FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Hvordan kan veiledning være relevant for en leder?
Get PDFEnhver organisasjon og arbeidsplass bør derfor ha en organisasjonskultur hvor det oppleves at det er rom for å kunne snakke om personlige utfordringer, følelser og andre tanker, da dette fremmer læring og utvikling hos hver enkelt. I tillegg vil enhver på arbeidsplassen føle seg ivaretatt og sett av sin nærmeste leder eller den som utfører veiledningssamtalene. Da Luftforsvaret er en organisasjon med høyt arbeidstempo som kan være involvert i krevende og stressende situasjoner som kan påvirke en i ettertid, er effekten og hensikten med veiledningen enda viktigere. Problemstillingen jeg derfor prøver å svare på er : Hvordan kan veiledning være relevant for en leder?updatedVersio
Økt ståtid med motiverte ansatte: Hva motiverer til lang ståtid på Kystvaktens fartøyer?
Get PDFÅ beholde personell er en økende prioritering for Forsvaret for å kunne styrke etatens evne til å løse oppdrag. For å sikre at Kystvakten er kapabel til å fortsette å løse sine oppdrag i fremtiden, er det et voksende behov for å beholde seilende personell for å beholde investert kunnskap og erfaring. For å kunne fremme nye tiltak som gir økt ståtid må man også identifisere hva som bidrar til dette. Denne oppgaven har forsøkt å i finne faktorer som gjør at personell med lang ståtid på Kystvaktens fartøyer velger å bli værende i fartøystjeneste. Oppgavens problemstilling er:
Hva motiverer befal og offiserer til å bli værende i jobben på Kystvaktens fartøyer?
Problemstillingen er besvart ved bruk av tre utvalgte teorier; selvbestemmelsesteorien, jobbkrav ressursmodellen og organisasjonsforpliktelse. Oppgaven har videre benyttet kvalitativ metode med bruk av intervju som datainnsamlingsmetode. Respondentgruppen som har deltatt i undersøkelsen består av seks personer med mer enn ti års tjeneste på Kystvaktens fartøy.
Resultatene tyder på at faktorene kompetanseopplevelse, følelse av tilhørighet, Kystvaktens oppdrag, jobbsikkerhet, egen jobb og variasjon i egen jobb er det som bidrar mest til motiverte ansatte og dermed til økt ståtid og lavere turnover. Opplevelse av autonomi, lønn og muligheter for karriereutvikling er i noe grad identifisert som motivasjonsfaktorer.
Videre funn viser at god balanse mellom hjem og jobb er viktig for å kunne stå lenge i fartøystjenste, og at dette kan være en faktor som vil kunne virke negativt dersom den ikke er god nok. Funn viser også at høy personellrotasjon og mangel på personell i besetningene hadde negativ påvirkning for motivasjonen hos respondentene. Følelse av organisasjonsforpliktelse ble funnet som en faktor som i noe grad kan bidra til at ansatte blir stående lenge i jobb
Ukrainas strategiske kommunikasjon: En kamp om Vestens oppmerksomhet og vestlige verdier
Get PDFDenne oppgaven har gjennom grundige analyser og modeller, undersøkt hva det er som gjør at Ukrainas strategiske kommunikasjon mot Vesten har vært effektiv. Oppgaven har hatt hovedfokus på hvilke narrativ som er blitt brukt og hvordan disse har utviklet seg. For å analysere ukrainske narrativ og utviklingen av disse, har oppgaven brukt elementene i et narrativ fra Narrative Strategies, før de er kategoriserte inn i NATOs tre narrativnivå. The Communication Value Circle er benyttet for å kunne analyserer hvorfor kommunikasjonen og narrativene har hatt effekt.
Ukrainas har fått mer effekt ut av sin strategiske kommunikasjon fordi de har kombinert ulike narrativnivå i sin kommunikasjon mot vestlige land. Hovedfunnet i denne oppgaven er at Ukraina gjennom å rette seg etter vestlige verdier i sin kommunikasjon har klart å effektivt påvirke Vesten gjennom ulik tilnærming på et mikronarrativnivå. Ukrainas kommunikasjon har først vært rettet mot enkeltland, slik at beslutningstakere enklere har identifisert seg med budskapet fra Ukraina og innholdet har vært rettet mot følelsene deres. Ved en senere fase har de påvirket en bredere målgruppe gjennom en tilnærming og kommunikasjon som har vært rettet mot flere land. Dette har vært viktig for Ukraina når det gjelder å sikre støtten fra enkeltland og som en felles støtte fra grupperinger i Vesten. Denne tilnærmingen kan ha økt støtten til Ukraina på sikt.
Ukraina har helt klart rettet seg etter vestlige verdier i sin kommunikasjon. Ved å forankre det felles vestlige narrativet om at land er suverene og uavhengige, og for at de skal kunne forsvare seg må de ha våpendonasjoner fra Vesten, har de klart å skape en forståelse og oppslutning blant vestlige land, slik at de aksepterer og er villige til å støtte Ukraina.
Gjennom å kombinere nivåene med synkroniserte fortellinger og budskap som understøtter hverandre står det endelige sluttbudskapet sterkere. Den ukrainske påvirkningen av Vesten har blitt forsterket gjennom Ukrainas helhetlige strategiske kommunikasjon.
Ukraina har hatt mye publisitet og fått bred dekning i mediene i vestlige land. Ukraina har gjennom en digital dominans også klart å minimere effekten til russisk propaganda. For å bygge imaginære verdier har ukrainsk kommunikasjon vært rettet mot og bygget opp en kultur og en merkevare som harmonerer med vestlige verdier. Ukrainas fleksibilitet gjennom organisering og en one voice policy har vært viktig. Gode relasjoner, tillit og legitimitet har vært avgjørende for effektiv kommunikasjon mot Vesten. Ukraina har tillit i befolkningen og støtte fra vestlige land gjennom å ha vist at de gjør det de sier de skal eller har gjort. Legitimiteten har de gjennom at de handler på linje med det som er aksepterte normer og verdier
Forsyningssikkerhet i Norden – er Norge sin rolle bevisst?
Get PDFNorge har i mange år innrettet sine planverk og Totalforsvar mot å fasilitere for mottak av allierte styrker ved en artikkel 5 situasjon som involverer Russland. Som nasjon er Norge avhengig av alliert støtte, og har gjennom sitt medlemskap i NATO lenge vært «NATO i nord». Finland og Sveriges medlemskap vil endre dette. Sverige, men spesielt Finland vil med sin lange grense mot Russland være et prioritert land for NATO å forsterke. Norge vil dermed i tillegg til å ta imot styrker for å forsterke eget land, være NATOs transitthavn i nord for allierte styrker og materiell som skal forsterke Finland og Sverige. Det å benytte seg av Østersjøen til dette formålet vil være svært risikabelt. Dette stiller større krav til norsk logistikkinfrastruktur knyttet til jernbane fra de norske prioriterte mottakshavnene og østover i Sverige og Finland enn det har gjort tidligere.
Utgangspunktet for denne studien er et fredstidsscenario hvor all skipsfart inn til- og i Østersjøen er forhindret på ubestemt tid. Sverige vil klare å forsyne seg selv ved hjelp av egne havner på sin vestkyst, men har ikke restkapasitet til å støtte forsyningen av Finland. Dette må dermed foregå gjennom norske havner og inn i Finland. Studiens formål er å vurdere om Norge er seg denne rollen bevisst. Dette har ledet frem til problemstillingen: Er Norge bevisst sin rolle i den nordiske forsyningssikkerheten?
Studien er en kvalitativ eksplorerende enkelcasestudie, hvor empirien først og fremst kommer fra litteraturstudier/ dokumentundersøkelser, støttet av intervjuer. Respondentene er både sivile og militære, er fra flere nivåer og land, og er fageksperter innen beredskap og logistikk.
Det teoretiske utgangspunktet baseres på å danne forståelse for Norges rolle i den nordiske forsyningssikkerheten.
Dette har dannet grunnlaget for å diskutere hvordan Norge arbeider med forsyningssikkerhet i Norden, med henblikk på krav, avtaler og lovverk Norge er forpliktet til. Videre er det undersøkt hvilken rolle Totalforsvaret vil få-, og hva Forsvaret kan bidra med i et slikt scenario. Til slutt tar studien for seg Trondheim- og Narvik havn og hva som kan gjøres for å sikre at jernbaneinfrastrukturen fra de norske havnene frem til sine endestasjoner er tilfredsstillende.
Funnene viser at Norge er bevisst sin rolle i den nordiske forsyningssikkerheten. Gjennom krav, avtaler og lovverk kommer dette godt frem. Totalforsvarets rolle er sentral i den praktiske utøvelsen i scenarioet. De norske havnene er strategisk plassert, men trenger i likhet med jernbaneinfrastrukturen store investeringer for å møte et slikt scenario optimalt
Autonom kollisjonsunnvikelse på maritim dronesverm. Bruk av AIS og radar til operativ bruk på ubemannede fartøy
Get PDFToroidpropell. Produksjon, testing og evaluering – en praktisk, eksperimentell studie av en Toroidpropell
Get PDF
En kvantitativ undersøkelse av indre motivasjon og organisasjonsforpliktelse blant kadettene på Krigsskolen
Get PDFTema for denne oppgaven er organisasjonsforpliktelse og indre motivasjon for kadettene
ved Krigsskolen. Når URE ble iverksatt fra 1. januar 2018 så var det ikke lenger krav til
tidligere militær erfaring ved Krigsskolen. På bakgrunn av disse endringene så ønsket vi å
undersøke i hvilken grad kadettene kjenner en organisasjonsforpliktelse og indre
motivasjon til Forsvaret og tjenesten på Krigsskolen. Oppgaven søker å svare på
problemstillingen: Hva er sammenhengen mellom kadettenes organisasjonsforpliktelse til Forsvaret og indre motivasjon i tjenesten på Krigsskolen?
For å besvare problemstillingen i denne oppgaven er det brukt en kvantitativ metode.
Innsamlingen av data er basert på forskningsvaliderte spørsmål. Dette er blitt gjort om til et
spørreskjema hvor respondentene fikk svaralternativer i en 7-punktslikert skala. De mest
sentrale funnene for oppgaven er sammenhengen mellom kadettenes følelsesmessige
tilknytning til Forsvaret og deres indre motivasjon for tjenesten på Krigsskolen. I tillegg til
sammenhengen mellom fartstid i Forsvaret før Krigsskolen og affektiv
organisasjonsforpliktelse. Oppgaven konkluderer med at de funnene som er gjort i denne
studien samsvarer med funn som er gjort i tidligere studier, men at korrelasjonene i denne
studien er svakere enn i tidligere studier. Årsaken til dette kan være på grunn av et lavt
antall med respondenter. I denne oppgaven så har utvalget ikke blitt spurt om hva som gjør
at de føler mer eller mindre grad av indre motivasjon og organisasjonsforpliktelse. Derfor
kan en tilsvarende undersøkelse med kvalitativ metode tilføre en dypere forståelse for
resultatene i denne undersøkelsen
Mobil lavgradert enhet til bruk i Hæren
Get PDFDenne oppgaven omhandler C4IS i Hæren. Mer spesifikt handler den om hvordan Hæren kan
ta i bruk sivil infrastruktur og teknologi på en hensiktsmessig og sikker måte.
Virksomhetsprogrammet MIME i FMA skal modernisere IKT-systemer for taktisk ledelse,
samt effektivisere prosessene for å implementere nye løsninger i Forsvaret. Team 5G har fått
det omfattende ansvaret å utvikle konsepter og løsninger for militær anvendelse av 5G. På
oppdrag fra Team 5G, har vi i denne avhandlingen søkt å besvare hvordan en 5G-kompatibel
lavgradert mobil enhet kan implementeres taktisk nivå i Hæren. Oppgaven har et operativt og
konseptuelt fokus, og vil ikke gå i dybden på teknisk virkemåte og spesifikasjoner utover det
som er nødvendig for å forstå våre funn og konklusjoner. Metoden vi har benyttet oss av er
DOTMLPFI, og vi drøfter vår problemstilling sett i lys av de ulike perspektivene Doktrine,
Organisasjon, Trening, Materiell, Lederskap, Personell, Fasiliteter og Interoperabilitet. Vi har
hatt til hensikt å besvare problemstillingen: Hvordan kan en 5G-kompatibel mobil lavgradert
enhet implementeres på taktisk nivå i Hæren? For det første, bør enheten graderes
BEGRENSET, for å ivareta informasjonssikkerheten, samtidig som at utveksling av
informasjon kan gå begge veier. Vi har kommet fram til at en mobilenhet med 5G som bærer,
tillater flyt av store datamengder, og slik bidrar til visjonen om et Nettverksbasert Forsvar.
Videre bør en slik enhet ha et BMS, og vår anbefaling til applikasjon er Tactical Assault Kit.
Formfaktoren og applikasjonen vil kunne gi avdelinger som hele- eller deler av tiden opererer
til fots, et godt BMS, med muligheten til å overføre sensordata eller andre filer, samt strømme
video direkte til kommandoplasser og beslutningstagere. Slik kan SA utveksles på en helt annen
måte enn i dag. På kortere tid kan en få bedre situasjonsforståelse og derfor ta bedre avgjørelser,
raskere. Dette kan trolig endre måten Hæren opererer, og 5G samt moderne mobilenheter, kan
åpne for bruk av Augmented Reality for å heve kvalitet på trening, og kanskje også ytelse under
skarpe operasjoner. Vår anbefaling er at en slik enhet er modified-off-the-shelf. Dette vil trolig
medføre utfordringer knyttet til bl.a. elektromagnetisk kompatibilitet, juridiske forpliktelser og
interoperabilitet. En implementering vil medføre både nye muligheter og potensielle fallgruver
knyttet til bl.a. Oppdragsbasert ledelse og Information Management. Personellet som skal ta det
nye materiellet i bruk er tilpasningsdyktige og mer teknologisk kompetente enn tidligere
generasjoner, allerede før de mottar spesifikk utdanning. Elektronisk krigføring vil trolig alltid
være en faktor i et moderne operasjonsmiljø, og 5G som bærer er ikke immun mot slik
påvirkning. Likevel er teknologien lovende og under utvikling. En mobilenhet med TAKprogramvare er allerede tatt i bruk av to av våre nærmeste allierte. Integrasjon i eksisterende systemer er et allerede påbegynt arbeid, og fleksibiliteten i programvaren gir gode muligheter
for tilpasninger i interoperabilitetsøyemed
Langtidsplanleggingen: toppstyrt systematikk eller nedenfra-og-opp-ritual?
Get PDF• Formålet med å innføre langtidsplanlegging i forsvarssektoren tilbake på 1960-tallet var å skape systematikk i tilnærmingen til en ligning med nesten bare ukjente og komme ut av ubalansen mellom drift og investering.
• Forsvarssektoren har en unik stilling i det norske statsapparatet ved at den på fast basis får legge frem for Stortinget og vedtatt en helhetlig plan for utviklingen de neste fire år.
• Hvorvidt langtidsplanleggingen i forsvarssektoren faktisk er systematisk og helhetlig, avhenger av graden av toppstyring i planprosessene, som også avgjør om det faktisk er mulig å gjennomføre planene.
• I 1980- og særlig 1990-årene degenererte både planlegging og gjennomføring i maktkamp og suboptimalisering, og dette ble ved årtusenskiftet forsøkt rettet opp med innføringen av en integrert politisk-militær ledelse på strategisk nivå for bedre toppstyring.
• Siden den gang har det vært viktig å kontinuerlig ha et øye til faren for 1990-tallet redux i langtidsplanleggingsarbeidet