FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Kjerneverdier i personellforvaltningen: En studie av Forsvarets kjerneverdier og hvordan de gjenspeiles i disponeringsordningen for militært personell
Get PDF«Våre verdier skal ligge til grunn for alt vi gjør og alt vi er» skriver Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i forordet til Forsvarets grunnsyn på ledelsen (Forsvaret, 2020, s. 4). Studiens hensikt å indentifisere hvordan de ulike aspektene av verdier og verdibegrepene i verdigrunnlaget gjenspeiles i disponeringsordningens prosess. Forsvarets verdigrunnlag fra 2015 definerer respekt, ansvar og mot som Forsvarets kjerneverdier (Forsvaret, 2015). Disponeringsordningen reguleres av Bestemmelse for HR (HR-bestemmelsen) (Forsvaret, 2023e).
Studiens problemstilling er: Hvordan gjenspeiles kjerneverdiene i disponeringsordningen i Forsvaret? Problemstillingen er besvart ved bruk av kvalitativ metode. Studien følger sporene etikk og verdier i sammenheng med verdigrunnlaget og personellforvaltning i Forsvaret med søkelys på disponeringsordningen. For å besvare problemstillingen drøfter studien to forskningsspørsmål som knytter de sentrale funnene og øvrige funn sammen med studiens teoretiske rammeverk. De to forskningsspørsmålene drøftes begge med kategoriene fra innholdsanalysen som faktorer.
De teoretiske rammeverket er etablert ved bruk av empiri om etikk, verdier og kultur, i tillegg til redegjørelse av Forsvarets personellforvaltning og verdigrunnlag. Datagrunnlaget for analysen er etablert ved bruk av primærdata fra intervjuer og sekundærdata fra dokumentstudie. Disse er analysert gjennom innholdsanalyse. Innholdsanalysene sorterte funnene i de tre kategoriene: (1) Inntreden av verdier (hvordan). (2) Refleksjon av kjerneverdier og verdier (hvilke). (3) begreper som peker direkte eller indirekte på verdier (via).
Innholdsanalysen identifiserer tre sentrale funn. Det er mennesket som tilfører disponeringsordningen verdier direkte og indirekte gjennom sin deltakelse. HR-bestemmelsen for disponeringsordningen gjenspeiler i liten grad direkte Forsvarets verdigrunnlag. Derimot reflekteres Forsvarets verdigrunnlag indirekte gjennom begreper som er benyttet, slik som kvalifikasjonsprinsippet og personlig egnethet. Det tredje sentrale funnet er at begrepet integritet fremstår som betydningsfullt for aktørene i personellforvaltningen i Forsvaret
Mentale skjevheter i Hæren: En kvalitativ studie om kognitive bias i utførelsen av Hærens plan og beslutningsprosess
Get PDFDenne studien handler om kognitive bias og Hærens metode for plan og beslutningsprosesser. I flere historiske eksempler kan man lese at kognitive bias utgjorde en sentral rolle i hvorfor militære operasjoner mislyktes. I disse eksemplene er det ofte kognitive bias på det strategiske og politiske nivå som trekkes frem, herunder foranledningen til japanske angrepet på Pearl Harbor, den amerikanske intervensjon på Cuba gjennom Bay of Pigs hendelsen og den amerikansk ledede invasjonen av Irak 2003.
Denne studien har til hensikt å analysere og drøfte empiriske funn for å kunne beskrive i hvilken grad og hvordan kognitive bias påvirker utviklingen av militære planer på det taktiske nivå i Hæren i dag. Studien skal besvare dette gjennom følgende problemstilling;
I hvilken grad og hvordan påvirker kognitive skjevheter prosessen underveis i Hærens plan og beslutningsprosess?
Studien er en erfaringsbasert masteroppgave med en kvalitativ analyse av Hærens Plan- og beslutningsprosess basert på et intensivt design med observasjon og intervjuer av 6 fageksperter under utførelse av denne prosessen. Metodisk har studien fokusert på risikoen for kognitive feilslutninger i denne prosessen med vekt på et utvalg av relevante fagområder fra kognitiv psykologi: Gruppetenking, kognitiv lukking, bekreftelsesbias, ankerbias og kognitiv letthet. Gjennom et selektert teoretisk grunnlag har studiens data fra observasjon og intervju blitt analysert og drøftet. På bakgrunn av dette kan studien vise til at kognitive bias forekommer underveis i utøvelse av metoden i Hærens plan og beslutningsprosess. Samtidig som man dokumenterer empiri på at Hærens plan og beslutningsprosess som metode har mekanismer som i møtet mellom med aktørene og prosessen har potensialet til å redusere skadepotensialet.
Man trenger ikke være fagekspert innenfor kognitiv psykologi for å forstå skadepotensialet av kognitive bias underveis i en plan og beslutningsprosess. Man trenger heller ikke være fagekspert for å kunne treffe tiltak for å redusere effekten og grobunnen for slike kognitive skjevheter i prosessen.
Studien ønsker å rette oppmerksomheten på dette da kognitive bias forekommer ubevisst, og at det er gjennom bevisste tiltak at reduksjonen skje
Stortinget med «forbud» mot våpeneksport til land i krig? Historien om en misforståelse
Get PDF• Stortinget har aldri fattet et vedtak som sperrer for eksport av våpen til land i krig: De aktuelle vedtakene angir et “hovedsyns punkt”, de gjelder kun for kommersiell eksport, og de gjelder ikke eksport til land som fører lovlig forsvarskrig.
• Et nærmest samlet politisk miljø, og media med få unntak, har diskutert spørsmålet om norske våpenleveranser til Ukraina på grunnlag av en feilaktig forståelse av hva Stortinget faktisk har vedtatt.
• Regjeringens årlige meldinger til Stortinget om våpeneksport, eksportkontroll og ikkespredningsarbeid har siden starten i 1996 bidratt til å befeste feiloppfatningene om Stortingets vedtak.
• I 1967 presiserte Stortinget at «hovedsynspunktet» fra 1959 om ikke å eksportere til land i krig kun gjelder for «kommersiell eksport»
• Behandlingen av Stortingsmelding 21 (2022–2023) gir Stortinget anledning til å minne om at regelen ikke gjelder for eksport til land som fører lovlig forsvarskrig
En kvalitativ undersøkelse av hvordan profesjonelle avdelinger i Forsvaret utvikler mestringstro
Get PDFMestringstro fremkommer i teorien som den sterkeste enkeltstående variablene som noen gang
har vært studert når det gjelder individuelle prestasjon. For å bli del av Forsvarets vervede avdelinger må personell bestå en seleksjon som tester deres fysisk og psykiske egenskaper.
Tanken er at personell som består opptaket og seleksjonen allerede må ha en iboende mestringstro og i større grad være flinke til å utvikle det. Derfor ønsket vi å undersøke hva mestringstro betyr for to av forsvarets vervede avdelinger, samt hvilke metoder de bruker for å skape/utvikle mestringstro hos sine soldater og ledere
Folkerettskonferansen 2022. Krigen i Ukraina - nøytralitet og partsstatus, krigsforbrytelser og rettsoppgjør
Get PDFTema for Folkerettskonferansen 2022 kunne bare være en ting: krigen i Ukraina. Aldri før har folkeretten preget nyhetsbildet eller vært så omdiskutert som etter at Russland angrep Ukraina den 24. februar og Norge og andre land besluttet å sende våpen og annet utstyr til Ukraina for å bistå det ukrainske folket i sin kamp mot russiske styrker.
Samfunnsdiskusjonen kan deles inn i to generelle kategorier: den ene er hvorvidt Norge gjennom sin støtte blir part i den væpnede konflikten og om vi risikerer russisk angrep når det sendes våpen fra Norge til Ukraina. Den andre kategorien er knyttet til selve krigføringen og spørsmål om hva som skjer når krigens folkerett brytes. Disse kategoriene ble også inndelingen på konferansen, etter en innledning om situasjonen i Ukraina.
Norske myndigheter var innledningsvis skeptisk til å sende våpen, men snudde raskt da mange andre stater sendte både våpen og annet militært utstyr. Ble vi da med i krigen? Ble vi «medkrigere» i stedet for nøytrale, og hva innebærer i så fall det? Og hva har det å si at FN ikke har kunnet komme med en rettslig bindende resolusjon som fordømmer det russiske angrepet? Her er det mange rettsområder som kommer til anvendelse, og det er ikke helt klart hvordan de gamle nøytralitetsreglene skal tolkes og anvendes i lys av utviklingen av FN-pakten. Uenighetene er mange i det folkerettslige miljøet i Norge, og det første panelet tok opp denne pågående diskusjonen.
Det andre panelet endret fokus til det som skjer på bakken i Ukraina og hva vi kan forvente skal skje videre. Omfanget av sivile tap og ødeleggelse av sivil eiendom har vært sjokkerende stort, og i starten var det en forventning blant folk flest om at dette må utgjøre krigsforbrytelser og at det må få konsekvenser både på kort og lang sikt. Men virkeligheten har vist at det å straffeforfølge mulige krigsforbrytelser er både komplisert og tidkrevende, særlig når krigen fremdeles pågår. Først og fremst må det undersøkes hva som har skjedd, og dersom det er mistanke om straffbare handlinger, vil dette måtte etterforskes. Mange aktører er involvert i dette viktige arbeidet, inkludert en FN opprettet undersøkelseskommisjon, ledet av tidligere høyesterettsdommer Erik Møse, og Kripos. I tillegg er det interessant å se på hvordan et rettsoppgjør vil kunne se ut – vil trusselen om krigsforbrytersaker gjøre det vanskelig å oppnå fred eller er mulig å få til både fred og rettferdighet?
Folkerettskonferansen 2022 ble avholdt på Litteraturhuset den 29. september, og er et årlig arrangement i regi av Norges Røde Kors, Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskole
Folkerettskonferansen 2023. Krig i Europa – det norske totalforsvarskonseptet
Get PDFTema for Folkerettskonferansen 2023 var det norske totalforsvarskonseptet, sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon med krig i Europa. Totalforsvarskonseptet er avgjørende for den norske forsvarsevnen, men det reiser likevel en del praktiske og prinsipielle spørsmål som det er viktig å diskutere og håndtere. Det største og viktigste spørsmålet er: Hvor stor risiko er vi villige til å utsette vår egen sivilbefolkning for i den hensikt å forsvare dem og landet vårt?
I en tid der krigens brutalitet har blitt så ulidelig tydelig for alle – enten de ønsker å forholde seg til det eller ikke – er det viktig at disse diskusjonene tas i åpne fora slik at flest mulig stemmer kan høres. Åpen diskusjon er også viktig for å sikre at beslutningene ikke bare preges av økonomiske og praktiske hensyn, men evner å ta inn over seg de større moralske dilemmaene som krig og totalforsvar innebærer. Folkerettskonferansen 2023 hadde til hensikt å bidra til å sette distinksjonsprinsippet og beskyttelse av sivile på agendaen.
Folkerettskonferansen 2023 ble avholdt på Litteraturhuset den 20. september, og er et årlig arrangement i regi av Norges Røde Kors, Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskole
Evolusjon eller revolusjon? Hvordan har Forsvarets forskningsinstitutts rolle i langtidsplanleggingen i forsvarssektoren utviklet seg?
Get PDFDenne studien omhandler rollen Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i rammen av langtidsplanlegging i forsvarssektoren. Studien er gjennomført som en eksplorerende, kvalitativ undersøkelse, basert på dokumentundersøkelser og intervjuer av ansatte ved både FFI og Forsvarsdepartementet. Ambisjonen med studien er å se på FFI sin rolle i langtidsplanlegging. Dette gjøres for å danne grunnlag for å se hvordan instituttet benyttes, og hvordan det muligens vil benyttes i fremtiden.
Oppgaven beskriver FFI og Forsvarsdepartementets utvikling innenfor langtidsplanlegging fra ca. 1960 -tallet og frem til i dag. Oppgaven analyserer Norges tre siste langtidsplaner for forsvarssektoren for å identifisere FFIs rolle i dette arbeidet. Oppgavens forskning viser at FFI sin rolle har utviklet seg, og at den fortsatt er i endring. Oppgaven har identifisert en gradvis økning av innflytelse fra FFI inn i langtidsplanleggingen. Dette skyldes i stor grad den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i verden siden 2008. Russlands krig mot Georgia, og annektering av Krim i 2014, har vært med på å revitalisere behovet for FFI sin kompetanse, særlig innenfor scenariobasert planlegging. I tillegg har oppgaven avdekket at politiske føringer påvirker instituttets innflytelse i langtidsplanlegging. FFIs kompetanse og kontinuitet er i stor grad med på å øke innflytelsen, ovenfor både Forsvarsdepartementet og forsvarsstaben.
FFI har i nyere tid fått mer innflytelse inn mot forsvarsjefens fagmilitære råd (FMR). Oppgaven ser at instituttet er på vei til å få mer innflytelse i form av mer helhetlige analyser og anbefalinger. Oppgavens analyse av gjennomførte intervju viser at det er behov og anledning for å forbedre FFIs rolle i langtidsplanleggingen. Intervjuobjekter ved både FFI og i Forsvarsdepartementet ønsker i større grad styring på hva FFI skal forske på. Videre er det et ønske fra Forsvarsdepartementet om at FFI blir mer bevisst viktigheten av at langtidsplanene fremstår holistisk. I tillegg kommer det frem påstand om at dagens komplekse sikkerhetspolitiske situasjon, samt at store mengder informasjon er lett tilgjengelig, gjør at FFI må være bevisst at instituttet har blitt politisert. Intervjuobjekter ved både FFI og i Forsvarsdepartementet ser behovet for tettere integrering i langtidsplanleggingen, spesielt når stabskraft og kontinuitet favoriserer instituttet, og er en utfordring i både Forsvarsdepartementet og forsvarsstaben
Doktrine i politiet: Egnet verktøy for helhetlig faglig styring?
Get PDFDenne oppgaven handler om doktrine i politiet. I denne oppgaven utforsker jeg om doktrine og doktrinearbeid slik som militære organisasjoner benytter dem, vil kunne være et verktøy også for overordnet og helhetlig faglig styring av politiet.
Jeg tar utgangspunkt i strategien «I forkant av kriminaliteten». En strategi som utpeker forebygging av kriminalitet som politiets overordnede virkemiddel. Strategien er en av fire delstrategier som sammen utgjør planen for hvordan politiet skal oppfylle målene i virksomhetsstrategien (Politidirektoratet, 2023). Politidirektøren slår i forordet fast at forebygging skal være politiets hovedstrategi i dette arbeidet. Her forklares også at fokus skal være på samlet innsats, samarbeid med andre, helhet og forebyggende effekter. I Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sine evalaueringer etter Politireformen får politiet kritikk nettopp for manglende samarbeid, helhet og manglende sammenheng mellom tiltak (DFØ, 2022).
Med strategien «I forkant av kriminaliteten» som avgrensning har jeg undersøkt om mer doktrinearbeid og mer formell doktrine vil kunne styrke den helhetlige faglige styringen når forebygging skal iverksettes som strategi. Jeg har gjennomført dokumentstudie og intervjuer. Jeg har intervjuet fire ledere i politiet med i sum svært bred bakgrunn, samt to medarbeidere fra DFØ som har arbeidet med evalueringen av politireformen.
Jeg har funnet at politiet har utfordringer med å drive helhetlig faglig styring ved iverksetting av forebygging som strategi. Dokumentundersøkelsen og intervjuene viser at politiet ikke driver med formell doktrineutvikling slik som Forsvaret. Politiet ser ut til å mangle en prosess og et verktøy for å knytte sammen helheten i etatens virkemidler slik at disse kan ses i sammenheng. Dette får sitt utslag i blant annet ulik oppfatning av hva det vil si å ha en forebyggende strategi og hva som er gode forebyggende tiltak. I oppgaven diskuterer jeg ulike symptomer på dette opp mot relevant teori, før jeg ved hjelp av Harald Høibacks doktrinetrekant ser på om doktrine og doktrinearbeid vil kunne forbedre disse prosessene i politiet (Høiback, 2012). Gjennomgangen viser at arbeid med doktrine etter doktrinetrekantens struktur, vil kunne fange opp de feilene som undersøkelsen viser og som etter anerkjent teori er ganske klassiske. Ved hjelp av en doktrineprosess blir det anledning til å se alle politiets virkemidler som et helhetlig system og avdekke utfordringer ved endring og implementering før de de materialiserer seg ute i etaten
Et svekket Russland er et farligere Russland: Potensialet for russisk bruk av taktiske kjernevåpen mot Ukraina
Get PDFDenne oppgaven søker å belyse om, og i under hvilke omstendigheter Russland kan bruke kjernefysiske våpen i krigen mot Ukraina. Atomvåpen har ikke blitt benyttet i krig siden 1945, men Russlands invasjon av Ukraina gjør at faren for bruk av slike våpen har blitt en mer aktuell problemstilling. Dette skyldes at Russland har et betydelig arsenal av kjernefysiske våpen som regimet har truet med å bruke. I tillegg har Russland lagt prestisje i en angrepskrig som i skrivende stund ikke fremstår som vellykket.
For å besvare spørsmålet oppgaven stiller, har jeg identifisert seks betingelser som må oppfylles for at det vil være aktuelt for Russland å anvende kjernefysiske våpen. For det første må Russland stå overfor utsikter til å tape krigen dersom de fortsetter å kjempe på samme vis og med samme ressursforbruk. For det andre at Russland ikke kan endre utsikten til å tape krigen gjennom konvensjonell eskalering. For det tredje må russiske ledere stå overfor en sannsynlighet for å lide straff dersom landet taper krigen. For det fjerde må det være sannsynlig at Russland kan snu utsiktene til tap gjennom å bruke kjernefysiske våpen. For det femte må kjernefysisk eskalering være i tråd med russisk doktrine. Avslutningsvis må Russland ha kapasitet til å benytte kjernefysiske våpen.
Ettersom kjernefysiske våpen ikke har blitt benyttet per våren 2023, så har ikke betingelsene for bruk vært oppfylt så langt. For å avdekke under hvilke omstendigheter kjernevåpenbruk vil være aktuelt, ble scenarier benyttet for å beskrive plausible fremtidstilstander. Tre scenarier ble utviklet til dette formål: 1) Fastfryst frontlinje, 2) direkte vestlig militær involvering og 3) ukrainsk gjenerobring. De seks betingelsene ble deretter anvendt til å analysere de tre scenariene.
Analysen konkluderer at Russland sannsynligvis ikke vil bruke atomvåpen dersom fronten er fastfryst eller hvis Ukraina lykkes å gjenerobre territoriet. Derimot kan Russland bruke atomvåpen dersom Vesten blir direkte involvert