FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Strategisk samarbeid innen militært flyvedlikehold - noe mer enn et kunderforhold?
Denne masteroppgaven undersøker det strategiske samarbeidet mellom forsvarssektoren og
Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), med hvilken effekt et slikt partnerskap
har på forsvarssektoren. Intensjonen med sivil-militære strategiske samarbeid er å tilrettelegge
for at det sivile næringsliv skal være en styrke for Forsvaret. Oppgaven undersøker tre forskningsspørsmål: «Hva preger samarbeidsforholdet?», «Hvordan møtes Forsvarets
behov?» og «Hva har påvirket økonomien i partnerskapet?». Sivilt-militært strategisk
samarbeid innen flyvedlikehold er ikke tidligere utforsket i norsk litteratur, og medfører at
den valgte teorien er bredt anlagt for å kunne avdekke en variasjon av funn.
Oppgaven har et blandet forskningsdesign. Det vil si kvantitativ og kvalitativ metode, med en
casestudie av støtten KAMS gir til tre helikoptersystemer. Datagrunnlagets fundament er en
spørreundersøkelse som inkluderer tekstsvar, og som suppleres med dokumenter og
intervjudata. Utvalget er 25 respondenter, og representerer både forvaltnings- og
vedlikeholdsnivåene i forsvarssektoren.
Analysen har identifisert fire konkrete funn:
Forsvarssektoren viser varierende grad av tillit til KAMS. Det er stor tillit til KAMS
sine teknikere, men lavere tillit til ledelsesseksjonen deres. Dette påvirker
kommunikasjon, åpenhet, og skaper kulturforskjeller.
KAMS har kapasitetsutfordringer og mangler evnen til å håndtere flere oppdukkende
vedlikehold samtidig. Dette skaper tidsforskyvninger og uklarhet i hvilke flysystem
som prioriteres.
Vedlikehold hos KAMS er økonomisk fordyrende, og forsvarssektoren mangler
føringer for hvordan dette skal håndteres.
Det er store ulikheter i samarbeidet for hvert flysystem, noe som skaper vesentlige
forskjeller i trivsel, kostnader og effektivisering.
Samarbeidet mellom forsvarssektoren og KAMS har dekket Forsvarets behov i begrenset
grad, og har vært økonomisk fordyrende. Forsvarssektoren er per i dag ikke tilrettelagt for et
strategisk samarbeid, da interne føringer er motstridende, og sektorens organisering er
uhensiktsmessig. Strategisk samarbeid som konsept må vurderes, da det per i dag ikke
oppfyller dets intensjon eller møter sitt potensial. Dette må forbedres dersom det skal være
noe mer enn et kundeforhold med en sivil leverandør.publishedVersio
Spesialisering vs. samordning – Prioriterer Forsvaret spesialisering eller samordning i offisersutdanningen?
Utdanningen ved Krigsskolen ble påvirket av omstillingen for militært ansatte i Forsvaret. Et
resultat av dette var utdanningsreformen som ble gjennomført for utdanningene ved
Forsvarets Høgskoler. Utdanningen ved Krigsskolen skal gjøre kadettene skikket til å bli
troppssjef ute i avdeling etter endt utdanning. Men hva kreves av kunnskaper kreves av en
offiser for å kunne gjøre denne jobben? Trenger man kun breddekunnskap i form av
kompetanse om hvordan Forsvaret fungerer som en helhet, dybdekunnskap i fagfeltet han skal
jobbe i eller begge deler. Og skjedde det en endring i fokusområde som følge av OMT?
I dette studiet skal vi se på om det i utdanningen ved Krigsskolen har mest fokus på
spesialisering eller samordning gjennom å analysere kravene for å bli rekruttert inn,
utdanningsplanene og karriereplanene i avdeling. Vi undersøker om det her skjedde en
endring i fokus som et resultat av omstillingene i Forsvaret. Dermed fikk vi hypotesene:
«Forsvaret har de siste årene hatt mer fokus på spesialisering for offiserskorpset»,
«Forsvaret har de siste årene beveget seg mer målrettet mot samordning innad i
offiserskorpset» og «Forsvaret har ikke hatt noen målrettet endring når det gjelder
samordning eller spesialisering de siste årene».
Analysen vår tydet på at både rekrutteringen til utdanning ved Krigsskolen og selve
utdanningen har gått mer mot et fokus på samordning etter gjennomføringen av
utdanningsreformen
Hva er militær kjernekompetanse innen logistikk?
Bakgrunn Det Norske Forsvaret benytter seg tidvis av tjenester fra sivile aktører for å gjennomføre ulike oppgaver som skal løses. Dette har bidratt til en debatt på ulike nivåer i Forsvaret som omhandler hvorvidt dette fremmer ivaretakelse av Forsvarets interesser og virkeområder. Det anmodes fra ulike aktører i fagmiljøer at det er behov for tydeligere definering av militær kjernekompetanse innen logistikk, samt hvilke virkeområder som omfattes av denne kompetansen. Det foreligger også lite litteratur om temaet hvilket bidrar til at det kan sies å være nødvendig med mer litteratur om tematikken. Hensikten med denne studien er følgelig å utforske den eksisterende litteraturen, forsøke å sammenfatte den samt gi den en teoretisk ramme og videre utforske mulige implikasjoner for videre arbeid som omhandler militær kjernekompetanse innen logistikk. Metode Det ble innsamlet både forskningslitteratur og annen faglitteratur ved bruk av både eksplorerende og systematiske søk i databasene Oria og Google Scholar. Videre ble det innhentet litteratur ved hjelp av referanselister i allerede inkludert litteraturmateriale. Litteraturen ble studert og forsøkt satt i en teoretisk ramme ved hjelp av drøfting. Resultat Ulike faktorer påvirker hva som er militær kjernekompetanse innen logistikk og begrepet beveger seg innenfor ulike teoretiske rammer som omhandler fagfelt som organisasjonsteori, kompetanse og militær logistikk. Studien viser at flere faktorer kan påvirke hvordan man kan avdekke og avgrense kjernekompetanse innen logistiske virkeområder i Forsvaret. Mest fremtredende er implikasjoner fra litteratur hentet fra Lai (2017) og Prahalad og Hamel (1990). Konklusjon Militær kjernekompetanse innen logistikk er et begrep av betydning. Det kan tilsynelatende være nødvendig å skille mellom kjernekompetanse og kjernevirksomhet samt arbeide videre med kartlegginger av dette innad i Forsvaret. Prahalad og Hamels (1990) kriteriemodell for organisatorisk kjernekompetanse innehar trolig overføringsverdi til det norske Forsvaret og kan således benyttes som veileder for en slik kartlegging. Videre anmoder studien at det kan være nyttig dersom videre undersøkelsesarbeid med tematikken kan undersøke i hvilken grad kjernekompetanse blir anvendt til vurderinger vedrørende sivil-militært samarbei
CRM i Forsvaret. En analyse av uønsket hendelse Heistadmoen høsten 2021
Denne oppgaven ønsker å se nærmere på hvilke faktorer som påvirket evnen til risiko håndtering og situasjonsbevissthet under øvelse Sverd på Heistadmoen. Øvelsen fant sted under emnet MILM 1105 militær ledelse og soldatferdigheter i 2021 ved Forsvarets høgskole. Under øvelse Sverd skulle det gjennomføres stress-skyting da en rekke uønskede hendelser inntraff. Målet for oppgaven var å undersøke hendelsen og søke etter de utslagsgivende faktorene for at de uønskede hendelsene oppstod. Oppgaven identifiserer noen av årsakene til at hendelsen inntraff, men er ikke ment å skulle gi et fullstendig bilde av situasjonen og hendelsesforløpet.
Metoden vi har benyttet oss av er en kvalitativ metode med intensivt design. Hensikten har vært å gå i dybden på problemet for å finne faktorer som påvirket avdelingen knyttet til CRM, situasjonsbevissthet og risikovurdering. For å innhente data til analysen har vi benyttet oss av hendelsesrapporten for hendelsen, samt intervju av involvert personell. I analysen er funnene sortert i fem kategorier:
1. Planlegging, trening og øving
2. Tilgang på instruktører
3. Risikohåndtering
4. Situasjonsbevissthet
5. Press og stress
Resultatene peker i retning av at det muligens er for dårlig planlegging og fravær av tilfredsstillende risikovurdering i avdelingen, spesielt opp mot deløvelsen stress-skyting. Videre er det indikasjoner på manglende ressurser og for få instruktører, samt at når nøkkelpersonell ikke er til stede skaper dette utfordringer for teamet. Det gir også et inntrykk av at avdelingen og det mindre teamet har utfordringer med informasjonsdeling slik at situasjonsforståelsen ikke opprettholdes. Det kan også peke i retning av utilstrekkelig ledelse og dårlige rolleavklaringe
Oppdragsbasert ledelse eller ikke? - En kvalitativ studie om forståelsen for oppdragsbasert ledelse
Denne master-oppgaven i Militære studier skal svare på følgende problemstilling:
På hvilken måte kan en si at Forsvarets ledere på kompani og bataljonsnivå forstår oppdragsbasert ledelse, og denne filosofiens grunnlag? Dette har bakgrunn i forfatterens mange observasjoner over tid, hvor det kan se ut som at forståelsen ikke alltid ser ut til å være til stede for denne ledelsesfilosofien. Det er brukt tre forskningsspørsmål for å svare på problemstillingen. Forskningsspørsmålene er:
Hva vet norske offiserer om oppdragsbasert ledelse og teorien som ligger til grunn? Hvordan praktiserer den enkelte offiser oppdragsbasert ledelse og hvilke utfordringer kan denne filosofien representere? Hva kan endres for å bedre forståelsen for oppdragsbasert ledelse i Forsvaret?
Oppdragsbasert ledelse henger tett sammen med manøverkrigskonseptet som ligger til grunn for Vestens måte å føre krig på. Dette konseptet, og også filosofien kan en spore tilbake til Preussen sine reformer og deres ledelsesfilosofi ved navn Auftragstaktik. USA gjorde i etterkant av Vietnamkrigen flere organisatoriske grep og utviklet nye doktriner. Deres ledelsesfilosofi fikk navnet Mission Command som i praksis er den gjeldene ledelsesfilosofi i NATO. Teorigrunnlaget er valgt ut for å få frem bredden i diskusjonen samt få frem det om oppleves som mest relevant. For denne oppgavens del har det primært vært de norske doktrinene, Forsvarets/Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse og U.S. Army’s ADP 6-0 og U.S. Marine Corps’ Warfighting. Det er brukt eksempler fra flere kritikere med gode synspunkter og erfaringer som vil belyse denne filosofiens utfordringer. Det er også brukt artikler som peker på hva som bør endres for å få filosofien til å fungere bedre etter hensikten.
Resultatet av gjennomførte intervju og drøfting er svært sammensatt, men det er rimelig å si at det finnes til dels store forskjeller i teoretisk kontra praktisk forståelse i Forsvaret i dag. Dette har sannsynligvis sammenheng med utdanningsordningen hvor det går lang tid mellom hver gang en får akademisk påfyll. Det kan også være et resultat av et samfunn preget av verdier, personlig frihet og rettferdighet som er med på å bygge oppunder ledelsesfilosofien indirekte. I tillegg er det funn som kan vise at teorien kan være vanskelig å forstå av flere grunner. En grunn kan være teoriens tilgjengelighet og utrykk, en annen grunn kan være at filosofien er nettopp det, en filosofi som krever mye av den enkelte og organisasjonen rundt for å forstå den slik den er ment
I hvilken grad gir årsstudiet ved Krigsskolen profesjonelle offiserer i lys av profesjonsteorien?
Hensikten med denne oppgaven er å se på årsstudium i ledelse og militære operasjoner ved
Krigsskolen opp mot profesjonsteorien, for å undersøke om kandidatene kan ses på som
profesjonelle yrkesutøvere i den militære profesjonen. For å undersøke dette har oppgaven
brukt litteraturstudie og dokumentanalyse som metode. Med grunnlag i profesjonsteorien har
vi brukt en idealtypisk beskrivelse for å drøfte i hvilken grad årsstudiet gir mer eller mindre
profesjonelle offiserer mot den tradisjonelle militære profesjonsutdanningen i lys av
performative og organisatoriske kjennetegn.
Innenfor de performative kjennetegnene har kandidatene fra årsstudiet høy grad av trekk som
kjennetegner hvilken type tjenester profesjonelle yter. Men på en annen side har årsstudiet
lavere oppnåelse av kjennetegn som sier noe om hvor profesjonell utførelsen er. De fleste
organisatoriske kjennetegnene blir ikke direkte påvirket av innføringen av årsstudiet. Lengden
på årsstudiet vil likevel påvirke profesjonsutdanningens sosialiserende funksjon og evne til å
bygge en felles profesjonsidentitet. Dette svekker flere organisatoriske trekk som er avhengig
av en felles profesjonsidentitet. Til slutt vil kjennetegnet autonomi bli påvirket av endring i
kunnskapsgrunnlaget til offiserene. Oppgaven viser videre at årsstudiet kan gi merverdi i form
av å øke kunnskapsmangfoldet i Forsvaret, likevel er dette foreholdt at en vesentlig del av
profesjonsfellessakapet består av offiserer med solid profesjonsutdanning. Oppgaven
konkluderer at årsstudiet sliter med både den kvalifiserende og sosialiserende funksjonen som
følge av den korte utdanningstiden. Dette tyder på at årsstudiets lengde på ett år ikke er
tilstrekkelig for å utdanne profesjonelle yrkesutøvere, og at den ikke oppnår kravene til en
profesjonsutdanning i profesjonsteorien.
Det finnes mye forskning om profesjon, utdanning og kompetanse internasjonalt og i Norge.
Også den norske militære profesjonen har i økende grad vært objekt for forskning og oppgaver
på bachelor- og masternivå de siste 20 årene. Likevel bidrar vår oppgave til å utvide dette
forskningsfeltet. Kandidatene for første gjennomføring av årsstudium i ledelse og militære
operasjoner uteksamineres til sommeren og trer ut i rekkene blant Hærens offiserer som første
av sitt slag. Det gjør at denne oppgaven er den første som undersøker og bidrar til økt kunnskap
om årsstudium i ledelse og militære operasjoner opp mot profesjonsteori
Tyrkia og Russland: konflikt og samarbeid
• Forholdet mellom Tyrkia og Russland kjennetegnes av varierende grader av samarbeid, konkurranse og konflikt.
• Forholdet er ikke institusjonelt forankret, men drevet frem av politiske eliter på toppnivå.
• Økonomi, energi, og sikkerhet er de viktigste områdene for samhandling.
• Konflikten i Syria endret forholdet til også å inkludere geopolitisk maktkamp som forsterket konfliktene i forholdet, og samarbeid om luftvernmissilsystemet S-400, som knyttet Tyrkia sterkere til Russland.
• Russlands invasjon i Ukraina har økt Tyrkias innflytelse over Russland.
• Tyrkia har ingen interesse i en russisk seier over Ukrain
En kvalitativ dokumentanalyse av emneevalueringene på Krigsskolen
Kadettene har en sentral rolle i kvalitetssikringssystemet på Krigsskolen. Når KS skal
vurdere og revidere emnene vektlegges kadettenes vurderinger i emneevalueringene. Disse
vurderingene får ringvirkninger gjennom hele kvalitetssikringsprosessen. Med
utgangspunkt i denne kunnskapen har denne oppgaven søkt å svare på problemstillingen:
Gir emneevalueringene et godt grunnlag for å vurdere endringer i emner på Krigsskolen?
Gjennom Haraldsens fire svakheter (1999, ss. 156-161) har vi identifisert styrker og
svakheter i emneevalueringene på KS som har gitt oss grunnlaget for å kunne vurdere
emneevalueringenes validitet. Drøftingen viste at den statistiske validiteten synker i løpet
av utdanningsperioden til kadettene, og ved siste gjennomførte emne for kull 18-21
(Fleischer) var svarprosenten på 27% (Tabell 1). Videre har drøftingen funnet at
emneevalueringene kan ha lav innholdsvaliditet, blant annet på bakgrunn av at
spørsmålene ofte har flertydige begreper og utydelige spørsmålsformuleringer.
Vi konkluderer med at emneevalueringene kan gi et godt grunnlag for å vurdere endringer i
de emner hvor svarprosenten er høy (over 50%), mens oppgaven har vist at svarprosenter
lavere enn dette vil være vanskelig å argumentere for å basere endringer på. Dette er
spesielt ved at det er en negativ utvikling i svarprosenten fra første- til tredje året. Selv om
vi ikke har konkludert med at innholdsvaliditeten er lav i emneundersøkelsene, er dette en
faktor som FHS og KS må være kjent med i videre utviklingen emneevalueringene.
De primære områdene vi har identifisert for forbedring samsvarer med Haraldsens tips til
forskeren (KS) for hvordan lette den kognitive prosessen for respondenten. KS må sørge
for at kadetten forstår begrepene det stilles spørsmål om, hen må vite hva slags
opplysninger som skal danne svargrunnlaget og kadetten må vite hvilke karakteristikker
eller skalaer som skal nyttes ved besvarelse av spørsmålet. Vår anbefaling til KS er å i
større grad følge disse tipsene, som vil kunne heve innholdsvaliditeten i
emneevalueringene
Lavutslippsfartøyer i Sjøforsvaret - Lar det seg gjøre?
Skjerpede klimakrav til skipsfarten vil påvirke fremtidige forsvarsanskaffelser. Både sivil- og militær skipsfart er i ferd med å erkjenne at betydelig skjerpede miljøkrav kommer. Utfordringen er uklarheter rundt hvordan kravene vil utarte seg, og om det finnes teknologiske løsninger som samsvarer med ambisjonene som settes. Nye standardfartøyer for Marinen og Kystvakten er under utredning, og utslippsreduserende løsninger blir krevende å implementere. Denne studien belyser muligheter for nullutslippsløsninger for disse fartøyene, som et resultat av en omfattende dokumentstudie og analyse. Hovedfokus er hvordan fartøyenes energibehov kan dekkes i økende grad av alternative energibærere som representerer lavutslipp av CO2. Det vært behov for å identifisere hva som kreves og forventes, samt å søke mulige løsninger som kan innfri dette. Det metodiske verktøyet Multi-Criteria Analysis (MCA) er benyttet, og oppgaven operasjonaliseres i samsvar med verktøyets 5 prosesstrinn.
Gjennom første prosesstrinn har identifisering av mål og hensikt vært gjeldende. Identifiseringen viser at det ikke eksisterer målbare krav, men generelle krav og forventninger om redusert miljøbelastning og klimavennlige løsninger. Det stilles imidlertid forventninger til at operativ evne og interoperabilitet ikke reduseres, samt krav om at nye løsninger skal være ressursbesparende for Forsvaret. Gjennom studiens analyser fremkommer det at ingen av de alternative løsningene vil være ressursbesparende. Videre identifiseres muligheter for måloppnåelse gjennom prosesstrinn 2. Gjennom å studere relevante aktørers tiltak, er konklusjonen at det finnes ingen tydelig utviklingsretning for alternative energibærere. Ulike teknologiske muligheter er vurdert, og noen energibærere blir videre analysert innen kategoriene biobasert, hydrogenbasert og strømbasert. I tredje del er 12 vurderingskriterier innenfor kategoriene politisk, teknisk, operasjonelt og økonomisk identifisert. Disse er benyttet som rammeverk for analyse av 7 energibærere i oppgavens fjerde del. Analysen er gjort i 2025- og 2030-perspektiv, og viser at ingen alternativer kan enkeltstående bidra til måloppnåelse.
Siste prosesstrinn omhandler utvalg av løsninger. Konklusjon er at måloppnåelse er mulig med fleksible hybride løsninger som kombinerer elektrisk drift med dieseldrift, og på sikt hydrogen gjennom flytende hydrogenbærere (FHB). Nevnte fleksible løsninger kan bidra til at 1/3 av standardfartøyenes årlige energibehov dekkes av CO2 nøytrale kilder fra 2025. Fra 2030 kan dette gradvis øke til halvparten av energiforbruket. Den fleksible løsningen vil i stor grad oppfylle definert målsetning, men forventningen om ressursbesparelser ikke er mulig å innfri med alternative CO2 nøytrale energibærer