FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Fysisk form og prestasjoner i navigasjon. En korrelasjonsstudie om fysisk form og prestasjoner i navigasjon for et utvalg kadetter ved Sjøkrigsskolen
Get PDFI denne oppgaven vil besvarelsen være rettet mot å finne en korrelasjon mellom fysisk form og karakterer fra eksamen i MPN, og hvorvidt den fysiske formen har noe å si på det årvåkenhet og overskuddet en navigatør sitter igjen med etter et seilas. Oppgaven skal besvare følgende problemstilling:
Er det en sammenheng mellom fysisk form og prestasjoner innen navigasjon?
Grunnen til at vi skriver om denne problemstillingen er fordi trening og god fysisk form er noe som interesserer oss som skriver oppgaven. Det har vært en sentral del gjennom hele livet vårt.
Metoden vi brukte for å komme frem til resultatet vårt var er ved bruk av kvantitativ metode, ved bruk av en spørreundersøkelse. Respondentene i undersøkelsen var kadetter fra den operative linjen, altså SMN2 og SMN3.
De ulike kategoriene vi skulle finne svar på var:
· Fysisk form opp mot karakterer i MPN
· Fysisk form opp mot årvåkenhet/overskudd
· Hvor lenge trener kadettene opp mot hvor mye overskudd/årvåkenhet de har
Resultatet var noe overraskende ettersom at det ikke støttet opp under det vi trodde, altså at navigatører som er godt trent har et større overskudd og bedre karakterer. Det er funnet veldig lav korrelasjon på de tre forskjellige vurderingsmetodene. Årsaken til dette kan være flere. Gruppen som er undersøkt er såpass homogen, det er for få personer med i undersøkelsen eller at målingene burde vært gjort på en annen måte. Kadettene som er testet er generelt sett i god form. Det kan også være slik at det ikke er noen korrelasjon mellom fysisk form og prestasjoner.
Konklusjonen er at denne oppgaven ikke støtter opp under at fysisk form påvirker akademiske prestasjoner og overskudd. Vi anbefaler at det blir gjennomført et mer omfattende forsøk på operative navigatører i Sjøforsvaret. Dette for å få en større bredde i populasjonen og det kan da bli forsket på navigatører som allerede har vært ute i operativ tjeneste der påkjenningene gjerne er mye større
Samhold i tropp - en kvalitativ studie om hvordan troppssjefen skaper samhold som leder av flere team
Get PDFForskning viser at samhold og ledelse er to av de viktigste faktorene for hvorfor soldater
sloss (Chan, Soh, & Ramaya, 2011, ss. 80-81). Videre er det mye som tyder på at
samholdet i krig blir sterkest i små enheter (Riley, 2008, s. 62). Et team defineres som en
gruppe med minst to personer som har felles mål som medlemmene er avhengig av
hverandre for å nå (Bang & Midelfart, 2012, s. 38). Troppssjefen har flere lag i sin tropp.
Dersom disse lagene har et felles mål og er gjensidig avhengig av hverandre kan de
kategoriseres som et team. Samhold oppstår gjennom å ha et felles mål og være gjensidig
avhengig av hverandre for å nå dette målet (Hix & MacCoun, 2010, s. 139). På bakgrunn
av dette ønsker vi å se på hva troppssjefen gjør for å skape samhold i en tropp bestående av
flere team.
For å svare på problemstillingen ble kvalitativ tverrsnittsundersøkelse identifisert som mest
hensiktsmessig metode. Metoden gir svar i et avgrenset tidsrom og har til hensikt å belyse
teoretiske perspektiver i avdelingen vi undersøkte. Vi har også gjennomført en
spørreundersøkelse med skalerte spørsmål på troppssjefer i denne avdelingen.
Spørreskjemaet har til hensikt å måle troppssjefenes kunnskap om ledelse i team.
Teorien belyser fem hovedtemaer, den militære konteksten, samhold, troppssjefens rolle,
den sivile prosjekteieren og teamledelse. Disse kjernekategoriene er brukt for å skape
sammenheng og for å besvare problemstillingen på best mulig måte. Den empiriske dataen
som er blitt samlet inn ble sammen med teorien rammeverket for drøfting.
Hovedfunnene fra undersøkelsene er at troppssjefen må formulere klare mål gjennom
tydelig kommunikasjon. Felles forståelse for oppdraget er en forutsetning for at troppen
kan jobbe mot det overordnende målet. Funnene viser at troppssjefene som gir ansvar og
tillit skaper en høy grad av eierskap til oppdraget innad i troppen. Kombinert med rom for
å utvikle individuelle ferdigheter skaper dette gjensidig avhengighet. Sammenlignet med
den sivile prosjekteieren har han og troppssjefen mange likheter. Den store forskjellen er at
troppssjefen har en mer dynamisk rolle, der han kan fungere som prosjekteier, -leder og -
medarbeider. Viktigst er at de begge er teameiere, og med dette må fasilitere for at teamene
skal være effektive
Sammenligning av styrkestrukturer for Sjøforsvaret. Evne til nasjonalt forsvar
Get PDFDagens trusselbilde er i stadig endring, noe som aktualiseres gjennom diskusjonen om hvilken styrkestruktur for Sjøforsvaret som i størst grad møter dette trusselbildet. Denne oppgaven sammenligner styrkestrukturforslaget skissert i Forsvarssjefens Fagmilitære råd 2019 og forslaget i Sjømakt 2040 rapport 2/19, skrevet av Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen. Videre drøfter oppgaven hvordan disse oppfyller Sjøforsvarets ambisjoner opp mot den maritime trusselen fra Russland i en initial konfliktfase. De to forslagene innehar vesentlige ulikheter, da FMR består av havgående kapasiteter mens Sjømakt 2040 har større fokus på kystnært forsvar.
Norges geostrategiske posisjon gjør landet til en sannsynlig brikke ved en storskala konflikt mellom Russland og NATO. I et scenario hvor en konflikt mellom disse partene oppstår gjennom horisontal eskalering, vil et russisk strategisk overfall mot Norge ikke kunne utelukkes. Russisk kontroll over norskekysten vil muliggjøre etableringen av en nektelsessone i havområdene ned til GIUK, som begrenser NATOs evne til maktprojeksjon i området. Russlands økte evne til kystnær maktprojeksjon gjennom anskaffelsen av mer kystnære kapasiteter gjør at norskekysten også kan brukes som russisk styrkemultiplikator.
På bakgrunn av teori om dagens trusselbilde har vi utarbeidet et scenario hvor en konflikt mellom Russland og NATO sprer seg til norsk territorium ved horisontal eskalering. Russiske styrker gjennomfører et strategisk overfall mot Norge, og det oppstår kamper mellom norske og russiske maritime angrepsstyrker i den nordlige kystsonen. I et slikt scenario vil Forsvarets ambisjon være å utøve militærmakt som i størst mulig grad begrenser fiendens handlingsrom.
Ved bruk av Hughes’ salvemodell har vi gjennomført kvantitative modelleringer av ulike trefninger mellom norske og russiske angrepsstyrker. Variasjoner er gjort med tanke på operasjonsområde og oppbygning av angrepsstyrkene. Modelleringene resulterer i verdier for styrkenes tapspåførende- og overlevelsesevner, som kan si noe som styrkenes evne til å bekjempe den russiske angrepsstyrken. De ulike strukturforslagene møter den russiske trusselen i hver sine modelleringer, og gjennom en sammenligning av resultatene kan vi sammenligne de to styrkenes styrker og svakheter i det kystnære operasjonsmiljøet.
I drøftingen av resultatene kommer det frem at strukturforslaget fra Sjømakt 2040, som en mer kystnær marine, i større grad evner å begrense russisk handlingsrom i norske farvann. De har større fordel av å bruke kysten som styrkemultiplikator enn strukturforslaget til FMR, men opererer muligens under høyere risiko. FMR har lavere måloppnåelse opp mot ambisjonen, og hadde lavere effekt av det kystnære operasjonsmiljøet. Resultatene kan tyde på at styrken er bedre egnet til operasjoner i åpnere farvann
Decomposing the effect of hardiness in military leadership selection and the mediating role of self-efficacy beliefs
Get PDFacceptedVersio
En kvantitativ studie av skadeproblematikk på Krigsskolen ved FHS – Hvilke tiltak bør Krigsskolen gjøre for å legge til rette for et redusert skadeomfang?
Get PDFDet vil aldri være mulig å forhindre alle skader som oppstår som følge av fysisk aktivitet, men
det bør være en klar målsetning å minimere risikoen. Militær aktivitet vil i likhet innebære
risiko for skader, hvilket fordrer et fokus rundt skadeforebyggende tiltak. Vår nysgjerrighet har
videre dyrket seg rundt hvordan kadettene opplever skadeutviklingen på skolen, og munnet ut
i problemstillingen: Hvilke tiltak bør Krigsskolen gjøre for å legge til rette for et redusert
skadeomfang?
Problemstillingen er besvart med kvantitativ metode gjennom en tverrsnittsundersøkelse. Med
manglende data for skolens skadeomfang var spørreundersøkelse en egnet metode for å
anskaffe riktig og utfyllende svar på dagens virkelighet. Spørreundersøkelsen ble gjennomført
for samtlige kadetter på operativ linje ved Krigsskolen.
Med påfølgende statistikk lagt til grunn, ble det gjort funn som svarte til høyt skadeomfang
blant kadettene. Studien har kartlagt manglende bevissthet rundt informasjon om rapportering
og innmelding av skader. Det anbefales videre et system som sørger for ivaretakelse av
informasjonen som blir meldt inn. Dedikert fagfolk som sitter på aktuell informasjon, kan
dermed fatte nødvendige tiltak for å redusere risikoen tidlig. Denne studien vil gi et
øyeblikksbilde som er gjeldende for de kadettene som går på Krigsskolen i dag, og er dermed
ikke et grunnlag for generalisering
Navigasjonsutdanningens forbedringspotensiale. Hva Sjøkrigsskolen kan lære av den sivile navigasjonsutdanningen
Get PDFMålet med oppgaven er å belyse og drøfte hva den militære navigasjonsutdanningen kan lære av den sivile, og å belyse de områdene vi mener den militære utdanningen stiller sterkt. Gjennom redegjøring og drøfting av det rent navigasjonspraktiske, sertifikater som skal løses, samt det pedagogiske aspektet av utdanningen, ser oppgaven på flere sider av den militære utdanningen og hvordan disse aspektene enten er til hinder eller styrker ulike måloppnåelser og sertifikatkrav.
Basert på våre funn og drøftinger får kadetter som går navigasjonslinjen på Sjøkrigsskolen en god og konkurransedyktig forståelse kompetanse for det rent navigasjonspraktiske, sammenlignet med sivile nautikkstudier. Videre finner vi likevel at FHS/SKSK ikke oppfyller alle STCW-kravene, og spesielt engelskferdighetene IMO setter krav til tilegnes for liten tid i utdanningen.
Utvidet utdanningstid, reviderte pedagogiske metoder og endret prioritering av fokuset på offisersutvikling er områder oppgaven belyser som anbefalinger til FHS/SKSK basert på våre funn
Kampsimulator i Hæren - en kvalitativ analyse av konsekvenser utsettelsen i leveransen av ny kampsimulator for CV9030 har hatt for Hæren?
Get PDFParallelt med anskaffelsen av nye CV90 stormpanservogner til Hæren har det pågått en
prosess for å anskaffe ny kampsimulator. Denne oppgaven har hatt til hensikt å avdekke
konsekvenser for Hæren og dens evne til å drive utdanning og trening av sitt CV90-
personell som en følge av forsinket leveranse av ny kampsimulator. Funnene i oppgaven er
basert på analyser av relevante dokumenter fremskaffet både selvstendig og gjennom
samtaler med relevant fagpersonell med tilknytning til problemstillingen.
Oppgavens teoretiske rammeverk gir leseren et enkelt bilde av hva simulatorer er og noen
eksempler på hvordan de har og blir brukt til utdanning og trening sivilt og militært. Det
vises også til teori innenfor kunnskap, læring, samhold, motivasjon, og økonomiske data
som danner grunnlag for den videre analysen.
Analysen av problemstillingen drøfter en rekke faktorer knyttet til problemstillingen. Den
tar for seg konsekvenser knyttet til Hærens evne til å drive utdanning og trening, samhold
og relasjonsbygging, handlefrihet, tid, og økonomi.
Gjennom analyse av de overnevnte faktorene har oppgaven identifisert at mangel på ny
kampsimulator har hatt både positive og negative konsekvenser for Hæren. Til tross for
mitigerende tiltak som bruk av kampsimulator i utlandet, og andre simulatorer i Norge,
klarer ikke Hæren å nå egne mål for utdanning og trening av vognpersonell. Imidlertid ser
man at bruken av kampsimulator i utlandet er et godt supplement for noen former for
trening. I tillegg bidrar utenlandsopphold positivt til soldatenes motivasjon, samt
samholdet i avdelingen. Imidlertid viser analyse av den økonomiske faktoren at i et såpass
begrenset tidsperspektiv har det verken vært en negativ eller positiv økonomisk
konsekvens til mangel på kampsimulator i Norge
