FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Norsk, finsk og svensk sikkerhetspolitikk overfor Russland
Get PDFDenne oppgaven vil søke å belyse hovedlinjene i Norsk, Finsk og Svensk balansepolitikk ovenfor Russland. Hensikten med oppgaven er å få en bedre oversikt over hvordan de nordiske landene tidligere har balansert forholdet sitt med stormaktene. Dette kan skape økt forståelse for hvordan forholdet blir fremover, gitt denne endringen i alliansemedlemskap. I tillegg vil dette historiske dykket skape en økt forståelse av nabolandenes utfordringer og prioriteringer, som kan bidra til et bedre samarbeid. Et samarbeid som sannsynligvis vil bli enda tettere i årene som kommer. Problemstillingen til oppgaven er som følgende: Hva er hovedlinjene i Norsk, Finsk og Svensk sikkerhetspolitikk ovenfor Russland, og hvordan samsvarer de med hverandre?publishedVersio
What is a Domain?: Understanding the domain term in Multi Domain Operations
Get PDFThere is an ongoing debate as to carry out Multi-Domain Operations and how to best prepare your force for it and implement the concept. However, neither the domain term itself, nor MDO as a resulting construct is unitarily understood among the participants in the debate. To contribute to this debate, this thesis poses the following three research questions.
1. How is the term Domain understood in the current MDO debate?
a. What, if any variation has there been in the understanding of the Domain concept since
MDO was launched as a concept in 2016/17?
2. Is there a correlation in the understanding of the Domain term and the understanding of the MDO concept? Is there a causal link between the understanding of the term and the understanding of the concept? If so, what is the dependent and what is the independent variable?
3. How can these relations, and their attendant understandings of MDO, affect small and medium states, with Norway as an example?
By conducting a literary review of openly available government publications, primarily from the US, UK, NATO, and Norway, combined with different articles and contributions to the debate, a picture of the various interpretations and their implications can be painted. It is quickly apparent that the domain term is far from unitary in its understanding, but the origins and implications of the various interpretations are less clear. In addition, the variation does not appear to follow any set geographical, organisational, or chronological lines within the timeframe addressed, primarily from 2016 up until today.
Furthermore, variations in the understanding or usage of the domain term appears to correlate with the understanding of MDO. However, the direction of a possible causal link, or if both are dependent on another variable cannot be ascertained with any degree of confidence from the available source material. This would seem to indicate that there may be several different relationships between the variables, depending on the writer in question.
Based on this apparently fractured understanding of both the domain term and MDO as a concept, navigating the security environment becomes challenging for small states such as Norway. This is primarily because the various interpretations lead to significantly different adaptations of one’s posture and policy, with several of the adaptations having the potential of being mutually exclusive. In total this shows that the apparent lack of a common understanding of the terms and concepts discussed in this debate contributes to potential misunderstandings in aligning both force structure, doctrine, and general security policy. Given the potential cost associated with investing in the “wrong” structure or approach, this ambiguity is especially troubling for smaller states such as Norway with V relatively limited capacity to pursue multiple tracks of development and force structure. However, given the varying points of view and perspectives involved, a unitary understanding of the term and the concept is unlikely. It is therefore imperative that one is mindful of the perspectives of the various participants when trying to make sense of the debate
Avskrekking og beroligelse: Egnede strategier i norsk sikkerhetspolitikk?
Get PDFNorges sikkerhetspolitiske linje overfor Russland bygger på en balanse mellom avskrekking og beroligelse, der norsk NATO-medlemskap utgjør kjernen i avskrekking, mens dialog, diplomati og åpenhet utgjør kjernen i beroligelse. Utviklingen i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser har aktualisert debatten om de norske strategiene og om hvor tyngdepunktet mellom disse skal ligge. Selv om det foreligger bred enighet om den norske linjen, er det få som har studert egnetheten til de norske strategiene. Denne studien tar for seg nettopp dette, og søker svar på i hvilken grad avskrekking og/eller beroligelse er egnede strategier i norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland.
Basert på et rammeverk som utleder betingelser for når avskrekking og/eller beroligelse er egnet som sikkerhetspolitiske strategier, samt en redegjørelse for Norges strategiske omgivelser, analyseres russiske drivkrefter etter kategoriene «fiendtlig» og «fryktsom», for å sannsynliggjøre hvorvidt avskrekking og/eller beroligelse er egnede strategier i norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland. Analysen tar utgangspunkt i hovedposisjoner i norsk politikk og debatt, og analyserer deretter Russlands mulige motiver for aggresjon på tre nivåer – globalt; regionalt i nordområdene; og i forholdet Norge-Russland.
Russiske stormaktsambisjoner har materialisert seg gjennom et stadig mer autoritært regime som utviser stor risikovilje og benytter militærmakt for å oppnå utenrikspolitiske mål. Den russiske krigføringen mot Ukraina, og en konfronterende linje overfor Vesten, sannsynliggjør at russiske motiver for aggresjon bunner ut i fiendtlighet. Dette er forhold som taler for at avskrekking vil være egnet strategi. Samtidig antyder analysene at noe av motivasjonen bak russisk aggresjon kan spores til frykt for vestlig dominans og innflytelse. Aggresjon motivert av frykt taler for beroligelse som egnet strategi. Studiens konklusjon peker med sannsynlighetsovervekt på at Russland drives mer av fiendtlighet enn av frykt, og at en kombinasjonsstrategi som vekter avskrekking i større grad enn beroligelse er egnet som strategi i norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland
An analysis on the media literacy efforts of Finland, Sweden, and Norway
Get PDFDisinformation and harmful narratives are a threat to democracy and national security. Understanding how other countries promote media literacy, and eventually strengthen their cognitive resiliency, is important. Finland, Sweden, and Norway have a reputation for excellent media literacy. This study intends to shed light on the promotion of media literacy in these three Nordic countries. This is to create a better understanding of how these countries implement a robust and systemic media literacy efforts that is accepted by the population. To build this understanding, this study will answer the research question, “what are the similarities and differences between the media literacy programs in Finland, Sweden, and Norway?”
To answer this research question, the qualitative method was selected for this thesis in the form of a case study. This study compares and evaluates the following aspects for each country: historical background, policy, roles, responsibilities and implementation, financing, and evaluations. Through the evaluation of these aspects, this study identified motivations, methods, and other factors that may have contributed to the excellent media literacy of these three countries.
Through the analysis and discussion of focus areas, this study discovered how media literacy is promoted to foster participation and acceptance of media literacy efforts. This study found that nationally driven promotion of media literacy with a national policy/strategy together with an incorporation of media literacy in national curriculum stand out as key factors in the widespread implementation of media literacy efforts. Government documents evaluated in this study also revealed a strong emphasis on cross-governmental and cross-sectoral cooperation to promote media literacy. These three countries have demonstrated that a steadfast commitment to coordinate, collaborate, and implement quality media literacy education is paramount to shaping a well-functioning democracy and building a resilient populatio
Tidlig samarbeid med industrien i investeringsprosjekter – et uforløst potensial? En studie av forsvarssektorens konsept for tidlig samarbeid
Get PDFDen siste forsvarsindustrielle strategien, Samarbeid for sikkerhet (Meld. St. 17 (2020–2021)) understreker viktigheten av å videreføre og videreutvikle samarbeid mellom norsk industri og forsvarsektoren i et hurtig skiftende internasjonalt sikkerhetspolitisk perspektiv. Et av fokusområdene er å øke tidlig samarbeid i trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, industrien og Forsvarets forskningsinstitutt.
Studiens formål er å bidra med empirisk forskning og kunnskap om forsvarets konsept for tidlig samarbeid (TISAM). Studien avdekket at det ble utviklet et konsept for TISAM i 2004, men forsvarssektoren lyktes ikke med konsept implementeringen. Dette var med å forme problemstillingen: I hvilken grad bør og kan TISAM-konseptet revitaliseres for fremtidig bruk i investeringsprosjekter mellom forsvarssektoren og norsk forsvarsindustri?
For å besvare problemstillingen ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål. Spørsmålenes hensikt var å belyse TISAMs opphav og historikk, samt forståelsen av begrepet. Videre har studien sett på dagens bruk og gir innspill til om og hvordan TISAM kan videreutvikles for fremtidig bruk.
Studien har en kvalitativ tilnærming. Det empiriske datagrunnlaget baserer seg på dokumentstudier og muntlige kilder. Det ble gjennomført 12 semistrukturerte intervju og tre møter med personell som innehar kunnskap og erfaring med TISAM. Dataene er analysert ved hjelp av Braun og Clarkes (2006) sekstrinns tematiske analyse.
Studiens funn viser at TISAM som begrep har eksistert i forsvarssektoren siden slutten av 1990-tallet. Selv om det forvitret i perioden fra 2007-2012 er begrepet igjen i bruk i dag. Forsvarssektoren er derimot ikke konsekvent i begrepsbruken og benytter ulike begrep for å omtale TISAM. Mangelen på en etablert beskrivelse eller definisjon av TISAM i forsvarssektoren medfører at prosjekter som får oppdrag om tidlig samarbeid opplever uklarhet rundt rammer, intensjon og målsetning. Likevel viser studien at forståelsen individuelt er omforent uavhengig av stilling i forsvarssektoren eller industrien.
Grunnet en opplevd mangel på forankring og rammeverk utnyttes ikke fordelene TISAM kan gi. Det medfører også at utfordringer ikke mitigeres effektivt og helhetlig i trekantsamarbeidet. Spesielt opplever deltakere i studien at merkantilt fagfelt, per nå, ikke ser og forstår sin rolle i TISAM. Forsvarssektoren har ikke en oversikt over sine TISAM-prosjekter. Dette vanskeliggjør både organisatorisk og individuell læring, samt videreutvikling av TISAM i hele trekantmodellen. Studiens konklusjon tilsier at det er et uforløst potensialt i TISAM. Konseptet fra 2004 kan revitaliseres og bør videreutvikles gjennom en helhetlig tilnærming i forsvarssektoren
Sivile standardfartøy til bruk i Sjøforsvaret. Er sivile regelverk dekkende for militær virksomhet?
Get PDFStartgropen
Get PDFI kapittelet tar jeg utgangspunkt i krigens krav om å lære og lede. Den sentrale innsikten kapittelet gir, er hvordan Forsvaret sosialiserer offisersemnene sine inn i en kultur hvor lederidentitet, læring og kamp er viktig. Den sentrale læringsaktiviteten er patruljeoperasjoner, som sammenliknes med et laboratorium: Det er et komplekst miljø hvor de lærende har store valgmuligheter. Kapittelet gir nyttig innsikt til andre som driver med liknende utdanninger, men er også viktig for å kunne gi presis kritikk av innledningen til offisersutdanningenStartgropenpublishedVersio
Exploring Why Police and Military Commanders Do What They Do: An Empirical Analysis of Decision-Making in Hybrid Warfare
Get PDFpublishedVersio
Space – det 5. operasjonsdomenet: En styrkemultiplikator for Hærens kampkraft?
Get PDFI 2019 ble Space erklært som et nytt militært operasjonsdomene i NATO. Samme år godkjente Forsvarssjef (FSJ) admiral Haakon Bruun-Hanssen operasjonalisering av romdomenet i Forsvaret. Forarbeidet til dette startet allerede med FSJ anbefaling i FMR 2015. Anbefalingen gikk ut på å øke bruken av satellitter i nordområdene og etablere Program Space i Forsvarsdepartementet. Program Space sin hovedoppgave var å utarbeide en plan for koordinert ledelse av Forsvarets romvirksomhet. (Fauske & Strand, 2022, s. 17). I 2020 ble Program Space flyttet til Forsvarsstaben (FST), og Forsvarets romvirksomhet var da en realitet.
Hæren bruker daglig rombasert teknologi, og kampplattformene har blitt mer høyteknologiske og avhengige av romdomenet for å fungere optimalt. Teknologiutviklingen akselererer i et forrykende tempo og informasjonstilfanget fra rombaserte tjenester er enormt. Derimot har ikke Hæren enda helt klart å forstå mulighetene og begrensningene det nye domenet gir. Spesielt ikke hva bortfall av teknologien vil gjøre med stridsfeltet og manøveren i operasjonen. Derfor har jeg i denne oppgaven valgt å ta for meg hvordan Hæren kan implementere og utnytte rombasert teknologi for å styrke kampkraften.
Gjennom undersøkelsen har jeg ikke kommet over annen forskning som omhandler Hærens relasjon til romdomenet. De 12 intervjuobjektene var derfor helt essensielle for å få en solid bredde på empirien. I prosessen med bearbeidelsen av innsamlet empiri, var det spesielt fire faktorer som krystalliserte seg som meget avgjørende for Hæren i møte med romdomenet og styrking av egen kampkraft. Disse faktorene er lederstøtte, beslutningstaking, samvirke og konsekvenser ved bortfall og kompetanse. Sistnevnte faktor viser seg å være kjernen i arbeidet med problemstillingen og de fem forskningsspørsmålene. Det er et stort kompetansegap i Hæren, og det kan med bakgrunn i oppgavens funn hevdes at det er tidskritisk å få tettet disse hullene.
Hæren er både positiv til, og motivert for et tettere samarbeid med Forsvarets romvirksomhet. Det er en felles enighet om at implementering og utnyttelse av romdomenet vil gi fordeler på stridsfeltet. Å ha tilgang til et tilnærmet kontinuerlig oppdatert situasjonsbilde vil spare tid i beslutningssløyfen, og gi en styrket fordel i favør av fienden. Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og sivil industri øker innovasjonstempoet, og gir organisasjonen tilganger til både nasjonale og allierte evner. Vår geostrategiske plassering og innovative utvikling innenfor romdomenet gjør oss til en viktig alliert i NATO. Undersøkelsens empiri gir et overordnet og tydelig signal om at det 5. operasjonsdomenet, Space, er en styrkemultiplikator for Hærens kampkraft