FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
A more assertive US in the Arctic : Aligned or at odds with the Norwegian security policy?
No full textDissertation Master of Arts in War StudiesAfter years of being reduced to the periphery of US awareness, the Arctic has regained relevance in Washington as great power competition is once again at the forefront of US strategy. As a result, the US Department of Defense published a new Arctic Strategy in 2019, along with several corresponding sub-department strategies between 2020 and 2021. These documents represent a significant shift from previous versions, setting high ambitions for US military presence in the region. Norway finds itself wedged between the strategic interests of Russia and the US, and has historically pursued a delicate balance between reassuring its neighbor in the east, while also striving to attain security guarantees from allies in the west. This study aims to determine if the US strategies are aligned with Norwegian security policy, and, if not, identify points of divergence and possible implications for Norway. It will approach these questions by conducting a document study identifying core components of Norwegian security policy and US strategy, before the findings are compared and discussed to answer the research questions.
The study finds that US strategy is partially aligned with Norwegian security policy. The two allies share several interests on the strategic as well as tactical levels, such as training and infrastructure development. Some notable differences also exist, however. Most fundamentally, diverging perspectives on what constitutes stability, and what threatens it, result in very different approaches to security in the region. Whereas Washington emphasizes deterrence and competition, Oslo adheres to a long-standing ‘dual policy’ aimed at keeping regional tensions as low as possible by balancing deterrence and reassurance. This produces several challenges for Norway as US interests and ambitions in the region grow, and may serve to reduce Norwegian political and military room to maneuver. A more assertive US in the Arctic might force Oslo to reaffirm or reassess elements of its dual policy, if it is to remain a successful basis for future Norwegian security policy.publishedVersio
Nyutdannede offiserers kompetanse - Oppleves grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen som tilstrekkelig?
Get PDF
Automatisk radarposisjonering. Et alternativ til GNSS
Get PDFEn navigatør bør aldri stole blindt på ett system om gangen, men ha god redundans gjennom bruk av flere. GNSS er også i denne kategorien, som det primære posisjonerings- og tidssystem i dag. Men selv med en god global posisjons- og tidsnøyaktighet, er GNSS sårbart. Vi har derfor valgt å stille oss spørsmålet om «en automatisk radar-posisjoneringsfunksjonalitet kan gi nødvendig posisjonsnøyaktighet til maritim navigasjon ved bortfall av GNSS». For å besvare denne problemstillingen sammenligner vi to metoder for radarposisjonering fra FFI og Kongsberg Maritime med en litteraturstudie. Oppgaven beskriver metodene hver for seg, før vi analyserer resultatene fra tester gjennomført av FFI og en bachelorgruppe ved NTNU.
FFI har utviklet en algoritme som omgjør radarbildet til kystlinje for deretter å sette disse opp imot hverandre. Samregistreringen er basert på korrelering av den gjenkjente kystlinjen fra radar med et georeferert kart. Samregistreringen kombineres med en treghetsnavigator for retning og hastighet. Sjø-testene FFI har gjennomført av radarsamregistreringsalgoritmen ga en nøyaktighet på 35m, med en maksimal feil på 60m.
Kongsbergs Maritime sitt brosystem K-Bridge kan brukes til å ta kontinuerlige posisjoner ved hjelp av radar. Dette gjøres ved å bruke ARPA på stasjonære objekt med kjent posisjon. På seilas mellom Ålesund og Molde med «MS Polarlys» testet bachelorgruppen ut radar-posisjoneringsfunksjonaliteten til K-Bridge. Når systemet var på det optimale ga S-bånd et avvik på 16,5 meter mot X-bånds 10,4 meter.
I drøftingen setter vi funksjonaliteten til K-Bridge opp imot FFI sin løsning. Vi tar for oss behovet for radarposisjonering, samt hvilket nivå av nytteverdi navigatøren kan få av en slik funksjonalitet. Så ser vi på hva vi kan forvente av posisjonsnøyaktighet. Til slutt ser vi på brukervennlighet og kommer med en tenkt utforming om hvordan funksjonaliteten kan fungere lettest mulig på radarskjermen.
Gjennom drøftingen ser vi at dette er noe som kan fungere på sjøen, og vil kunne gi en god nok posisjonsnøyaktighet under seilas for å opprettholde sikkerheten til fartøyet. Navigatøren vil fortsette arbeidet sitt som før, med en større trygghet i overgangen mellom en GNSS-posisjon og en radarposisjon som en sekundær nød-modus.
Som videre arbeid ønsker vi at en radar-samregistreringsfunksjonalitet utvikles spesielt for bemannede fartøy. Vår anbefaling er at dette gjøres sammen med en navigatør som kan være med å påvirke utforming og brukervennlighet, samt teste det på sjøen
I rammen av studiehverdagens samlede belastning, hvilke idrettsteoretiske grunntanker bør ligge til grunn for kadettens fysiske forberedelse til øvelse stridskurs?
Get PDFKadetter ved Hærens Krigsskole utdannes til å bli fremtidige offiserer som etter endt
utdanning skal være i stand til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner på troppsnivå
(Forsvaret, 2022). For å oppnå dette må kadettene gjennom en krevende bachelor bestående
av tradisjonell klasseromsundervisning, trening på militære ferdigheter og utfordrende
feltøvelser. Hvorav den mest krevende av sistnevnte er stridskurs. Hensikten med stridskurset
er at kadettene skal få belyst hvordan svært krevende forhold kan påvirke soldater, og i
forlengelsen av det; hvilke krav som stilles til militært lederskap. Videre skal stridskurset
belyse påkjenningene et stridslignende miljø skaper og hvordan disse påvirker en selv og
andre. For å på en god måte lære av og mestre disse miljøene, er det en forutsetning at
kadettene stiller godt fysisk forberedt. Samtidig som det kreves en god fysisk form til
stridskurset, er studiehverdagen fylt med andre krevende og nødvendige aktiviteter som skal
gjennomføres, hvor alle påvirker kadettenes forberedelser mot stridskurs. Dette har ledet til
problemstillingen: «I rammen av studiehverdagens samlede belastning, hvilke
idrettsteoretiske grunntanker bør ligge til grunn for kadettens fysiske forberedelse til øvelse
stridskurs?»
Med dette som grunnlag har denne oppgaven kartlagt og funnet grunntanker innenfor trening
som er tilpasset studiehverdagen til kadetter. Disse grunntankene skal være av et slik format at
kadetter med lite erfaring innen trening kan benytte det som veiledning og mal for egen
utarbeidelse av treningsprogram gjennom hele sin studieperiode frem mot øvelse stridskurs.
Resultatene peker mot at treningsprinsipper og periodiseringer som er fleksible, prioriterer
skadeforebygging, motivasjon og hvor progresjon ikke blir nevneverdig påvirket i negativ
grad av lengre opphold uten trening, er det som best passer til kadettenes studiehverdag.
Nærmere bestemt er det treningsprinsippene; belastning, restitusjon og tilpasning og variasjon
som bør prioriteres i treningsprogram for kadetter. Videre er det blokkperiodisering som peker
seg ut som den mest hensiktsmessige periodiseringen for et treningsprogram, gitt den travle
og krevende hverdagen kadetter har.
Ved implementering av disse prinsippene og periodiseringen i et treningsprogram for
kadetter, viser oppgaven at kadetter i større grad unngår skader og derfor kan stille godt fysisk
forberedt til øvelse stridskurs. Det anbefales derfor at oppgavens funn blir implementert av
Krigsskolen, enten via treningsprogram utformet med disse prinsippene og periodiseringene,
eller som en del av den teoretiske utdanningen innenfor MIT faget
Russisk EK - Hvordan Russland utnytter det elektromagnetiske spektrum for å forberede oppkjøringen til strid?
Get PDFRussland har gjennom perioden fra Berlin-murens fall, frem til angrepet på Ukraina i 2022, bygd opp en god evne til gjennomføring av operasjoner innen elektronisk krigføring. Russland hadde økonomiske problemer, men ønsket å bli en stormakt igjen. Gjennom å øke forsvarsbudsjettene og å studere USAs krigføring på 1990-tallet så så de hvilke kapasiteter amerikanerne hadde og la der listen for hva de selv måtte jobbe mot. Dette resulterte i flere våpensystemer og systemer for elektronisk krigføring som skulle kunne motstå amerikanernes teknologi- og våpensystemer.
Denne oppgaven tar for seg bruken av russisk elektronisk krigføring i Øst-Ukraina (2014-2022) og Syria (2015-2022) og hvordan disse innsatsene eventuelt skilte seg i innsats, med bakgrunn i at mesteparten av utstyret er likt i de to operasjonene. Det er flere kommentatorer som tar for seg den teknologiske utviklingen Russland har gjennomgått innen elektronisk krigføring og at de trolig har rykket fra USA og NATO. Russland har bevist i Ukraina og Syria at de har kompetente avdelinger innen EK-operasjoner. De har rullert personellet mellom de to operasjonene og trening på hjemmebase. Personellet har derfor bred erfaring innen operasjonsmiljø og motstandere.
Oppgaven ser på gjennomføringen og metodene av EK de russiske styrkene har benyttet i operasjonene. Hvordan de benytter EK mot sivilbefolkningen i Øst-Ukraina og hvordan de er et viktig bidrag i det større «information warfare»-oppdraget. De deployerte EK-styrkene fikk her mye trening i et aktivt operasjonsmiljø og videreutviklet bruken av kapasitetene deres. Styrkene i Øst-Ukraina fikk god trening i bruk av slike systemer for effektivt å ramme en motpart, uten å ha et stort fotavtrykk i stridsområdet. I samme periode har de utnyttet sitt militære engasjement i Syria for uttesting av EK-materiell i roller innen baseforsvar og nærsikring.
Russland har evnen til å gjennomføre liknende oppdrag mot Norge og den norske befolkningen. En slik innsats vil fortone seg annerledes da den vil ligge som grunnlaget for en eventuelt kommende konflikt. En hybrid krigførings-operasjon med mål om å forberede russiske styrker for hva de eventuelt vil møte i Norge samt en kartlegging av norske svakheter. Det vanskeligste for Norge i en slik operasjon vil være å avdekke at den er i gang. For norske myndigheter å sammenstille informasjonen som avslører at Russland har iverksatt en hybrid operasjon mot Norge gjennom bruk av elektronisk krigføringsmidler
Personellforvaltning - hvordan utnytte potensialet? Hvorfor velger logistikkutdannet personell å bli værende i Forsvaret?
Get PDFEvnen til å rekruttere og beholde personell er viktig for dagens forsvarsevne, sett i lys av et økende krav til en bærekraftig og hensiktsmessig personellpolitikk. Ståtidsproblematikk er ingen ny utfordring, og for å kunne si noe om hvilke tiltak som bør videreføres for å øke ståtiden, er det viktig å identifisere årsaker til at personellet velger å bli værende. Gjennom kommunikasjon og dialog med stadig tjenestegjørende logistikkoffiserer vil oppgaven forsøke å svare ut følgende problemstilling:
Hvorfor velger logistikkutdannet personell å bli værende i Forsvaret?
Oppgaven presenterer trender i opplevde årsaker til at personell velger å bli i Forsvaret i dag. Populasjonen er avgrenset til logistikkutdannet personell som graduerte fra logistikklinjen ved Sjøkrigsskolen til og med 2018-kullet. Årsakene til at personellet velger å bli værende drøftes i lys av teori om jobbtilfredshet og strategisk kompetansestyring.
Oppsummert viser funnene i oppgaven at det er flere årsaker til at personellet blir værende. God kompetanseutvikling gjennom forutsigbar veiledning, muligheter for etter- og videreutdanning, samt godt arbeidsmiljø synes å være avgjørende. I tillegg er riktig kompetansemobilisering i form av varierte og utfordrende arbeidsoppgaver en tydelig trend. Samtidig fremkommer det av forskningen at de fremtredende årsakene til at logistikkpersonell velger å bli værende ikke nødvendigvis blir utnyttet til sitt fulle potensiale. I så måte er det flere områder som bør videreutvikles for å bidra til økt ståtid hos populasjonen.
Økt fokus på dialog og kommunikasjon mellom den enkelte arbeidstaker og personellforvalter på alle nivå synes å kunne bidra til økende grad av aksept og forståelse for den helhetlige personellforvaltningen. Linjeledere og lokale sjefer viser seg avgjørende for individuell tilpasning og økt motivasjon. Organisasjonen kan dra nytte av økt styring av kompetanseutviklingen i form av etter- og videreutdanning for å sikre Forsvarets behov, samt å dekke individets behov for utvikling. Populasjonen viser også et samlet uttrykk for at lønn er et effektivt styringsverktøy. Insentivene som foreligger i Forsvaret synes å være motiverende, men det kan diskuteres hvorvidt grunnlønnen til en logistikkutdannet offiser i seg selv er konkurransedyktig.
Forsvaret er avhengig av kompetanse som ressurs, men vil aldri eie den. For å beholde personell må Forsvarets behov balanseres mot de individuelle behovene gjennom god kompetanseutvikling og riktig kompetansemobilisering