FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
I krig og kjærlighet er ikke alt tillatt - Forsvarsansatte som mister sikkerhetsklareringen på grunn av utenlandsk partner
Get PDFHvert år mister et antall ansatte i Forsvaret sikkerhetsklareringen på grunn av en samlivspartner med tilknytning til et land som Norge har sikkerhetsmessige samarbeidsutfordringer med. Flere av de som mister sikkerhetsklareringen fortsetter å jobbe i Forsvaret i mange år etterpå. Forsvarets arbeidsgiveransvar vedvarer nemlig frem til saken har fått en endelig avklaring. Frem til saken er avklart, noe som kan ta flere år, oppfordrer Personellinstruksen i Forsvaret til at den ansatte i størst mulig grad skal sysselsettes. Dette skaper en utfordrende situasjon for arbeidsmiljøet hvor
spenningen mellom ivaretakelsen av personellet og ivaretakelsen av sikkerheten kan gjøre det vanskelig å finne gode løsninger. Denne masteroppgaven forsøker å finne ut hvordan arbeidsmiljøet endres for forsvarsansatte som har mistet eller fått nedjustert sikkerhetsklarering på grunn av utenlandsk partner.
Det teoretiske grunnlaget er hentet fra arbeidsmiljøforskning. Studien konsentrerer seg om endringer i de organisatoriske og psykososiale dimensjonene av arbeidsmiljøet. Kvantitativ metode er benyttet og dataene er generert fra en spørreundersøkelse. Respondentene i spørreundersøkelsen er et utvalg av forsvarsansatte som alle har fått negative klareringsavgjørelser på grunn av en samlivspartner med tilknytning til et annet land.
Funnene i studien viser at det er variasjon i hvilke endringer respondenten opplever i den organisatoriske dimensjonen av arbeidsmiljøet. Dette handler om endringer i arbeidstidsordninger, sikkerhetsrutiner, organisasjonsstruktur, selvbestemmelse og utviklingsmuligheter, utforming av arbeidsplassen og arbeidsoppgaver. Det er også stor ulikhet i hvordan respondentene opplevde ledelsens håndtering av situasjonen. Fra arbeidsmiljøforskningen finnes forskningsresultater som viser at de identifiserte endringene kan ha en negativ påvirkning på både fysisk og psykisk helse.
I den psykososiale dimensjonen undersøkes det endringer i arbeidsinnhold, mellommenneskelig samspill helse, arbeidsevne og produktivitet og trivsel. I denne dimensjonen er tendensen at utvalget opplever negative endringer. Arbeidsmiljøforskningen viser også her at endringene utvalget har opplevet kan få konsekvenser spesielt for den psykiske helsen.
Sikkerhetsloven legger i avgjørelsen om klarering vekt på en persons pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. Det er derfor uheldig hvis endringene i arbeidsmiljøet kan føre til en negativ påvirkning på den psykiske helsen til ansatte som er vurdert av klareringsmyndighetene til å stå i en sårbar posisjon
Fullfører tjenestepliktige som er født prematurt førstegangstjenesten på lik linje som de som er født etter fullgått svangerskap? - De små kjempene, blir de krigere?
Get PDFInnledning: Denne studien har undersøkt om tjenestepliktige som er født prematurt gjennomfører førstegangstjenesten på lik linje som de som er født etter fullgått svangerskap. Det er også undersøkt hvilke variabler som kan predikere for tidlig dimisjon.
Metode: Alle deltagerne i studien var tjenestepliktige som er født i Norge med gestasjonsalder mellom uke 23-37, i perioden 1992-1998. De gjennomførte sesjon i årene 2011-2019 og møtte fram til tjeneste. Referansegruppen var tjenestepliktige som hadde gestasjonsalder mellom 37-44 ukermed likt tidspunkt for fødsel og sesjon. Datakildene er Medisinsk Fødselsregister, Forsvarets Helseregister og Dødsårsaksregisteret. Av 1714398 mulige deltagere ble 45192 individer funnet egnet. Alle deltagerne hadde komplette fødsels- og sesjonsdata.
Resultater: Til sammen 5.1 % av studiepopulasjonen var født før uke 37 av disse fullførte 86.2 % førstegangstjenesten. Blant de fullbårne fullførte 85.9 %. Gruppen med ekstremt premature hadde lavest antall tjenestegjørende dager med gjennomsnittlig 271 dager og med et standardavvik på 6(SD), men innenfor nedre grense for godkjent førstegangstjeneste som er 138 dager. Gjennomsnittet var 303 dager for alle gruppene (SD = 119). I gruppene prematur/ fullgått var dimisjonsraten 13.7 % for de premature og 14.0 % for de fullgåtte. Gruppen som dimitterer før fullført førstegangstjeneste skåret mellom 5.17 og 5.22 på evnetestene, mens de som fullførte skåret 5.47 (SD = 1.4). Gruppen av de ekstremt premature skåret i snitt 0.77 poeng lavere på alminnelig evnenivå (AE) 4,7 (SD = 1.10), mens de betydelig premature skåret 0.2 poeng lavere enn gjennomsnittet for populasjonen totalt 5.3 (SD = 1.35). Gruppen moderat premature var mer lik kontrollgruppen enn gruppene med de mer
premature. På de fysiske testene fra sesjon skåret gruppen som dimitterte i rekruttperioden 5.05, dimittender på 1.dag skåret 5.09, mens de som dimitterte etter rekruttperioden skåret 5.33. Gruppen som fullførte førstegangstjenesten skåret 5.59. Når det kommer til de fysiske testene på sesjon skåret 23-27 ukers gruppen 0.4 lavere enn de fullbårne 5.2 (SD = 1.2). Gruppen 28-32 uker og 33-36 uker skåret likt som referansegruppen 5.6 (SD 1.6).
Konkusjon: Til tross for en høyrisiko start på livet og flere negative resultater fra tidligere studier ser det ut til at prematuritet i seg selv ikke er til hinder for å fullføre militær førstegangstjeneste. Dette kan tyde på at det skjer en nevral og fysisk opphentingsutvikling, men at denne tar lengre tiden enn antatt. Det er data fra sesjon som predikerer for tidlig dimisjon
Forsvarets interne regelverk - «Rigid eller robust?»
Get PDFRegelverk er i Forsvaret et sentralt og viktig styringsverktøy. Dette kan tilskrives egenskapene ved Forsvarets oppgaver, som statens ytterste maktmiddel og som forvalter av utstyr og materiell til store verdier. Til tross for at regelverk er viktig for Forsvaret må bruk av interne regelverk sees i lys av hva som betraktes som nødvendig og den konteksten man arbeider i.
Formålet med studien er å bidra med empirisk basert forskning, samt skape kunnskap om Forsvarets interne regelverk er tilpasset de ulike kontekster hvor Forsvaret skal løse sine oppdrag. Dette ledet til problemstillingen: I hvilken grad er Forsvarets regelverk robust? For å besvare problemstillingen har studien benyttet fire forskningsspørsmål. De hadde til hensikt å belyse forståelsen av begrepet robust, dagens regelverksforvaltning, regelverkets fleksibilitet og regelverkets tilpasning til Forsvarets egenart.
I studien er det benyttet kvalitativ metode og den empiriske datainnsamlingen ble gjort i form av 9 semistrukturerte intervju av både utviklere og brukere av Forsvarets interne regelverk. Analysen av data har tatt utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse med seks steg.
Funnene i studien viser at deler av dagens regelverksforvaltning er god, spesielt ved at det benyttes innmeldingsskjema og høringsrunder når regelverk skal utvikles. FOBID trekkes fram som er godt verktøy for å skape oversikt over hva som er gjeldende regelverk og ikke. Andre funn peker på at Forsvarets regelverk er for omfattende, regelverket gis ikke nok prioritet og det er mangler juridisk kompetanse. Et viktig spørsmål i studien er om Forsvaret styres etter oppdragsbasert ledelse og med det åpner for handlingsrom i regelverkene. Funn i studien peker mot at det foreligger et gap mellom de som utvikler regelverket og brukerne. For at et regelverk skal gi ønsket effekt er det viktig med kunnskap om hva som skjer i praksis. Det innebærer å ha forståelse om regelverkets tilpasning og hvordan regelverket er til støtte eller til hinder for personellet som er pålagt å følge det. Gjennom studien er det avdekket at Forsvaret søker å unngå risiko og legger derfor stor vekt på å lage detaljerte regelverk som skal redusere risikoen i arbeidet. Basert på funnene gjort gjennom forskningsspørsmålene konkluderer studien med at Forsvarets interne regelverk i liten grad er robus
To typer «avskrekking og beroligelse» i norsk sikkerhetspolitikk
Get PDF• I analysen og utøvelsen av norsk sikkerhetspolitikk er det to ulike typer «balanse mellom avskrekking og beroligelse».
• Den ene er småstatens kalibrerte avskrekkings strategi. Beroligelse betegner grensen for hva Norge tenker man kan tillate seg å gjøre uten at det fremprovoserer eller utløser mottiltak.
• Den andre er en balansegang mellom to veier til sikkerhet: Småstatens måte å sikre en troverdig forsvarsgaranti på den ene siden vs. ideen om «sikkerhet i fellesskap» på den andre.
• Ut fra distinksjonen mellom de to balansegangene trekker vi tre lærdommer:
1) Bevisst begrepsbruk bidrar til en mer presis oppfatning av hva politikken rommer.
2) Hvilken balansegang som er fremtredende og hva som vektlegges, beror på skiftende og foranderlige vurderinger av motstanderen og situasjonen man befinner seg i.
3) Begge balansegangene har vedvarende relevan
YouTube i Russland – en nøkkelarena for politisk kamp
Get PDF• Sammenlignet med tradisjonelle medier er YouTube en av få gjenværende plattformer hvor det fortsatt er ytringsfrihet i Russland. I motsetning til andre internasjonale medieselskap, og på tross av flere advarsler fra russiske myndigheter, er YouTube fortsatt åpen i landet.
• Etter 24. februar 2022 har innholdet på den russiske YouTube-arenaen foretatt en drastisk dreining mot tematikken rundt Russlands invasjon av Ukraina.
• Sentrale russiske YouTube-kanaler produserer nå både regimekritisk og regimevennlig innhold om krigen, noe som gir plattformen en nøkkelrolle hva gjelder politisk kommunikasjon overfor russiskspråklige mottakere, både i og utenfor Russland.
• Det russiske regimet må i økende grad tilpasse seg det opposisjonelle terrenget på YouTube, og bruker nå både myke og harde tiltak for å redusere omfanget av regimekritisk innhold
ErgoShip 2021 – Maritime artikler
Get PDFWelcome to the special issue dedicated to the conference Ergoship 2021!
The editorial committee are proud to present a selection of papers from
Ergoship 2021 and a few invited papers within the topic of maritime Human
Factors.
The first Ergoshipwas held in Gothenburg in 2011 to create a meeting place
for researchers in maritime Human Factors. The conference has lived on and
was held in Australia 2016, in Haugesund 2019 and in South Korea 2021. We
wish we could all have met in person, but this time it was not to be.
Nevertheless, we look forward to sharing these papers with you and hope we
can drive this field forward together. Enjoy the papers from a small but
passionate group of contributors. The authors and the audience make this
recurring conference special
Baugfingrenes livssyklus - fra fabrikk til fartøy. En kvalitativ analyse av resiliens i forsyningskjeden for Korvettskvadronens baugfingre
Get PDFModerne forsyningskjeder preges av risiko for forstyrrelser som følge av økt globalisering, høyere grad av spesialisering og hyppige endringer i omgivelsene. For å opprettholde ytelsen til forsyningskjeden er derfor stadig viktigere å rette fokus mot hvordan forsyningskjeden kan rustes for slike forstyrrelser. Egenskaper som muliggjør absorpsjon og utvikling i møte med forstyrrelser kalles resiliens. Dette er temaet for oppgaven, som skal svare ut følgende problemstilling:
Hvor resilient er forsyningskjeden for Korvettskvadronens baugfingre – og kan den forbedres?
Studien har gjennomført en kvalitativ analyse av forsyningskjedens resiliens, og baserer seg på individuelle intervjuer med nøkkelpersoner for leveransen av baugfingre. Intervjuobjektene representerer produsenten av baugfingrene, FLO MSA, RLL Vests Komponentgjenvinningslager, MLK og Korvettskvadronen.
Oppgavens drøfting er todelt. Drøftingen søker først å analysere nåtilstanden på forsyningskjedens resiliens gjennom resiliensteori. Studiet drøfter deretter funnene opp mot et prosess- og effektivitetsperspektiv for å foreslå tiltak for forbedring og effektivisering.
Oppsummert finner oppgaven at forsyningskjeden i stor grad er resilient. Basert på undersøkelsene som er gjort kommer det frem at forsyningskjeden har gode kapabiliteter for å absorbere og tilpasse seg i møte med forstyrrelser. Funnene antyder at Forsvaret og leverandøren har et godt samarbeid som bidrar til å forbedre forsyningskjeden. Leverandøren har dessuten god fleksibilitet til å møte Forsvarets behov innenfor satte tidsfrister. Kontrakten med leverandøren sørger for faste priser og sikkerhetslager på råvarer hos leverandøren og deres underleverandører. På den andre siden peker resultatene mot at forsyningskjeden har flere sårbarheter. Blant funnene som trekkes frem i oppgaven finner studien at organiseringen av Forsvarets interne forsyningskjede kan bidra til økt ledetid. Videre kan få aktører i markedet for baugfingre utgjøre en stor sårbarhet for Forsvaret. Disse faktorene kombinert med lang ledetid på råvarer og produktenes sensitivitet til lagringsforhold bidrar til redusert resiliens i forsyningskjeden.
Studien anbefaler flere tiltak for å forbedre forsyningskjeden for Korvettskvadronens baugfingre. Flere av tiltakene kan argumenteres for å være overførbare til generell komponentgjenvinning i Sjøforsvaret. Oppgaven anbefaler blant annet prosedyrer for lagring og håndtering, standardisering av satser og undersøkelser av leverandørmarkedet. Videre har studiet diskutert hvorvidt Forsvaret er optimalt organisert for å gjennomføre komponentvedlikehold på baugfingre. Oppgaven anbefaler at Forsvarets organisering av den interne forsyningskjeden gjennomgås for å kartlegge muligheter for forenkling
Forsvaret og Forsvarsbygg, et avhengighetsforhold - Realistiske kostnadskalkyler
Get PDFTemaet for denne undersøkelsen er verdien og betydningen av kostnadskalkyler for investeringsbeslutninger. Eiendom, bygg og anlegg (EBA) er en betydelig innsatsfaktor for åprodusere kampkraft og operativ evne. EBA-investeringsprosessen har til hensikt å fremskaffe relevant og effektiv EBA for forsvarssektoren. Investeringsprosjekter involverer flere nivåer i forsvarssektoren og går på tvers av etater. Forsvarsdepartementet (eier) er ansvarlig for eiendomsforvaltningen i forsvarssektoren og har utgitt nye retningslinjer for investeringer 1. januar 2020. Det medførte endringer i styringsmodellen som sektoren enda ikke har sett full effekt av. For å øke forståelsen for investeringsprosessen og betydningen av kostnadskalkyler har jeg kommet frem til følgende problemstilling: I hvilken grad er Forsvarsbyggs kostnadskalkyler for EBA prosjekter realistiske og hvor avgjørende er de for å få prosjektet på investeringsplan? For å besvare problemstillinger har jeg utledet tre forskingsspørsmål. De har til formål å belyse realismen i kalkylene, hva påvirker transaksjonskostnadene i prosjekter og om kostnadskalkylen har en betydningsom beslutningsgrunnlag.
Studiens teoretiske rammeverk er basert på transaksjonskostnads- og budsjettmaksimeringsteori, men også andre teorier er inkludert for å gi et mer dekkende teoretisk rammeverk. I studien er det benyttet kvalitativ metode og den empiriske datainnsamlingen ble utført i form av semistrukturerte intervju. Intervjuobjektene representere alle nivåer i prosessen med eier, forvalter og bruker. Tematisk analyse med utgangspunkt Braun og Clarke (2006) metode på seks steg er benyttet.
Funn i studien tyder på at kostnadskalkylene for EBA- Investeringsprosjekter oppfattes som realistiske. Realismen i kalkylene måles i hvor stor grad de treffer på styringsrammen. Det innebærer at Forsvarsbygg er dyktig i å utarbeide solide kalkyler. Hvor stor måloppnåelsen er på andre måleparametere, som effekt- og ytelsesmål kan ikke studien gi et gyldig svar på. Hvor stor betydning kostnadskalkylene har som beslutningsgrunnlag varierer fra hvor behovet oppstår. Det kan tyde på at kostnadskalkylene har mindre betydning når behovet oppstår gjennom langtidsplanarbeid (LTP) og politiske ambisjoner, til forskjell fra fornyelse- og brukerdefinerte behov.
Kommunikasjon mellom aktører og evne til å beskrive og skjønne behovene, gir økt nøyaktighet i kalkyleutviklingen. Alle involverte aktører i prosessen har et ansvar for å gjøre kostnadskalkylene realistiske gjennom å identifisere så nøyaktig behov som mulig. Det innebærer å bruke riktig kompetanse på en effektiv måte og inneha et helhetlig bilde på investeringsprosessen. Det innebærer at kalkylen har stor virkning på muligheten for å realisere prosjektet, og den kalkylen som legges til grunn i tidligfase basert på prosjektidé, bidrar i stor grad til om prosjektet lykkes