FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
«Best Practice» av visualisering for militære flygere
Get PDFØnske om å skrive om visualisering kommer også av oppfatningen av at det er få oppgaver som sier noe om hvordan visualisering bør/ikke bør anvendes, spesielt blant militære flygere - en såkalt «best practice» av visualisering. Det er deriblant ingen innføring eller formell opplæring i hvordan dette burde gjennomføres under seleksjonen på Luftforsvarets flygeskole, og man blir på et slags vis etterlatt til å finne ut av det på egenhånd med medaspiranter. Av den grunn har vi funnet det interessant å kartlegge temaet etter beste evne, og se om vi kan tilby et svar på foretrukket måte å anvende visualisering blant militære flygere. Vi ser på dette som relevant kunnskap for flyaspiranter under seleksjon, samt militære flygere under utdanning, men også ferdigutdannede flygere generelt. Vi mener kunnskap om visualisering kan være nyttig i alle operative yrker der det stilles krav til å lære seg ferdigheter med minimal tilgang til å faktisk øve inn ferdigheten spesifikt. Noe som betyr at oppgaven har relevans for et bredt utvalg av yrker selv om vi spisser oss inn mot militære flygere.publishedVersio
Tverrsektoriell samordning: En nøkkel til effektiv krisehåndtering?
Get PDFDenne studien vil se nærmere på krisehåndteringssystemet i Norge og hvilke utfordringer som henger sammen med tverrsektoriell samordning. Vi vil bruke relevant teori og kilder, som utredninger gjort av utnevnte komiteer, og deres funn og tilbakemeldinger etter store kriser i Norge. Studiet skal se på følgende problemstilling: På hvilken måte er tverrsektoriell samordning en utfordring for krisehåndteringen i Norge og hvilke mulige løsninger finnes?publishedVersio
Observerte tendenser og analyse av kampvogners bruk i taktisk samvirke under den russisk-ukrainske krigen fra februar 2022 til mars 2023
Get PDF24. Februar invaderte Russland, Ukraina. Den russiske invasjonen har gitt en unik mulighet til
å lære av hvordan Russland og Ukraina anvender sine styrker, strategisk, operasjonelt og
taktisk, men spesielt stridsteknisk. De to landene har vært i en forlenget konflikt siden 2014 i
en krig som har tatt livet på flere hundre tusen mennesker.
For å undersøke problemstillingen har oppgaven brukt en kombinasjonsstudie og analysert
videoer fra sosiale medier. Dataen er presentert i en mappe som er vedlagt oppgaven. Oppgaven
har på bakgrunn av kombinasjonsstudien kunne observere trender i konflikten, samt drøfte
hvordan stridsvogner og mekanisert infanteri nyttes for å oppnå komplementære effekter i en
moderne krig.
Taktisk samvirke mellom forskjellige våpengrener for å skape relative fortrinn ovenfor en
motstander er kjernen i landmilitære operasjoner i det 21. århundret. Russland og Ukraina har
begge strukturert hærstyrkene sine for å oppnå taktisk samvirke. Taktisk samvirke har som mål
å komplementere effektene av en de ulike våpenartenes styrker og svakheter for å oppnå en
relativ fordel og kan oppnås på det stridstekniske nivået, selv mellom mindre enheter.
Den kvantitative analysen har observerte følgende trender i krigen: (1) å komplementere
effekter krever høy grad av samtrening, treningsstandard, kommunikasjon og ledelse, som
begge parter sliter med å oppnå (2) panservern, miner og krumbane er svært dødelig mot
kampvogner (3) kampvogner observeres ofte alene og uten støtte (4) resultatet av kampvognens
sårbarhet, er at kampvognene ikke brukes til å løse sin primære rolle
Den kvalitative analysen har analysert følgende observasjoner: (1) det er fortsatt ingen andre
enheter som er i stand til å løse kampvognenes primære rolle (2) kampvognens egenskaper gjør
den i stand til å skape avgjørelse på slagmarken, men gjør at den må utsette seg for sine
sårbarheter (3) taktisk samvirke fungerer når enheter oppnår overraskelse og evner å binde
fienden.
Krigen i Ukraina har nå pågått i mer enn 400 dager, uten noen ende i sikte. Begge landene har
mistet mye personell og materiell. Dersom konflikten fortsetter som den har gjort i løpet av
2022 og starten av 2023 vil krigen fortsette å kreve store mengder liv og ressurser for begge
land i de kommende årene
En komparativ analyse av de teoretiske prinsippene for gjennomføringen av norsk defensiv og russisk offensiv relativ til hverandre
Get PDFHensikten med denne kvalitative studien er å belyse hvilke forhold som må utnyttes for at prinsippene for norsk defensiv og russisk offensiv skal lykkes relativ til hverandre. Den russiske invasjonen av Ukraina har vist at den konvensjonelle landstriden med defensive og offensive operasjoner fremdeles er gjeldende. Samtidig har den russisk-ukrainske krigen ført til en forverring av forholdet mellom NATO og Russland, og tilsvarende økt spenning i nordområdene. Denne endringen i det norske trusselbildet har igjen økt relevansen for den norske Hærens evne til å forsvare våre nordligste landterritorier.
Studien er gjennomført som en komparativ analyse, der en norsk og en russisk tilnærming har blitt kategorisert og analysert innenfor feltfunksjonene ild, manøver og mobilitet/anti-mobilitet.
Den norsk defensiven baseres på Forsvarets Doktrine for Landoperasjoner og den russisk offensiven på Doktrine for forberedelser og gjennomføring av samvirkestrid, del 2 (bataljon, kompani). Analysen er gjennomført to-delt: Først en del-drøfting som har tatt for seg punktene: russisk ild sett opp mot norsk manøver, russisk manøver sett opp mot norsk ild, og russisk mobilitet sett opp mot norsk anti-mobilitet. Deretter en samlet drøfting som har sett på hele tilnærmingen i lys av ild, manøver og mobilitet/anti-mobilitet.
En norsk defensiv vektlegger en helhetlig plan som balanserer defensive prinsipper der forsvaret skal utføres dynamisk og aggressivt for å rive opp angrepet. Ild skal brukes kontinuerlig i hele operasjonsområdet, manøveren skal være dynamisk og anti-mobilitetstiltak skal etableres i dybde. Russisk offensiv vektlegger risikovillighet og en aggressivitet for å oppnå gjennombrudd og manøver mot dypet av fienden. Ild er hovedverktøyet for å nedkjempe en forsvarende styrke, der manøver og mobilitet skal muliggjøre bruken av ild.
Funnene i denne studien viser at det er særlig utnyttelsen av to forhold som påvirker hvorvidt den ene eller andre siden lykkes. Norsk defensiv sin evne til å kunne sinke, stanse og nedkjempe en russisk offensiv påvirkes i stor grad av lendet og hvordan det utnyttes. Skal den russiske offensiven lykkes fordrer det effektiv utnyttelse av ilden, særlig den indirekte, samt at den fysiske mengden med ressurser organiseres og utnyttes slik at et overlegent tempo i manøveren mot dypet kan opprettholdes
Broderfolk, men ikke våpenbrødre?: Sveriges syn på sine to naboland Finland og Norge i den kritiske perioden 1948-1949
Get PDF• En felles sikkerhetspolitisk løsning for hele Norden var et sterkt ønske for Sverige. Håpet var at dette skulle munne ut i et standpunkt om alliansefrihet.
• Den svenske tilnærmingen til Sovjetunionen i perioden fremstår tid vis som en form for avskrekkelse og beroligelse. Til forskjell fra den politikken som er benyttet i Norge senere, skjedde dette på vegne av en tredjepart, Finland.
• Til tross for at Sovjetunionen strammet grepet i Øst-Europa våren 1948, innebar svensk strategisk tenkning fremdeles å se et angrep både fra vest og fra øst som sannsynlig.
• Det eksisterte omfattende uenighet om Sveriges veivalg 1948-49 innad i spesielt det svenske embetsverket og militæret. Enkelte talte åpent imot regjeringens linje og håpet på regjeringsskifte.
• Der forholdet til Finland fungerte som en bekreftelse av den svenske nøytralitetens forhandlingsposisjon, representerte forholdet til Norge en utfordring for nøytraliteten
Hvorfor lykkes ikke Forsvaret med IKT?: Fra anbefalinger til politiske føringer
Get PDFIKT-virksomheten i forsvarssektoren og Forsvarets evne til å ta i bruk og utnytte ny teknologi har blitt kritisert i en rekke rapporter internt i forsvarssektoren og fra eksterne utvalg og konsulentselskap etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet.
Denne oppgaven har til hensikt å analysere og drøfte om hvorvidt politisk nivå erkjenner de situasjonsbeskrivelsene som fremsettes i disse rapportene og om de anbefalinger og tiltak som fremmes omsettes og ivaretas av politiske føringer i langtidsplaner og andre styrende dokument på en helhetlig måte.
McKinsey & Company sin rapport fra 2015 og Svendsen-utvalgets rapport fra 2020 tegner et ganske likt bilde av den situasjonen IKT-virksomheten i forsvarssektoren står. Anbefalingene som fremmes i begge rapporter er relativt sammenfallende selv med det ulike utgangspunktet og mandatet utredningene er gitt.
Oppgaven analyserer anbefalingene fra disse rapporter og holder disse opp mot de politiske føringer som er gitt gjennom de aktuelle langtidsplaner for forsvarssektoren i den angitt perioden. Deretter drøftes om anbefalingene omsettes til politiske føringer til sektoren på en helhetlig måte.
Utfordringsbildet er sammensatt og enkelte tiltak innen kompetanse, struktur eller prosjektmodeller vil ikke nødvendigvis gi den effekten som er forventet at informasjons- og kommuniksjonsteknologi skal gi for Forsvarets operative evne.
Funnene i oppgaven viser at det er ikke er en helhetlig anvendelse av de anbefalinger som fremmes i rapportene fra McKinsey & Company og Svendsen-utvalgets rapport. De politiske føringer innen virksomhetsområdet er svært overordnede og danner ikke det nødvendige grunnlaget for den strukturelle og kulturelle omstillingen Forsvaret generelt, og IKT-virksomheten i forsvarssektoren spesielt trenger for å nå målene som settes i langtidsplanene når det kommer til utnyttelse av teknologi innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologifeltet
Hvilke faktorer påvirker turnover-graden blant offiserer i Baseforsvarsbataljonen ved 132 Luftving?
Get PDFØrland Hovedflystasjon er Norges største kampflybase og er avhengig av baseforsvar for å kunne opprettholde sikringen som er nødvendig for å kunne drifte kampflybasen. […]
Begrepet turnover betegner hvor lenge en gjennomsnittlig ansatt jobber i en organisasjon. I dagligtale brukes ofte begrepene ståtid, personellflukt og gjennomtrekk av personell i organisasjonen som synonym til turnover. Naturlig gjennomtrekk er noe som gjerne anses som positivt for å skape bevegelse i organisasjonen, karriereutvikling for den enkelte og unngå stagnering i organisasjonen (Kaufmann & Kaufmann, 2015, s. 47). Hyppig gjennomtrekk i en organisasjon kan derimot føre til store kostnader knyttet til rekruttering, utvelgelse av nye kolleger og opplæring, og kan dermed bli en utfordring. For Forsvaret kan det å miste kompetanse være en stor utfordring, da kompetansen ofte er kostbar, kompleks, udefinerbar, abstrakt, kreativ og i mange tilfeller krever flere år med utdanning.
Beslutninger om operasjoner og oppdrag blir ofte tatt før det direkte treffer Baseforsvarsbataljonen. Derfor er det viktig at det eksisterer kompetanse innenfor baseforsvar ved alle ledd i Luftforsvaret. På denne måten kan en tidlig danne seg en forståelse for oppdraget og videre gi råd til hvordan det skal gjennomføres. Dette fører til at Baseforsvarsbataljonen må vie sin oppmerksomhet til personellets turnover-grad, spesielt offiserer, som etter hvert i sin karriere kan ha påvirkningskraft på det nivået som tar beslutninger om operasjoner og oppdrag for Baseforsvarsbataljonen. Hvis dette ikke blir gjort, kan det føre til at kompetansen innenfor baseforsvar kun blir opprettholdt lokalt ved avdeling, og dermed svekker sin påvirkningskraft og kompetanse ved de høyere ledd i Luftforsvaret.
Basert på bakgrunnen for oppgaven, vil problemstillingen være følgende:
«Hvilke faktorer påvirker turnover-graden blant offiserer i Baseforsvarsbataljonen ved 132 Luftving?»publishedVersio
Kadettens læringsutbytte -praksisarenaer og læring på Luftkrigsskolen
Get PDFImplementeringen av Ordning for militært tilsatte (OMT) startet i 2016, og skapte et sterkere skille mellom offiserer og spesialister i Forsvaret i form av ny personellstruktur. Overgangen til ny ordning stilte andre krav til utdanningen enn tidligere. OMT åpnet for søkere som ikke har fullført befalsskole, noe som skapte en endring fra kadetter med befalsutdanning og arbeidserfaring, til en majoritet av førstegangstjenestegjørende (Danielsen & Skaug, 2017). De med tidligere erfaring ble en minoritet i kullet, noe som skapte en generelt lavere erfaringsbank som inngangsverdier på krigsskolene. Uavhengig av denne endringen, stilles det fortsatt krav til at skolene produserer ledere med nok erfaring til å kunne gjøre en god jobb på avdeling etter tre års utdanning. Det ble derfor økte krav til skolene for å produsere praksisarenaer som gir læring, og som holder seg relevante for den organisasjonen kadettene er på vei til å bli en del av.
Det at kadettene har et generelt lavere erfaringsnivå, påvirker hvordan skolene bør legge opp teori og praksisarenaer for å fortsatt kunne utdanne offiserer som dekker de kravene som stilles på de ulike avdelingene. Som forsker vil det derfor være interessant å se på hva som skal til for å skape utvikling innenfor lederskap hos kadettene, og hvordan denne læringen bør legges opp for å treffe den nye kadettmassen på OMT. Hva er det kadettene sitter igjen med av læring etter øvelser og praksisarenaer? Gir disse tilstrekkelig erfaring for kadettene som går ut av Luftkrigsskolen? Dette er interessante temaer både for skolen som planlegger og revurderer praksisarenaene, og for Luftforsvaret for øvrig. Problemstillingen for denne studien er: Hvilket læringsutbytte opplever kadettene at de får av praksisarenaene på Luftkrigsskolen, og hvordan skapes dette læringsutbyttet?publishedVersio
Ett helsevesen - En studie i forutsetningene for sivilt-militært helsesamvirke
Get PDFForsvaret baserer seg i stor grad på det sivile helsevesenets evne til å støtte militære styrker og operasjoner med medisinsk evakuering og behandling. Dette være seg militære operasjoner i utlandet og ved militære operasjoner under væpnet konflikt og krig her i Norge. Tidligere var det et godt utviklet og trent totalforsvarskonsept innenfor helse og sanitet, men dette har forvitret og det er nå et nytt fokus på å ta opp igjen det sivil-militære samarbeidet. I tillegg har det vært et økt fokus på Forsvarets støtte til det sivile samfunnet innenfor samfunnssikkerhet, også innenfor helse. Samhandlingen mellom Forsvaret og det sivile helsevesenet bærer preg av en periode med liten til ingen koordinering. Det er heller ikke å legge skjul på at det medfører utfordringer når to etater med forskjellige ansvarsoppgaver skal samhandle. Evnen til å samhandle er avgjørende for en troverdig og robust sanitetstjeneste i Forsvaret. For at Forsvaret og det sivile helsevesenet skal kunne samhandle er det derfor svært viktig at de for det første legger føringer til grunn for samhandlingen og at det er en felles forståelse for den sivil-militære samhandlingen. For det andre må Forsvaret og det sivile helsevesenet kjenner til hverandres kapasiteter og kapabiliteter, og for det tredje kommuniserer sine behov for støtte der det trengs. Det er bakgrunnen for spørsmålet jeg forsøker å besvare:
I hvilken grad er samhandlingen mellom Forsvaret og helsesektoren i samsvar med overordnede føringer og intensjoner?
Mine hovedfunn viser at føringene og intensjonene for sivil-militær samhandling er svært generelle og konkretiserer i liten grad hvordan samhandlingen skal gjennomføres. Dette gjelder spesielt på de lavere nivåene som har et behov for å være mer konkret i sin beskrivelse av samhandlingen. Det kommer også frem at kommunikasjonen mellom Forsvaret og det sivile helsevesenet er svært mangelfull. For at samhandlingen skal bedres er det derfor viktig at de allerede eksisterende kommunikasjonskanalene og koordinerings organene fungerer, og har myndighet til å kunne koordinere helseberedskapen. Det bør og opprettes kommunikasjonskanaler på flere nivå, spesielt de lavere nivåene mellom taktiske enheter og regionale helseaktører. Slike kommunikasjonskanaler bør være koordineringsorgan som nevnt over, og bør inkludere realistisk trening og øving mellom Forsvaret og det sivile helsevesenet
Individuell refleksjon som verktøy for lederutvikling: Operasjonalisering av Konsept for leder- og ledelsesutvikling i Hæren
Get PDFDenne oppgaven handler om lederutvikling i Hæren. Flere studier de senere år viser at lederutvikling ved avdeling i Hæren har forbedringspotensiale. Dette til tross for at sjef Hæren i 2018 gav ut et eget konsept med hensikt å sette lederutvikling på dagsorden. Studien har til hensikt å utforske hvorvidt det lar seg gjennomføre å utvikle et lederutviklingstiltak på bakgrunn av de retningslinjer som konseptet trekker opp, og de rammebetingelser som eksisterer i avdeling.
Problemstillingen lyder: Hvordan kan Konsept for leder- og ledelsesutvikling i Hæren operasjonaliseres på kompaninivå?
Dette er en erfaringsbasert masteroppgave gjennomført som aksjonsforskning med et kvalitativt design. Aksjonsforskningen har til hensikt å utvikle kunnskap av betydning for egen profesjon, gjennom å forske i, og forbedre egen praksis. Dette er gjennomført ved å kartlegge grunnlaget fra Forsvarets normative dokumenter for ledelse og forskningslitteratur på feltet, samt rammebetingelsene i et manøverkompani i Hæren. På bakgrunn av dette er det utviklet et lederutviklingstiltak hvor lederne i kompaniet daglig gjennomfører 10-15 minutter skriftlig individuell refleksjon over sin egen praksis. Dette utføres over en periode på 8 uker. Datainnsamlingen baseres på dokumentundersøkelser og fokusgruppeintervju av lederne som gjennomfører tiltaket.
Studien viser at Konsept for leder- og ledelsesutvikling i Hæren kan operasjonaliseres ved bruk av individuell refleksiv praksis. Den daglige refleksjonen har ført til at lederne er mer bevisst seg selv og andre, samtidig har det ført til utvikling innenfor kompetanseområdene i Kompetansemodellen for lederutvikling. Særlig innenfor selv- og sosial kompetanse.
Lederutvikling trenger ikke være avansert for å skape effekt. Selv små tiltak kan produsere økt bevissthet og utvikling, og refleksiv praksis kan være én måte å oppnå dette på. Det er en forutsetning at tiltaket utvikles for å passe avdelingen og individene som deltar, samt at det forankres og integreres på en god måte med allerede eksisterende aktivitet og arenaer for lederutvikling. Samtidig peker studien i samme retning som tidligere forskning når det kommer til behovet for en mer helhetlig tilnærming til lederutvikling i avdeling gjennom samordning mellom Hæren, Hærens Våpenskole og Forsvarets Høgskole