FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Neuroticism as an antecedent of abusive supervision and laissez-faire leadership in emergent leaders: The role of facets and agreeableness as a moderator
Get PDFpublishedVersio
The Russian Way of Regular Land Warfare: A Comparative Case Study of Four Major Russian Operations after the Cold War
Get PDFThis thesis aims to contribute to the understanding of Russian military behavior through a characterization of the Russian way of regular land warfare. The Russian use of regular military force on several occasions since the Cold War has created an acute need to interpret and predict Russian military behavior. If this fails, the result could be lost wars and unnecessary escalations. Essentially, my research will attempt to find the way in which the Russian way of regular land warfare since 2007 has evolved from the Soviet version of the late 1980s.
The analysis is divided into three parts. Firstly, the Soviet way of regular land warfare in the 1980s is established as a “model” for the subsequent analyses. Secondly, this model is then used as a frame of reference for four case studies of Russian military behavior since 2007. Finally, the findings from these case studies are then synthesized and contextualized with the help of Russian military theoretical literature. In sum, these three parts, providing different perspectives, create a comprehensive and well-founded description of the Russian way of regular land warfare.
As the reader will learn through this thesis, in broad terms, the Russian way of regular land warfare is characterized by an emphasis on penetrating the enemy defensive system and swiftly reaching decisive objectives. This is achieved through a range of characteristics that are largely continuations of the Soviet version in the 1980s and even before. Firstly, the element of surprise is crucial to the Russians and largely achieved through high combat readiness, strategic mobility, secrecy and deception. The advantage of surprise helps to seize the strategic initiative, which is then retained by aggressive and relentless operations, particularly in the initial period of war. Russian combined arms warfare is largely fires-centric and systemic: that is, the use of fires is put into a system, embodied by, for example, the Russian concepts of the “reconnaissance-strike (fire) complex” and the “fire destruction of the enemy”. New technology, such as precision-strike weaponry, UAVs and electronic warfare, has been key to these conceptualizations and incrementally implemented into the Russian combined arms warfare system
Turnover blant leger i Hæren: Hva forklarer den høye turnoveren?
Get PDFForsvarskommisjonen, Forsvarssjefens fagmilitære råd og sjef Hæren under Army Summit 2020 påpeker alle at Forsvaret har betydelig utfordringer innen personell- og kompetanseområdet. Etaten står ovenfor betydelige utfordringer når det kommer til å rekruttere og beholde personellet. Vi kjenner alle noen som frivillig har valgt å slutte i Forsvaret. Det virker ikke til å avta med det første som kan tyde på at det er mange faktorer som bidrar til at militært ansatte velger å slutte.
Forsvaret gjennomfører Forsvarets medarbeiderundersøkelse blant sine ansatte. Siste undersøkelsen ble gjennomført i 2023. Undersøkelsen måler ikke hvorfor ansatte slutter, men den undersøker blant annet intensjon eller ønske om å slutte. Turnoverintensjon betyr som sagt ikke nødvendigvis at de ansatte faktisk kommer til å slutte, men årets undersøkelse viser tendens til en økning i andelen som oppgir at de ønsker å slutte i Forsvaret de neste to årene av andre grunner enn naturlig avgang. Forsvarets forskningsinstitutt har gjennom flere studier de siste årene kartlagt årsakene til hvorfor militært ansatte frivillig slutter i Forsvaret. Respondentene i denne studien oppgir at de aldri har mottatt og svart på undersøkelsene instituttet sender ut til ansatte som har sluttet i Forsvaret. Jeg har derfor søkt etter svar på følgende spørsmål i denne studien: Hvorfor slutter det så mange leger i Hæren?
Spørsmålet favner bredt fordi det finnes mange plausible forhold som kan kaste lys over problemet. I denne oppgaven har jeg derfor avgrenset meg til ett forhold, som er det såkalte “turnoverproblemet”. Gjennom det teoretiske bakteppet i oppgaven utledet jeg to empiriske forventninger, «manglende forpliktelse» og «få utviklings- og karrieremuligheter». De to empiriske forventningene dannet ansats til en teoretisk forklaringsmodell som skulle bidra til å strukturere, tolke og forstå det empiriske grunnlagsmaterialet som presenteres i studien. Ved å undersøke disse faktorene kan man prøve å forstå hvorfor noen leger velger å forlate stillingene sine mens andre velger å bli.
Det fremkommer tydelig at empirisk forventning 2, få utviklings- og karrieremuligheter, har størst forklaringskraft på oppgavens problemstilling. Fem av de syv respondentene oppgir manglende utvikling- og karrieremuligheter som hovedårsak til at de sluttet i Hæren
GPS-fri posisjonering ved bruk av kartkorrelasjon. Metoder for å beregne posisjon uten bruk av GPS
No full textPerformance management and accountability: the role of intergovernmental information systems
Get PDFacceptedVersio
Rommakten Israel. Kan det regionale romhegemoniet opprettholdes?
Get PDFSmåstaten Israel har lenge hatt en stormakts styrke i romdomenet, noe som har gitt landet klare fortrinn i en region hjemsøkt av krig og konflikt. I denne insighten ses det på sammenhenger mellom Israels romprogram, etablert på 1980-tallet, og landets geografiske og geopolitiske rammebetingelser. Hvordan har Israels sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer påvirket romprogrammet, og hvordan har programmet støttet opp under Israels strategiske sikkerhetsdoktrine? Globalt er romvirksomheten inne i en brytningstid, der stadig flere land og kommersielle selskaper blir romaktører. I lys av denne brytningstiden, ofte omtalt som den nye romalderen (New Space), er det nærliggende å spørre om Israels regionale forsprang i romdomenet kan opprettholde
Practical assignments to harmonize mathematics and STEM courses in engineering education - Conference proceeding
No full textMNT-Conference 2023Practical assignments to harmonize mathematics and STEM courses in engineering education - Conference proceedingpublishedVersio
Veiledningens anvendelse i praktisk ledelse
No full textForsvaret kan sees som en høyteknologisk kamporganisasjon bestående av et system av systemer. På kort varsel skal de kunne bli satt inn for å løse krevende oppdrag under ekstreme fysiske og psykiske forhold (Moldjord & Fredriksen, 2017, s. 1). Forsvarets ledere skal kunne utøve effektiv militær ledelse i fred, konflikt, krise og krig. Ledelse handler om det relasjonelle mellom mennesker, som bidrar til å skape retning, sette mål og samle personellet til felles innsats (Forsvaret, 2020, s. 9). Dette innebærer blant annet å være fortrolig med egen frykt og usikkerhet, og samtidig utvise fysisk og moralsk mot uavhengig av kontekst. De skal tre tydelig frem når situasjonen krever det og tørre å konfrontere vanskelige oppgaver, risiko og etablerte sannheter. I verste tilfelle må en militær leder være forberedt på å stille med eget liv på vegne av staten, ta andres liv og gi oppdrag som kan sette underordnede og andres liv i fare (Forsvaret, 2020, s. 7).
Kjernen i militær ledelse handler om å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner. Som en forlengelse av politikken med andre midler medfører den statlige avhengigheten en rekke formelle krav. Derfor skilles det mellom styring og ledelse. Styringen omhandler det systemorienterte, mens ledelsen er personorientert (Forsvaret, 2020, s. 8). Luftkrigsskolen utdanner militære ledere gjennom en treårig bachelorutdanning med en fordypning i ledelse og luftmakt. Gjennom utdanningen skal de få den nødvendige kompetansen som kreves for å være i stand til å tiltre rollen som militær leder, og evne å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner i Forsvaret (Forsvaret, 2023).
Oppdragsfokuset i Forsvaret står sterkt, men de vedkjenner også at dette innebærer å ta vare på sine kvinner og menn. For å løse oppdrag er dette en viktig faktor som ikke kan glemmes. Ledelse skjer i relasjon med andre og derfor er det nyttig å forstå bedre hvordan man kan operere i det relasjonelle samspillet. Ledere skal evne å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner, og er derfor avhengige av å ha med seg menneskene som ledes. Luftkrigsskolen har flere emner innenfor ledelse som sikter på å bygge kompetanse som gjør fremtidige ledere i stand til det. Et av emnene som skiller seg ut her er fordypningsemnet i veiledning. Med røtter som strekker seg inn i veiledningstradisjonen gir emnet en praktisk og spesifikk kompetanse. En kompetanse som skal bidra til utvikling og ivaretagelse av sine medarbeidere, slik at den enkelte organisasjon løser tildelte oppdrag (Luftkrigsskolen, 2014, s. 79).
Denne oppgaven skal se nærmere på hvordan ledere utdannet ved Luftkrigsskolen bruker kompetansen de har tilegnet seg i praktisk ledelse. Med utgangspunkt i dette vil oppgaven belyse og besvare følgende problemstilling:
Hvordan anvendes erfaringer fra fordypningsemnet i veiledning ved Luftkrigsskolen i praktisk ledelse?publishedVersio
Turnus-/skiftarbeid og dets effekt på fysisk aktivitet og treningsvaner hos vernepliktige vaktsoldater - En kvantitativ studie ved Baseforsvarsbataljonen på Ørland Hovedflystasjon
Get PDFHver dag driver vernepliktige vaktsoldater med vakthold av Forsvarets militære baser. Tjenesten som vakt- og sikringssoldat går ut på å gjennomføre rutineoppgaver som å sitte på vaktpost og gå patruljer. I tillegg er vaktsoldatene på beredskap for å rykke ut på oppdukkende hendelser som forstyrrer ro og orden. Alle Forsvarets baser har døgnkontinuerlig vaktbemanning. Skiftet til en vaktsoldat varer vanligvis 12 timer, med påfølgende 12 timer hvile. På grunn de lange skiftene og den høye arbeidsbelastningen, har de fleste vakttropper en form for turnusordning (Forsvaret, 2021). For eksempel at et vaktlag går to uker på dagskift etterfulgt av én uke utdanning, deretter én uke permisjon før man neste måned går to uker nattskift, én uke utdanning og én uke permisjon. Slik kan en turnus gå kontinuerlig for å sørge for at leiren er bevoktet til alle døgnets tider, samtidig som man får gjennomført utdanning og permisjon for soldatene.
Førstegangstjenesten som vaktsoldat er dynamisk og tidvis fysisk krevende. Parallelt med et vaktoppdrag som byr på tidvis høy arbeidsbelastning skal vaktsoldatene også gjennomføre utdanning i grunnleggende militære ferdigheter (GMF). Dette krever at soldaten deltar på øvelser og annen fysisk krevende utdanning. Videre stilles det også fysiske minstekrav for at soldaten skal regnes som skikket til tjeneste. Å ha evne til å vedlikeholde og utvikle sin fysiske form er altså essensielt for en vaktsoldat.
Med en tjenestehverdag bestående av 12-timersskift og tidvis fysisk krevende tjeneste kan det være utfordrende å utvikle og ivareta den fysiske formen som kreves gjennom tilstrekkelig fysisk trening med høy nok intensitet (Bahr, 2015, s. 10). Samtidig har det de siste årene kommet ny forskning på de fysiologiske og psykologiske konsekvensene av turnus- og skiftarbeid på blant annet sykepleiere (Kecklund & Axelsson, 2016) og flere andre yrker med turnusordning (Hulsegge et.al, 2017; Hulsegge et.al, 2021). I tillegg har det kommet nyere forskning som tilsier at man ikke nødvendigvis oppnår god helse eller fysisk form ved å ha en fysisk aktiv jobb (Holtermann et al, 2018).
Hvorvidt turnus-/skiftordningen har effekt på vaktsoldatenes fysiske aktivitetsnivå og treningsvaner er derfor høyst relevant å få mer kunnskap om, for både offiserer og befal som er ledere innenfor døgnbemannede vaktfunksjoner i Forsvaret. Hensikten med denne oppgaven er derfor å belyse temaet ved å undersøke følgende problemstilling: «Hvilken effekt har turnus-/skiftarbeid på fysisk aktivitet og treningsvaner hos vernepliktige vaktsoldater?»publishedVersio
“Det er havet som er størst” Er nordisk UAS-samarbeid en løsning for fremtidens maritime overvåkning?
Get PDFLuftforsvaret er en organisasjon i sin største endring på lang tid: baser opprettes og legges ned, og nærmest alle flyvende plattformer er enten i innfasing eller utfasing. Innfasingen av plattformer som F-35 har blant annet ført til en argumentasjon om at Luftforsvaret i seg selv er i en overgang til å bli et “5. generasjons luftforsvar”. Når vi har valgt å bruke 5. generasjons luftforsvar som begrep, innebærer ikke dette bare F-35. […] Vi mener at det er en forskjell mellom det Luftforsvaret vi er i dag og det Luftforsvaret vi burde være i fremtiden. Når vi nå får et nytt kampfly, må vi tenke at dette ikke skal være en erstatning i forholdet 1:1. (Skinnarland, Sjef Luftforsvaret: Et operasjonsoptimalisert 5. generasjons luftforsvar, 2017, s. 69) Om en velger å bruke begrepet “5. generasjons luftforsvar” eller ikke, så er det enighet om at Luftforsvaret i fremtiden skal være en organisasjon som ikke bare har moderne kapasiteter, men som kontinuerlig driver nytenkning for å utnytte kapasitetene til å oppnå nye kapabiliteter gjennom utvikling og implementering av nye konsepter innenfor alle aspekter av operasjoner. Jagerflymiljøet har gitt begrepet “5. generasjon” spesifikke karakteristiske trekk for jagerfly som; lav radarsignatur, mengde på informasjonsdeling mellom plattformer og oppløsning på egen radar og andre sensorer, men hva “5. generasjon" betyr i/for andre deler av luftmakten er imidlertid mer uklart.. De norske P-8A Poseidon MPA-flyene vil være bærebjelken i norsk maritim overvåkning i flere tiår fremover, men er ikke i seg selv en stor overgang fra utgående P-3 Orion når det kommer til rent teknisk utstyr (Tveit, 2021). Ved at nye kapasiteter er i innfasing er det gode forutsetninger for å drive nytenkning ved at det gir et blankt lerret for hvordan fremtiden skal se ut. Innfasingen av P-8 er dermed en gylden mulighet til denne nytenkningen. “Forsvaret blir ikke moderne av en moderne maskin”
(Wilhelmsen, 2021), og metodikken for å drive maritim overvåkning i Norge vil ikke ha endret seg stort siden innfasingen av P-3 Orion for nesten 60 år siden, kun ved at nøyaktigheten til sensorene har blitt bedre. Det sikkerhetspolitiske bildet i Europa endret seg drastisk som et resultat av Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022; mange europeiske land øker forsvarsbudsjetter substansielt (Sheahan & Marsh, 2022), og det antatte sabotasjeangrepet mot de europeiske gassrørledningene Nordstream 1 og Nordstream 2 i september 2022 viste at trusler mot norsk suverenitet til havs ikke er avgrenset til Barentshavet, men også i alt av Norges havområder hvor kritisk energi-infrastruktur eksisteter. Situasjonen åpnet debatten om hvilken evne Norge har til å hindre angrep til havs på materiell og personell. Sverige og Finland har videre søkt om å bli, eller har blitt, NATO medlemmer. Dette åpner for synergier med både eksisterende og kommende allierte, eksempelvis en nordisk CAOC (Insinna, 2022). Med Østersjøen, Danmarks behov i Arktis (Grønland) og Norges havområder, er maritim overvåkning et av områdene der vi kan oppnå nye synergier med de nye NATO allierte? Og er dette noe som kan og bør gjøres av en kombinasjon av bemannede- og ubemannede systemer?
Problemstillingen for denne oppgaven er to-delt; Er det et behov for maritime UAS’er i Norge, og er et nordisk samarbeid en god løsning for å få etablert denne kapasiteten?publishedVersio