FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Slaget ved Verdun i lys av kombinerte effekter
Get PDFDenne oppgaven skal ta for seg hvilke elementer og prinsipper fra landdoktrinens
beskrivelse av kombinerte effekter man kan gjenkjenne i slaget ved Verdun. I tillegg ser vi
på likhetene mellom datidens taktikk og nåtidens operative prinsipper. Bakgrunnen for dette
temaet er at doktrinen, samt kombinerte effekter har sentral rolle i den militære profesjonen.
Vi valgte slaget ved Verdun fordi en tydelig kan se hvordan Tyskland begynte å innovere
sin taktikk. Dette gjør vi gjennom å studere i hovedsak to sekundærkilder, Walking Verdun
av Christina Holstein og The Price of Glory av Alistar Horne. Vi drøfter likhetene mellom
doktrinen og slaget ved Verdun gjennom å studere syv ulike operasjoner. På denne måten
har vi altså sett på sammenhengen mellom datidens taktikk og nåtidens prinsipper, og om vi
kan gjenkjenne Forsvarets doktrine for landoperasjoners beskrivelse av kombinerte effekter
i de ulike operasjonene.
Drøftingen viser at det finnes likheter mellom datidens taktikk og nåtidens operative
prinsipper. Vi har funnet eksempler på både synergi, komplementære systemer og dilemmaprinsippet i flere av operasjonene ved Verdun. Likevel lyktes ikke alltid tyskerne, og det er
viktig å være klar over at dette var en taktikk under utvikling
En operasjonsanalyse om det norske Ingeniørvåpenet trenger å oppfylle NATO sitt kapasitetskrav til hurtig minelegging
Get PDFI lys av Russlands invasjon av Ukraina ser vi behovet for et velfungerende samvirkesystem som
kan fungere godt i både offensive og defensive operasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen
i Europa fører til at Norge sitt fokus rettes fra lavintensitetskrigføring i internasjonale
operasjoner, til høyintensitetskrig og forsvaret av Norge. Taktisk samvirke er essensielt for å
utnytte våpenartenes styrker, og dermed ha best mulig effekt på fienden. I defensive operasjoner
er ingeniøren sin rolle i hovedsak antimobilitet. Antimobilitet er sentralt for å komplementere
det taktiske samvirket, men det er tidkrevende. NATO stiller krav til at medlemsnasjonene skal
være i stand til hurtig minelegging. Brigade Nord sin evne til å legge minefelt hurtig ser vi som
lav, fordi Ingeniørvåpenet kun har kapasitet til å legge manuelt utlagte minefelt.
I denne oppgaven forsøker vi å svare på problemstillingen trenger det norske Ingeniørvåpenet
å oppfylle NATO sitt krav til hurtig minelegging for å støtte defensive samvirkeoperasjoner i
Norge? For å belyse problemstillingen har vi brukt teori om taktisk samvirke, defensive
operasjoner og ingeniørstøtte i defensive operasjoner.
For å svare på problemstillingen gjennomførte vi tre operasjonsanalyser der vi brukte plan- og
beslutningsprosessen. Deretter programmerte vi planene inn i taktikksimulatoren på
Krigsskolen (Steel Beast). Gjennom simuleringene fikk vi data på effekten av mekanisk og
manuelt utlagt minefelt, og analyserte de opp mot teorien. Basert på resultatene i analysen ser
vi at mekanisk utlagt minefelt gir en klart større effekt enn manuelt utlagt minefelt i alle
lendetypene, men særlig i åpent lende. Vi konkluderer basert på vår forskning at det er behov
for mekanisk minelegging i Ingeniørvåpenet
Konseptet en militær helt: Forståelsen av konseptet «militær helt» i et militærpsykologisk perspektiv
Get PDFDet går ikke en dag uten at begrepet helt blir brukt i media, men ofte i ulike kontekster. I de siste ti årene har sivile og sosiale helter blitt oftere omtalt, skrevet om og forsket på enn militære helter. Likevel kjenner alle, unge som gamle, historier om militære helter gjennom populærkultur, film og biografier. Men hvilken evidensbasert kunnskap fra internasjonal publisert forskning finnes om konseptet den militær helt? Dette var formålet med oppgaven å finne ut av. Jeg valgte derfor å gjennomføre en sonderende litteraturstudie som bidrar med oversikt og identifiserer forskningsbehov. Jeg avgrenset oppgaven til et militærpsykologisk perspektiv med vekt på personlighetspsykologi og sosialpsykologi og lagde en modell for å forstå konseptet. I modellen inngikk følgende seks sentrale tema: helt, risiko, offervilje, individuelle egenskaper, en sosial dimensjon og moralsk forankring.
Den sivile og militære kontekst rammet inn modellen. Resultatene av litteratursøkene ble samlet i en tabell med 21 forskningsbidrag publisert i hovedsak i vel anerkjente internasjonale tidsskrifter. Generelt sett viser forskningen nødvendige personlighetstrekk og sosialpsykologiske faktorer som karakteriserer den militære helt. Den militære helt er ressurssterk, selvdisiplinert, risikovillig, lojal og en god leder i en gruppe med samhold. Det viste seg at litteraturstudien avdekket mange interessante bidrag innen den moralske forankring om mot, moral og verdier. Det er en militær ressurs at styrende verdier ligger i bunn og er en viktig brikke i oppbygging av den militære helt
Forsvar av undersjøisk infrastruktur: Forsvarets roller, ansvar og myndighet i beskyttelsen av undersjøiske gassrørledninger
Get PDFDet blir stadig tydeligere at Norge og norske nærområder ikke lenger preges av dyp fred. Mange av aktørene som er med på å skape denne nye sikkerhetssituasjonen var også en del av det geopolitiske teateret under den kalde krigen. Det som kjennetegnet sikkerhetssituasjonen den gang, er allikevel ikke nødvendigvis overførbart til i dag. Ny teknologi og et mer åpent samfunn er faktorer som kjennetegner utviklingen, og samfunnet slik vi kjenner det. Russlands invasjonskrig i Ukraina, russisk retorikk og hendelser den senere tid har imidlertid brakt med seg en forståelse for at de nevnte premissene også gjør oss sårbare for påvirkning og angrep.
Når det, parallelt med krigen, observeres ukjente droner over norske olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen, på samme tid som to undersjøiske gassrørledninger saboteres i Østersjøen, minner det oss på at slike hendelser må vurderes i sammenheng. Hensikten med sammensatte trusler er å oppnå politiske målsettinger ved å kombinere sivile, militære, konvensjonelle og ikke-konvensjonelle virkemidler. Dette stiller strenge krav til samfunnets evne til samhandling.
Samhandlingen det her er snakk om er umulig å få til uten at de forskjellige beredskapsaktørene har etablert et felles språk og en felles situasjonsforståelse, i tillegg må aktørene forstå hvem de selv er og hvem de er opp mot andre. Avklaring rundt aktørenes roller, ansvar og myndighet er kritisk for å oppnå en slik forståelse, og følgelig en grad av samhandling som setter aktørene i stand til å avskrekke, avdekke og håndtere både sammensatte og konvensjonelle trusler. Oppgaven legger strategiske dokumenter til grunn for en kvalitativ studie av Forsvarets roller, ansvar og myndighet i beskyttelsen av undersjøisk infrastruktur. Ut fra dokumentene gjøres også en analyse av om begrepene gir Forsvaret tilstrekkelig handlekraft i tilfelle en situasjon skulle oppstå.
Oppgavens hovedkonklusjon er at, til tross for at den opplevde trusselen mot undersjøiske rørledninger må sies å være ny, har Forsvaret den myndighet som behøves for å ivareta sitt ansvar og bekle sine roller i beredskapsarbeidet. Oppgaven peker også mot faktorer som er i endring, herunder et mulig behov for en overordnet nasjonal sikkerhetsstrategi og totalforsvarets fornyede relevans, noe som anses å ha potensiale til å styrke Forsvarets evne, og dermed også samfunnets samlede handlekraft og motstandskraft
Hvordan påvirker fysisk kapasitet og personlige egenskaper en kadetts evne til å håndtere smerte og ubehag?
Get PDFHensikten med denne oppgaven er å utforske hvordan fysisk kapasitet og personlige
egenskaper påvirker evnen til å håndtere smerte og ubehag hos kadetter. «We boil at
different degrees» oppsummerer hvordan ulike individer forholder seg til ubehagelige situasjoner; herunder hvordan individuelle forskjeller påvirker vår egen evne til å håndtere smerte og ubehag. Dette baserer seg på at smerte og ubehag vil påvirke lederens fysiske og psykiske velvære og således overskudd, som kreves for å «løse oppdrag og ta vare på dine menn» Basert på korrelasjonsanalyser av fysisk kapasitet, personlighetstrekk og karakterstyrker har oppgaven identifisert hvilke egenskaper som tilsynelatende har den største sammenhengen med smerte og ubehag. Basert på regresjonsanalyser av disse, kan vi oppsummere de viktigste egenskapene til å være karakterstyrkene utholdenhet og lagspiller, i tillegg til fysisk utholdenhet. Oppgaven konkluderer dermed med at både fysisk kapasitet og personlige egenskaper vil påvirke ens evne til å håndtere smerte og ubehag
Selvforsvarsretten som et argument for krigføring mellom stater
Get PDFDenne oppgaven utforsker og drøfter de juridiske problemene knyttet til utførelsen av
preventive angrep med hjemmel i selvforsvarsretten. Oppgaven vil først anvende historiske
konflikter for å illustrere hvordan preventive angrep har blitt rettferdiggjort tidligere, for
deretter å ta for seg et scenario hvor Russland og Ukraina ikke har vært i en internasjonal væpnet
konflikt siden 2014. I tillegg vil oppgaven inkludere noen betraktninger rundt reelle hensyn i
sammenheng med Ukraina-konflikten og folkeretten. Problemstillingen for oppgaven lyder
som følger: Hvor tidlig kan en stat benytte seg av selvforsvarsretten, og kunne Ukraina handlet i selvforsvar i forkant av den russiske invasjonen den 24. februar 2022?
I skrivende stund er det storkrig i Europa, og slik har det vært i over et år. At Russland skulle
gjennomføre en invasjon av Ukraina, virket usannsynlig for mange. Gjennom internasjonal rett
har alle stater retten til å utøve selvforsvar, men det som dog er mer omdiskutert er hvor
umiddelbart et angrep må være for å kunne benytte seg av denne retten. Hadde Ukraina det
juridiske grunnlaget til å utøve selvforsvar før invasjonen den 24. februar 2022? Uttrykket
preventivt selvforsvar kunne da ha blitt brukt i denne sammenhengen hvor en stat handler
forebyggende, og angriper før den andre staten gjør det. Man kommer da den truende staten i
forskudd, men er dette lov og hvor går grensa for at et væpnet angrep kan rettferdiggjøres i
selvforsvarsretten?publishedVersio
Turnoverintensjon blant offiserer i Hæren
Get PDFI denne oppgaven har jeg brukt kvalitativ og kvantitativ metode til å undersøke hva det er som påvirker tanker om å slutte (turnoverintensjon) blant offiserer i Hæren. Jobbkrav-ressursmodellen til Demerouti og Bakker (2007) samt sosial bytteteori har vært oppgavens teoretiske linse. Gjennom 22 intervju og en tverssnittundersøkelse som gikk til samtlige offiserer i gradsspennet OF 1 til OF 3 i Hæren, fant jeg at turnoverintensjon er en konsekvens av høy belastning og negative opplevelser knyttet til organisasjonen. Intervjuene bidro til å kartlegge den felles oppfatningen av hva som var årsaken til turnoverintensjon, mens spørreundersøkelsen var et godt redskap til å klarlegge årsakssammenhengene og omfanget av fenomenet.
Turnoverintensjon skyldes at en rekke utfordrings- og hindringskrav bidrar til å øke offiserenes totale belastning uten at nødvendige organisatoriske jobbressurser bufrer den samme belastningen. Det mest omtalte hindringskravet er jobb-hjem-privatliv konflikt (J-H-P-konflikt) hvor offiserene opplever at de må forsake privatlivet til fordel for Forsvaret gjennom sin karriere. Medieringsanalysen viste at dette hindringskravet fullstendig medierte effekten som arbeidsbelastning og funksjonelt fravær har på turnoverintensjon.
Mangel på kompetanse, høyt funksjonelt fravær, mangel på autonomi, lite sammenheng mellom Forsvarets uttalte mål og offiserenes virkelighet samt lite fleksibel HR-praksis er også medvirkende årsaker til at offiserene tenker på å slutte ettersom dette er jobbkrav som bidrar til at offiserene må øke innsatsen. Arbeidsbetingelsene preget av lav tilgang til organisatoriske ressurser medfører at offiserene sitter med opplevelsen av at Forsvaret ikke investerer i sine ansatte. Det fører til en skjevhet i resiprositeten og brudd på den psykologiske kontrakten. Lønnen oppleves derfor også som urettferdig.
Oppgaven viser også at offiserene har høyt jobbengasjement som knyttes til de positive jobbressursene profesjonsnærhet/profesjonstilknytning, kollegial støtte, individuell og kollektiv mestring samt mening med jobben. Tankene om å slutte oppstår dermed ikke på grunn av selve jobben, det er forholdene rundt som tvinger dette frem. Offiserenes ansvarsfølelse, lojaliteten til kollegaer og samfunnsoppdraget er det som forhindrer offiserene fra å se seg om etter en ny jobb utenfor Forsvaret. For å beholde offiserene i fremtiden kan ikke jobbengasjementet tas for gitt. Det anbefales derfor at Forsvaret og/eller Hæren retter innsats mot gjeldende HR-praksis ettersom samtlige jobbkrav er knyttet til dette domenet. Studien underbygger viktigheten av å opprettholde den psykologiske kontrakten mellom organisasjonen og dens ansatte, og å tilby nødvendige jobbressurser for å forebygge turnover