FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Kadetters kulturelle bidrag til NATO
Bacheloroppgaven er vårt første møte med forskning gjennom mange år med skolegang. Vi
ønsket å utnytte denne oppgaven til å undersøke hvilket kulturelt utbytte en utveksling til Nord-Makedonia kan tilby kadetter.
Forsvarets Høgskole (FHS) ønsker en økt satsning på kadettmobilitet, og det er uttalt fra
ledelsen at målet er å kunne tilby 20% av alle kadetter ved FHS en utveksling av noe slag i løpet
av studiegangen deres. Dette har resultert i at Forsvarets høgskole har blitt en del av Erasmus+
programmet, verdens største utvekslingsprogram. Gjennom Erasmus+ har FHS Krigsskolen
høsten 2021 og høsten 2022 sendt kadetter på utveksling til krigskolen «General Mihailo
Apostolski» i Skopje, Nord-Makedonia. Vår forskning ønsker å kartlegge systematisk hvilket
utbytte en slik utvekslingsperiode gir til kadettene i form av kulturell kompetanse
The Military-Patriotic Infrastructure in Eastern Ukraine: Russian Proxy Republics (2014–2022)
This report presents an overview of the military-patriotic agents and infrastructure deployed by Russia through its proxies in the occupied parts of Eastern Ukraine for the period 2014–2022. It covers local legislation and policy documents of the so-called Donetsk and Luhansk People’s Republics, as well as key organisations involved in the upbringing and re-education of the new citizens of the ‘republics’. The report is rich with titles, names, and other details, facilitating an in-depth study of Russia's strategic approach towards influencing the young generation within the occupied Ukrainian territories
En snarvei til å bli offiser? En kvalitativ studie vedrørende forbedringer til årsstudium ved Luftkrigsskolen
oai:fhs.brage.unit.no:11250/3084080Utdanningsreformen av 2018 fjernet kravet om å ha fullført befalsskole for å kunne gå krigsskoleutdanning. Dette åpnet muligheten for å gjennomføre offisersutdanning ved Forsvarets høgskole (FHS) uten tidligere militær erfaring. Det ble her også åpnet for at sivile med bachelor- eller mastergrad uten militær erfaring kunne gjennomføre et årsstudium ved FHS og bli utdannet offiser.
I 2021 ble betegnelsen «Grunnleggende offiserspåbygging» (GOP) endret til «Årsstudium i ledelse og militære operasjoner». Forsvarets nettsider beskriver denne utdanningsordningen på følgende måte: «Utdanningen er en grunnleggende militærfaglig tilleggsutdanning som gjør deg kvalifisert til å jobbe som offiser i Forsvaret» (Forsvaret, 2023). Videre beskrives kompetansen som tilegnes i løpet av årsstudiumet slik: «Du lære mer om fagområder som militært lederskap, militærmakt, operasjonsplanlegging, og du får en grunnleggende forståelse for den militære profesjonen» (Forsvaret, 2023).
«Hvordan kan årsstudiumsordningen ved Luftkrigsskolen tilrettelegge for relevant kompetansedannelse, og hvordan kan utbyttet fra ordningen forbedres?»publishedVersio
Forsvarets rettslege handlingsrom i høve maritim kontraterror
Samandrag
For ein liten stat som Noreg bør og må Forsvaret og politiet samarbeida for å løysa visse oppdrag. Døme på eit slikt oppdrag er maritim kontraterror (MKT). Dette samarbeidet kan reise fleire rettslege spørsmål. Denne oppgåva analyserer, gjennom tre forskjellige scenarioar, Forsvaret sitt rettslege handlingsrom i høve til maritim kontraterror. Det første scenarioet omhandlar korleis MKT er skissert å løysast, det andre omhandlar korleis naudrett og naudvergerett kan gjere seg gjeldande, og det tredje omhandlar forholdet mellom politiet og Forsvaret i ei gråsone mellom terrorangrep og angrep på Noreg. Oppgåva nyttar juridisk metode. Funna i oppgåva viser at Forsvaret har relativt stort rettsleg handlingsrom i høve MKT. På trass av kva som er lov, er det ikkje gitt at det er like lurt å nytta handlingsrommet fullt ut.
Abstract
In a small state such as Norway, cooperation between the Norwegian Armed Forces and the police in particular missions can be expedient. One example of a mission where joining forces would be beneficial is Maritime Counter Terrorism. This cooperation could raise several legal questions, and this thesis analyses the legal scope of the Norwegian Armed Forces when fighting maritime terrorism by examining three scenarios. The first scenario deals with the Norwegian Government’s outlined course of action for Maritime Counter Terrorism. The second scenario deals with how the principle of necessity and self-defense may apply to such a mission. The third scenario focuses on the grey zone between terrorism and an armed attack on the state of Norway. This thesis thus uses a legal methodology. The findings suggest that the Norwegian Armed Forces have a broad legal scope within Maritime Counter Terrorism. Despite this, it is not necessarily wise to make full use of it.publishedVersio
Har det seg virkelig slik at det er for stor stillingsrotasjon?: En studie av personellforvaltningen av offiserene på søknadssystemet i Forsvaret
1. januar 2016 markerte en stor omveltning for det norske forsvaret, da ordning for militært tilsatte (OMT) ble implementert. Den nye personellordningen er basert på NATO-standarden hvor man skiller mellom karrieresystemene for offiserene og de andre personellkategoriene. Offiserene skal inneha militær, akademisk utdanning samt bredde i tjenesteerfaringen sin. Breddekompetanse erverves i et vertikalt karrieresystem, og fordrer moderat rotasjon i form av stillingsbytter. Dette skal sikre at offiserene utvikler og kvalifiserer seg til lederstillinger og til de høyere offisersgradene. I tidligkarrieren er offiserene på et beordringssystem hvor den enkelte i stort skal følge et karriereløp i henhold til karriere- og tjenesteplaner. Når offiserene kommer til det midlere offisersnivået er de over på et søknadssystem. I dette systemet lyses vakante stillinger ut på det interne jobbmarkedet, og det er opp til den enkelte selv å søke på disse.
Forskningsprosjektet ser nærmere på hvordan praksis harmoniserer med intensjonen om rotasjon av offiserene. I tillegg undersøkes det hvordan søknadssystemet benyttes som del av strategisk kompetanseledelse i Forsvaret. Oppgaven har følgende problemstilling: I hvilken grad bidrar søknadssystemet i Forsvaret til en hensiktsmessig rotasjon av offiserene?
Det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen er basert på personellforvaltning generelt, sett opp mot hvordan Forsvaret har valgt å organisere dette arbeidet. Denne dokumentstudien danner basis for analyser av praksisen. Datagrunnlaget for den kvantitative delen er hentet fra Forsvarets kildesystemet for personellforvaltning (SAP) for perioden fra OMT ble innført til siste søknadsrunde i 2022. I tillegg er det gjennomført semistrukturerte dybdeintervju av relevante aktører på arbeidsgiversiden. Denne kvalitative delen av undersøkelsesdesignet har til hensikten å få frem respondentenes erfaringer med den gjeldende militærordningen samt hvordan systemet er innordnet for å møte intensjonen i denne.
Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at søknadssystemet og rotasjon av offiserene ikke er en del av de overordnede planene for at Forsvaret skal nå sine målsettinger. Det er opp til avdelingene å bestemme hvilke stillinger som lyses ut, og den enkelte offiser velger når eller om man ønsker å søke på disse. Forsvarets reelle, samlede kompetansebehov for offiserer på det midlere nivået er i så måte vanskelig å anslå. I tillegg viser undersøkelsen at det har vært store endringer i kompetansebeholdningen i løpet av perioden. Forsvaret synes å være kjent med utfordringene dette potensielt vil føre til. Mye tyder likevel på at det ikke er jobbet langsiktig, målorientert eller systematisk med disse på et strategisk nivå
Ansvar og myndighet skal følges ad: Hvordan etterleves Forsvarets styringsprinsipper ved gjennomføring av hovedoverhaling fregatt?
Ved innføring av Forsvarets styringskonsept i 1993 ble det introdusert fire styringsprinsipper som skulle være styrende for Forsvarets virksomhet. Ansvar og myndighet skal klargjøres, delegeres så langt det er hensiktsmessig, følges ad og gjøres gjeldende. Etter innføring av styringskonseptet har Forsvaret gjennomgått betydelige organisasjonsendringer, og i særlig grad har Forsvarets støttestruktur blitt splittet opp i mer spesialiserte enheter. Disse endringene har i stor grad vært drevet om ønsket om en bedre og mer kostnadseffektiv styring av Forsvaret. Imidlertid har endringene også medført et økt behov for samhandling på tvers av organisasjons- og etatsskiller, noe som har ført til mer uklare ansvar- og myndighetsforhold. Styringsprinsippene ligger imidlertid fast og skal etterleves. Utgangspunktet for denne oppgaven er en antagelse om at valgt organisasjonsform påvirker mulighetene for etterlevelse av styringsprinsippene.
Dette har ledet frem til problemstillingen: Hvordan etterleves Forsvarets styringsprinsipper ved gjennomføring av hovedoverhaling fregatt?
Hovedoverhaling fregatt er valgt som referanseramme ettersom dette er en aktivitet hvor styringen har blitt utsatt for særlig kritikk. Her undersøkes samhandlingen mellom de mest relevante aktørene ved hovedoverhalingen. Marinen, Forsvarets verksteder Bergen samt Forsvarsmateriell maritime kapasiteter. For å besvare oppgavens problemstilling anvender studien kvalitativ metode med en kombinasjon av intervjuer og dokumentstudier. Studien undersøker suksessivt i hvilken grad hvert enkelt styringsprinsipp etterleves, og avsluttes med en vurdering av hvilken påvirkning etterlevelsen har på hovedoverhalingens kostnadseffektivitet. Studiens funn viser at aktiviteten hovedoverhaling fregatt preges av manglende helhetlig ansvar for prosessen, samt uklare myndighetsforhold mellom aktørene. Dette medfører videre at det er svært krevende å ansvarliggjøre noen for manglende resultatoppnåelse. Til tross for prinsipielle uklarheter evner aktørene likevel å samarbeide på en tilfredsstillende måte. Dette hovedsakelig grunnet felles normer og kultur, samt en enighet om overordnede mål. Studien konkluderer med at Forsvarets styringsprinsipper i all hovedsak ikke etterleves ved gjennomføring av hovedoverhaling fregatt. Hovedårsaken til manglende etterlevelse av styringsprinsippene kommer av etablerte organisasjonsskiller, samt manglende klargjøring av ansvar- og myndighetsforhold. Disse forholdene har videre en negativ påvirkning på muligheten til å gjennomføre hovedoverhalingen på en kostnadseffektiv måte
Russisk luftmakt i Ukraina: En analyse av prestasjonen til det russiske flyvåpenet under krigen i Ukraina mellom februar og desember 2022
Denne oppgaven har til hensikt å finne svar på hvorfor det russiske flyvåpenet (VVS) hadde en overraskende lite fremtredende rolle under invasjonen av Ukraina mellom februar og desember 2022. Til tross for en betydelig numerisk og teknologisk fordel klarte ikke russerne å nøytralisere det ukrainske luftforsvaret eller størsteparten av det ukrainske luftvernet tidlig i krigen. Resultatet ble at ukrainske kampfly og luftvernsystemer i stort nektet VVS å operere i ukrainsk luftrom i hele 2022.
Studien søker å strukturere og analysere ulike årsaksforklaringer for å bidra til bedre forståelse og innsikt i prestasjonene til VVS under invasjonen av Ukraina, og bedre forståelse av russisk tilnærming til luftmakt. Problemstillingen er: Hvordan kan man forklare underprestasjonen til det russiske flyvåpenet under invasjonen av Ukraina i 2022? Oppgaven er en kvalitativ enkeltcasestudie basert på ulike primær- og sekundærkilder.
Tilgjengelig data tyder på at VVS mislyktes både med taktisk og strategisk bruk av offensiv luftmakt. Taktiske fly har til en viss grad klart å bidra med defensive kontraluftoperasjoner og nærstøtte til bakkestyrker, men har ikke lykkes med offensive kontraluftoperasjoner og interdiktoperasjoner. Strategiske bombefly med langtrekkende missiler har regelmessig klart å treffe mål inne i Ukraina, men angrepene har ikke hatt avgjørende effekt i løpet av 2022.
Det var mange faktorer som bido til at VVS mislyktes. Denne oppgaven konkluderer med at den viktigste overordnede årsaken var at de ikke hadde forutsetninger til å gjennomføre offensive kontraluftoperasjoner. Ved at russerne ikke klarte å nøytralisere ukrainske jagerfly og luftvern fikk VVS aldri varig kontroll i luften over Ukraina, som igjen reduserte muligheten til å benytte seg effektivt av andre former for offensiv luftmakt. VVS hadde ikke den nødvendige treningen, utstyret eller støtten de trengte for å effektivt bekjempe eller undertrykke ukrainsk luftvern over tid. I så måte var VVS forhåndsdømt til å mislykkes mot en motstander med et velfungerende integrert luftvernsystem
Kinas ambisjoner i Arktis – er de en trussel mot norske interesser?
I 2018 publiserte kinesiske myndigheter sin første offentlige arktiske policy. I denne gjorde Kina det klart at de definerer seg som en nær arktisk stat. Det er gått flere år siden publiseringen av dette dokumentet og jeg vil utforske om det er sannhet i det de skriver i dokumentet og om dette er noe som kan påvirke Norge på noen måte. Med dette som bakgrunn vil denne oppgaven ta for seg følgende problemstilling: Hva er Kinas interesser i Arktis, og kan dette utfordre norske interesser i nordområdene?publishedVersio
Militært samarbeid med Russland – før og etter Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014
Hvorfor videreførte norske myndigheter kystvaktsamarbeidet med Russland til tross for at svært mye annet militært samarbeid ble suspendert i mars 2014?
Etter Russlands anneksjon av Krimhalvøya ble alle bilaterale militære aktiviteter med Russland lagt på is, med unntak av samarbeid innenfor kystvakt, grensevakt, søk og redning, Incidents at Sea-avtalen og kontakten mellom Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) og Nordflåten (Forsvarsdepartementet, 2014). Hvorfor norske myndigheter valgte å videreføre noen av samarbeidene som også berørte Forsvaret, til tross for at mye annet forsvarssamarbeid ble suspendert synes jeg er et spennende tema som det er verdt å se nærmere på. Temaet interesserte meg spesielt da dette er dagsaktuelt etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, og jeg ble nysgjerrig på hvorfor stater inngår samarbeid med parter som har motstridende verdier, og parter som man står mer eller mindre i direkte konflikt eller konkurranse med.publishedVersio