinen. Dette sett i lys av da gens kapabilitet og fremtidens mulige utvikling.
Innenfor Behov drøfter vi om det faktisk finnes behov for en drone som et verktøy i SAR. Her ser vi både på marines behov og behovet for SAR-beredskapen nasjonalt. Avslutningsvis konkludere vi med at det er store muligheter for å bruke droner som et SAR-verktøy. Vi ser på en annen side at det å benytte droner på fregatt ikke vil effektivisere SAR-operasjonene nasjonalt i norske farvann
Varslingsordningen i Luftforsvaret - Hvordan opplever ledere i Luftforsvaret varslingssaker om mobbing og seksuell trakassering?
Get PDFNorges medlemskap og rolle i Strategic Airlift Capability (SAC) – Basert på egne valg, eller styrt av omstendighetene?
Get PDFNorge var en av mange europeiske nasjoner som hadde tatt ut «fredsdividenden» etter den kalde krigens slutt. Dette hadde medført mangler i det norske forsvaret, både innenfor kapabiliteter og struktur. Med den økonomiske ressurstildelingen til Forsvaret tidlig på 2000-tallet hadde Norge heller ikke mulighet til å anskaffe alle nødvendige kapabiliteter på egen hånd. Flernasjonalt samarbeid var derfor ansett som en mulighet til å få tilgang på kapabiliteter utover det man kunne anskaffe selv. Norge involverte seg derfor i arbeidet med opprettelsen av SAC, og skrev i 2008 under SAC MoU. SAC har siden 2009 levert strategisk løftekapasitet til de 12 medlemsnasjonene i
programmet. Programmet er ansett som en suksess, og har opprettholdt sine leveranser selv i en tid med skiftende sikkerhetspolitisk kontekst. Med bakgrunn i de sikkerhetspolitiske endringene er det interessant å se nærmere på hvordan Norge har forholdt seg til programmet og benyttet kapabiliteten, og om dette har blitt påvirket av endringene i den sikkerhetspolitiske konteksten eller ikke. Ved bruk av kvalitativ metode, basert på litteraturstudier og intervju, forsøker oppgaven å besvare følgende problemstilling: Har endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden opprettelsen av SAC påvirket Norges medlemskap og rolle i programmet?
Problemstillingen er videre brutt ned i tre forskningsspørsmål. Det første diskuterer og analyserer Norges rolle i programmet siden opprettelsen i 2008, og om eventuelle endringer kan relateres til endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det andre diskuterer og analyserer Norges bruk av SAC, og om eventuelle endringer kan relateres til endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det tredje beskriver og analyserer SAC-programmets relevans for Norge i dag, gitt dagens sikkerhetspolitiske kontekst.
Analysene viser at det er noe utfordrende å konkludere entydig, men det kan synes som at de sikkerhetspolitiske endringene i mindre grad har vært den drivende faktoren for endringene i Norges rolle og medlemskap i programmet. Funn i oppgaven indikerer at det kan synes som at deøkonomiske aspektene ved programmet i større grad har vært styrende for Norges rolle i de styrende organene. Det synes videre som at bruken av kapabiliteten i stor grad har vært preget av sti avhengighet. Dette virker å ha medført at Norge ikke har klart å utnytte potensialet i programmet, men heller forholdt seg til de eksisterende begrensningene. Allikevel synes det å være en kollektiv oppfatning av at programmet fortsatt er relevant for Norge, gitt dagens sikkerhetspolitiske kontekst
Hva skjedde med «Hjertemedisin»? - En studie av ikke-implementering i Luftforsvaret
Get PDFDenne masteroppgaven er er en kvalitativ casestudie som tar for seg «Hjertemedisin» (HMED) i Luftforsvaret. Ikke i medisinsk forstand, men som et initiativ for å skape bedre balanse i operativ ledelse for skvadronsjefene i Luftforsvaret. I tillegg skulle HMED stimulere til kontinuerlig læring, forbedring og utvikling.
Data ble samlet inn ved hjelp av åtte semistrukturerte intervju. For å få innblikk gjennom flere perspektiver intervjuet jeg sjef Luftforsvaret – initiativtaker, prosjektleder for videreutvikling, og skvadronsjefer ved Maritim helikopterving (taktisk nivå). For å få en god oversikt over prosessenbenyttet jeg tildigere Sjef Luftforsvarets samtidige notater som en del av empirien. I tillegg fikk jeg innblikk i prosjektlederens foreløpige rapport etter det overordnede prosjektet «Operativ balanse og helhetlig læringskultur». Endringsteori ble benyttet som teoretisk grunnlag da jeg oppfattet HMED som et endringsprosjekt. Jeg så til Kotters åttetrinnsmodell for endring, men det viste seg at gjennomføringen av HMED ikke oppfylte kravene for endring ut fra hans teori.
Hensikten med oppgaven var å belyse hva som skjedde med «Hjertemedisin». Jeg ville finne ut hva HMED faktisk var, hvordan det ble gjennomført eller ikke gjennomført (prosess), og om det hadde en opplevd effekt eller ikke. Helhetsinntrykk i retroperspektiv ble også belyst.
Funn og analyser tyder på at «Hjertemedisin» ikke var et prosjekt. Oppfattelsen blant skvadronsjefer viser til at det bare var «prat» og «glandsbildekommunikasjon». HMED ble presentert med brask og bram med fire initiativer som skulle hjelpe skvadronsjefene: Regelverk, rapportering, ytterligere styrking av operativ støtte og læringskultur stimuleres. Sjef Luftforsvaret omtalte skvadronsnivået som «hjertet i Luftforsvaret», og det ble oppfattet som at det endelig skulle bli endring i ubalansen skvadronsjefene følte på. Det har derimot ikke blitt identifisert en god prosess eller ført til noen reell effekt, ifølge mottakerne. Ifølge funnene mine ble ressurser og ambisjonsnivå ikke balansert. På grunn av mangelfull prosess ble det ikke naturlig å innlemme endringsteori før i avslutningskappittelet. Ut fra Kotters åttetrinnsmodell var ikke HMED å anse som en gjennomført endringsprosess.
Skvadronsjefene hadde behov for mer administrativ støtte for å kunne balansere den operative rollen. HR-reformen ga ikke rom for det. Ambisjonsnivået opplevdes for høyt sett opp mot tilgjengelige ressurser. HMED ga ikke mer enn samtaler med sjef Luftforsvaret. Ifølge mottakerne har ikke «medisinen» materalisert seg forbi prat
Profesjonsidentitet - er det sammenheng mellom kadettenes egenreflekterte profesjonsidentitet og personlighet, tidligere militær erfaring, alder og kjønn?
Get PDFFormålet med bacheloren er å undersøke om det er noen sammenheng mellom kadettenes
egenreflekterte profesjonsidentitet opp mot variablene personlighet, tidligere militær
erfaring, alder og kjønn. Som kommende offiserer er det essensielt at kadetter utvikler en
adekvat profesjonsidentitet i løpet av Krigsskoleutdannelsen da de skal være i stand til å
lede soldater i strid. Datagrunnlaget er hentet fra kadetter som gikk ut ved Krigsskolen i
2020 og i 2021, henholdsvis et kull på Befalsordningen og et kull på den nye Ordningen
for militært tilsatte (OMT). Gjennom redegjørelse for teoretiske perspektiver ser oppgaven
nærmere på militær profesjonsidentitet, personlighet og militær ledelse for å undersøke om
det er noen korrelasjon med ovennevnte variabler. Analysen og den påfølgende drøftingen
viser at kadettene skårer generelt høyere på profesjonalisme enn idealisme og
individualisme, mens kullet på OMT skårer signifikant høyere på individualisme enn kullet
på Befalsordningen. I tillegg er det en negativ korrelasjon mellom profesjonalisme og
omgjengelighet i kullet på OMT. Videre viser det seg at kadetter med tidligere militær
erfaring skårer høyere på profesjonalisme i begge kull, og at alder er positivt korrelert med
profesjonalisme i kullet på OMT. Studiet viser også at idealisme er positivt korrelert med
planmessighet i kullet på Befalsordningen.
Studiet finner ingen sammenheng mellom kadettenes egenreflekterte profesjonsidentitet og
kjønn, men finner to interessante funn utover problemstillingen som er verdt å diskutere. I
kullet på OMT er det en negativ korrelasjon mellom alder og ekstroversjon, samt at
tidligere militær erfaring er negativt korrelert med planmessighet
Effektiv kommando og kontroll av F-35? - En vurdering av autonomi sin rolle innenfor F-35 operasjoner
Get PDFNy teknologi innebærer nye muligheter og begrensninger. Norges nye kampfly F-35 er intet unntak i så måte. Det snakkes om et femte generasjons luftforsvar og multi-domene operasjoner som skal sørge for effektiv utnyttelse av egne ressurser i samvirke med allierte støttespillere og i møte med et stadig mer komplekst operasjonsmiljø. Et av momentene som diskuteres i debatten rundt utnyttelse av ny teknologi som F-35, er større grad av autonomi i det utøvende ledd av kommandokjeden. Hvilken risiko innebærer dette? Hva er det som påvirker vår evne og vilje til større grad av autonomi i militære operasjoner? Hensikten med denne studien er å belyse hvordan vi kan forstå begrepet autonomi innenfor ledelse av luftoperasjoner, og hvordan det eventuelt kan finne sin plass i et operasjonskonsept for F-35.
Første del av oppgaven definerer begrepene autonomi, operasjonskonsept og operasjonsmiljø slik det forstås i denne oppgavens sammenheng. Videre følger en beskrivelse av hva F-35 innebærer i form av teknologiske muligheter og begrensninger, sammen med en teoretisk modell som hjelper oss å visualisere og strukturere vår forståelse av problemet.
I oppgavens andre del drøftes hvilke muligheter og behov for autonomi som kombinasjonen av F-35 og et moderne operasjonsmiljø fører med seg. Videre analyseres forståelsen av autonomi i ettredimensjonalt PTO-perspektiv (Prosess, Teknologi og Organisasjon) med henblikk på hva som påvirker evne og vilje til autonom oppdragsløsning for F-35.
I stort hevder oppgaven at operasjonsmiljøets krav, kombinert med de kapasitetene F-35 bringer med seg, øker mulighetsrommet for utnyttelse av autonomi innen operasjoner med F-35.Kompleksiteten og usikkerheten i et moderne operasjonsmiljø kan synes å kreve et høyere operasjonstempo og større grad av samtidighet i flere ulike krigføringsdomener. Denne doble effekten av økt tempo og større bredde i operasjoner kan i visse sammenhenger gjøre det utfordrende å følge en tradisjonell, hierarkisk tilnærming til kommando og kontroll, og dermed fordre økt utnyttelse av autonomi i oppdragsutførelsen. Samtidig påpeker oppgaven at utnyttelsen
av autonomi utfordres konseptuelt på bakgrunn av utilstrekkelig planverk og manglende fellesoperativt konsept i Forsvaret, i tillegg til kulturelle utfordringer med hensyn til begrenset fellesoperativ kompetanse og manglende tillit
GPS uavhengig posisjonering. Utforsking av datamaskinens synsevne i bildeanalyse
Get PDFGPS jamming er en stadig økende trussel i Norge. I Finnmark ble GPS-nettet jammet tre ganger i løpet av 2018, der hver periode varte i flere uker.
Metoden å jamme GPS signaler vises igjen i krigen mellom Russland og Ukraina, hvor jamming benyttes som elektronisk krigføring. Dette viser hvorfor det i større grad er vik-tig å benytte posisjoneringsmetoder som selvstendig kan estimere sin egen posisjon.
På sjøen finnes det metoder for å estimere egen posisjon ved hjelp av synet. Sekstanten måler vertikale og horisontale vinkler, og benyttes til å måle himmellegemers høyde over horisonten. Brukeren av sekstanten benytter synet sitt gjennom et instrument til å definere markante kjennetegn på himmelen. Kan et datasystem prosessere visuelle data og ut ifra dette bestemme egen posisjon?
Målene som var satt for oppgaven var å innhente informasjon og teste ulike metoder for visuell posisjonering. Det ble satt fire krav et posisjoneringssystem må har for å utfordre GPS posisjonering:
1. Nøyaktighet - Lav feil fra faktisk posisjon.
2. Robusthet - Systemet bør fungere i vanskelige forhold og klare å håndtere uforut-sigbarheter.
3. Selvstendighet - Systemet skal fungere med en type sensor, som i denne oppgaven er visuelle sensorer.
4. Kartlegging - Systemet skal grafisk vise hvordan forflytning gjennom miljøet har vært.
Oppgaven redegjør for to metoder for selvstendig posisjonering. Visual Odometry er me-toden å vite sin egen posisjon basert på kjennetegn algoritmen finner i miljøet systemet beveger seg gjennom. Deretter kalkulerer algoritmen bevegelse til disse punktene for å beregne systemets forflytning i forhold til disse. Visual SLAM er metoden å danne et lokalt kart av miljøet systemet befinner seg i, og benytte dette til å beregne egen posisjon. Algoritmen finner kjennetegn og triangulerer disse prinsipielt likt som visual odometry, men benytter en feature matching algoritme for å sammenligne punktene og kartlegge disse i et 3D kart som systemet forflytter seg i
Energy Management System. Et beslutningsverktøy om bord
Get PDFEt Energy Management System (EMS) handler om å sikre effektiv energiutnyttelse ved å styre og overvåke energien i et system. Om bord på et fartøy tar et Energy Management System data fra ulike sensorer og omgjør dette til relevant informasjon for brukeren. Der-med kan et Energy Management System for eksempel benyttes til å bestemme hvor lenge et fartøy kan gå i maksimal hastighet. Tidligere har Randal & Laukvik (2019) og Wallem & Kismul (2021) skrevet om Energy Management System. I disse to bacheloroppgavene har det vært utviklet en modell basert på en hybrid DC-fordeling med senere fokus på å fjerne støy, automatisk styring av et aggregat, samt å gjøre modellen mer brukervennlig. Oppgaven her tar for seg videreutviklingen av en modell for å illustrere hvordan et Energy Management System kan benyttes som et beslutningsverktøy om bord på et fartøy.
Modellen benytter seg av to AC energikilder; landstrøm og generator, samt to DC ener-gikilder; solcelle og batteri. Utladetester på batteriet og tester for å kalibrere nye strømt-ransformatorer er gjennomført for å kunne sammenlikne data med batteriprodusentens datablad, med hensikt om å kunne bestemme batteriets nåværende tilstand, særlig med hensyn til ladekapasitet. I tillegg er det inkludert et ekstra batteri, for å gi brukeren mu-lighet til å skifte mellom et testbatteri og et bruksbatteri. Brukergrensesnittet er videreut-viklet for å bedre interaksjonen mellom brukeren og modellen. Ved å utvikle et intuitivt og informativt brukergrensesnitt er risikoen for menneskelige feil betydelig redusert. In-formasjonen er inndelt i faner og deretter i underkategorier. Dette gjør brukergrensesnittet ryddig og oversiktlig, og sørger for at informasjonen er enkel å forstå. Videre er systemet utviklet til å bli mer automatisert for å kunne utnytte seg av realistiske scenarioer. Ved å integrere solcellene som en separat DC energikilde var målet å fokusere på en fornybar og bærekraftig metode å øke energikapasiteten til en modell. Testing viste at det planlagte oppsettet med solcellene ikke forsynte modellen med nok energi til å kunne lade batteriet.
Ved å oppfylle kravspesifikasjonen satt i planleggingsprosessen er nivået av EMS mo-dellen løftet og kan brukes som en realistisk sammenlikning til et oppsett om bord. Den økte mengden av informasjon brukeren kan få fra modellen er med på å frigjøre ressurser fra å overvåke og estimere driftstider manuelt, og vil øke handlingsrommet til brukeren av modellen. Oppgaven har utviklet en modell som kan benyttes som et godt eksempel på hvordan et Energy Management System kan benyttes som et beslutningsverktøy om bord på et fartøy. Videre er det anbefalt å gjennomføre en prosjektering for å kunne im-plementere et Energy Management System om bord på et utvalgt marinefartøy
Nuclear arms for conventional threats: China’s nuclear modernisation and emerging technologies
Get PDF• China’s nuclear modernisation should be analysed relative to U.S. counterforce developments that threaten China’s secondstrike capability.
• The framework of nuclear deterrence is complicated by the emergence of new strategic non-nuclear weapons (SNNWs) enabled by technological development.
• SNNWs, such as ballistic missile defense, conventional high-precision weapons and ISR, are mutually reinforcing and enabling, and may be used for conventional counterforce operations. This complicates escalation dynamics and diminishes the distinction between conventional and nuclear force.
• The rules and practices of nuclear deterrence are changing along with technological development. This must be reflected both in scholarly thinking, military planning, and political efforts to facilitate regulations on SNNWs