FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Implementert eller check box: Implementering av Strukturert CRM opplæring i Sjøforsvaret
Get PDFI etterkant av havariet med fregatten Helge Ingstad høsten 2018, satte Sjøforsvaret i gang store prosesser med tanke på å forbedre sikkerheten i organisasjonen. Statens Havarikommisjon kom med en rekke tilrådninger, og Sjøforsvaret har selv avdekket mange forbedringsområder. Eksterne konsulenter har også evaluert organisasjonens sikkerhetskultur, også her ble viktige funn gjort med tanke på forbedringspotensialer.
Denne ser på hvordan det gikk med en av tilrådningene fra Statens Havarivernkommisjon. De anbefalte «strukturert samtrening for hele broorganisasjonen». Denne tilrådningen ble til tiltaket om strukturert opplæring i Crew Resourse Management (CRM) i Sjøforsvaret. Statens Havarivernkommisjon kunne også vise til at tiltak fra tidligere rapporter om ulykker og hendelser i Sjørforsvaret, ikke var tilstrekkelig etterfulgt eller implementert hos Sjøforsvaret. Denne oppgavens forskningsspørsmål er derfor problemstillingen «Hvordan gikk det med implementeringen av tiltaket om Strukturert CRM-opplæring i Sjøforsvaret?». Utfra denne problemstillingen har jeg utledet to forskningsspørsmål:
1. I hvilken grad er tiltaket om strukturert CRM-opplæring i Sjøforsvaret implementert?
2. Hva kan ha hemmet og fremmet implementeringen av strukturert CRM-opplæring i Sjøforsvaret?
Studien er en casestudie med intervjuer av respondenter fra ulike nivåer i Sjøforsvaret, og med ulik tilknytning til tiltaket. Det empiriske grunnlaget er de innsamlede data fra disse 11 semistrukturerte intervjuene sammen med dokumentanalyser.
Implementeringsrammeverket til Fixen et al. (2005) danner det teoretiske grunnlaget for å kunne svare på forskningsspørsmålene.
Tiltaket «Strukturet CRM-opplæring» er funnet implementert til den graden Fixen har definert som «prosessimplementert» og befinner seg i det han beskriver som «innledende implementering» i implementeringsprosessen. Det betyr at tiltaket er i en sårbar fase med tanke på det å overleve som tiltak, og at Sjøforsvaret har implementert et tiltak uten å vite, eller ha noen mulighet for å vite om det gir effekt.
Oppgaven identifiserer flere faktorer på hva som kan ha vært fremmende og hemmende i implementeringsprosessen for Sjøforsvaret. De mest hemmende faktorene har nok vært mangel på implementeringsplan, lite kommunikasjon mellom fartøy og landorganisasjonen og uklare roller. Videre er et annet viktig funn at det ikke synes å ha vært noen plan om eller gjennomført effektmåling av implementeringen. Av fremmende faktorer har nok særlig den samstemte opplevelsen av behovet for tiltaket samt troen på en positiv effekt av CRM, vært viktige
Sikkerhetspolitiske forutsetninger i endring: Implikasjoner og konsekvenser for Forsvarets spesialstyrker i indre sikkerhet
Get PDFNorske spesialstyrker har siden opprettelsen under andre verdenskrig operert innenfor et «sikkerhetstriangel», der hjørnene består av indre sikkerhet, forsvar av Norge og norsk utenrikspolitikk. Denne oppgaven tar for seg Forsvarets spesialstyrkers rolle i indre sikkerhet. Indre sikkerhet kan forstås som støtte til sivile myndigheters funksjon innen samfunnssikkerheten.
Siden opprettelsen av Forsvarets spesialkommando på begynnelsen av 80-tallet har kontraterror vært en av primærfunksjonene til norske spesialstyrker. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har produsert en rapport som utfordrer hvorvidt dette skal være et primært anliggende for spesialstyrkene i fremtiden.
Oppgavens problemstilling er hvordan kan Forsvarets spesialstyrkers rolle i indre sikkerhet se ut i fremtiden? Dette blir forsøkt besvart gjennom å drøfte problemforståelsen av dagens situasjon. Trendene i sikkerhetspolitiske bildet peker på at det tradisjonelle skillet mellom politiets rolle, indre sikkerhet og samfunnssikkerhet på den ene siden og Forsvarets rolle, ytre sikkerhet og statssikkerhet på den andre blir stadig mer uklart. Samtidig utvides spesialstyrkenes oppdragsportefølje til et historisk stort omfang. Derfor argumenteres det for en endring i spesialstyrkenes innretning.
Basert på dette presenteres det tre muligheter for fremtidiginnretning; redusering i oppdragsporteføljen, en styrking av avdelingen og et tettere samarbeid med politiets beredskapstropp. Alternativene er basert på tre forskjellige tolkninger av hva som er kjernen i utfordringene som Forsvarets spesialstyrker står ovenfor i dag
Er det amerikanske resiliensprogrammet CSF2 godt egnet for å utvikle resiliens hos soldater?
Get PDFDet norske forsvaret gjennomfører jevnlig trening og øving, eksempelvis feltøvelser, for å
opprettholde og øke egen robusthet. Resiliens blir derimot ikke vektlagt i samme omfang, og
det norske forsvaret har ikke strukturerte programmer for å øke grad av resiliens blant sitt
personell. Som beskrevet tidligere har vår viktigste alliert, USA, investert store summer i å
utvikle et resiliensprogram. Vi ønsker derfor å utforske det amerikanske resiliensprogrammet
CSF2, og vurdere om et slik program vil kunne være overførbart for det norske forsvaret.
Problemstillingen for oppgaven er som følger: Er det amerikanske resiliensprogrammet Comprehensive Soldier and Family Fitness (CSF2) godt egnet for å utvikle resiliens hos soldater?updatedVersio
Nordisk luftforsvarssamarbeid – defensive kontraluftoperasjoner med kampfly og bakkebasert luftvern
Get PDFHvordan er dagens samarbeid innen defensive kontraluftoperasjoner med kampfly og bakkebasert luftvern i Norden, og hvordan kan man videreutvikle disse for å ivareta luftkontroll i egne geografiske virkeområder?
Studien vil ta for seg dagens samarbeid innen defensive kontraluftoperasjoner på tvers av de nordiske luftforsvarene innenfor områdene kampfly og bakkebasert luftvern. Hensikten med studier er å undersøke hvordan dagens samarbeid om defensive kontraluftoperasjoner er, og hvilke muligheter man har til å videreutvikle det med kapasitetene man har i dag, og de som er besluttet å anskaffe. Oppgaven vil ta utgangspunkt i at Sveriges søknad om NATO-medlemskap blir innvilget, og se på mulighetene et finsk og svensk medlemskap kan gi Nordens evne til å ivareta luftkontroll.publishedVersio
Navigating the Arctic-Space Nexus: Norway’s security in a new era of great power rivalry
Get PDF• As great power rivalry intensifies, maneuvering Arctic tensions is likely to remain a challenge for Norwegian security- and defense in the coming years. Changed Arctic dynamics also happen to coincide with developments in another domain, outer space, similarly impacted by great power competition.
• Norwegian space efforts are closely tied to its location, and the country’s northernmost regions hosts a significant portion of its space infrastructure. Likewise, the nation’s long coastline has provided several opportunities for the space sector. Previous and current projects demonstrate the significance of security considerations in Norway’s approach to space.
• Norway’s status as a small state has been central to its approach to the space domain. Norway considers it necessary to leverage relevant assets in a bid to make itself attractive for international cooperation and valuable within NATO, and over time, space capabilities have emerged as a means to do so.
• The interconnection between the High North and space reinforces the usefulness of this approach – the Northern Flank is already strategically important to NATO, and possessing valuable space assets in the High North will make it more critical for NATO and the US to defend Norwegian territory in a conflict scenario
Håndtering av varsling i Forsvaret: Kompetansen hos militære ledere
Get PDFHåndteringen av varsling av kritikkverdige forhold i Forsvaret har hatt negativt fokus i media den senere tid. Kritikken har blitt understøttet av at også varslere har stått frem med sine historier. Forsvarsledelsen har tatt dette alvorlig, ikke minst fordi kritikken kan bidra til mindre tillit til Forsvaret som organisasjon. Noe som er alvorlig sett i relasjon til Forsvarets roller og oppgaver i fred, krise og krig.
Hensikten med denne studien er å undersøke Forsvarets kompetanse på håndtering av varsling av kritikkverdige forhold og ivaretakelse av involvert personell. Problemstillingen for denne studien er: Hvordan opplever Forsvarets militære ledere kompetansen for håndtering av varsling av kritikkverdige forhold og ivaretakelse av involvert personell? For å bidra til å besvare problesmstillingen ble det utviklet tre forskningsspørsmål.
Metoden som ble brukt i denne studien er kvalitativ metode, med semi-strukturerte intervjuer av seks militære ledere. Datamaterialer ble analysert ved hjelp av tematisk analyse utviklet av Braun og Clark (2006).
Studien har tatt utgangspunkt i teori knyttet til de tre hovedtemaene som fremkom av den tematiske analysen herunder, ledelse, kompetanse samt organisasjonskultur. Studiens funn viser for det første at lederen spiller en stor rolle i håndteringen av varslingssaker og ivaretakelsen av involvert personell, samt som rollemodell for utvikling av organisasjonskultur i avdelingen. For at den militære lederen skal være i stand til å ivareta denne rollen viser studien for det andre at det er behov for kompetanseheving av militære ledere på alle nivåer i hele organisasjonen. Funnene viser at det både er behov for økt kompetanse på oppgaver som berører begge bestanddelene av militær ledelse; lederskap og styring. Oppsummert betyr dette at militære ledere har behov for økt kompetanse på lover, regelverk og prosedyrer knyttet til håndtering av varslingssaker. I tillegg til at de har behov for økt kompetanse innen verdier, holdninger, «den gode samtalen» og hvordan ivareta personellet i det daglig arbeidet utenfor felten.
Denne studien er relevant for for det pågående arbeidet i Forsvaret mot mobbing og trakassering og håndtering av varsling på kritikkverdige forhold. Studien vil også være relevant for militære ledere og andre som jobber med håndtering av varslingssaker i forsvarssektore
Trenger vi en ny utdanningsmodell for offiserer i Kontroll og Varsling? Hva bør fokuseres på i fremtidens utdanning?
Get PDFSom fremtidig offiser i K&V oppfatter jeg at det er usikkerhet knyttet til hvordan nye offiserer skal utdannes og hva fokusområdene i en slik utdanning skal være. På bakgrunn av den pågående debatten om offiserens rolle og utdanningsbehov i K&V etter innføringen av OMT, ønsker jeg i denne bacheloroppgaven å se nærmere på følgende problemstilling: «Hva bør være fokusområdene i en fremtidig utdanningsmodell for offiserer i Kontroll og Varsling?»publishedVersio
Contribution of military logistics to conventional deterrence in the case of Ukraine
Get PDFThe outbreak of the war between Russia and Ukraine and the means used have shown the revival of conventional deterrence in today's world. The expansion of the war has required significant resources and the role of logistics in the conduct of the war has been emphasized. Logistics has been studied extensively as part of warfare, but its importance for deterrence has been studied very little.
The purpose of this case study is to understand the importance of strategic logistics to conventional deterrence strategy by exploring the relationship between logistics and deterrence in the case of Ukraine. The research answers the question, how did conventional deterrence and logistics contribute to deterrence failure against Russia in the case of Ukraine? To answer the research question, the study examines three cases in which we examine to what extent conventional deterrence and logistics contribute to deterrence failure. The selection of cases is based on the attack strategies used by Russia against Ukraine, which were Limited Aims strategy, Blitzkrieg Strategy and Attrition strategy.
The research is a qualitative basis, where the case study method was applied. The framework of the research is conventional deterrence and strategic logistics. Empiris' material consists of assessments and research reports regarding the war in Ukraine. A content analysis was used for the analysis of the empirical data, where the analysis categories were based on the theoretical framework of the study. Each research question was answered by examining capability and military logistics deficiencies that led to the failure of conventional deterrence against the various offensive strategies used by Russia.
The main findings of this study were that Military Logistics and its performance have a connection with conventional deterrence, which varies against different strategies of a potential attacker. Against the Limited Aims and Blitzkrieg strategies which are based on speed, high readiness, and the ability to start countermeasures quickly are emphasized, which in terms of logistics means high availability, self-sufficiency, and the ability to respond to a quick situational framework by establishing or deploying forces. Against a strategy based on attrition, in terms of logistics, a credible ability to scale and allocate resources to the struggling forces is highlighted. Logistics can be considered as a multiplier for two main elements for deterrence, which are capability, and credibility.
The results help to understand the relationship between logistics and conventional deterrence against different strategies of a potential adversary. This helps to develop increasingly effective deterrence strategies against potential adversarie
Logistikk i Heimevernet og styrende dokumenter: Samsvar og motsetninger
Get PDFDen totale logistikken i Forsvaret formes og påvirkes av styrende dokumenter utgitt av Forsvarsdepartementet, Forsvaret selv og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Logistikken i Heimevernet (HV) har opplevd utfordringer med å få tilstrekkelig logistisk støtte under utdanning, trening og øving. Ved å studere utvalgte dokumenter har denne oppgaven sett nærmere på hvordan logistikken i HV blir ivaretatt i disse dokumentene. FFI (2019) utviklet et rammeverk under sin evaluering av verstslandsstøtten under øvelse Trident Juncture-2018. Denne oppgaven har brukt dette rammeverket for å se nærmere på i hvilken grad logistikken i HV blir ivaretatt. Oppgaven har hatt følgende problemstilling: I hvilken grad ivaretar de styrende dokumentene logistikken i Heimevernet?
For å gi svar på denne problemstillingen har oppgaven brukt kvalitativ dokumentanalyse med en intensiv eksplorativ abduktiv tilnærming. I tillegg er det utarbeidet fire forskningsspørsmål som skal se på egenskapene utviklet av FFI (2019). Egenskapene skal samlet gi en indikasjon på hvordan logistikken i HV ivaretas. Disse egenskapene er kapasitet, enkelhet, integrasjon og fleksibilitet. I det teoretiske rammeverket er det utviklet indikatorer for hver av de fire egenskapene. Indikatorene ligger til grunn for å kunne si noe om i hvilken grad egenskapene ivaretas. Oppgavens funn viser at egenskapene ivaretas i varierende grad.
Etter en vekting mellom ivaretakelsen av alle de fire egenskapene, viser det seg at de styrende dokumentene ivaretar logistikken i HV i middel stor grad. I tillegg viser det seg at det er i stor grad samsvar mellom de styrende dokumentene, men med noe forskjellig detaljnivå ut ifra hvor de befinner seg i dokumenthierarkiet
Kognitiv aktiveringsteori om stress og ledermestringstro som mekanismer for stresshåndtering
Get PDFDenne systematiske kunnskapsoversikten undersøker stress, stressaktivering, stresshåndtering,
mestringstro, og ledermestringstro gjennom problemstillingen: «Hvilke sammenhenger er det
i tidligere forskning mellom håndtering av stress og troen på egen mestring hos militære
ledere: En studie av sammenhengen mellom kognitiv aktiveringsteori om stress og
ledermestringstro.» Vi ville øke vår forståelse for hvorfor noen håndterer stressende
situasjoner bedre enn andre, og dette som særdeles aktuelt i en profesjon preget av stress,
frykt, og usikkerhet. Med bakgrunn i det verdensbildet som har utviklet seg med
konvensjonell krig i Europa og en verdensøkonomi preget av mer usikkerhet enn på lenge, ble
stress og ledermestringstro i enda større grad aktualisert som tema. Gjennom teoretisk analyse
av stressbegrepet, kognitiv aktiveringsteori om stress, mestringstro, og ledermestringstro
identifiserte vi seks faktorer for videre analyse: Kognitive prosesser, erfaring,
mestringsmekanismer og -stiler, motivasjon, sosial støtte, og overføringsverdi. I
oversiktstudien identifiserte vi 20 artikler som på ulike måter undersøkte sammenhenger
mellom stress, mestringstro, og ledermestringstro hos militære ledere. Deretter brukte vi de
seks nevnte faktorene for å undersøke sammenhengen mellom kognitiv aktiveringsteori om
stress og ledermestringstro i teori og artiklene.
Både kognitiv aktiveringsteori om stress og ledermestringstro er teorier som forklarer
kognitive prosesser for å håndtere egen stressaktivering. Kognitiv aktiveringsteori om stress
er en teori som beskriver hvordan positiv respons-utfallsforventning er en moderator for
stressaktivering, og at dette i større grad er overførbart til ulike situasjoner da forventningen
følger personen og ikke nødvendigvis rollen, ferdigheten, eller situasjonen personen opplever
stressaktiveringen i. Ledermestringstro omhandler hovedsakelig det å bygge erfaringer innen
rollen som leder, og på denne måten øke egen mestringstro i denne rollen. Ledermestringstro
er i mindre grad overførbar til andre domener, situasjoner og arenaer. Egen erfaring, sosial
støtte og verdien man tillegger bestemte utfall i møte med ulike situasjoner beskrives i begge
teoriene som viktige faktorer som påvirker den kognitive prosessen hvor egen evne til å oppnå
et ønsket resultat vurderes. Hvordan man forholder seg til egne emosjoner og responser
beskrives i teoriene i form av mestringsmekanismer og -stiler, og viser en sammenheng
mellom hva Bandura presenterer i mestringstro, Hannah et al. innen ledermestringstro og det
Ursin & Eriksen fremmer i CATS. I sum viser forskning og teori til hvordan ledermestringstro
og aktiveringsgrad er med på å predikere prestasjon, sett gjennom Den omvendte U-kurven