FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Maritim situasjonsforståelse - I hvilken grad kan rombaserte sensorer bidra til økt situasjonsforståelse ved FOH?
Get PDFDet maritime ansvarsområdet til FOH har en høy strategiskverdi for både våre allierte og vår nabo i øst, Russland. Å etablere og å holde en god situasjonsforståelse i dette operasjonsmiljøet er derfor et viktig sikkerhetspolitisk verktøy for Norge. Denne kvalitative studien undersøker hvordan rombaserte sensorer bidrar til en økt situasjonsforståelse innenfor det maritime ansvarsområdet til FOH. Studien tar utgangspunkt i teori om etableringen av situasjonsforståelse, og de krav som stilles til
situasjonsforståelse ved et operasjonelt hovedkvarter, og analyserer kapabilitetene og kapasiteten til de rombaserte sensorene opp mot disse.
Det maritime domenet er komplekst og består av mange forskjellige systemer, i tillegg strekker det maritime ansvarsområdet seg utover et stort geografiskområde. Teori delen av studien avdekker at hovedkvarteret trenger tilgang til sensorer som evner å detekter hva som foregår innenfor alle aspektene av det maritime domenet, i hele det maritime ansvarsområdet. For å kunne omsette informasjonen om hva som foregår til en forståelse av hva som foregår, trenger hovedkvarteret vel fungerende analytiske prosesser.
FOH har begrenset med ressurser til å overvåke det maritime ansvarsområdet internt i Forsvaret. Funn i denne studien viser at de rombaserte sensorene evner ikke å dekke alle aspektene av det maritimedomenet. Derimot, bidrar de med en stor kapasitet til å overvåke det maritime ansvarsområdet,innenfor de aspektene av det maritime domenet som de har evne til å overvåke. I tillegg er de rombaserte sensor med på å tilrettelegge for en mer effektiv bruk av Forsvaret sine interne ressurser tiletablering av situasjonsforståelse.
De rombaserte sensorene er i seg selv ikke en fullverdig kapabilitet og kapasitet for å utvikle situasjonsforståelse i det maritime ansvarsområdet, men de utgjør en svært viktig og kostnadseffektiv evne som bidrar sterkt til å optimalisere nytten av de interne sensorene til Forsvaret
Operasjonssikkerhet i Heimevernet – en myte eller realitet?
Get PDFAlle operasjoner inneholder en eller annen form for risiko. Risiko er avhengig av kontekst, forståelse, samt fortolkning av begrepet. Risikerer avdelingen ikke noe, vil avdelingen heller ikke vinne noe. Risiko består av en kombinasjon av verdi, trussel og sårbarhet. Ulike trusler tiltrekkes av verdier og alle verdier har en eller annen form for sårbarheter. Denne sårbarheten er noe en motstander vil se sin mulighet til å utnytte og noe som kan gjøre stor skade for en avdeling eller i verste fall en hel nasjon. Med samfunnets utvikling, digitalisering, fiender og aktører som ønsker å utnytte ulike sårbarheter blir operasjonssikkert viktig i fremtidens operasjoner. Denne utviklingen har bidratt til å skape en ny normalsituasjon i samfunnet som Forsvaret er nødt til å tilpasse og forholde seg til. God operasjonssikkerhet vil gjøre en organisasjon som Heimevernet (HV) i bedre stand til å møte og håndterer fremtidens trusler og kriser på en bedre måte. Ved å balansere elementene; verdi, trussel og sårbarhet i alle typer operasjoner, vil operasjonssikkerheten bli best mulig overfor en motstander eller en aktør.
Denne masteroppgaven skal undersøke: Hvordan kommer operasjonssikkerhet til uttrykk i HV, og hvordan kan eventuelle utfordringer som forsvarsgrenen møter på dette området forklares?
Oppgaven benytter organisasjonsteoriens instrumentelle og kulturelle perspektive for å analysere og forstå hvordan operasjonssikkerheten kommer til uttrykk i HV, og eventuelle utfordringer de har rundt dette temaet. Masteroppgaven er en kvalitativ studie der intervju er benyttet som metode. Gjennom analysen ser en ulike distriktssjefer i HV forklare hvordan operasjonssikkerhet kommer til uttrykk i deres distrikt og hvilke utfordringer de opplever rundt dette temaet.
Hovedfunnene i denne masteroppgaven viser at både måten HV er organisert på og eksisterende sikkerhetskultur påvirker operasjonssikkerheten. I tillegg viser det seg at sjefsforankring, intensjon, helhetsforståelse, sikkerhetskultur, kunnskap og forståelse for ulike verdier, trusler og sårbarheter er alle elementer som forklarer hvordan operasjonssikkerhet kommer til uttrykk i HV. Samtidig er dette noe som også skaper utfordringer. Videre er det gjort funn som kan tyde på at HV mangler graderte kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (K2IS) som kan forvalte gradert informasjon nedover i organisasjonen. Dette er noe som kan skape utfordringer og som kan spille inn på forståelsen for sikkerhetsrelatert informasjon, som igjen spiller inn på operasjonssikkerheten
Periodisert regnskap og økonomistyring
Get PDFForsvaret innførte frivillig et periodisert regnskap etter statlig regnskapsstandard (SRS) fra 1. januar 2016. Det uttalte målet med å ta i bruk det periodiserte regnskapet var å få bedre styringsinformasjon om hva det koster å drifte Forsvarets struktur. Innføringen av periodisert regnskap etter SRS er senere blitt gjort obligatorisk for alle statens virksomheter med en innføringsperiode på fem år fra 2022. Statsbudsjettet og statsregnskapet vil imidlertid fortsatt være basert på kontantprinsippet. Forsvaret, og statens virksomheter for øvrig, må derfor fortsatt levere et årsregnskap etter kontantprinsippet, mens det periodiserte regnskapet leveres som et supplement til dette.
Etter innføringen av det periodiserte regnskapet i 2016 har styringen av budsjett- og resultatansvarlige avdelinger i Luftforsvaret vedvart etter kontantprinsippet. Studien har som formål å bidra til kunnskap om det periodiserte regnskapet gjennom følgende problemstilling:
Er statens rasjonale for å innføre et periodisert virksomhetsregnskap overførbart til den interne økonomistyringen av en budsjett- og resultatansvarlig avdeling i Luftforsvaret?Studien finner at staten har vektlagt statsbudsjettets administrative funksjon som finanspolitisk verktøy, og derfor beholdt kontantprinsippet. Det legges likevel til grunn at ved å innføre det periodiserte regnskapet som supplement vil statens virksomheter få tilgang til merinformasjon som vil gi bedre beslutningsgrunnlag, og bedre styring. Samtidig finner studien at staten har vektlagt at en standardisering av regnskapet i staten etter SRS vil være effektiviserende.
Gjennom analyse av det periodiserte regnskapet til en budsjett- og resultatansvarlig avdeling i Luftforsvaret finner studien noe merinformasjon som kan benyttes i den interne økonomistyringen. Studien gjorde imidlertid ikke funn som kunne argumenteres å ha store implikasjoner for denne avdelingen. Implikasjonen av studien er at statlige virksomheter tilsynelatende selv må vurdere i hvilken grad de kan nyttiggjøre seg av merinformasjonen fra det periodiserte regnskapet for å bedre sine beslutninger. Når regnskapsåret avsluttes må de imidlertid fortsatt levere et kontant resultat i tråd med Stortingets vedtak, noe som overordnet legger bindinger for økonomistyring i staten
NATO og Kina - Hvordan Kina påvirker NATOs evne til å enes om et felles trusselbilde
Get PDFDenne oppgaven, skrevet før Russlands invasjon av Ukraina i 2022, undersøker hvordan Kina påvirker NATOs evne til å enes om et felles trusselbilde.
Kinas betydelige vekst mangler sammenligning i moderne tid. USA vendte allerede i 2011 sin oppmerksomhet mot Kina med sin «pivot to Asia», og Kina beskrives nå som USAs «pacing threat». For et NATO omgitt av utfordringer har ikke Kina blitt prioritert på samme måte. Siden Xi Jinping ble president i 2013 har Kina fremstått stadig mer selvhevdende både i Asia og globalt. Landet utvikler militære kapabiliteter, satser på teknologiutvikling og står i stadig økende grad i opposisjon til den regelbaserte verdensorden og liberale verdier. Sammen med USAs vedvarende fokus gjør dette at NATO nå må forholde seg til Kina.
Oppgaven er en tilfellestudie, hvor kvalitativ metode benyttes og dokumentundersøkelse er datainnsamlingsmetoden.
I oppgaven anvendes Stephen Walts trusselbalanseteori og Glenn Snyders sekundære alliansedilemma. Hvorvidt Kina er en trussel mot NATO analyseres først. Det tas utgangspunkt i tre trusselområder: det tradisjonelt militære; verdier og den regelbaserte verdensorden; og teknologi og økonomi. Det argumenteres for at Kina ikke er en trussel mot NATO i tradisjonell militær forstand, men er en trussel mot NATOs verdier og den regelbaserte verdensorden. Innen teknologi og økonomi er Kina en begrenset trussel som rangeres mellom de to øvrige trusselområdene.
Videre analyseres hvordan trusselen fra Kina påvirker NATOs evne til å enes om et felles trusselbilde. Oppgavens funn er at Kina innen det militære området kompliserer denne evnen, primært gjennom indirekte påvirkning. Trusselen mot NATOs verdier og den regelbaserte verdensorden styrker imidlertid evnen til å enes. Innen teknologi og økonomi beveger NATO seg mot en mer enhetlig tilnærming til Kina, men enkeltlands insentiver for bilaterale relasjoner utfordrer evnen til å enes.
Trusselområdene påvirker hverandre, og bør derfor ikke vurderes kun i isolasjon. Satt i sammenheng aggregeres trusselområdene til den totale trussel Kina utgjør mot NATO. Kompleksiteten i denne sammensatte trusselen gjør trusselbildet utfordrende å etablere. Dette gjør det vanskelig for NATO å enes om et felles trusselbilde hva angår Kina.
Kina erstatter ikke NATOs eksisterende trusler, men kommer i tillegg til disse. Kina kompliserer dermed NATOs evne til å enes om et felles trusselbilde. Summen av trusler skaper en kompleksitet hvor NATO-landenes trusselpersepsjon divergerer, uten at dette truer alliansens eksistens
En kvalitativ studie om restitusjon etter svært tunge militære øvelser - hvor lang er restitusjonstiden før en presterer på normalt nivå etter en svært tung militær øvelse?
Get PDFEn kvalitativ studie om restitusjon etter svært tunge militære øvelser skal avdekke hvor
lang tid det realistisk sett tar å komme seg tilbake til normale verdier. Hensikten er å hjelpe
utdanningsplanlegger å tilpasse militær utdanning i forbindelse med tunge militære
øvelser. Oppgaven har drøftet statistikk om restitusjon i etterkant av tunge militære
øvelser, ved å fokusere på tre primærkilder, samt annen støttelitteratur. Håvard
Hamarsland, Hilde Teien og Jani Vaara er tre viktige kilder til dataen i oppgaven. Funnene
viser at det foreligger en omtrentlig periode på 3 uker i restitusjon for at de fysiologiske
faktorene vender tilbake til normale verdier. Samtidig belyser funnene viktigheten av å
planlegge med roligere perioder i etterkant av disse øvelsene, for å kunne fortsette
utdanning med høy kvalitet
En eksplorerende studie av prosjektgjennomføring i sivil sektor og forsvarssektoren. Hvilke faktorer fra Best Value Procurement-metoden kan bidra til effektivisering av anskaffelsesprosjekter i forsvarssektoren?
Get PDFEffektivisering er i de fleste organisasjoner et stadig oppdukkende tema. Gjennom effektivisering vil ressurser kunne frigjøres og omprioriteres til kjernevirksomhet, som for Forsvaret vil bidra til økt operativ evne. Effektiv investerings- og anskaffelsesvirksomhet kan pekes på å være særlig relevant for forsvarssektoren i skrivende stund. Ukrainakrisen gjør at materiell og systemer må anskaffes fortere, og en hensiktsmessig og velfungerende anskaffelsesmetode vil være viktig for å kunne sikre operativ evne. I denne oppgaven studeres forsvarssektorens investerings- og anskaffelsesvirksomhet, og hvordan denne kan tenkes å effektiviseres gjennom problemstillingen;
Hvilke faktorer fra Best Value Procurement-metoden kan bidra til effektivisering av anskaffelsesprosjekter i forsvarssektoren?
Best Value Procurement (BVP) er en mindre utprøvd prosjektmetode i Norge. Gjennom metodetriangulering av litteratursøk, kvantitativ og kvalitativ metode, søkes det å finne faktorer som kan overføres til forsvarssektorens prosjektmetode PRINSIX.
Gjennom innslagspunkter i Forsvarsmateriell (FMA) og Direktorat for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har vi fått tilgang til prosjektdokumenter fra flere BVP- og PRINSIX-prosjekter. Gjennom litteratursøk er det valgt ut fire kategorier som presenterer hovedforskjellene mellom de to metodene, og disse danner grunnlaget for oppgavens drøfting. Deretter er det gjennomført en kvantitativ analyse av funksjonsbaserte krav, samt utformet to hjelpehypoteser om tidsbruk og samhandling til videre kvalitativ analyse. Det er gjennomført seks semistrukturerte dybdeintervjuer, hvor to av respondentene hadde erfaring fra BVP, to fra PRINSIX, og to med kompetanse om flere prosjektmetoder.
Etter kvantitativ og kvalitativ analyse fremkommer det blant annet at det i begge prosjektmetoder oppleves tidspress og divergerende forståelse for metodene både internt i organisasjonene og mellom involverte parter. Dette leder til at det er vanskelig å være tro mot metodikken slik den er tiltenkt. Videre funn er at det i PRINSIX forekommer større grad av overspesifisering i form av høyere antall krav og detaljer enn i BVP. En årsak til dette kan være mangel på tillit til leverandør, noe som kan gå på bekostning av blant annet innovasjonskraft i forsvarssektoren. I BVP finner vi at leverandøren motiveres av større handlingsrom, og at metoden bidrar til nye løsninger da kravspesifikasjonene er færre. Et ytterligere funn er at forsvarssektorens særegenhet innebærer lange beslutningsrekker, hierarkisk struktur og kontrollbehov. Dette kan i sum utfordre effektivitet i gjennomføring av forsvarsanskaffelser.
Avslutningsvis presenteres tre faktorer vi mener kan bidra til effektivisering av prosjektgjennomføring i forsvarssektoren:
1) Leverandøren er ekspert,
2) Opplæringsmøter og
3) Tilleggsverdier. Konklusjonen er videre at det er mest gjennomførbart å overføre faktorene til Kategori-2-prosjekter da disse ofte vil være av mindre omfang, risiko og usikkerhet sammenlignet med Kategori-1-prosjekter. I forlengelsen av dette trekkes nyanskaffelser frem som mer aktuelle enn oppgraderinger, da man i nyanskaffelsesprosjekter ofte vil ha flere løsningsalternativer og følgelig større handlingsrom