FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Hvordan kan maskinlæring brukes som hjelpemiddel til ruteplanlegging i Sjøforsvaret?
Get PDFMaskinlæring er en type kunstig intelligens som gjør det mulig for en datamaskin å lære og gjøre forutsigelser basert på data, uten å bli eksplisitt programmert. Fremgangsmåten er å gi maskinen en stor mengde data, for deretter å la maskinen selv finne mønstre og lage regler for hvordan den skal løse oppgaven. På denne måten kan maskinen lære å gjøre ting som å gjenkjenne bilder, forutsi fremtidige hendelser eller løse komplekse problemer. Samtidig kan maskinlæring også medføre en rekke utfordringer, særlig innen personvern og etikk. Mange er også bekymret for at maskiner kan bli så avanserte at de overgår menneskets evne til å forstå eller kontrollere dem. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan maskinlæring fungerer, for å bruke det på en bærekraftig og ansvarsfull måte.
Denne oppgaven bruker reinforcement learning, som er en type maskinlæring der en datamaskin lærer gjennom å prøve og feile. Dette gjøres ved at maskinen får en belønning eller straff for hvert valg den tar. Den justerer seg deretter for å gjøre det valget som gir størst gevinst. På denne måten kan maskinen lære å ta optimale valg i et gitt miljø.
Reinforcement Learning kan brukes innen flere ulike områder, som for eksempel robotikk, spill og finansielle prognoser. Det er mange forskjellige algoritmer for reinforcement learning, inkludert Q-learning og Monte Carlo Tree Search. Disse algoritmene kan brukes til å løse komplekse problemer som å finne den beste strategien i et spill, eller å lære og bevege seg rundt i et miljø. Maskinlæringsalgoritmen i denne oppgaven gjør nettopp dette. Programmet konstruerer en labyrint fra et dybdekart som maskinlæringsalgoritmen skal bevege seg i. Gjennom å prøve og feile skal algoritmen lære seg hvordan labyrinten (sjøkartet) ser ut og deretter finne raskeste vei fra A til B.
Algoritmen kan kjøres direkte i programmeringsspråket Python. For å bruke algoritmen har det blitt lagd et grafisk brukergrensesnitt for å gjøre det hele mer brukervennlig. Med brukergrensesnittet kan man enkelt plotte inn start- og sluttpunkt i et kart og bekrefte det med en knapp. Dette gjør gradene til punktene om til koordinater som algoritmen leser av. Knappen starter også maskinlæringsalgoritmen som begynner å kartlegge området rundt start og slutt. Den vil etter en viss tid finne raskeste rute fra start til slutt med god sikkerhetsavstand til land. Deretter plotter den til slutt ruten i brukergrensesnittet.
For at maskinlæringsalgoritmen skal kunne anvendes i Sjøforsvaret, mangler det noen funksjoner før programmet er en komplett løsning. Per nå blir det ikke presentert noen data i brukergrensesnittet som kan brukes til å navigere, annet enn distansen og den visuelle ruten. Med implementering av GPS, AIS og kursretning for de ulike strekningene vil programmet ikke bare være et godt planleggingsverktøy, men også et godt verktøy for navigatørene under transitt. Derfor er dette et konseptbevis på at maskinlæring kan nyttes til ruteplanlegging i Sjøforsvaret
Modul for fjernstyring av lettbåt
Get PDFI forbindelse med krigen i Ukraina har det blitt veldig synlig at mulighetene for å oppnå
stor effekt ved bruk av enkle og billige midler er mange, enten det er våpenleveranse,
informasjonsinnhenting eller andre formål. Enkle droner som kan anskaffes i det sivile
markedet har eksempelvis blitt brukt til rekognosering og ildledelse, men også fått påmontert
våpen og eksplosiver som tillater operatøren å stå på trygg avstand fra eventuelle
mål. Det er enkelt å se for seg at disse prinsippene også vil kunne ha stor påvirkning i det
maritime domenet.
Denne oppgaven utforsker dermed muligheten for å utvikle en modul som kan brukes til
å gjøre eksisterende lettbåter i sjøforsvaret fjernstyrte. Modulen skal være i en størrelsesorden
som kan håndteres av et enkeltmenneske, med enkel montering og demontering på
den aktuelle plattformen. Fjernstyringen skal dekke de grunnleggende funksjonene som
må til for å styre plattformen, som hovedsakelig innebærer pådrag, gir og rorutslag. I
tillegg vil det være nødvendig med noe input til operatøren fra omgivelsene, og det kan
dermed være nødvendig med en GPS-posisjonering og en kamerastrøm av omgivelsene.
Det vil også være nødvendig med noen sikkerhetsfunksjoner utover dette. I tillegg er et
mål å konstruere modulen med så lav kostnad som mulig.
Modulen er konstruert slik at man kan styre pådrag og rorutslag med forholdsvis god
presisjon, og tiden fra minimums- til maksutslag er noe raskere enn ved manuelle bevegelser
i normal drift. Tiden som brukes til å endre gir-posisjon er derimot noe lenger enn
ved manuelt bruk, som vil kunne sette en viss begrensning på manøvreringsevne ved eksempelvis
tillegging til kai. I høyere hastigheter vil dette derimot ha liten innvirkning på
manøvreringsevnen, ettersom man stort sett har giret i fremover. Utover dette krever modulen
en viss kjennskap til systemet for å kunne opereres. Mulige områder for videre
utvikling er dermed videreutvikling av HMI og funksjoner som begrenser brukerrelaterte
feil på drift. I tillegg vil implementering av alternative sensorpakker kunne øke kompleksiteten
på oppgavene som kan løses med fjernstyringsmodulen, som kan være interessant
å utforske videre
Population Based Routing in LEO Satellite Networks
Get PDFPacket switching in a Low Earth Orbit (LEO) satellite network may calculate the best traffic route through the less populated areas of the planet, in order to avoid relaying through the busiest satellites. A number of ideas for route calculation in a LEO system have been evaluated and the performance results are presented. This paper reports from ongoing research on Space Information Networks (SIN) with the purpose to offer application services in a LEO satellite network to mobile users. The conclusion is that route calculation based on population density gives a moderate, but significant improvement in resource utilization.publishedVersio
Hvilken kompetanse har instruktører ved HSRF i dag, og i hvilken grad dekker denne kompetansen behovet HSRF har for å drive utdanning av rekrutter?
Get PDFDenne oppgaven kartlegger hvilken kompetanse som finnes blant instruktørene på Hærens
skole for rekrutt- og fagutdanning, samt om denne kompetansen er tilstrekkelig for å drive en
troverdig og forsvarlig utdanning av rekrutter. Rekrutter er kommende soldater som skal
tjenestegjøre i Forsvaret, noe som stiller krav til instruktørene som skal gjennomføre
utdanningen. Gjennom å undersøke teoretiske perspektiver på begrepene kompetanse,
utdanning og pedagogikk, samt intervjuer med totalt fem respondenter, har vi undersøkt om
kompetansen dekker behovet HSRF har for å drive utdanning.
Datainnsamlingen og drøftingen viser at det er stor variasjon i hvilken kompetanse avdelingens
instruktører har i dag. Det kommer frem at kompetansen til å drive faglig utdanning av rekrutter
er til stede, men at avdelingen har mer å gå på når det gjelder danningen av rekruttene, som
videre kan bli en utfordring ved å utvikle rekruttenes holdninger, oppførsel og verdier. Dette
kan være et resultat av for få instruktører opp mot rekrutter, som kommer frem gjennom
presentasjonen av data. Studien viser altså at det nødvendigvis ikke bare er instruktørenes
kompetanse som er en utfordring i dag, men også mangelen på personell
Øving på cybersikkerheit: Ein casestudie av ei cybersikkerheitsøving
Get PDFDenne artikkelen presenterer ein casestudie av ei cybersikkerheitsøving i militær utdanning, og nyttar denne casestudien til å drøfte nokre utfordringar med cybersikkerheitsøvingar til utdanningsføremål. Casestudien gjer greie for sentrale avgjerder i designet av øvinga, evaluering av øvinga og utfordringar i øvingskonseptet. Gjennom ein litteraturgjennomgang samanliknar vi øvinga med liknande øvingar, og ser på korleis desse øvingane har blitt evaluert. Avslutningsvis nyttar vi casestudien og litteraturgjennomgangen til å gjere betraktningar om vidare undersøkingar av cybersikkerheitsøvingar.Øving på cybersikkerheit: Ein casestudie av ei cybersikkerheitsøvingpublishedVersio
Hvem leder saniteten? - Samordning av det sivil-militære beredskapsarbeidet i saniteten i Forsvaret
Get PDFVektingen mellom planlegging for krig kontra fredstidskriser varierer i takt med endringer i trusselbildet. Utviklingen etter den kalde krigen har styrt oss bort fra en sentralstyrt krigsberedskap med detaljerte planer, til i dag å omfavne et mer funksjons -og risikobasert beredskapsarbeid. Ettersom de mest fremtredende sikkerhetsutfordingene de siste 30 årene har vært forbundet med internasjonal terrorisme, naturkatastrofer og større hendelser i fredstid, har dette også blitt førende for politikken innenfor beredskapsområdet. I 2004 vedtok stortinget å revitalisere totalforsvaret med vekt på gjensidig støtte og samarbeid. Mens det gamle totalforsvaret hadde til hensikt å mobilisere et helt samfunn til å understøtte Forsvaret i krig, har man i dag endt opp med å vektlegge Forsvarets evne til å understøtte sivilsamfunnet under kriser i fredstid. Med nærområdeinitativet i NATO 2008, annekteringen av Krim (2014) og Russlands invasjon av Ukraina (2022) er kollektiv sikkerhet og forberedelser for krig blitt aktualisert. Arbeidet med å sikre en tilstrekkelig beredskap for krig er avhengig av samordning, noe som er utfordrende med tanke på moderne offentlig styring -og organisasjonsformer, preget av autonome organisasjoner med klare grenser.
Temaet for denne oppgaven er det sivil-militære beredskapsarbeidet innenfor saniteten i Forsvaret.Formålet med undersøkelsen er å bidra til økt kunnskap om hvordan organiseringen av saniteten får konsekvenser for helseberedskapen for krig. Problemstillingen er: Hvordan kan det sivil-militære beredskapsarbeidet i saniteten i Forsvaret beskrives, og hvilke utfordringer kjennetegner dette samarbeidet? Det teoretiske rammeverket for undersøkelsen er organisasjonsteori fra offentlig sektor, med vekt på strukturelle og kulturelle perspektiver. I sum vil de strukturelle og kulturelle trekkene ved en organisasjon kunne fortelle oss om hvilke roller, ansvar og myndighet en organisasjon har i sin helhet, og hvordan den eventuelt bør samhandle med sine omgivelser.
Viktige funn er hvordan uklare roller, ansvar og myndighet innenfor saniteten i Forsvaret, og mellom Forvaret og sivile helsemyndigheter, preger samordning innenfor helseberedskapen for krig negativt.Det er mye som tyder på at de underliggende årsakene til dette er en kombinasjon av underbemanning og mangel på kompetanse i organisasjonen. Andre viktige erfaringer som undersøkelsen belyser, er betydnigen av Forsvarets sanitet sin rolle på det strategiske nivået, med å koordinere helseberedskapen. I tillegg er det viktig at det er Forsvaret som drar prosessene og er tydelig overfor sivile helsemyndigheter, hva Forsvaret forventer av støtte, og hvilke behov vi har
«Relevans, stolthet og tilhørighet» – Spesialoperatører om livsvalg : Hvilke faktorer bidrar til at spesialoperatører står lenge i Forsvarets Spesialstyrker?
Get PDFBakgrunn for denne studien er Forsvarets Spesialstyrkers (FS) uttalte målsetning om å beholde spesialoperatører lenger i tjeneste. Et stadig endret og mer komplekst operasjonsmiljø stiller større krav til hver enkelt spesialoperatør. Det er store kostnader forbundet med å utdanne, trene og øve personellet i FS til det ønskede nivået, derfor er det imperativt at FS evner å identifisere faktorer som bidrar til lang ståtid. Med dette som utgangspunkt søker studien å belyse hva som bidrar til at spesialoperatører står lenge i operativ tjeneste i de taktiske avdelingene Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets Spesialkommando (FSK).
Studien støtter seg på eksisterende kunnskap om motivasjon og turnoverteori fra det sivile arbeidslivet, samt tematikknære studier av konvensjonelle militære avdelinger og spesialstyrker. I tillegg utleder jeg mulige forklaringer basert på egen profesjonserfaring i FS. Det presenteres deretter et sett med hypoteser som testes mot empiri samlet inn gjennom åtte semistrukturerte intervjuer med spesialoperatører som har tjenestegjort minst 13 år i operative stillinger i FS. Studien gjennomføres metodologisk som en kvalitativ sammenlignende casestudie.
Analysen avdekker at samtlige av spesialoperatørene i utvalget er indre motivert. Spesialoperatørene opplever at de psykologiske behovene for tilhørighet og autonomi tilfredsstilles i stor grad, noe mindre tilfredsstilt på kompetanse. Videre oppgir spesialoperatørene at avdelingene evner å være fleksible og tilpassningsdyktige hva gjelder den enkeltes livssituasjon, og dette blir desto viktigere jo eldre man blir. Deployering viser seg å være viktig for spesialoperatørene, og det forventes også regelmessige skarpe oppdrag i tjenesten som gjør FS relevante som et virkemiddel for beslutningstakere. Andre forklaringer som blir fremhevet er det sterke fokuset på sosial tilhørighet og trivsel. Denne faktoren er for nesten samtlige i utvalget hovedgrunnen til den lange karrieren i FS. Videre finner studien at bonus og kontrakter er et meget nyttig verktøy i en kritisk mellomperiode underveis, og karaktiseres som «et springbrett til videre tjeneste».
Til tross for at denne studien skulle se på faktorer som bidrar til lang ståtid, fremkommer det også noen faktorer som trekker i negativ retning. Det er store interne forskjeller på opplevd velferd innen helse; herunder trening, kosthold og søvn. Selv om det økonomiske aspektet oppgis som tilfredsstillende nok til å sikre stabilitet og evne til ivareta økonomiske forpliktelser, viser det et system som ikke er optimalt. Grunnlønn, aktivitetsbasert inntekt og pensjon er faktorer som drar kraftig ned for utvalget
Én meter til besvær - Håndteringen av koronakrisen ved Forsvarets operative hovedkvarter
Get PDFCovid-19-pandemien traff verden med full kraft de tidlige månedene i 2020. I januar erklærte Verdenshelseorganisasjon utbruddet av koronaviruset en global folkehelsekrise. 12. mars besluttet Norges statsminister, Erna Solberg en omfattende nedstengning av det norske samfunnet, med tiltaksom ble omtalt som «de mest inngripende i Norge siden krigen».
Forsvaret var i gang med den store fellesoperative vinterøvelsen Cold Response med mange deltakere fra inn- og utland. Ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) måtte man raskt omstille seg fra å ledeårets største øvelse til å håndtere og sikre egen drift gjennom en verdens omspennende pandemi.Regjeringen og folkehelsemyndighetene innførte strenge tiltak for å slå ned koronaviruset i Norge. Tiltakene som ble innført rammet hele det norske samfunnet, og ved FOH måtte man finne frem til tiltak som sikret tilstrekkelig operativ evne gjennom en krevende periode. Tiltaket som skape de største utfordringene ved FOH var kravet om å ha henholdsvis én og to meter avstand mellom personellet.
I en tid med mye usikkerhet knyttet til hvordan viruset smittet, hvor smittsomt det var og hvor farlig det var, besluttet ledelsen ved FOH å kutte bemanningen til et funksjonelt minimum i den første perioden. Beslutningen om å kutte bemanningen resulterte i at en stor del av personellet ble sendt hjem uten mulighet til å ivareta sine arbeidsoppgaver. Samtidig gav Forsvarsdepartementet ut føringer på hva forsvarssektoren skulle prioritere i perioden. Skarpe oppdrag, operativ evne og at beredskap nasjonalt og sammen med allierte skulle opprettholdes. Man skulle redusere smittefaren i sektoren og dermed bidra til å redusere risiko for smitte i samfunnet generelt og ta vare på syke i egen sektor. Den siste oppgaven var å støtte sivile myndigheter etter anmodning.
Dette gav FOH handlingsrom til å prioritere hva som var viktigst. På den måten kunne man innføre tiltak som var både effektive, samtidig som FOH sørget for å løse sine oppdrag. Denne studien har avdekket at man ikke var forberedt på en pandemi i FOH, men også at de forebyggende tiltakene man innførte før 12. mars, som hånd- og hostehygiene og desinfeksjon av kontaktflater, bidro positivt gjennom hele koronakrisen. Ved å holde en konservativ linje, der råd og anbefalinger fra helsemyndighetene var å anse som et minimum, lyktes FOH i stor grad å holde smitte ute av avdelingen og man klarte å løse sine oppdrag gjennom koronakrisen
