FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Høringssvar NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet
Get PDFsubmittedVersio
Kjernekraft på fremtidige kampfartøy. Muligheten for en bærekraftig fremdriftsløsning i Marinen
Get PDFAvskrekking og eskalering i Nordområdene: En casestudie av NATOs og Russlands militære tilstedeværelse i Nord 2014 - 2022
Get PDFDen militære aktiviteten i nordområdene og Arktis har de siste årene vært økende. På flere områder er nivået forbi hva det var under den kalde krigen, og dynamikken mellom NATO og Russland er tilbake i et spor som har flere likehetstrekk med slik det var mellom partene under den kalde krigen. Denne oppgaven har derfor undersøkt hvordan NATOs maritime og luftmilitære tilstedeværelse i nordområdene påvirker russiske reaksjoner. Spørsmålet som besvares: Kan NATOs økte militære aktivitet i nordområdene avskrekke Russland eller føre til at Russland eskalerer?
Det historiske bakteppe for oppgaven er at de sikkerhetspolitiske forholdet mellom Vesten og Russland har blitt stadig verre de siste 16 årene. I perioden mellom 2008 til 2022 har Russland flere ganger vist at de er villige til å bruke militærmakt for å nå egne politiske målsetninger. I nordområdene er det også en pågående stormaktskonkurranse mellom Vesten og Russland.
Studien er utført som en intensiv casestudie med en kvalitativ tilnærming, og det er samlet empiri ved bruk av observasjoner. Observasjonene er hentet fra ugraderte kilder. Det er utført et dokumentstudium i arbeidet med teorikapittelet. Oppgaven benytter fire variabler for å analysere hvordan NATOs aktivitet kan påvirke Russland. Variablene er nasjonalitet, kontinuitet, nærhet og kapabilitet. Disse kan brukes som indikatorer for å avdekke om NATOs aktivitet krysser russiske eskaleringsterskler.
Oppgavens hovedkonklusjon er at Russland eskalerer i møte med økende NATO-aktivitet i nordområdene. Fordi Russland oppfatter nærmest all NATO-aktivitet i nordområdene som en trussel, møtes økende aktivitet fra NATO med motreaksjoner som på kort sikt virker kraftig eskalerende. Dette skyldes trolig at det meste av NATOs aktivitet i området foregår nært strategiske verdier eller med en kapabilitet Russland er sensitiv for. Denne eskaleringen er derimot ofte kortvarig og avtar igjen etter noe tid. En mulig forklaring på dette kan være russiske selvpålagte begrensninger for å opprettholde et kontrollerbart spenningsnivå. Til tross for disse regelmessige svingningene viser denne studien en jevn økning i russisk aktivitet mellom 2014 og 2022.
Videre vil Russland trolig bare opprettholde disse begrensningene så lenge det tjener dem. Landet har ved flere anledninger vist at de er villige til å bruke militærmakt for å oppnå egne målsetninger, noe den pågående krigføringen i Ukraina er et tydelig eksempel på. Overordnet indikerer funn i denne oppgaven at NATO i mindre grad evner å avskrekke Russland. Det er allikevel ikke utelukket at Russland sitt ønske om å opprettholde et kontrollerbart spenningsnivå er delvis grunnet NATO sin demonstrerte militære evne i nordområdene, hvilket ville tilsi at NATOs handlinger faktisk virker avskrekkende
Expeditionary Energy in the Arctic Domain: The Impacts of Emerging Technology and Interoperability on Energy Requirements in the High North Environment
Get PDFThe primary objective of this paper is to explore the current status of electrical energy generation in the Arctic environment and identify possible materiel or interoperability solutions to increase the electrical energy self-sufficiency of tactical-size military units conducting distributed operations in the Norwegian High North. This exploration is undertaken by establishing a knowledge baseline of the Norwegian High North's political, geographical, military, and social considerations. Next, a model of explanation will be introduced using the NATO DOTMILPF-I framework to examine the problem statement. This is followed by examining current Marine Corps electrical energy generation solutions using recent training and exploring emerging technologies that could be used to increase tactical-size unit electrical energy self-sufficiency. The emerging technologies will focus primarily on using hydrogen as an energy carrier; however, other applications will also be considered. The research method and design will be supported by a focused literature review from Marine Corps expeditionary energy solutions sources and content analysis of existing data related to Marine Corps training in Northern Norway from 2018 – April 2023. These methods are augmented by my first-hand observations experienced during this period while supporting Marine Corps training in Norway from 2017 to the present. The Marine Corps emerging doctrinal concepts summarized and linked to the problem statement include A Concept for Stand-in Forces, A Functional Concept for Maritime Reconnaissance and Counter-reconnaissance, and Expeditionary Advance Base Operations. The empirical analysis will be focused by using the NATO DOTMILPF-I framework with the training, materiel, and interoperability elements selected as the most applicable for exploring this problem statement. Existing interoperability relationships will be explored to identify current relationships and future partnership opportunities between units or research organizations. Finally, key findings will be discussed and recommendations given on addressing this thesis's problem statement. In summary, this paper will provide an understanding of the current Arctic environment and military considerations related to military operations in the Norwegian High North, connect the emerging Marine Corps doctrinal concepts with electrical energy self-sufficiency considerations, and link these considerations to future interoperability between the Norwegian Armed Forces and the United States Marine Corps. Lastly, while the scope of this problem statement will be limited to the Norwegian High North, electrical energy self-sufficiency considerations have the potential for global Marine Corps utilization
En kvalitativ studie av stormtroppens stridsdriller og behovet for revisjon
Get PDFDenne oppgaven undersøker stormtroppens stridsdriller slik de er beskrevet i «Håndbok
for stormtroppen i felt». Bakgrunn for studien er forfatternes hypotese om at stridsdrillene
er modne for revisjon. Gjennom intervju med informanter i Hærens stormtropper har denne
oppgaven belyst problemstillingen «Er stormtroppens stridsdriller utdaterte?». Dette ble
gjort ved å identifisere praktisk tilpasning av stridsdrillene i avdeling og drøfte
tilpasningene med utgangspunkt i utledede faktorer for hva som gjør en stridsdrill god.
Med bruk av teori ble det vist at utnyttelse av tempo og det å ta høyde for krigens natur er
avgjørende for at en stridsdrill skal være effektiv. I tillegg må stormtroppens stridsdriller
imøtekomme en relevant trussel på stridsfeltet og helst utnytte CV90 stormpanservognenes
kapabiliteter maksimalt.
Som en konsekvens av at «Håndbok for stormtroppen i felt» ble utgitt for mer enn ti år
siden, det moderne stridsfelts hurtige utvikling og innføringen av oppgradert CV90
stormpanservogn konkluderer oppgaven med at det er behov for revidering av
stormtroppens stridsdriller. Stridsdrillene er ikke optimaliserte for utnyttelse av tempo, og
tar ikke tilstrekkelig høyde for troppenes kompetanse med tanke på å være tilpasset krigens
natur. Derfor anbefales det revisjon av stridsdrillene med et spesielt fokus på optimal
utnyttelse av CV90s teknologiske kapabiliteter, og å ta høyde for nye trusler på stridsfeltet.
I tillegg må drillene tilpasses personellets kompetanse i stormtroppene. Med denne
oppgaven ønsker forfatterne å sette stormtroppens stridsdriller i fokus, og slik sørge for at
Hærens stormtropper er best mulig forberedt på strid
Opplevelsen av utbrenthet blant militære ledere under utdanning - en kvalitativ studie av risikofaktorer identifisert hos kadetter ved Luftkrigsskolen
Get PDFForsvaret skal kunne håndtere sikkerhetspolitiske kriser og anslag av ulik grad, samtidig som de skal kunne håndtere ulike typer krenkelse av norsk suverenitet (Forsvaret, 2020a, s. 5). For å kunne håndtere slike situasjoner er vi avhengig av en rekke ressurser, og innfasingen av avansert og nytt materiell er en viktig del av opprettholdelsen av norsk forsvarsevne. Samtidig påpeker Forsvarssjefen at personellet er Forsvarets viktigste ressurs (Fjellestad, 2021). Ansatte i Forsvaret står overfor krevende arbeidsoppgaver, og kan møte ekstreme situasjoner både nasjonalt og internasjonalt. I en organisasjon preget av redusert bemanning og økende antall arbeidsoppgaver utsettes de ansatte for påkjenninger og belastninger over tid. «Sjef Luftforsvarets Lederskapskonferanse» i 2021 viser til at flere ansatte i Luftforsvaret kjenner på konsekvensen av det å stå under høyt press over lengre tid, og at dette tærer på motivasjon, innsats og yteevne. Flere viser til at det er for mye som skal gjøres, med for få ressurser tilgjengelig. En konsekvens av dette kan gjøre at enkelte føler seg utbrent, slitne og emosjonelt utmattet. Under Lederskapskonferansen i 2021 kom det frem at dette er en reell utfordring i Luftforsvaret, helt fra utdanningsinstitusjoner til operative avdelinger. Oppdraget løses, men det tærer på personellet.
Som kadetter ved Luftkrigsskolen har vi et bevisst forhold til at det venter en krevende og spennende jobb etter endt utdanning. Gjennom denne oppgaven ønsker vi å belyse hvilke faktorer ledere må være klar over i en hverdag preget av høyt tempo, stort press og flere krav, og vi ønsker å skape en bevisstgjøring rundt psykisk helse. Gjennom å forske på kadetter ved Luftkrigsskolen har vi fått muligheten til å undersøke en personellkategori som til sammen utgjør Luftforsvarets fremtidige ledere. Et kjent uttrykk i Luftforsvaret er «mission first- people and safety always». For å kunne løse oppdraget er vi avhengig av personellet, og da må vi evne å ta vare på hverandre. Med utgangspunkt i dette har vi utledet følgende problemstilling: Hvilke faktorer kan føre til opplevelsen av utbrenthet blant unge ledere under utdanning på Luftkrigsskolen?publishedVersio
Sammenligning av bip-test og 3000 m resultater hos unge menn på seleksjon til Luftforsvarets Flygerskole
Get PDFTjeneste i Forsvaret har alltid forutsatt fysisk trening og arbeid, men standardisert testing av fysisk form er relativt nytt. Fysiske tester for Hæren ble beskrevet først i 1966 og de første testene på sesjon ble gjennomført i 1968 (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014). Det var først på 1970-tallet at den generelle fysiske testordningen for hele Forsvaret ble opprettet, og siden da har det vært flere reglement og endringer for å standardisere testene. Testbatteriet i dag består av både utholdenhetstester og styrketester. Av utholdenhetstester er det 3000 m løp som er det foretrukne i det norske forsvaret. Denne testen, eller tilsvarende utholdenhetstester (som 12 minutters løp (Cooper-test), 1.5 mile- eller 2 mile run), er mye brukt blant militære verden over (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014). Alternativt til 3000 m så kan bip-test, også kjent som 20 m Shuttle Run Test, gjennomføres dersom forhold ikke tillater 3000 m (f.eks. ikke egnet rundløype, is eller snø, etc.). Bip-test har ikke samme historikk som 3000 m i det norske forsvaret, og ble først introdusert som et gyldig alternativ i 2017 (A. Aandstad, personlig kommunikasjon, 18. juli, 2022).
Forsvaret og Luftforsvaret har lange tradisjoner med bruk av testing i seleksjonssammenheng. Ved seleksjon til Luftforsvarets flygerskole (LFS) er fysiske tester en del av opptaket selv om det er kun en liten del av seleksjonen. I alle seleksjonssammenhenger er det viktig at prosessen er standardisert slik at ingen enkeltgruppe får en fordel. På opptak til LFS blir man testet i både Bip-test og 3000 m. Bakgrunnen for to utholdenhetstester på opptaket er hovedsakelig for statistikken, men også for å holde søkerne opptatt i seleksjonsprosessen (P.W. Bertelsen, personlig kommunikasjon, 28. juni, 2022). Ved å ha to tester kan man se hvilken av testene som er mest valid og om det er stor forskjell mellom dem. Seleksjonssjefen legger til at de som kun greier én test blir ikke nødvendigvis tatt ut av seleksjonen, men at vedkommende vil få oppfølgingsspørsmål i etterkant for å vurdere om søkeren er skikket (P.W. Bertelsen, personlig kommunikasjon, 28. juni, 2022).
Etter en revidering av Forsvarets fysiske tester i 2014 ble bip-test foreslått som et gyldig alternativ til 3000 m (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014). Det var ikke før 1. januar 2017 at bip-test ble implementert som et gyldig alternativ til 3000 m. Bip-test vurderes til å gi relativt reliable og valide estimater av VO2maks, samt sterk korrelasjon mot andre distanseløp (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014, s. 60). Dette vil si at testen gir en god indikasjon på utholdenhetskapasitet, og kan likestilles med andre utholdenhetstester i så måte. Allikevel, er det flere soldater som foretrekker å løpe bip-test framfor 3000 m (Kirknes, Aandstad, & Stornæs, 2014). Av egen erfaring, med tre år i Forsvaret, er jeg en av disse og opplever selv at jeg presterer bedre i bip-test enn 3000 m målt ved oppnådd karakter. Jeg merker at jeg må yte mye mer for å oppnå den beste karakteren (karakter 9) på 3000 m enn bip-test. I så fall er det kanskje ikke så rart at det er flere soldater som foretrekker å løpe bip-test? Med det kan man stille spørsmålet: Er det faktisk lettere å oppnå gode resultater på bip-test enn 3000 m selv om den er likestilt?
Med dette som bakgrunn skal jeg forsøke å besvare problemstillingene under.
1.1 Problemstillinger
Hovedproblemstilling:
Er det en sammenheng mellom prestasjon på 3000 m og bip-test hos unge menn på seleksjon til Luftforsvarets flygerskole?
Underproblemstilling:
Med bruk av Forsvarets karaktersettingssystem, er det noen forskjell i oppnådd karakter på 3000 m og bip-test hos unge menn i Forsvaret?
1.2 Avgrensning og disposisjon
I teoridelen vil jeg innledningsvis beskrive teori knyttet til arbeidsfysiologi, arbeidskrav og hvordan Forsvarets minstekrav (MK) er satt opp. Arbeidsfysiologi og minstekrav står sentralt i begge problemstillinger og en god forståelse for hvordan det henger sammen med testene er viktig for å forstå videre gjennomgang av resultater og drøfting. Innsamlingen av data er gjort over flere år med testing og registrering ved Luftforsvarets Rekruttering- og Seleksjonssenter (LRSS). Data er for formålet av denne oppgaven hentet ut av LRSS sitt register for retrospektive analyserer. Seleksjonsprosessen for opptaket til LFS vil også kort beskrives.
I metode og resultatdelen vil tabeller og funn fra databehandling bli presentert, med en påfølgende drøfting. Avslutningsvis vil jeg oppsummere og konkludere oppgaven.publishedVersio
The will to defend: Exploring Finnish political efforts to influence the will to defend the country
No full textForsvarsvilje har blitt fremhevet som en av årsakene til at Ukraina har klart seg bedre enn mange ventet i krigen mot Russland. Imidlertid er forsvarsvilje som fenomen noe abstrakt og ytterligere forsking trengs for å skape bedre forståelse for både hva det er, og hvordan det påvirkes. Denne oppgaven bidrar til å utvikle denne forståelsen ved å besvare følgende problemstilling: Hvordan påvirkes den finske forsvarsviljen fra politisk nivå i Finland?
Gjennom en kvalitativ studie har oppgaven analysert autoritative dokumenter og ekspert intervjuer i den hensikt å identifisere politikkområder som søker å påvirke Finsk forsvarsvilje. Oppgaven skiller mellom politikkområder hvor påvirkning av forsvarsvilje er en uttalt ambisjon fra det utøvende nivået og der hvor den ikke er det. Politikk med en uttalt ambisjon om å påvirke forsvarsvilje er primært identifisert i autoritative dokumenter, mens de ikke-uttalte er primært identifisert gjennom intervjuer. I lys av dette har oppgavene også utforsket hvilke faktorer som setter rammer for den politiske tilnærmingen til å påvirke den Finske forsvarsviljen.
Oppgaven finner at det utøvende nivået uttalt søker å påvirke forsvarsvilje gjennom å skape interaksjon mellom befolkningen og forsvars- og sikkerhetsrelatert tematikk. Sentralt i denne sammenhengen står verneplikt som institusjon, og det gjøres aktive grep for å utvikle og sikre dens legitimitet i fremtiden fordi den antas å påvirke forsvarsviljen i positiv forstand.
Det er også en rekke politikkområder som anses å påvirke forsvarsviljen hvor dette ikke er en uttalt ambisjon hos det udøvende nivået. Spesielt fremheves fokuset på den Finske historien, persepsjon av trussel, tilknyttingen til samfunnet og det å oppleve at nasjonen er verdt å forsvare.
Det er identifisert tre hovedfaktorer som har betydning for hvordan politikere tilnærmer seg Finsk forsvarsvilje. Den første er at den finske historien har skapt en dyp nasjonalfølelse knyttet til forsvar av landet, som igjen har ført til en generelt høy forsvarsvilje over lang tid. Den andre er at det mangler empiriske grunnlag for å kunne si at en vis type politikk faktisk påvirker forsvarsvilje. Det begrenser politikeres mulighetsrom. Det er en medvirkende årsak til siste faktor som er en politisk sensitivitet knyttet til å diskutere og fatte politikk som omhandler påvirkning av befolkningen