FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
En operasjonsanalyse om det norske Ingeniørvåpenet trenger å oppfylle NATO sitt kapasitetskrav til hurtig minelegging
No full textI lys av Russlands invasjon av Ukraina ser vi behovet for et velfungerende samvirkesystem som
kan fungere godt i både offensive og defensive operasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen
i Europa fører til at Norge sitt fokus rettes fra lavintensitetskrigføring i internasjonale
operasjoner, til høyintensitetskrig og forsvaret av Norge. Taktisk samvirke er essensielt for å
utnytte våpenartenes styrker, og dermed ha best mulig effekt på fienden. I defensive operasjoner
er ingeniøren sin rolle i hovedsak antimobilitet. Antimobilitet er sentralt for å komplementere
det taktiske samvirket, men det er tidkrevende. NATO stiller krav til at medlemsnasjonene skal
være i stand til hurtig minelegging. Brigade Nord sin evne til å legge minefelt hurtig ser vi som
lav, fordi Ingeniørvåpenet kun har kapasitet til å legge manuelt utlagte minefelt.
I denne oppgaven forsøker vi å svare på problemstillingen trenger det norske Ingeniørvåpenet
å oppfylle NATO sitt krav til hurtig minelegging for å støtte defensive samvirkeoperasjoner i
Norge? For å belyse problemstillingen har vi brukt teori om taktisk samvirke, defensive
operasjoner og ingeniørstøtte i defensive operasjoner.
For å svare på problemstillingen gjennomførte vi tre operasjonsanalyser der vi brukte plan- og
beslutningsprosessen. Deretter programmerte vi planene inn i taktikksimulatoren på
Krigsskolen (Steel Beast). Gjennom simuleringene fikk vi data på effekten av mekanisk og
manuelt utlagt minefelt, og analyserte de opp mot teorien. Basert på resultatene i analysen ser
vi at mekanisk utlagt minefelt gir en klart større effekt enn manuelt utlagt minefelt i alle
lendetypene, men særlig i åpent lende. Vi konkluderer basert på vår forskning at det er behov
for mekanisk minelegging i Ingeniørvåpenet
Hvordan vi kan utnytte taktisk 5G til C4IS i den norske Hæren
Get PDFSjef Hæren publiserte i 2021 teksten Morgendagens Hær. Den skisserer fremtidens
operasjonsmiljø som komplekst, med et større fokus på hybride trusler. For å kontre dette, er vi
nødt til å danne et bedre og raskere beslutningsgrunnlag hos alle beslutningstakerne i Hæren.
Dette oppnår vi gjennom et C4IS som kan understøtte det økte informasjonsbehovet. For å finne ut hvordan 5G kan understøtte hærens C4IS, utleder vi de mest sentrale momentene
fra den militærteoretiske bakgrunnen til hvordan Hæren opererer. Deretter ser vi på hvordan
C4IS skal understøtte Hæren, gjennom sambandskonsept Hæren. Vi avslutter den teoretiske
redegjørelsen, ved å legge frem 5G-teknologien, og deretter utlede faktorer basert på
nyvinningene fra dens forgjenger; 4G. Videre drøfter vi hvordan 5G kan oppfylle de sentrale
teoretiske momentene fra landoperasjoner, i rammen av Hærens sambandskonsept.
Avslutningsvis drøfter vi betenkninger innen folkeretten og informasjonssikkerhet, som er
relevante ved en eventuell innføring av teknologien i en militær konteks
Hvordan skal Nord-Norge forsvares? En analyse av landmakten på NATOs nordflanke.
Get PDFpublishedVersio
Sonarens fremtid. Auralklassifisering i variable miljøer ved hjelp av kunstige nevrale nettverk
Get PDFWhat Turkey wants: Turkey’s objection to Finland and Sweden’s NATO Membership Applications
Get PDF• Turkey’s president, Recep Tayyip Erdoğan, unexpectedly vetoed Sweden, and Finland’s joint NATO membership bid.
• Turkey wants both countries, but predominantly Sweden, to cease supporting the PKK (including affiliated organizations) and FETO, and reaffirm their stance on PKK as a terror organization; to curb PKK activities domestically and resolve pending extradition and deportation cases, and lift the weapons embargo.
• The process involving the three countries is also closely linked to the US–Turkey relationship.
• Turkey will lift its veto at the end, but most likely not before the parliamentary and presidential elections, currently scheduled for May 2023
• On 6 February 2023, a catastrophic Mw 7.8 earthquake struck southern and central Turkey, as well as parts of Syria. It is still unclear how potential political consequences of the earthquake could affect the accession process
Identity and Alliance: Iceland’s Role in International Defence Cooperation 2006 - 2023
Get PDFSummary
This thesis outlines and discusses the development of the defence strategy and military alliances of Iceland, a small Nordic nation in the North Atlantic, between 2006 and 2023. Iceland is a founding member of NATO since 1949, yet without a standing army. This makes Iceland’s situation quite unique. The chosen timespan starts with the U.S. departure from the Keflavik airbase in 2006. It ends in April 2023 when Finland has just joined NATO, Sweden aspires to NATO membership, and visions for Nordic defence cooperation, including a vision for a Nordic Air Force, attract considerable interest. Basic knowledge of Iceland’s history, culture and mentality can greatly help to gain insight into the past, present and future of Iceland’s role and ambitions regarding defence matters and international alliances. Therefore, the thesis starts with historical and cultural background notes relevant to these topics.
Sammendrag
Målet med denne bacheloroppgaven er å beskrive og diskutere utviklingen av Islands forsvars-strategi og militære allianser i tidsperioden 2006-2023. Island har vært NATO-medlem siden organisasjonen ble etablert i 1949, samtidig som landet ikke har noe eget forsvar. Dette gjør landets situasjon unik. Tidsspennet denne oppgaven dekker starter i 2006 da USA formelt forlot den militære flybasen i Keflavik. Det ender i april 2023 idet Finland nettopp har blitt medlem av NATO, Sverige has sendt søknad om inngang i NATO og det er raskt økende interesse for å realisere visjonene om et samlet nordisk luftforsvar. Grunnleggende innsikt i Islands historie, kultur og mentalitet kan gjøre det lettere å forstå både utviklingen og framtidsmulighetene for Islands forsvarsstrategi og allianser. Oppgavens første del omtaler derfor relevante aspekter ved landets historie og kultur.publishedVersio
Flexibilitetens roll i konventionell luftmakt: En teoriprövande fallstudie av Rysslands invasion av Ukraina
Get PDFDenna teoriprövande fallstudie har syftet att pröva flexibilitetens roll i en aktuell och konventionell luftmaktskontext. Teorin i centrum för studien är Meir Finkels flexibilitetsteori som prövas i fallet Rysslands invasion av Ukraina.
Finkel menar att bästa sättet att lösa osäkerhetsdilemmat vad gäller doktrinär och teknologisk överraskning är att skapa flexibilitet genom en balanserad och genomtänkt styrkeplanering. Flexibilitet i det här sammanhanget delas av Finkel i fyra olika så kallade strata, lager, som är ömsesidigt beroende av varandra. De är följande: konceptuell och doktrinär flexibilitet, organisatorisk och teknologisk flexibilitet, kognitiv och ledningsflexibilitet och slutligen en mekanism som möjliggör inlärning och snabb spridning av lärdomar.
Studien visar sammanfattingsvis med utgångspunkten att flexibilitet är svaret på doktrinär och teknologisk överraskning och med förutsättningen att både Ryssland och Ukraina i varierande grad och på olika sätt blev överraskade under invasionen att Finkels flexibilitetsteori är högst relevant som förklaringsmodell för Ukrainas framgång i luftmaktsperspektivet då det till synes finns en tydlig korrelation mellan flexibilitet i Finkels mening och Ukrainas framgång
Talentforvaltning i Hæren
Get PDFDe siste 25 årene har talentforvaltning og talentledelse blitt begreper som har fått et sterkt fotfeste i næringslivet. Sentralt ligger troen på at det er en sammenheng mellom utvikling av menneskelige ressurser og organisasjoners effektivitet. Denne oppgaven omhandler hvordan Hæren praktiserer talentforvaltning, og hvorvidt det er forskjeller på praksis internt i Hæren.
Undersøkelsen er gjort gjennom intervju av personer som har ansvar for talentforvaltning på forskjellige nivåer i Hæren, avgrenset til tre våpenarter. Det er også gjennomført studie av de sentrale dokumentene for talentforvaltning i Hæren, i tillegg til at våpenartenes karriereråd har blitt observert.
Funnene indikerer at Hæren fra sentralt hold ikke har gjort en tydelig definisjon av talentbegrepet. Våpenartene benytter nærmest identiske definisjoner på talent, men utover dette har de tilsynelatende gått i forskjellige retninger. Funnene peker på at manøvervåpenet praktiserer en eksklusiv tilnærming til talent, mens Hærens samband praktiserer en inklusiv tilnærming. Dette kommer spesielt til syne i hvordan karriererådene gjennomføres. Manøvervåpenet har et klart fokus på definerte nøkkel- og karrierestillinger, mens Hærens samband har et større fokus på individet på talentlisten. Dette synes å ha sammenheng med et behov for å ha god oversikt over personellets muligheter og ønsker innen våpenarten som del av en ambisjon om å demme opp for personellavgang.
I de overordnede dokumentene for HR i Forsvaret legges det stor vekt på å beholde kompetanse. Ordlyden gjengis også i Hærens dokumenter, men utover det er det vanskelig å tyde hvordan dette er tenkt operasjonalisert. Undersøkelsen viser at Hæren kan ha utfordringer med å beholde kompetanse, spesielt mot sivilt næringsliv. Det kan argumenteres for at Hæren i liten grad anerkjenner kompetanse som tilegnes utenfor Forsvaret. Hæren blir derfor ekstra sårbar i beholderperspektivet ettersom kompetanse og talent kan flyte ut, men at de har vanskelig for å flyte inn. Denne sårbarheten synes å være kjernen i Hærens Sambands beslutning om å praktisere en inklusiv tilnærming til talentbegrepet
Forsvarsomstilling – en katalysator for teknologisk utvikling av norske F-16?
Get PDFHvordan har utviklingen av norsk utenrikspolitikk påvirket anskaffelsen av ny teknologi på norske F-16 i perioden 1999 til 2011?publishedVersio