FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Alliert integrasjon under Arktiske forhold: Marinekorpset i samvirke med Hæren
Get PDFNorges sikkerhetspolitikk skjer langs 3 hovedlinjer: Et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar; Samarbeid med NATO-allierte, samt bilaterale relasjoner. Bilateral støtte og forsterkning fra nære allierte er særlig viktig.
Militære enheter som opererer i Finnmark er innenfor nektelsesboblen (A2/AD) til motstanderen. Å operere innenfor en A2/AD nektelsesboble kan ikke betegnes som om enheter er under en konstant trussel. De er likevel innenfor rekkevidden til fiendens våpen eller mulighetsrom for påvirkning. Enhetene må derfor opptre deretter for å skjerme egen manøver. Finnmark ligger også innenfor Arktisk klimasone, noe som påvirker enheter som opererer i området, og stiller krav til spesielle forberedelser. Oppgaven belyser integrasjonen og samarbeidet mellom Hæren og det amerikanske marinekorpset under arktiske forhold i vinterhalvåret. Problemstillingen er som følger: I hvilken grad kan US marines samvirke med Hæren under arktiske vinterforhold i Nord Norge? Oppgaven har benyttet dokumentstudier for å svare på problemstillingen.
US marines og Hæren har gode muligheter for å samvirke under arktiske vinterforhold i Nord-Norge. Slik det er i dag er det langt fra optimalt. Treningen og øvingen som gjennomføres er på et relativt enkelt nivå og oppfattes som tilfeldig. Årsaken er hyppige utskiftninger av personell hos USMC, ulike avdelinger som driver trening i Norge og systemer som ikke er optimalisert for å snakke sammen. Ved å etablere gode ferdigheter for utøvelse av kaldværsoperasjoner med kontinuitet i avdelingene og personellet som deployerer til Norge, vil USMC være i bedre strand til å ta steget videre for integrasjon med Hærens styrker. Det bør tilstrebes systemlikhet mellom US marines og Hæren for å sørge for interoperabilitet og effektiv integrasjon. USMC og Hæren bør øve på konsepter som gir føringer for hvordan USMC er tenkt organisert i framtiden. Dette betyr at øvelser bør igangsettes før Marinekorpset ankommer kysten av Norge og dermed kan utøve sin funksjon ved å sikre US Navy. Hæren kan være et viktig bindeledd i denne operasjonen med sin funksjon som stadig tilstedeværende i operasjonsområdet. Det er det grunnleggende som legger premisser for god integrasjon og samvirke mellom USMC og Hæren
Masseskade i krise og krig: En kvalitav case-studie om feltsykehuset i Kabul
Get PDFDet multinasjonale feltsykehuset i Kabul Afghanistan ble ledet og driftet av Norge i det Nato trakk seg ut av landet i 2021. Studien skal se nærmere på hendelsen som utspant seg 26. august hvor en selvmordsbomber gikk til angrep. Bomben gikk av utenfor porten Abbey Gate, hvor store folkemengder var samlet i det de forsøkte å flykte fra Taliban og inn på flyplassen. Angrepet resulterte i flere hundre skadde og drepte. Militært helsepersonell ved feltsykehuset sto i det verst tenkelig senario, med en masseskadesituasjon parallelt med en svært utfordrende sikkerhetssituasjon.
Denne kvalitative case-studien skal besvare spørsmålet, Hvor godt forberedt var det norske militære helsepersonellet på å håndtere masseskadehendelsen i Kabul 26. august 2021? Som en tilleggsambisjon skal studien også belyse, hvordan Forsvaret kan forberede seg best mulig for å møte tilsvarende hendelser i fremtiden?
Dataene ble samlet inn gjennom intervjuer med personell som opplevde hendelsen. Hensikten var å skaffe innsikt i personellets erfaringer med rekrutteringsprosessen og forberedelsene de gjorde før utreisen til Afghanistan. Videre ble opplevelsene til personellet etter ankomst til feltsykehuset i Kabul og selve hendelsen også studert for å avdekke hvordan situasjonen ble håndtert.
Det synes svært sannsynlig at personellet som tjenestegjorde ved feltsykehuset gjorde en imponerende innsats under usedvanlig krevende forhold. Uten deres innsats hadde trolig flere liv gått tapt den 26. august. Dette ifølge rapporter, utsagn og funn i denne studien. I lys av disse funnene kan det hevdes at den imponerende innsatsen var mer på tross av enn på grunn av Forsvarets evne til å forberede personellet på denne masseskadehendelsen.
Det kommer frem av informantene at rekruttert personell fra sivilt helsevesen, hadde manglende kompetanse med hensyn til militære grunnleggende ferdigheter. Videre kan det tyde på at personell uten tilstrekkelig militær utdanning, hadde svake forutsetninger for å håndtere arbeidssituasjonen forsvaret sendte de ut til. På bakgrunn av funnene i studien virker det sannsynlig at sivilt rekruttert personell kan ha vært utilstrekkelig forberedt på å håndtere alvorlige hendelser de med stor risiko kunne bli utsatt for.
Tilleggsambisjonen avdekker at Forsvaret i større grad bør sørge for at helsepersonell som skal tjenestegjøre i militære operasjoner, har tilstrekkelig militær utdanning, slik Forsvarets eget HR-direktiv fastsetter. I tillegg avdekkes mangler ved de oppdragsspesifikke forberedelsene, noe Forsvaret burde sette søkelys på når militært helsepersonell skal deployere til internasjonal tjenest
Nasjonale Beredskapsressurser: Hvordan legge til rette for samhandling i midlertidige strukturer
Get PDFDenne studien undersøker hvordan politiets nasjonale beredskapsressurser (NB) kan legge til rette for samhandling i midlertidige strukturer. Slike midlertidige strukturer etableres når ressurser fra NB samhandler med eksterne aktører i løsning av særlig farlige og komplekse hendelser. NB eier ingen oppdrag selv men har en definert rolle i løsning av oppdrag i hele Norge. Som bistandsorgan er enheten dermed avhengig av andre som premissleverandør i hendelseshåndteringen.
For å belyse problemstilingen ble det utledet tre forskningsspørsmål. Det første skulle undersøke relevante samhandlingsaktørers forventninger til NB. De to andre spørsmålene undersøkte hvordan mellommenneskelige faktorer og strukturelle element kunne gi postitiv effekt i samhandling.
Datainnsamlingen ble utført som semistrukturerte kvalitative intervju. Det ble gjennomført 12 intervju av ledere på taktisk og operasjonelt nivå i fem forskjellige politidistrikt.
En tematisk analysen av datamaterialet ga en oversikt over informantenes forventninger til NBs leveranser. NB bør fokusere på en kunnskapsbasert utvikling innenfor sine ansvarsområder, være tilgjengelig for andre i trening og øvelser, raskt kunne tilby faglig rådgiving og bistå med komplementær innsats i selve hendelsehåndteringen når situasjonen krever det. Dette samsvarer med NBs oppgaveportefølje beskrevet i styrende dokumenter og definerer premisset for når NB må samhandle.
På bakgrunn av datamaterialet og påfølgende drøfting av funn ble det utledet hvordan NB kan legge til rette for god samhandling. Sosial interaksjon gir premissene for samhandling. I denne interaksjonen skapes relasjoner, som igjen skaper trygghet og tillit. En inkluderende tilnærming til samhandlingsaktører fører til involvering og eierskap hos alle parter. Slik får man brukt alle ressursene på rett måte til rett tid. NB må videre forhindre at det skapes usikkerhet i samhandlingen da dette kan hemme innsatsevnen. Strukturer gir kapasitet og overskudd. Likhet i tilnærming skaper forventninger, tydeliggjør roller og ansvar og frigir dermed kapasitet. Deltagelse på arenaer i forkant av hendelser legger til rette for sosial interaksjon og skaper relasjoner. I selve hendelsehåndteringen gir fysisk samlokalisering effekt i midlertidige team. Dette fører til hurtigere informasjonsflyt, raskere rolleavklaring, bedre koordinering og dermed bedre prestasjoner.
Det er vekselvirkning mellom sosial interaksjon og strukturelle faktorer. Disse virker inn i alle faser av krisehåndteringen. Ved kontinuerlig fokus på disse faktorene kan NB tilrettelegge for god samhandling i midlertidige strukturer som etableres i løsning av kriser og uforusette hendelser
Sjømakt i en moderne kontekst: Er sjøkontroll fortsatt relevant?
Get PDFDenne oppgaven handler om sjøkontroll, et av sjømaktens kjernebegreper. Gjennom bruk av en abduktiv og induktiv kvalitativ metode søkes det å besvare hvorvidt sjøkontroll er relevant i dagens moderne kontekst.
Oppgaven har en teoretisk redegjørelse av sjømaktens rolle, målsetting og virkemidler. Sjøkontroll har gjennom årtider vært det viktigste målsettingen i sjøstriden, hvor man søker å oppnå en tilstand som gir handlefrihet i det maritime domenet og samtidig, om nødvendig, hindrer en motstander det samme. Oppgaven gjør en grundig beskrivelse av begrepets betydning, innhold og forutsetninger. Sjøkontroll er ikke absolutt og kan modereres gjennom faktorene tid og rom, grad og risikovilje. Ut over sjøkontroll er sjønektelse og maritim maktprojeksjon de viktigste begrepene i sjøstriden.
Den moderne kontekst defineres i oppgaven til å bestå av det moderne operasjonsmiljø, det moderne trusselbildet og den sikkerhetspolitiske og strategiske dimensjon. Dagens operasjonsmiljø er langt mer kompleks enn det var for bare noen tiår siden, og elementene i operasjonsmiljøet sameksisterer i tid og rom, påvirker hverandre. Det moderne trusselbildet pregers av langtrekkende presisjonsild, autonome sensorer og hybride trusler. Dagens sikkerhetspolitiske og strategiske dimensjon preges av større alvor og uforutsigbarhet, og de endrede strategiske forutsetningene påvirker også den moderne sjømakten.
Sjøkontroll analyseres gjennom faktorene tid og rom, grad og risiko opp mot faktorer i den moderne kontekst. Analysen peker på at det er flere elementer som vil gjøre det utfordrende å etablere og opprettholde sjøkontroll, nå og i fremtiden
En analyse av risiko og complacency hos jagerflygere
Get PDFDenne studien har til hensikt å setter søkelys på om det er relevans mellom holdning i militære luftoperative miljøer og oppfattet risikoforståelse. Det hele er for å skape bedre forståelse for atferd og holdning for å skape et tryggere miljø i lys av Flight Safety. Oppgavens formål fører frem til følgende problemstilling:
«Hva kan tidligere erfaringer med holdninger, risikovurdering og menneskelig svikt i jagerflymiljøet bidra med for å øke bevissthet og kunnskap om sikkerhetskultur i militær flyging?»
Jeg har gjort et utvalg av teori som skal hjelpe til å besvare problemstillingen. Denne teorien er bygget på holdning og sikkerhetskultur. Overordnet er det studien fra Moldjord, Fredriksen, & Browning om Fear and Pride Among Fighterpilots som har vært utganspunktet for teoretiske forankringen.
For å kunne se nærmere på hvordan den aktuelle teorien fungerer er det valgt ut noen caser som omhandler hendelser med jagerfly. Samtidig er det benyttet dokumenterte studier som berører risikohåndtering i jagerflymiljøet i Norge spesifikt. Disse casene er oppgavens empiriske grunnlag.
Gjennom analyse, drøfting og diskusjon av relevante hendelser viser det seg at lang erfaring kan være en kilde til complacency og vurdering av risiko kan bli farget av nettopp dette. Funnene viser at det er sammenfall mellom lang erfaring og risikofyllt holdning, ved at de som er erfarne jagerflygere kan opparbeide seg lav følelse av frykt og høy følelse av stolthet og selvtillit. De analyserte casene viser kan dette medføre svikt i oppfattelse av risiko.
Siden denne oppgaven tar for seg holdning og risikoforståelse vil dette være en godt bidrag inn til innsikt, læring og utvikling, ikke bare i jagerflymiljøet men også andre luftoperative miljøer
Læring i Redningshelikoptertjenesten
Get PDFStudien undersøker fenomenet læring i Luftforsvaret og har søkt å avdekke læringsprosesser og hva som påvirker disse i Redningshelikoptertjenesten (RHT). Læring er en vesentlig del av alle organisasjoners hverdag også i Luftforsvaret. Formålet med studien er skape organisatorisk forståelse og sette den i teoretisk kobling til læring og hva som påvirker denne. En slik forståelse kan være med på å bevisstgjøre hvilke prosesser som eksisterer og hva man eventuelt kan bli bedre på.
Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming og et teoretisk utgangspunkt i David A. Garvin. Den tar utgangspunkt i RHT, herunder avdelingene 330 skvadronen og prosjektavdelingen Operativ Test & Evaluering (OT&E). Problemstillingen er delt i to. Del en søker å svare på hvordan RHT lærer. Del to beskriver hva som påvirker denne læringen.
Problemstillingen operasjonaliseres gjennom Garvin sin teori om lærende organisasjon. Respondentene indentifiserer læringsprosesser ved RHT som støtter Garvin sine teoretiske linjer og kobler disse mot forhold som påvirker læringen. Hovedfunnene i studien peker på læring av egne erfaringer og historie og overføring av kunnskap som noen av styrkene i RHT, mens andre læringsprosesser som å lære av eksterne virksomheter ikke kommer like tydelig frem. OT&E skaper det systematiske og metodiske grunnlaget for læring slik Garvin legger til grunn. En slik ressurssetting som OT&E er et eksempel på, frigjør kapasitet til å drive læring i større grad enn det som er mulig for 330 skvadronen som må prioritere den daglige driften, søk og redning.
Den siste delen av problemstillingen bringer frem empiri som viser til at RHT både innehar et støttende læringsmiljø og har en ledelse som støtter læring. Et støttende læringsmiljø kommer til uttrykk gjennom en toleranse for feil og uhell, tidsmessige og nøyaktige tilbakemeldinger og åpenhet for innspill. Ledelse som støtter læring forklares hovedsakelig gjennom å sette den rette stemningen, men også gjennom å skape muligheter for læring og å lede effektive diskusjoner.
Enkelte læringsprosesser og forhold som virker positivt på læring kommer ikke like tydelig frem hos respondentene. Dette gjelder særlig prosesser som systematisk problemløsning, eksperimentering og aksept for ulikheter og mangfold. Til slutt oppleves Remedy som rapportering og risikostyringsverktøy som lite egnet for RHT, noe som i seg selv er bekymringsverdig
Overlevelse eller lederutdanning- hvilken merverdi gir bruk av veiledere på vinterøvelse for økt læringsutbytte hos kadettene?
Get PDFOverlevelse eller lederutdanning- hvilken merverdi gir bruk av veiledere på vinterøvelse for økt læringsutbytte hos kadettene?
Forsvarets høgskole (FHS) er Forvarets primærleverandør for lederutdanning, et ansvar som inkluderer både offiserer og spesialister (Forsvaret, 2020, s. 17). Videre påpekes det i Forsvarets grunnsyn på ledelse (2020) at ledelsesfaget skal utøves i tråd med «forskningsbasert kunnskap og beste praksis», og dermed opptre som rådgivere innenfor utdanning og utvikling av ledere i Forsvaret. Grunnlaget for gode offiserer i Forsvaret blir dermed dannet på krigsskolene.
I løpet av utdanningen gjennomføres en rekke praktiske læringsarenaer. På Luftkrigsskolen innebærer dette tett oppfølging av veiledere, en praksis som både er ressurskrevende og unik for skolen. Det vil derfor være interessant å se på hvilken verdi veiledning under en slik praktisk læringsarena har for kadettenes læring, utvikling og mestring. Den praktiske arenaen som er benyttet som utgangspunkt i denne oppgaven, er «Øvelse Vinter» som gjennomføres ved 1. året på Luftkrigsskolen.
Som en konsekvens av utdanningsreformen kommer flere av kadettene med lite eller ingen tidligere militær erfaring, i motsetning til tidligere da de gjerne hadde både befalsutdanning og erfaring fra det militære arbeidslivet. Dette er faktorer som må tas i betraktning for hvordan kommende øvelser gjennomføres og hvor fokuset skal ligge. I den sammenheng kan det være avgjørende at faglærere og veiledere tilpasser seg kadettenes behov. Vil det fortsatt være rom for lederutvikling, eller vil det å overleve på vinterfjellet være det overbærende fokuset, og hvordan påvirker dette kadettenes læringsutbytte i etterkant?publishedVersio
Implementing Lethal Autonomous Weapon Systems Into Mission Command Leadership
Get PDFTo what extent are lethal autonomous weapon systems compatible with mission command philosophy and what are the most important ethical and practical considerations when implementing them?
This thesis will be centred around the leadership of artificial intelligence (AI) in a military context. Based on mission command leadership the thesis will provide perspectives on what a military leader should consider when implementing AI. The purpose of the thesis is to provide a better understanding of how to implement and interact with AI in a mission command based military hierarchy. As well as discovering the most central ethical and practical implications of doing so.
Artificial intelligence (AI) is a field of research still in its infancy, even a commonly accepted definition for the term has yet to be decided. Yet experts within the field, such as Paul Scharre, Michael Horowitz and Robert Work, believe a new technological revolution on the scale of the industrial revolutions is underway, starring AI in the lead role (Horowitz, Scharre, & Work, 2018). AI is an enabling technology with a vast number of applications. Kevin Kelly has famously compared AI to electricity. Giving objects autonomy will vastly increase their efficiency, much like electrifying them did over a century ago (Kelly, 2014). Much like the industrial revolutions reshaped society and thereby the battlefield, shaping the history of warfare, the AI revolution may come to shape the future of warfare. Regardless of whether this is true, it is not a matter one can afford to overlook. Time and time again history has shown the consequences of falling behind during revolutions in warfare. German interwar capitalization on new technology such as aircraft, tanks and radio led to astonishing results during the invasion of France during WWII. The battlefield rarely grants second chances (Scharre, 2018, pp. 93-94).publishedVersio
Safety i det norske jagerflyvåpenet: En analyse basert på teorier rundt Resilience Engineering og Safety-II
Get PDFDenne studien tar for seg fly-, og bakketrygging i det norske jagerflymiljøet med utgangspunkt i senere tids forskning innenfor teori og metodikk knyttet til Resilience Engineering (RE) og Safety-II. Disse teoriene tar utgangspunkt i at safety i organisasjoner oppnås gjennom tilpasninger og fleksibilitet og søker å forstå hvordan systemer på best mulig måte kan håndtere uforutsette hendelser og variasjoner. Problemstillingen som har vært utgangspunkt for denne oppgaven er:
Hva er prinsippene og praksisen bak Resilience Engineering og Safety-II, og kan jagerflyvåpenet benytte teorien til å forbedre resiliens og flight safety?
Studien ble gjennomført ved bruk av en metodetrianguleringsstrategi som bestod av tre hovedkomponenter; en teoretisk gjennomgang for å etablere forståelse av forskningsemnet samt gi dypere innsikt i Luftforsvarets fly-, og bakketryggingsorganisasjon; datainnsamling i form av et spørreskjema som inkluderte både åpne og lukkede spørsmål og; analyse og drøfting utført i samråd med fagpersonell for å sikre at resultatene ble satt i en relevant og faglig sammenheng.
Måleverktøyet Resilience Assessment Grid (RAG) ble benyttet som rammeverk for datainnsamlingen og analysen. Hensikten var å i første omgang finne ut hvilke aspekter av RE og Safety-II metodikk som allerede benyttes i fly-, og bakketryggingsarbeidet ved norske jagerflyskvadroner, før drøftingen satte søkelys på hvorvidt teori og metodikk knyttet til RE og Safety-II kan bidra til å ytterligere optimalisere flytryggingsarbeidet som gjøres ved norske jagerflyskvadroner.
Studien konkluderer med følgende hovedfunn:
• Jagerflyskvadronene har et godt utgangspunkt for resiliens med fokus på evne til å lære og forutse.
• Det eksisterer en sunn læringskultur og en god brief- og debrief-mentalitet som styrker resiliens.
• Metoden "just culture" har bidratt positivt til kollektiv evne til å lære av feil.
• Jagerflyvåpenet viser god evne til verbal kompetanseoverføring og søken etter alternative løsninger, men mangler evne til å skriftlig ivareta positive erfaringer.
• Skvadronene viser god evne til å monitorere etterlatende indikatorer og bruke ORM for å begrense endringer i akseptert risiko.
• Skvadronene har rom for å forbedre monitoreringen av ledende indikatorer for økt proaktivitet.
Implikasjoner:
• RE og Safety-II perspektiver kan bidra til å optimalisere flytryggingsarbeidet ved å i større grad fokusere på det som går bra.
• Metodikken kan redusere behovet for en "pekefinger-kultur" som kan oppstå ved bruk av Safety-I metoder som HFACS.
• Å anerkjenne og belønne suksessene til personell, selv når alt går som forventet, kan fremme resiliens og sikkerhet.
Oppgaven avsluttes med anbefalinger til videre forskning gjennom implementering av tiltak basert på de nevnte funnen for deretter å gjennomføre en ny RAG-analyse for måling av eventuell effekt. Videre forskning kan også utforske hvordan organisasjonskultur påvirker håndtering av sikkerhetsutfordringer