FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
The bear is awake: To what extent does Russia's security strategy challenge Norway’sinterests and optionsin the Arctic?
Get PDFAs a NATO member and a neighbour of what is debatably the most assertive great power of our time, Norway has increasingly experienced Russia’s assertive foreign and security policy pursuit in the Arctic. As a small nation, Norway is dependent on other states’ adherence to the international rules-based order and the collective defence obligation of the Western security alliance. However, due to Moscow’s perception of being under protracted attack by the West, Russia is increasingly using a whole-of-government approach in its foreign and security policy objectives towards Norway. Russia does this by employing its diplomatic, informational, military, and economical means to apply pressure on Norway in new ways aspart of its New Generation War strategy of cross-domain coercion to achieve its regional ends.
This dissertation examines Russia’s ends, means and ways of its foreign and security policy related to Norway as a neighbour and NATO member. The research question that guides this examination is: ‘To what extent does Russia's security strategy challenge Norway’s interests and options in the Arctic?’ The dissertation has a literature-based approach to the research question by analysing and comparing primary sources such as Norwegian and Russian government policies, security strategies, reports, and statements. These sources are complemented by secondary non-governmental sources’ assessments of primary sources and ongoing international and regional security developments. The dissertation makes active use of news articles due to the media’s role as a mouthpiece for communicating Norwegian, and especially Russian, authorities’ interests. The dissertation finds that Russia is actively employing an NGW cross-domain coercion strategy to achieve its foreign and security policy objectives in relation to Norway, Overall, it is clear that Russia’s security strategy challenges Norwegian interests and options in the Arctic, however, not as much as Moscow would want
Implementering av objektdeteksjon på maritim dronesverm. Bruk av kunstig intelligens til maritim overvåkning på ubemannede fartøy
Get PDFNorge har verdens nest lengste kyst og det er dermed utfordrende å opprettholde situa-sjonsforståelse langs kysten til enhver tid. Samtidig er det signalisert i Langtidsplanen for Forsvaret at antallet bemannede fartøy vil reduseres (Hareide, Relling, Pettersen, Sauter, & Mjelde, 2018). For å bedre situasjonsforståelsen kan ubemannede overflate-fartøy bli benyttet. Likevel vil enkeltenheter bare kunne dekke enkeltområder av gangen. Et godt alternativ er da sverm. Tre eller flere enheter som jobber sammen for å gjennomføre arbeidsoppgaver. I 2019 ble det utviklet en testplattform for dronesverm (Hellesnes & Lyssand, 2019). Konseptet kan føre til dekning i store områder om enhe-tene jobber sammen for å løse en oppgave. Sammenhengen mellom et behov for situa-sjonsforståelse langs kysten og svermoppgaven fra 2019 fører oss inn på vår problems-tilling:
Hvordan kan objektgjenkjenning implementeres på dronesvermer for å gjøre de-teksjoner og identifikasjoner av fartøy?
Prosjektet har utviklet et konsept for maritim overvåkning på dronesverm gjennom bruk av objektdeteksjon. For å bevise konseptet har vi videretrent en maskinlæringsmodell til å gjenkjenne en egendefinert fartøysklasse. Resultatene fra testen har vært lovende og vist at avansert teknologi kan anvendes med begrensede ressurser innenfor objektdeteksjons-feltet. Oppgaven har også belyst hvor avhengig objektdeteksjonsmodeller er på endringer av miljø. Det anbefales derfor å starte å bygge opp datasett med bilder av norskekysten og på fartøy av interesse, slik at Sjøforsvaret er klar for implementering av lignende tek-nologi i fremtiden.
Videre benytter prosjektet data fra maskinlæringsmodellen til å regne ut relativ peiling. Dette gjør det mulig for enhetene i svermen å kunne lokalisere detekterte fartøy. Denne informasjonen blir deretter delt med de andre svermenhetene. Det kan derfor tenkes at sammensetninger av relative peilinger, kan benyttes for å finne absolutt posisjon på et detektert fartøy. En svermalgoritme som legger til rette for dette er enda ikke laget og anbefales som videre arbeid fra dette prosjektet
Likestrømsfordeling på krigsskip – muligheter og utfordringer. Er DC-ZEDS fremtidens løsning?
Get PDFDenne oppgaven har gjort en studie av elektrisk distribusjon på krigsskip. Hensikten var å undersøke om DC-ZEDS er et design som kan forbedre elektrisk distribusjon på fremtidige fartøy i KNM, av fregatt-størrelse. Dette ble gjort ved å sammenligne AC-ringnettet på Nansen-klassen med et DC-ZEDS-design, dimensjonert for samme fartøysklassen. Fokuset var på et installert anlegg fremfor anskaffelse og integrering.
Gjennom en kombinasjon av dokumentstudier, intervjuer, beregninger og skisseringer er det forsøkt å danne et bilde av dagens system og et DC-ZEDS for å kunne besvare oppgavens problemstilling. Punktene hvor de to designene har blitt vurdert er generell robusthet og driftssikkerhet, ytelse i skadesituasjoner, driftsøkonomi og vedlikeholdsøkonomi.
For driftssikkerhet ble AC-ringnett vurdert noe gunstigere enn DC-ZEDS, grunnet mindre avhengighet av kraftelektronikk. DC-ZEDS har likevel aspekter innenfor driftssikkerhet som vurderes gunstigere. Disse er mindre harmoniske forstyrrelser, bedre spenningskvalitet, mindre reaktiv effekt, lettere innfasing av generatorer, samt enklere deteksjon av jordfeil. I skadesituasjoner vurderes DC-ZEDS som et potensielt sterkere design grunnet økt redundans. Dette fordrer dog sofistikert og robust styring og overvåking som utvikles for systemet. Det kan også være hensiktsmessig å fjerne batteribankene fra DC-ZEDS, grunnet brannfaren dette medfører i skadesituasjoner, og manglende behov for peakshaving på fregatt. For driftsøkonomi og vedlikeholdsøkonomi ble det identifisert indikatorer på at DC-ZEDS kan være en billigere løsning enn AC-ringnett. Drivstofføkonomien til generatorene vil bli forbedret, men grunnet usikkerhet om tap i dagens AC-ringnett og usikkerhet rundt hva spesifikt vedlikehold koster, var det ikke mulig å konstatere med sikkerhet at vedlikeholdsøkonomi og tap vil forbedres.
Oppgaven konkluderer med at DC-ZEDS kan forbedre den elektriske distribusjonen på fremtidige fartøy i KNM, men at løsningen har utfordringer som må adresseres videre før implementering. Noen modifikasjoner bør også vurderes i foreslått design
Forholdet mellom løpende og grunnleggende etterretning - Roten til et problem eller nødvendig friksjon
Get PDFForholdet mellom løpende og grunnleggende etterretning er et omdiskutert tema internt i Etterretningstjenesten. Et tema som ikke er offisielt behandlet, men som til stadighet diskuteres på uoffisielle arenaer. Det eksisterer mengder med litteratur som belyser begrepene løpende og grunnleggende etterretning. Derimot har oppgavens forfatter til gode å finne litteratur som berører deres forhold direkte. Oppgavens formål er å konstatere om det finnes utfordringer i samspillet mellom løpende og grunnleggende etterretning.
I oppgavens første del beskrives bakgrunn, problemstilling og metode. For å samle inn informasjon til oppgaven har det blitt gjennomført intervjuer av personell som ikke ønsker og å bli navngitt. Samtidig kan dette personellet også defineres som eksperter på det de gjør, hvilket medfører at det rent metodisk innebærer risiko ettersom forfatteren ikke er trent innen intervjuteknikk. Likeså er det en metodisk svakhet at personellet ikke ønsker at deres intervjuer skulle bli tatt opp. Oppgaven baserer seg derfor på ekspertintervjuer som ikke lar seg verifisere.
I andre del av oppgaven drøftes tre ulike forskningsspørsmål: forholdet mellom løpende og grunnleggende etterretning i praksis, hvem og hvordan det prioriteres mellom løpende og grunnleggende etterretning samt avslutningsvis en diskusjon om selve organiseringen. Fra samtlige tre spørsmål fremkommer det at mennesket står i fokus og at prosesser og samhandling er personavhengige. Oppgaven utleder de potensielle konsekvensene dette kan ha innen de forskjellige forskningsspørsmålene.
I siste del vises resultatet av oppgaven. Måten løpende og grunnleggende etterretning gjennomføres på i praksis skaper rom for menneskelig feil. Samtidig kan mye tyde på at produksjonspress samtbehovet for løpende informasjon gjør det naturlig å prioritere løpende fremfor grunnleggende etterretning. Selve organiseringen av et løpende fokus og grunnleggende fokus har en god intensjon. Dog knyttes det usikkerhet til om gjennomføringen er god nok, nettopp på grunn av det mulighetsrom som forholdet gir for menneskelig påvirkning. Denne påvirkningen kan komme fra toppledelse og på analytikernivå.
Avslutningsvis konkluderer oppgaven med at dersom det ikke eksisterer en god balanse mellom prioritering av løpende og grunnleggende etterretning kan det gå utover Etterretningstjenestens evne til å ivareta varslingsoppdraget
Navigating through Cyber Threats, A Maritime Navigator’s Experience
Get PDFCyber threats are emerging as a risk in the maritime industry. If the navigational systems on board a ship somehow fail to function because of a cyber incident, the navigator is an important asset who is expected to handle the problem and provide a solution to maintain the safety of the crew, the vessel, and the environment. The International Maritime Organization (IMO) urges the shipping industry to be resilient towards cyber threats. To facilitate for enhanced operational maritime cyber resilience, there is a need to understand how navigators interpret cyber threats, which can be essential to safely conduct nautical operations. This paper presents a qualitative study of navigators’ understanding of cyber threats based on interviews with ten navigators, and further provides recommendations for how use of this knowledge can contribute to enhanced maritime cyber resilience.Navigating through Cyber Threats, A Maritime Navigator’s ExperiencepublishedVersio
Yasen-klassens bidrag til den russiske Nordflåten. Et dypdykk
Get PDFUtvikling av kapable og høyteknologiske ubåter er et satsingsområde for den russiske marinen, og til tross for betydelige økonomiske utfordringer har Russlands produksjon av marine maktmidler vedvart. Et av de nyeste tilskuddene til den russiske marinen er de mye omtalte Yasen-klasse SSGN-ene. Yasen-klassen er den mest høyteknologiske russiske SSGN-en noen gang, med betydelige kapasiteter innenfor maritim maktprojeksjon mot land, og i ASuW- og ASW-domenet. Plattformen er med sine våpen- og sensorkapasiteter en svært fleksibel plattform, som er kapabel til å utføre et bredt spekter av oppgaver.
Studien søker dermed å utforske problemstillingen: Hvilke oppdrag er det sannsynlig at Russland vil bruke Yasen-klassen til å løse i Nord-Atlanteren og Barentshavet? Problemstillingen belyses ved å redegjøre for sentral sjømaktsteori, Yasen-klassens tekniske data og kapabiliteter, og videre drøfte hvilke oppgaver Yasen-klassen vil prioriteres til.
Utviklingen av prosjekt 885, som var den første prosjektbenevnelsen for Yasen-klassen, kan spores tilbake til 1980-tallet. Produksjonen av det første skroget startet allerede i 1993. Videreutviklingen av plattformen fikk betegnelsen 885M. Oppgaven drøfter hovedsakelig kapabiliteten 885M, men belyser også ulikheter mellom fartøystypene. Yasenklassen vakte oppsikt i 2018 da Severodvinsk seilte ut i Atlanterhavet og unngikk deteksjon i flere uker. I tillegg har media vektlagt Yasen-klassens svært aggressive våpenlast, som innebærer kapable sjømåls- og kryssermissiler, og tung torpedolast. I drøftingen har vi dermed tatt utgangspunkt i at disse kapasitetene bidrar til Nordflåtens avskrekkende effekt, og hvordan de kan benyttes i tre ulike linjer innen krigføring; maritim maktprojeksjon, ASW- og ASuW operasjoner på det åpne hav, og sjønektelsesoperasjoner i rammen av Nordflåtens lagdelte forsvarskonsept.
Gjennom argumentene som fremmes i drøftingen, konkluderes oppgaven med at Yasen-klassen sannsynligvis vil benyttes som en plattform i strategisk ASW i årene som kommer. Drøftingen viser likevel at plattformen er fleksibel nok til å bidra inn i alle de tre hovedlinjene. Konklusjonen påpeker dermed at full utnyttelse av plattformen ved riktig forutsetninger kan være mulig. Grunnet implikasjoner av den russiske økonomien og Yasen-klassens tilgjengelighet, samt kompleksiteten full utnyttelse av plattformen medfører, anses det som lite sannsynlig at Yasen-klassen vil inneha flere primæroppgaver.
Til slutt anbefales temaet å undersøke videre, som følge av at nye SSN-prosjekter kan frigjøre Yasen-klassen fra strategiske ASW-operasjoner
MTB-våpenet sin evne til å skjule seg. Påvirkningen av sivil befolknings bruk av sosiale medier
Get PDFOppgavens problemstilling omhandler i hvilken grad MTB-våpenet kan operere skjult langs norskekysten i dag, likt som under den kalde krigen. Dette med tanke på den sivile befolkningens bruk av sosiale medier.
Målet med oppgaven er å se hvor mye sivil befolknings bruk av SoMe påvirker en MTBs evne til å skjule seg. Hensikten er å sette lys på til hvilken grad SoMe kan brukes for å kartlegge Norges militære kapabiliteter, deres posisjon og bevegelse.
For å svare på problemstillingen er det identifiserte fire tema. Essensielt for oppgaven er hvorvidt Norges befolkning vil se og bemerke seg en MTB langs kysten. Således om det påvirkes av de ulike operasjonsmønster MTB-våpenet benytter seg av. Det siste temaet oppgaven tar for seg er å belyse sosiale mediers påvirkning og hvordan informasjonen sprer seg blant befolkningen.
Hvorvidt den sivile befolkningen vil oppdage en MTB avhenger av dens beliggenhet og bevegelser i gitte tidsrom. Det konkluderes med at transit forbi byer i Sør-Norge om sommeren, er en mest utsatt for oppdagelse.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er aktuell for befolkningens interesse i militær aktivitet. Krigen i Europa har ført til en økt interesse blant befolkningen på sosiale medier, og Regjeringen har innvilget mer midler til Sjøforsvaret for økt tilstedeværelse i nord, som naturligvis fører til økt spenning. Det er dog viktig å bemerke seg at interessen er tilstede i fredstid, ved spesielle hendelser, som forliset av KNM Helge Ingstad.
Tilgangen til sosiale medier og individets viktighet i et sosialt nettverk er to sentrale faktorer for spredning. Dette på bakgrunn av at tilnærmet hele den norske befolkning har tilgang til elektroniske tilbud og sosiale medier. Videre så vil spredningen avhenge av individers innflytelse i et nettverk og dets størrelse. På et KNM fartøy vil dette være vanskelig å vite, så i all hovedsak kan en bare påvirke eget fartøy og dets bruk.
Konklusjonen er at det vil være enklere å skjule seg i noen områder enn andre, men det er situasjonsavhengig hvordan og til hvilken grad det spres på sosiale medier
Leder- og ledelsesutvikling i Hæren - En kvalitativ studie av Hærens praksis, policy og teoretiske forankring
Get PDFDenne kvalitative studien om leder- og ledelsesutvikling i Hæren undersøker i hvilken grad det er samsvar mellom Hærens praksis, Hærens policy og anerkjent teori om leder- og ledelsesutvikling. For å kunne diskutere og konkludere rundt graden av samsvar, har studien først undersøkt hva som gjøres av praktisk leder- og ledelsesutvikling ute ved enkelte av Hærens avdelinger, for så å identifisere hvilke styringsdokumenter som regulerer Hærens leder- og ledelsesutvikling og hva Hærens policy er. Til slutt undersøker studien hva anerkjent teori, i form av en omfattende litteraturgjennomgang, sier er god og effektfull leder- og ledelsesutvikling.
Studien har avdekket liten kjennskap og bevissthet til leder- og ledelsesutvikling, og Hærens styringsdokumenter og policy ute ved Hærens avdelinger. Dette skyldes antagelig manglende aktualisering og lavt fokus i Hæren. Likevel skjer det en form for leder- og ledelsesutvikling, men den skjer først og fremst som noe ubevisst, og er dermed et biprodukt av den aktivitet og arenaer som allerede finner sted. Hærens policy, i form av retningslinjer og ønske om leder- og ledelsesutvikling bygger primært på to styringsdokumenter; Forsvarets grunnsyn på ledelse (2020) og Konsept for leder- og ledelsesutvikling i Hæren (2018). I tillegg finnes det andre styringsdokumenter som danner en regulerende og informativ ramme for leder- og ledelsesutviklingen. Kort oppsummert legger Forsvaret og Hæren ansvaret for den daglige leder- og ledelsesutviklingen på sjefer og ledere på alle nivå ute ved
avdelingene, og utviklingen skal i så måte skje kontekstnært. Anerkjent teori om god og effektfull leder- og ledelsesutvikling viser at det er spesielt viktig å lære av «råmaterialet» erfaringer gir. Læringen blir også best når man benytter en form eller modell for forsterket læringstilnærming. Når den benyttes tett på lederen eller et teams daglige kontekst har utviklingen et spesielt godt potensiale for positiv utvikling av ledelseskapasitet hos individet og i et ledelsesteam.
Samsvaret mellom Hærens praksis, Hærens policy og teorien skiller seg ut hvor Hærens praksis på den ene siden har en tydelig lavere grad av samsvar enn de to andre. Hærens policy og teorien har på den andre siden høy grad av samsvar. Likevel kan det tyde på at det finnes en kollektiv forståelse for ledelse generelt og hva som skal til for å utøve effektiv leder- og ledelsesutvikling, men den er ikke bevisst eller del av den daglige tankevirksomheten
Lederutvikling ved krigsskolene - Satt i gamle spor, eller moderne, fremtidsrettet og tilpasset forsvarets behov og ambisjoner?
Get PDFDenne studien undersøker den praktiske lederutviklingen ved de tre krigsskolene i Forsvaret. Min erfaring med utdanning og ledelse gjennom snart 20 år i Forsvaret, har gjort meg nysgjerrig på fenomenet lederutvikling. Studien tilnærmer seg lederutviklingen ved krigsskolene ved å først se de hver for seg, deretter opp imot hverandre. Til slutt drøftes identifiserte forskjeller med en ambisjon om å si noe om hvorfor disse forskjellene er der og hvilken effekt de gir. Dette sees i rammen av Utdanningsreformen (URE), Forsvarets ambisjon om økt samvirke og Forsvarets grunnsyn på ledelse.En kvalitativ undersøkelse hvor kadetter og instruktører ved de tre skolene blir intervjuet, ligger til grunn for studien.
Analysen av intervjuene, sammen med en dokumentstudie av konseptene som ligger til grunn for lederutviklingen, viser at det er ganske distinkte forskjeller i lederutviklingspraksisen. Konseptene til alle skolene er samtidig tydelig knyttet mot anerkjent forskning på effektiv lederutvikling. Til tross for at alle skolene utdanner innenfor den militære konteksten, fremkommer det at både konteksttilnærming, tid til, og bruk av refleksjon, samt ledelsesideal fremstår forskjellig.
Funnene indikerer at selv om det er et felles verdigrunnlag og et felles ideal, eksisterer det ganske sterke subkulturer som kan tenkes å påvirke lederutviklingen. Denne antakelsen blir styrket ved at også andre studier identifiserer tilnærmet like forskjeller mellom forsvarsgrenene. Her knyttes forskjellene mot verdier. I en feltstudie med fokus på offiserer fra Luftforsvaret og hvordan disse oppleves i en fellesoperativ stab, beskrives forskjellene mellom de tre grenene tilnærmet identisk.
Disse kulturelle forskjellene synes å ha en påvirkning på ledelsesidealet og tilnærmingen til lederutvikling i de forskjellige grenene. Dette sammen med den faktiske forskjellen i kontekst som forsvarsgrenene må forholde seg til, kan gi noen utfordringer sett opp imot den fellesoperative kulturen. Intensjonen med URE, å skape en tidligere forståelse og kjennskap på tvers av forsvarsgrenene, virker således fornuftig. Det er derimot ting som tyder på at den praktiske gjennomføringen enda har noen forbedringspotensialer. Spesielt sett i rammen av Ordning for Militært ansatte som gir offiseren en litt ny rolle, og det faktum at det etter URE er kadetter med mindre militær erfaring enn tidligere. Dette er sammenhenger som Forsvaret anbefales å se på i lederutviklingen tilknyttet lederutdanningene vider