FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Lagførerens vinterkompetanse - en kvalitativ undersøkelse om hvordan Garnisonen i Sør-Varanger ivaretar lagførerens vinterkompetanse
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvilke krav Garnisonen i Sør- Varanger (GSV) sitt
operasjonsmønster stiller til lagføreren under vinterforhold, og hvordan avdelingen følger
opp lagførerens vinterkompetanse. Bakgrunnen for studien kommer som følge av at vi
identifiserte en manglende utdanning i vinterkompetanse hos lagførerskolen. Siden vi begge,
til høsten, skal jobbe som troppssjefer på GSV ble vi nysgjerrige på hvilke krav avdelingen
stilte til vinterkompetanse hos lagførere, og hvordan denne ble fulgt opp. Sett ut fra GSV sin
måte å operere på, og operasjonsmiljøet de skal operere i, stiller dette store krav til
lagføreren. Med gode kunnskaper og ferdigheter innenfor vinterkompetanse skal lagføreren
opprettholde sin egen stridsevne, samtidig som at han skal inneha et overskudd til å ivareta
laget sitt og løse oppdrag over en lengre tidsperiode. Gjennom en redegjørelse av et teoretisk
grunnlag innenfor undersøkelsens kjerne har denne oppgaven hovedsakelig basert seg på
hærens vinterreglement “Veiledning i Vintertjeneste”. Med utgangspunkt hovedsakelig i
disse reglementene har oppgaven redegjort for klima og operasjonsmiljøet i Norge,
lederskap i arktiske forhold, lagførerens ansvar og erfaringsbasert læring. Samtidig har
oppgaven også redegjort for GSV sitt oppdrag og operasjonsmønster. I lys av de teoretiske
perspektivene ble det gjennomført intervju med totalt fire respondenter i den hensikt å
undersøke hvordan GSV følger opp lagførernes vinterkompetanse slik at den når opp til
avdelingens krav. Videre viser drøftingen og analysen av den innsamlede dataen at GSV
følger opp lagførernes vinterkompetanse gjennom vinterseminar, befalstrening i regi av både
bataljons- og kompaninivå, og samtidig en rekke øvelser som bygger læring gjennom
erfaring. Med en slik oppfølging og erfaringsbasert læring er avdelingens mål å danne
lagførere med et fysisk og mentalt overskudd, og som er i stand til å lede soldater og løse
oppdrag i de krevende vinterforholdene GSV skal operere i
Resiliens – kan troppssjefen øke resiliens hos vernepliktige gjennom mental trening, mestringstro og eksponering?
Get PDFKrigens natur bærer preg av usikkerhet, friksjon, brutalitet og frykt, og dette stiller ekstreme
krav til soldater på det mentale plan. Den mentale dimensjonen er ofte sett på som viktigere
for utfallet av krigen, enn den fysiske dimensjonen. For at soldater skal kunne håndtere
soldatyrket i stressende og farlige situasjoner, krever det en høy grad av resiliens. Under
tidligere konflikter og kriger har det vært høye tall på soldater som har kommet hjem med
post traumatisk stresslidelse eller andre mentale lidelser. For å kunne redusere
sannsynligheten for mentale lidelser er det derav viktig å forebygge dette i forkant gjennom
forberedelser. Troppssjefen er sentral i utdanningen og utviklingen av soldaters fysiske og
psykiske form. Denne studien skal derfor belyse om en troppssjef kan påvirke resiliens hos
vernepliktige, og studien knytter resiliens opp mot mental trening, mestringstro og
eksponering.
Resultatet fra studien har vist at troppssjefen kan bidra til å øke soldatens resiliens gjennom
tilrettelegging og kunnskap. Ved økt kunnskap om mental trening og de mentale teknikkene
kan soldaten ta disse i bruk under stressende sitasjoner. Troppssjefen kan styrke
mestringstroen hos soldaten ved å tilrettelegge for mestring under eksponering. Det vil gjøre
at soldaten får økt selvtillit og motivasjon, og vil påvirke prestasjonen slik at soldaten i større
grad vil lykkes i oppdragsløsningen. Ved å eksponere soldatene for ulike treningsarenaer,
kan dette bidra til å gjøre soldatene mer fysisk og mentalt forberedt på det som kan møte
dem i krig. Troppssjefens rolle i utvikling av resiliens er sentral, men det er likevel viktig å
poengtere at soldatens eget arbeid med mental trening og mestringstro er avgjørende. Dette
arbeidet må foregå i fredstid for å skape ønsket effekt i krig.
Basert på denne studien anbefaler vi at det mentale aspektet blir i større grad integrert i
utdanningen til soldaten gjennom mental trening, mestringstro og eksponering. Dette vil
kunne bidra til økt resiliens hos soldaten i møte med krig
Reservedelsforvaltning - hvorfor er det viktig? En kvalitativ og kvantitativ analyse av reservedelsforvaltningen tilknyttet Nordkapp-klassen
Get PDFI tråd med teknologisk utvikling på havet har logistikken måttet holde seg oppdatert for å kunne understøtte nye teknologier. Nyvinninger som avanserte våpensystemer og sensorer er med på å øke kompleksiteten til fartøyenes reservedelsbeholdning. Ettersom Nordkapp-klassen er 40 år, har den vært igjennom mye. Forandringer i det sikkerhetspolitiske bildet, teknologisk utvikling, midtlivsoppdatering og rutinemessig vedlikehold gjør det naturlig å tenke at fartøyene inneholder en rik historie hva gjelder reservedelsforvaltning.
Grunnet den trolig rike historikken rundt reservedeler til Nordkapp-klassen ble det naturlig for oss å undersøke temaet nærmere. Med tanke på at ett av fartøyene allerede er faset ut, og de andre skal bli faset ut innen utgangen av 2023, så vi på det som interessant å undersøke hvor store mengder reservedeler tilknyttet fartøyene vi har på lager og hvor stor verdi disse delene utgjør. Vi kom videre frem til følgende problemstilling:
Hvor stor mengde og verdi av reservedeler tilknyttet Nordkapp-klassen har vi på lager og hvordan forvaltes reservedelsbeholdningen?
Vi har gjennomført seks intervjuer og analysert to datauttrekk. Datauttrekkene er hentet ut av SAP, men baserer seg på ulike kriterier for å få tall på mengde og verdi av beholdningen. Personene vi har intervjuet har vi plukket ut basert på erfaring, stilling og perspektiv i fra FMA, FLO og Kystvakten. Gjennom datauttrekket i fra SAP har vi forsøkt å avdekke trender ved reservedelsforvaltningen. For å avkrefte eller bekrefte trendene vi har funnet, har vi satt perspektivene vi har fått i intervjuene opp mot hverandre. Dette har vi brukt i drøftingen for å besvare siste del av problemstillingen om hvordan reservedelsforvaltningen til Nordkapp-klassen gjennomføres.
Det å komme frem til nøyaktig mengde og verdi på reservedelsbeholdningen viste seg å være vanskeligere enn vi først antok. I intervjuene vi gjennomførte kom det frem at datauttrekkene kunne være mangelfulle. Mulige grunner til dette fremkom også gjennom intervjuene. Noen av disse grunnene var handel på fritekst, mangel på systemtilknytning for reservedelene, forvirring rundt varegruppebegrepet i SAP og unøyaktig kodifisering.
For å avdekke hvordan reservedelsbeholdningen forvaltes strukturerte vi funnene våre fra intervjuene i tre temaer. Disse temaene var beredskap og lagerstyring, Forsvarets organisasjon og ERP-systemer. Temaene har vært gjennomgående i strukturen vår, noe som også gjelder drøftingsdelen. Etter å ha drøftet forskningsspørsmål tilknyttet hvert tema har vi kommet frem til følgende konklusjoner:
1) Ingen av reservedelene til Nordkapp-klassen har blitt faset ut til tross for at ett av fartøyene har blitt det. Dette kan man argumentere for høyner beredskapsnivået til de gjenværende fartøyene, ettersom det gjenstår flere reservedeler per fartøy. På den andre siden har vi gjennom datauttrekk og intervjuer funnet ut at reservedeler til en verdi på 120 000 000 ikke har blitt brukt de siste seks årene. Den manglende bruksdataen skyldes blant annet utilstrekkelig tillit til Forsvarets systemer, og manglende tro på kvaliteten på reservedelene allerede på lager, noe som fører til at Kystvakten går utenfor systemet og handler på fritekst til Nordkapp-klassen.
2) For å unngå manglende tillit til Forsvarets systemer er det viktig at partene involvert i materiellforvaltningen unngår tunnelsyn, oppretter god dialog med hverandre og etablerer felles fremtidsrettede mål.
3) Under dette forskningsspørsmålet fikk vi bekreftet teorien om at masterdata til ERP-systemer er kritisk. I tillegg til dette fikk vi avdekket at SAP er et system med høy brukerterskel. Kombinert med dårlige bruksdata grunnet kjøp utenfor systemene blir SAP betydelig mindre pålitelig som styringsverktøy. Dersom SAP sin pålitelighet blir svekket er det bekymringsverdig med tanke på at verktøyet i større grad skal gjøre oppgaver tidligere utført av personer gjennom å fungere som en kontrollfunksjon når Forsvaret skal moderniseres (McKinsey & Company, 2015 s.7).
Vi har gjennom arbeidet med studien forstått at det er mye arbeid som gjenstår dersom man skal avdekke de nøyaktige verdiene for beholdning og verdi. Noe av det vi anbefaler for videre forskning er å avdekke nøyaktig mengde og verdi på reservedelsbeholdningen til Nordkapp-klassen og hele Sjøforsvaret, kartlegge brukbarheten på reservedelene på lagrene til FLO og avdekke kostnader og gevinster ved å legge ned arbeid for å senke brukerterskelen i SAP
Militær student: En komparativ studie av vilkår for kadetter ved Forsvaret høgskole
Get PDFUtdanningsreformen (URE) i Forsvaret fra 2018 hadde, som én del av hensikten, et mål om å frigjøre midler internt i organisasjonen. Et tiltak for å gjøre dette var å harmonisere kompensasjon til kadetter og som en konsekvens endre forvaltningsvilkåret for elever ved krigsskolene. Den 23. mars 2022 leverte fagorganisasjonen BFO et forslag til utenriks- og forsvarskomiteen om å reversere denne vilkårsendringen. Denne oppgaven ønsker å se på kostnadene som kan knyttes direkte til de respektive vilkårene. Dette i den hensikt å sammenligne de to alternativene fra et helhetlig kostnadsperspektiv.
Navnet på studien ble derfor: Militær student: En komparativ studie av vilkår for kadetter ved Forsvaret Høgskole.
Oppgaven avgrenses til å se på direkte kostnader og inntekter knyttet til vilkår. Metodene for innhenting av data baseres seg i semistrukturerte personintervjuer, dokumentgjennomgang og gjennomgang av regnskap. Det anvendes kvalitativ metode, men vi forsøker så langt det lar seg gjøre å hente ut kvantitative tall.
Analysen av data omfatter å fremstille, validere og drøfte tallgrunnlag. Dette gjøres ved å triangulere funn fra innsamlingsmetodene og drøfte disse opp imot hverandre. Dette ses også i lys av teori om kostnader og kost/nytte-analyser fra Busch, Johnsen og Vanebos Økonomistyring i det offentlige. Analysen kategoriserer videre i to perspektiver: 1. Kostnader for Forsvaret og 2. Inntekter for staten.
Av utregningene ser vi et tydelig skille under perspektiv nummer en. Kostnadene for Forsvaret ved å ha kadetter på vernepliktsvilkår fremstår betraktelig rimeligere enn å ha kadetter på ansatt-vilkår. Med en differanse på nesten 300 000 NOK per kadett per år.
Perspektiv nummer to nyanserer derimot dette resultatet igjennom å se på skatter og avgifter staten taper i inntekt, som et resultat av at kadettene på vernepliktsvilkår ikke er under kategorien ansatte. Dette utgjør nærmere 170 000 NOK per kadett, ca 40 millioner NOK for hele Sjøkrigsskolen og ca 103 millioner NOK for alle krigsskolene per år.
Dersom vi ser staten som en helhet viser beregningene i oppgaven at Forsvaret gevinstrealiserer for ca 177,5 millioner kroner i året med gjeldende vilkårsforvaltning. Dette gevinstrealiseringskravet må derimot veies opp imot de 103 millioner kronene staten ikke mottar i inntekt samme år.
Uavhengig av perspektiv vil kadetter på vernepliktsvilkår fortsatt fremstå rimeligere enn kadetter på ansattvilkår, men perspektiv nummer to kan peke på at innsparingen er betraktelig mindre enn forespeilet i UREs gevinstrealiseringsplan for harmonisert kompensasjon til kadetten
En kvalitativ undersøkelse om hvorvidt Hæren kan samvirke med U.S. Army i rammen av multi-domain operations-konseptet
Get PDFDenne oppgaven analyserer hvilke faktorer som påvirker den norske Hærens evne til å
samvirke i rammen av det amerikanske multi-domain operations-konseptet. Bakgrunn for
oppgaven er USAs rettningsendring når det gjelder forsvarspolitikk og hvorvidt Norge
utvikler seg i takt med denne. Allierte nasjoner utvikler sine militære konsepter for å møte
fremtidens problemer. For at Norge og Hæren skal fortsette å være en troverdig
alliansepartner er det viktig at også norsk evne til å innrette seg etter allierte konsepter
følger denne utviklingen. Gjeldende doktriner og utviklingskonsepter for Hæren har
dannet det empiriske grunnlaget for analysen og har ledet oss til å besvare
problemstillingen ut ifra følgende faktorer: politiske forhold, doktrinelt samsvar og
kapasiteter. Basert på våre funn har vi konkludert med at Hæren bør tilføres mer personell
og moderne materiell for å kunne møte de kravene som MDO stiller og slik fungere som
en innsidestyrke uten støtte fra U.S. Army. For at doktrinene skal samsvare bør Hæren i
større grad også bruke USA som dimensjonerende samarbeidspartner i doktrineutvikling,
og ikke bare tilpasse seg NATO. Hæren er også avhengig av at MDO-konseptet
konkretiserer oppgavene til enheter under brigade størrelse, for å kunne utnytte sin fulle
organisasjon i rammen av MDO-konseptet
Examining the roots of turnover intentions in the Royal Norwegian Navy, the role of embeddedness, work-life conflict and predictability
Get PDFpublishedVersio
Beacons of Nordicity: Nordic Conservation Day 1970 and the reimagination of history
Get PDFpublishedVersio
The Women, Peace and Security norms as seen by Norwegian male officers
Get PDFThis article explores how male officers in the Norwegian Armed Forces (NAF) understand the relevance of the global Women, Peace, and Security (WPS) norms in their conceptualizations of security work. The study is based on in-depth interviews with 13 Norwegian male officers, draws on a discourse theoretical framework, and feeds into scholarly discussions on security, gender, and diversity. The findings indicate that the WPS norms are seen primarily as tools for improving military overseas operations, and further, that gender equality is seen as a ‘natural’ part of Norwegian identity, including the professional identities of military personnel in the NAF. WPS norms are therefore perceived as less relevant at home than abroad. We argue that this is because the attitudes toward gender issues that the officers regard as ‘natural’ interact with other gender roles and cultures in overseas operations, and therefore pertain to distant ‘others’ more than to the ‘self ’publishedVersio
Marinens etterretningstjeneste 1940–1945
Get PDF• Mens Norge var okkupert sendte norske SISagenter radiorapporter om de tyske skipsbevegelsene på norskekysten til den britiske etterretningstjenesten (SIS) og Admiralitetet i London. I første del av krigen var det den norske marinens etterretningstjeneste som sørget for agenter og samarbeidet med SIS om etterretningsvirksomheten.
• På tross av de pågående militære operasjonene ble det en maktkamp mellom de som ville ha en felles norsk etterretning og de som ville ha en grenvis etterretning, en maktkamp som pågikk mesteparten av krigen. Resultatet av striden var at Sjøforsvarets ledelse måtte overlate ledelsen av sin egen etterretningstjeneste til den felles etterretningstjenesten.
• Marinens etterretningstjeneste fortsatte likevel med økt virksomhet gjennom hele krigen.
• Det norske sjøforsvaret sørget for å transportere norske SIS-agenter til og fra Norge med fiskeskøyter og ubåtjagere fra Peterhead og fra Shetland. Denne virksomheten ble supplert med ordinære sjøstridskrefter etter behov.
• I det okkuperte Norge utviklet det seg en hemmelig etterretningsorganisasjon som post- og kurersendte informasjon til Stockholm og med flyktninger over Nordsjøen. Organisasjonen delte seg i to i 1943. Den ene, sjømilitær beredskap(SB), fortsatte med etterretning under Sjøforsvaret, utførte jevnlig båttransport mellom Oslofjorden og Båhuslän og fikk beredskapsoppdrag under Forsvarets overkommando(FO IV). Den andre, RMO, fortsatte etterretningsarbeidet, men i den felles etterretningstjenesten under Forsvarets overkommando (FO II).
• Under gjenerobringen av Finnmark drev Marineavsnitt Finnmark etterretningsarbeid samt etterretnings- og transportvirksomhet bak fiendens linjer.
• Marinenes etterretningstjeneste begynte med motstandsarbeidet så snart Oslo ble okkupert. Dette omfattende motstandsarbeidet begynte svært tidlig sammenlignet med motstandsarbeid til andre aktører. De aktive sjøoffiserene i etterretningstjenesten var vernepliktige og frivillige
Den doktorale soldat
No full textKronikken retter oppmerksomhet mot behovet for doktorale soldater (dvs profesjonelle militære med forskerutdanninge) 1) som kan ta initiativ til og lede forskning som er særlig viktig for (det norske) Forsvaret, siden det ikke uten videre er noen andre som vil gjøre dette, og 2) som kan være fremoverlente og klare, slik at vi kan høste håndfast kunnskap fra skarpe operasjoner langt raskere enn det vi historisk har prestert.publishedVersio