FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Luftforsvarets flygerseleksjon: En studie av prediktiv validitet
Get PDFDenne studien undersøker prediktiv validitet av testene som benyttes for seleksjon av kandidater til militær flygerutdanning i Luftforsvaret, gjennom å sammenligne testresultater med prestasjoner fra Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss. Datagrunnlaget innbefatter 505 kandidater som har fullført opptaksprøvene og har startet som flyaspirant ved flygeskolen over en 15-årsperiode. Som prediktorer i undersøkelsen benyttes resultater av papir- og blyanttester i Fase 1, databaserte tester i Fase 2a og intervjuprognoser i Fase 2b, og som kriterier benyttes ulike kontinuerlige prestasjonsmål for teoretiske fag og praktisk flyging, i tillegg til det todelte bestått/ikke-bestått-kriteriet som er mest vanlig å benytte i denne typen studier. Analyser av korrelasjoner og regresjon gir funn som indikerer at testene i rimelig grad er egnet til å predikere flygeskoleprestasjoner, i tråd med forventningene til studien. Sammenhengene er sterkest for prestasjonskriterier innen teoretiske fag, og noe svakere for prestasjonskriterier innen praktisk flyging. For de fem hovedkategoriene av kognitive og psykomotoriske tester finnes det klare sammenhenger med prestasjonskriteriene, med unntak av testkategorien som kalles
Informasjonsprosesseringsevne. Denne kategorien tester ser ikke ut til å predikere flygekoleprestasjoner, og det kan hevdes å være oppsiktsvekkende sett i lys av at nyere flytyper stiller økte krav til denne typen evner. Studien kan bidra til en fornyet og oppdatert innsikt i validiteten av seleksjonsprosessen til flygerutdanningen i Luftforsvaret
Nye maskiner, gamle vaner?: Hva er status for fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvarets og Sjøforsvarets mest profilerte våpensystemer?
Get PDFI flere tiår har Forsvaret hatt ambisjoner om nettverksbaserte operasjoner og synergier gjennom effektivt «lagarbeid», på tvers av domener og forsvarsgrener. Utgangspunktet for studien var en antakelse om at Forsvaret likevel ikke får til effektive fellesoperasjoner, fordi det trenes for lite og sporadisk på fellestaktiske samvirkeoperasjoner. Studien konsentrerte seg om fire profilerte våpensystemer fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret: Nansen-klasse fregatt, Skjold-klasse korvett, P-3C Orion maritimt patruljefly og kampflyet F-35A. Disse har kompletterende egenskaper, som er spesielt relevante for å sikre at skipsbårne allierte styrker kan nå fram, og hjelpe til å forsvare Norge i en krigssituasjon. På bakgrunn av dette, var målet med studien å gi en status for fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvarets og Marinens mest profilerte våpensystemer. Problemstillingen ble belyst ved å undersøke hvordan fellesoperativ samvirketrening blir tilrettelagt, og ved å undersøke om treningen resulterer i effektive fellestaktiske samvirkeoperasjoner.
Studien er bygget opp i fire hoveddeler: (i) Innledning, avgrensninger og metodisk oppbygging; (ii) Teoretisk rammeverk og operasjonalisering av indikatorer; (iii) Presentasjon og drøfting av empirien; (iv) Oppsummering og konklusjon.
Oppsummert synes treningen av fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvaret og Sjøforsvaret å være sporadisk, fordi treningen i for stor grad tilrettelegges fra stridsteknisk nivå, uten overordnede prioriteringer som styrer målrettet mot valgte fellesoperative effekter. Derfor er det heller ikke sikkert at all fellestaktisk samvirketrening er like relevant, i forhold til Forsvarets behov. Samvirke mellom sjø- og luftenheter kjennetegnes av at tekniske og praktiske detaljer er i fokus, og i mindre grad løsningen av oppdraget. Effekten reduseres ytterligere fordi teknologien ikke tilrettelegger for deling av relevante data. Derfor fremstår samvirkeoperasjonene mellom Sjøforsvaret og Luftforsvaret som lite effektive. Økt treningsvolum kan tilrettelegge for progresjon forbi basisferdigheter, men det synes viktigere at taktisk og fellesoperativt nivå i større grad prioriterer hvilke samvirkevignetter det skal brukes verdifull treningstid på, og at samvirketreningen systematiseres for å sikre regelmessighet
Kystvakten og politiet – bistand og samarbeid i kystsonen
Get PDFDenne masteroppgaven handler om hvordan Kystvakten og politiet samarbeider. Kystvakten har siden opprettelsen i 1977 seilt med splittflagg ute i havet og langs norskekysten for å hevde Norges suverenitet og Norges rettigheter. Som en del av Sjøforsvaret er Kystvakten en integrert del av Forsvaret. Ut over det militære har Kystvakten også andre viktige oppgaver, og det er å håndheve og forvalte den myndighet som er gitt gjennom lov om Kystvakten - kystvaktloven. En av de oppgavene som er beskrevet i kystvaktloven er at Kystvakten skal støtte en rekke statlige aktører som har ansvar for oppgaver tilknyttet havet og sjøen langs kysten.
Politien er en av etatene Kystvakten skal støtte og bistå. Oppgavens problemstilling retter søkelyset på hvordan dette samarbeidet fungerer i praksis og om det følger intensjonen i kystvaktloven. Jeg har selv vært så heldig å jobbe i Kystvakten og har jobbet tett med politiet gjennom flere år. Mine egne erfaringer er noe av det som danner grunnlaget for utviklingen av problemstillingen.
Oppgavens forskningsspørsmål besvares gjennom en kvalitativ casestudie hvor jeg samler inn data gjennom intervju. Det er valgt å innhente data fra fem nåværende og tidligere skipssjefer på indre kystvaktfartøy og fra fire operasjonsledere i politiet. Disse belyser samarbeidet ut fra sitt utsynspunkt. Empirien fra intervjuene sammenstilles med empiri fra dokumentanalyser av forskrifter, instrukser og samarbeidsavtaler som påvirker samhandlingen mellom Kystvakten og politiet.
Drøftingen og oppsummeringen i denne masteroppgaven viser at det både fra politiets side og fra Kystvaktens side er vilje til å samarbeide for å løse felles oppgaver, men at det er forskjellige ambisjoner hos de to organisasjonene for hvordan og i hvor stort omfang samarbeidet skal foregå. I enkelte situasjoner er motivasjonen størst til å samarbeide hos dem som jobber i Kystvakten. Resultatene viser også at det er behov for bedre kjennskap til hvordan lover og regler skal benyttes i samarbeidet mellom organisasjonene. Det er også avdekket at flere av de instrukser og samarbeidsavtaler som foreligger er utdaterte og lite hensiktsmessige for den jobben de skal beskrive
Learning in the Force Protection Environment between International Operations: Last-Minute Learning
Get PDFThis study considers learning in international military operations. It explores these questions: What are the obstacles to learning in a military context? How did these obstacles manifest themselves in contribution made by the Royal Norwegian Air Force (RNoAF) in Mali? How effective in overcoming these obstacles were the formal and informal learning processes that took place? And what does this tell us about how learning might be improved in a military context? Norway has supported the United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) since 2013. The RNoAF contribution began in January 2016 and continued periodically until May 2021. The contribution consisted of a Hercules C130 transport aircraft with crew and other support personnel. The detachment from Norway consisted of approximately 60–70 women and men with backgrounds in various fields of expertise (aviators, navigators, cargo masters, technicians, security personnel, and other support personnel) required to execute the mission. Based on in-depth interviews of key personnel, this study looks at learning that took place among the various constellations of personnel from the force protection responsible for security during the operation. Much of the learning took place through last-minute efforts because of tight schedules and other pressing tasks. The study has resulted in a conceptual model for facilitating and better supporting the acquisition of knowledge through a continuous process rather than at the last minute. This will require top-down and bottom-up processes, both formal and informalLearning in the Force Protection Environment between International Operations: Last-Minute LearningpublishedVersio
Etterprøvbar integritet i sentraladministrasjonen? Kan vi være sikre på at norske departementsbyråkrater er hel ved?
Get PDF• Man kan anta at norske departementer er gjennomsyret av høy integritet hos medarbeiderne, men man vet det ikke.
• Integritetsrisikoen er ekstra stor fordi sentraladministrasjonen har maktmonopol, bedriver utstrakt skjønnsutøvelse og forvalter enorme verdier – mye står på spill.
• Reell, dokumenterbar og systematisk risikostyring er derfor imperativt også for det øverste leddet i sentralforvaltningen.
• All risiko vil ikke kunne fjernes på denne måten, men gjenstående risiko kan reduseres ved supplerende tiltak for etterprøving av departementale nøkkelprosesser. Noen mulige tiltak er beskrevet i denne artikkelen
A Universal Mental Health–Promoting Mobile App for Adolescents: Protocol for a Cluster Randomized Controlled Trial
Get PDFpublishedVersio
Hvilke utfordringer opplever ledere i UNFICYP, og hvordan kan vi forstå disse utfordringene?
Get PDFTemaet i denne bacheloroppgaven er utfordringer knyttet til ledelse i multinasjonale
operasjoner. Til enhver tid samarbeider ansatte fra det norske forsvaret med personell fra
ulike nasjoner, enten gjennom FN eller NATO, på øvelse i andre land, eller med utenlandske
styrker som er på rotasjon i Norge. Når personell med ulik kultur, språk og rutiner skal
samarbeide antar vi at det vil medføre en rekke utfordringer. Vi har hatt fokus på ledere fra
ulike nasjoner som samarbeider i UNFICYP og besvarer følgende problemstilling: Hvilke
utfordringer opplever ledere i UNFICYP, og hvordan kan vi forstå disse utfordringene?
Metoden vi har benyttet oss av er en kvalitativ intervjustudie, med UNFICYP som case.
Intervjuene ble gjennomført på Kypros, der vi både fikk lære mer om UNFICYP som misjon,
men også fikk et innblikk i hvordan en arbeidsdag for de ulike respondentene kunne se ut og
hvordan de samarbeidet med hverandre. Intervjuene viste at flere av respondentene opplevde
de samme utfordringene, og i analysen kunne vi dermed se dem fra ulike perspektiver. Vi
identifiserte to hovedutfordringer. Den første er at ledernes egen lederstil ikke alltid var
virkningsfull i møte med andre kulturer. Dette kom til syne gjennom ulik ordreformidling,
ulike beslutningsprosesser, ulike relasjoner mellom en overordnet og en underordnet, og
ekstremt ulike kulturelle utgangspunkt. Den andre hovedutfordringen er knyttet til
kommunikasjon, der lederne tidvis opplevde at de ble misforstått. Dette kom til syne
gjennom ulike morsmål, ordlegging og toneleie, og ulike tilbakemeldingskulturer.
Vi identifiserte flere ulike faktorer som forårsaket disse utfordringene. I noen tilfeller kunne
utfordringene forklares ved bruk av Hofstedes kulturelle dimensjoner: maktavstand,
individualisme versus kollektivisme, maskulinitet versus femininitet, og
usikkerhetsunnvikelse. I andre tilfeller var det derimot faktorer som organisasjonskulturen i
UNFICYP, personlighet, tidligere erfaringer og innflytelse fra medarbeidere som kunne
forklare årsakene til utfordringene. Alternativt kunne begge forklaringsmodellene nyttes, og
gi en mer nyansert forklaring
Krisekommunikasjon – Samvirkets flaskehals?
Get PDFDenne studien vil undersøke hvordan det står til med krisekommunikasjonen mellom politiet og Forsvaret under kriser og har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hvilke teknologiske utfordringer knyttet til krisekommunikasjon påvirker samvirke mellom politiet og Forsvaret under krisehåndtering på taktisk nivå?
Sivilt-militært samarbeid i rammen av totalforsvaret er en viktig hjørnestein i norsk beredskap og krisehåndtering, da det har hensikt å utnytte ressursene i samfunnet best mulig (Endregard, 2020, s. 407). Evnen til å knytte samfunnets ressurser sammen på tvers av sektorer og ansvarsområder, baserer seg blant annet på krisekommunikasjon. Når en krise er et faktum, må det raskt opprettes forbindelse mellom involverte aktører for å skape «[…] et oppdatert situasjonsbilde, koordinere innsats og treffe avgjørelser» som støtter oppunder sivilbefolkningen sikkerhet og forsvaret av landet (Forsvarskomiteen & Justiskomiteen, 2002, s. 6). Krisekommunikasjon er derfor en nødvendighet for at samvirke skal fungere mellom den sivile og militære sektoren, ettersom evnen til å koordinere innsats, dele informasjon og bygge felles situasjonsforståelse er avgjørende i krisehåndtering (Lund, 2021, ss. 86-94).
Dagens utfordringsbilde kan ikke sies å gjøre behovet for god krisekommunikasjon noe mindre enn tidligere, mellom de sivile og militære ressursene (DBS, 2022, s. 16). Samfunnet vårt skal håndtere hyppigere naturkatastrofer som følge av klimaendringer. Russlands angrepskrig mot Ukraina, samt Kinas fremvekst utfordrer dagens verdensordning (KD, 2023, s. 10). Digitaliseringen av samfunnet går raskt og koronapandemien har fortsatt ettervirkninger på samfunnet. Samtidig, må vi ha en kriseberedskap som ruster oss i møtet med sammensatte trusler, herunder forstått som «[…] bruk av ulike virkemidler i kombinasjon for å påvirke en motstander med størst mulig effekt» (Winge, 2021, s. 73) (FD, 2020, s. 72). Behovet er stort for velfungerende, koordinerende mekanismer slik som krisekommunikasjon, for å være i stand til å samvirke i møtet med og håndtering av de forespeilede utfordringene (Norheim, 2019, s. 12). Selv om vellykket krisekommunikasjon er avgjørende for sivilt-militært samvirke under krisehåndtering, vil det ofte kunne være problematisk å få det til. Dette har sin sammenheng med at informasjonsvirksomhet ved siden av å være et vesentlig suksesskriterium for samvirke og krisehåndtering, også en av de vanskeligste oppgavene undere en krise (Meidell, 2005, s. 122).publishedVersio
Hvordan jobber ledere i UNFICYP for å oppnå en helhetlig tilnærming i tråd med sentrale prinsipper for «Integrated Missions»?
Get PDFHensikten med denne oppgaven er å se på hvordan ledere i UNFICYP jobber for å oppnå en
helhetlig tilnærming i tråd med sentrale prinsipper for «Integrated Missions». Denne
tilnærmingen har til hensikt å forene innsatsen til komponentene som er en del av misjonen, og
følgelig maksimere sitt bidrag for å løse et bredt spekter av oppgaver. Denne integrerte
innsatsen skal videre legge til rette for å skape en varig løsning i et konfliktområde. Underveis
i prosessen har vi studert relevant litteratur og brukt sentrale prinsipper for å undersøke om
UNFICYP oppnår en «Integrated Approach». Med disse prinsippene som utgangspunkt, reiste
vi til Kypros for å gjennomføre intervjuer. De kvalitative dataene har vært grunnlaget for vår
analyse som vurderer om misjonen oppfyller prinsippene gitt av litteraturen.
Litteraturen har evaluert effekten av fredsoperasjoner, og identifisert utfordringer knyttet til
integrering av innsats på tvers av komponenter. Disse utfordringene er en følge av den økende
kompeksisteten som har oppstått gjennom flere generasjoner med fredsoperasjoner. «Integrated
Missions» og «Integrated Approach» er en felles prosess, og krever et operasjonsdesign som
bedrer samarbeidet mellom ulike komponenter som deltar i operasjonen. Videre skal denne
tilnærmingen skape bedre sammenheng mellom ulike aktiviteter som operasjonen innebærer,
og bidra til å gjenopprette en normalsituasjon og skape en permanent fred. Analysen av den
kvalitative dataen har vist at UNFICYP arbeider for å møte de sentrale prinsippene og
anbefalingene. Men de oppnår ikke det fulle potensialet «Integrated Missions» kan gi. På den
ene siden viser funnene at misjonen er bevisst effekten av «Integrated Approach», og gjør tiltak
som skal imøtekomme de sentrale prinsippene. På den andre siden er det deler av tilnærmingen
som ikke oppnås. Dette er muligens på grunn av ulike forståelse for hvordan man best mulig
utnytter effekten prinsippene skal legge til rette for.
Konfliktstudier og forskning om fredsoperasjoner er et viktig verktøy for å evaluere effekten
av operasjoner. Det vil også være en kilde til kunnskap som militære profesjonsutøvere kan dra
nytte av og tilegne seg bedre forståelse for dynamikken som er til stede i en internasjonal
operasjon. Denne oppgaven tar kun for seg en liten del av problematikken, og vil ikke gi et
endelig bilde for hva som kreves for å oppnå en slik tilnærming. Samtidig bidrar oppgaven til
å belyse viktigheten av samarbeid i multidimensjonale operasjoner, og perspektiver som kan gi
grunnlag til videre forskning på «Integrated Missions