FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Hvordan bidrar det russiske trusselbildet til å forklare nnorske myndigheters dreining mot mer amerikansk forsvarssamarbeid i nordområdene i perioden 2014-2021?
Get PDFDenne studien undersøker hvordan det norske trusselbildet av Russland påvirker
forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA i perioden 2014 - 2021. For å analysere
årsakssammenhengen mellom en økende russisk trussel og et forsterket norsk-amerikansk
forsvarssamarbeid, anvendes Stephen M. Walt sin teori i The Origins of Alliances som
forklarer alliansedannelser i internasjonal politikk.
Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014 og den økende stormaktsrivaliseringen
mellom USA og Russland forsterket fokuset på nordområdene. Vestens fordømming og
sanksjonering av Russland etter folkerettsbruddet og den norske tankegangen om å
opprettholde et godt naboskap med Russland sto i konflikt med hverandre. Norges
geografiske beliggenhet som russisk randstat i øst og alliert frontlinjestat i vest ble igjen en
sentral faktor i praktiseringen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Norge har opplevd et forsterket russisk trusselbilde som følge av den militære utviklingen
og moderniseringen i nordområdene. Russland har videreutviklet sine militære
kapabiliteter og gjennomført militær aktivitet oftere og nærmere Norge, med simulerte
operasjoner for å ta ut kritisk norsk infrastruktur og testing av missiler utenfor kysten til
Norge.
Norge har etter 2014 økt alliert trening og øving på norsk territorium gjennom blant annet
NATO-øvelsene Cold Response, Trident Juncture og Joint Viking. Norske myndigheter har
forsterket det bilaterale forsvarssamarbeid med USA, ved å legge til rette for
rotasjonsbaserte amerikanske marineinfanterister i Norge, allierte øvelser og bilaterale
forsvarsavtaler som Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA).
Den russiske anneksjonen av Krimhalvøya og en økt asymmetri mellom Norges og
Russlands militære styrker har gjort at norske myndigheter knytter seg nærmere sin
primære sikkerhetsgarantist USA. Norge har ikke en selvstendig evne til å balansere den
russiske trusselen, og i henhold til oppgavens teoretiske forklaringsmodell, forsterker da
norske myndigheter balanseringen gjennom økt forsvarssamarbeid med USA. Det russiske
trusselbildet kan derfor bidra til å forklare den norske dreining mot mer norsk-amerikansk
forsvarssamarbeid i perioden 2014 - 2021
Læring i F-35 flyvedlikeholdsskvadron: Kan ivaretakelse av læring kompensere for lav bemanning?
Get PDFUtgangspunktet for denne studien er stadige krav til effektivisering i Forsvarssektoren, der man selv ved enorme investeringer som våpensystemet F-35 velger en lav bemanning i driftsorganisasjonen. Effektiviseringstiltak antas å kompensere for lav bemanning, og en av måtene Luftforsvaret ønsker å oppnå effektivisering på er ved å ha et sterkt fokus på læring.
Studien søker derfor svar på om ivaretakelse av læring i F-35 flyvedlikeholdsskvadron kan kompensere for lav bemanning. Dette gjøres med et fortolkningsbasert utgangspunkt, der empirien er innhentet ved intervjuer av flyteknikere og ledere i skvadronen. Undersøkelsen ser først på hvordan læring ivaretas og oppleves blant de ansatte, for deretter å vurdere om dette gir et grunnlag for nødvendig effektivisering. Ivaretakelse av læring vurderes ut fra Senge og Garvins teorier om lærende organisasjoner. Undersøkelsen omfatter læring på individnivå, i og mellom grupper, og ledelsens rolle i læringsprosessene.
Det kommer frem av funnene at det er stor avstand mellom Luftforsvarets ønskede fokus på læring og det som er flyteknikernes opplevelse av hverdagen i F-35 flyvedlikeholdsskvadron. Undersøkelsen viser at skvadronen mangler mange av de læringsprosessene som Senge hevder kjennetegner en lærende organisasjon. Oppgaven drøfter mulige forklaringer på resultatene, og peker på noen grep som kan tas for å styrke vedlikeholdsskvadronens ivaretakelse av læring. Læring i F-35 flyvedlikeholdsskvadron må ofte vike, fordi det alltid synes å være andre oppgaver som prioriteres høyere. Ivaretakelse av læring er imidlertid en langsiktig prosess som når neglisjert oppleves å medføre både kunnskapsfall, vranglære og gjentagelse av feil. Slike langsiktige trender er krevende å snu og undersøkelsen viser at ansvaret for læring først og fremst ligger hos ledelsen ved skvadronen. For at en endring skal skje må prioritering av læring starte fra øverste nivå i Luftforsvaret. Dette betyr at læring i noen tilfeller må prioriteres over produksjon av flytimer, for eksempel ved å gjøre treningsdager obligatoriske
Rethinking SEAD: Employment of contemporary Fighter Aircraft Capabilities against an A2/AD-System of Systems of a peer Adversary in Europe
Get PDFThe Russian full scale invasion of Ukraine has demonstrated, how relevant the discussion about a potential NATO article 5 intervention in Europe is. A frequently used term in this context is Anti Access/ Area Denial. While this term is not existent in Russian strategy, the Integrated Air Defense System it encompasses poses a major challenge to NATO’s freedom of movement in case of a conflict. The air power role Suppression of Enemy Air Defenses can provide means to tackle the threat the Russian IADS poses to NATO. This thesis elaborates on NATO’s capabilities to counter the Russian IADS with SEAD capabilities. The topics SEAD and A2/AD are analyses in an extensive literature review. A qualitative small-N study based on subject matter expert interviews is conducted in order to identify, how the way SEAD operations are executed must be adjusted based in the present SEAD capabilities in NAT
Angrepshelikopterets potensielle bidrag til Forsvaret
Get PDFFredag 10. juni 2022 kom nyheten om at regjeringen har valgt å heve kontrakten og avslutte innfasingen av Norges fregatt- og kystvakthelikoptre, NH-90 (Urke & Dalløkken, 2022). I tillegg står Norge ovenfor nye innkjøp av helikoptre til både Hæren og spesialstyrkene. Dette kommer frem i langtidsplanen for Forsvaret fra 2020 (Forsvarsdepartementet, 2020, s. 14). Dagens situasjon tilsier nye helikoptre til de fleste roller, utenom søk og redning2. I lys av dette vil det være naturlig også å diskutere muligheten for innkjøp av angrepshelikopter. Oppgaven ønsker derfor å se på hva angrepshelikoptre har bidratt med i tidligere kriger og om noe av dette er overførbart til et tenkt scenario i Norge og internasjonale operasjoner. Dette leder til følgende problemstilling : Hva kan angrepshelikoptre tilføre Forsvaret?publishedVersio
«Det er dyrt å være fattig»: En beskrivelse og analyse av Luftforsvarets teknikermangel i perioden 1997-2022
Get PDFDet har vært en vedvarende teknikermangel i Luftforsvaret siden tiden etter andre verdenskrig. Mangelen har variert i alvorlighetsgrad, men har ikke blitt løst. Denne oppgaven har sett på teknikermangelen i den hensikt å forstå fenomenet teknikermangel.
Oppgavens problemstilling er Hvordan kan teknikermangelen i Luftforsvaret beskrives, og hvordan kan den så forklares ved hjelp av organisasjonsteori?
Oppgaven avgrenses til perioden 1997-2022, og ser spesielt på tre utvalgte perioder innenfor disse 25 årene. Hensikten med studien er å forsøke å bidra med kunnskap innenfor et felt der det kanskje er behov for dette. Studien kvalitativ med deskriptivt og eksplorerende design. Den ser på åpne, skriftlige kilder for å danne det empiriske datagrunnlaget. Deretter brukes en teoretisk forklaringsmodell basert på instrumentell teori til å analysere og drøfte empirien. Utledet fra teorien tilsier modellen at ressursknapphet har medført teknikermangelen. Kildene er hovedsakelig politiske dokumenter, fagmilitære råd og forsvarsstudier, rapporter fra Riksrevisjonen, artikler og tidligere studier. Gjennom dokumentstudien beskrives tidsperioden fra politisk, strategisk og taktisk ledelse. Analysen forsøker å forklare fenomenet gjennom å finne og drøfte faktorer som kan indikere hvorvidt ressursknapphet har ført til mangel på teknisk personell i Luftforsvaret.
Oppgavens funn indikerer at det har vært en vedvarende ubalanse mellom de ambisjonene det politiske nivået har hatt, og de ressursene som har blitt bevilget i perioden. Videre indikerer funnene at ressursknapphet kan forklare teknikermangelen i Luftforsvaret i et instrumentelt perspektiv
Effects of a 10-d Military Field Exercise on Body Composition, Physical Performance, and Muscle Cells in Men and Women
Get PDFPurpose: To investigate the effects of a demanding military field exercise on physical performance, body composition and muscle cellular outcomes in men and women. Methods: Ten men (20.5 ± 0.5 years) and 8 women (21.4 ± 1.4 years) completed a 10-day field exercise consisting of extensive physical activity with food and sleep restriction. Acquisition of body composition, physical performance, blood and muscle biopsies samples were done before and 1,7 and 14 days after the exercise. Results: There were no sex differences in the response to the exercise. Body mass was decreased with 5.6 ± 1.8% and fat mass with 31 ± 11% during the exercise. Both were still reduced after 14 days (2.5 ± 2.3%, p˂0.001 and 12.5 ± 7.7%, p˂0.001 respectively). Isometric leg strength did not change. Peak leg extension torque at 240 °·s-1 and counter movement jump height were reduced with 4.6 ± 4.8% (p = 0.012) and 6.7 ± 6.2% (p˂0.001) respectively and was still reduced after 14 days (4.3 ± 4.2%, p = 0.002, and 4.1 ± 4.7%, p = 0.030). No changes occurred in fiber CSA, fiber types, proteins involved in calcium handling or HSP70. During the exercise, αB-crystallin levels decreased by 14 ± 19% (p = 0.024) in the cytosolic fraction and staining intensity on muscle sections tended to increase (17 ± 25%, p = 0.076). MuRF1 levels in the cytosolic fraction tended to decrease (19 ± 35%) and increased with 85 ± 105% (p = 0.003) in the cytoskeletal fraction 1 week after the exercise. Conclusions: The field exercise resulted in reduced body mass and physical performance in both sexes. The ability to produce force at high contraction velocities and explosive strength was more affected than isometric strength, but this was not related to any changes in fiber type composition, fiber area, Ca2+ handling or fiber type specific muscle damage.Effects of a 10-d Military Field Exercise on Body Composition, Physical Performance, and Muscle Cells in Men and WomenacceptedVersio
Hva er de taktiske årsakene til at Russland mislyktes med sin gjennombrytningsoperasjon over Siverskyi Donets?
Get PDFDen 24. februar 2022 startet den russiske invasjonen av Ukraina. Som en del av en større
operasjon øst i Ukraina, prøvde Russland å gjennomføre en gjennombrytningsoperasjon over
elven Siverskyi Donets. Operasjonen endte opp med å mislyktes. Det førte til at Russland
gikk på store tap. Denne oppgaven har gjennom en kvalitativ dokumentanalyse og
litteraturstudie gjennomført en enkeltcase-studie som har undersøkt hvilke taktiske årsaker
som lå til grunn av for at den russiske gjennombrytningsoperasjonen mislyktes. Dette i den
hensikt å identifisere lærdommer som er relevante og anvendbare for lignende operasjoner i
fremtidige høyintensintensitetskonflikter.
Vi har i denne oppgaven identifisert at anvendelsen og samvirke mellom feltfunksjonene er
taktiske årsaker til at Russland mislyktes med sin gjennombrytningsoperasjon. Ukraina
anvender og oppnår et godt samvirke mellom feltfunksjonene, som utgir en god effekt mot
Russland og skaper et høyt operasjonstempo. Russland derimot oppnår ikke et samvirke
mellom feltfunksjonene, som er en direkte årsak til at de mislyktes med gjennombrytningen.
Det fraværende samvirke har en direkte innvirkning på hvorfor de ikke oppnår overraskelse
i operasjonen, og det viser seg å være skjebnesvangert. Utfallet av Russland sin mislykkede
gjennombrytningsoperasjon understreker viktigheten av riktig anvendelse og et godt
samvirke mellom feltfunksjonene i militære operasjoner. Dette viser at det er relevant for
militære ledere på alle nivåer å ha et forhold til hvordan man skal benytte seg av
feltfunksjonene
Kampdroner og rettferdig krig
Get PDFKan det rettferdiggjøres å bruke kampdroner i krigen mot terror med hensyn til etikken innen Rettferdig Krig tradisjonen? Vi vil se på bruken av kampdroner slik denne plattformen har blitt brukt av USA under Krigen mot terror i Midtøsten og Sentral-Asia, og om det er etisk forsvarlig å anvende dem på den måten de har blitt nyttet. Oppgaven vil se på de ulike etiske prinsipper som kan skape konflikt rundt valget av denne tilnærmingen til krigføring med vekt på Jus in bello prinsippene; proporsjonalitet og differensiering samt plikt, - konsekvens- og dydsetikk.publishedVersio
Energileverandør, partner og alliert: Hvordan krigen i Ukraina og energikrisen i EU påvirket Norges maktposisjon i forhandlinger med Tyskland
Get PDFEnergi er den avgjørende drivkraften bak internasjonal handel og vestlig levestandard. For å opprettholde produksjon, transport sågar ulike staters forsvarsevne kreves konstant forsyningen av energi. Sikker tilgang på energi utgjør dermed en vesentlig del i statenes interessesfære, hvis utallige konflikter og kriger har utspring i energiressurser. Russland ivaretok for størsteparten av Europas naturgassbehov før invasjonen på Ukraina 24. februar 2022, mens Norges gass andel samtidig utgjorde 20-25 prosent. I Europa er Tyskland Norges viktigste partner, sammenfallende interesser og gjensidig nytteverdi har lagt grunnlaget for et fruktbart samspill innenfor mange ulike områder.
Denne studien bidrar til ny kunnskap gjennom å undersøke, hvordan krigen i Ukraina og energikrisen i Europa har påvirket Norges rolle som energileverandør og Norges maktposisjon i bilaterale forhandlinger med Tyskland i perioden fra februar 2022 og januar 2023.
Samtidig stilles det spørsmål til om og på hvilken måte norske myndigheter kunne anvende sin rolle som energileverandør for å ivareta sikkerhetspolitiske for interesser med Tyskland.
Spørsmålene besvares ved hjelp av tre variabler, endring i Europas sikkerhetspolitiske situasjon, Tysklands energisikkerhet og Norges status som småstat, av betydning for Norges forhandlingsposisjon. Denne undersøkelsen bygger det teoretiske rammeverket på litteratur om internasjonale forhandlinger og begrepsavklaringen på eldre (klassisk) og nyere litteratur i studiet av statsvitenskap og internasjonale studier. Ved hjelp av kvalitativ metode og litteraturstudie presenteres det empiriske grunnlaget, med søkelys på de norsk-tyske bilaterale forhandlingene, og hendelsene som endret trusselbildet for Norge og Tyskland i perioden 2022. Samtidig tar energi i europeisk kontekst del i en bredere diskusjon knyttet til klimautfordringer og grønn omstilling mot fremtiden. Diskusjonen var sentral i forhandlingene mellom Norge og Tyskland, som denne studien bidrar med å kaste lys på.
Invasjonen av Ukraina endret Europas sikkerhetspolitiske situasjon og med Russlands avtagende gasseksport ble Norges leverandørrolle avgjørende for tysk energisikkerhet. Denne undersøkelsen viser likevel at leverandørrollen i begrenset grad var nyttig som et diplomatisk virkemiddel under forhandlingene mellom Norge og Tyskland i perioden februar 2022 og januar 2023. Gassens verdi forhandlet av seg selv og tjente norske (sikkerhetspolitiske) interesser