FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Neurophysiological and Emotional Influences on Team Communication and Metacognitive Cyber Situational Awareness During a Cyber Engineering Exercise
Get PDFBackground: Cyber operations unfold at superhuman speeds where cyber defense decisions are based on human-to-human communication aiming to achieve a shared cyber situational awareness. The recently proposed Orient, Locate, Bridge (OLB) model suggests a three-phase metacognitive approach for successful communication of cyber situational awareness for good cyber defense decision-making. Successful OLB execution implies applying cognitive control to coordinate self-referential and externally directed cognitive processes. In the brain, this is dependent on the frontoparietal control network and its connectivity to the default mode network. Emotional reactions may increase default mode network activity and reduce attention allocation to analytical processes resulting in sub-optimal decision-making. Vagal tone is an indicator of activity in the dorsolateral prefrontal node of the frontoparietal control network and is associated with functional connectivity between the frontoparietal control network and the default mode network. Aim: The aim of the present study was to assess whether indicators of neural activity relevant to the processes outlined by the OLB model were related to outcomes hypothesized by the model. Methods: Cyber cadets (N = 36) enrolled in a 3-day cyber engineering exercise organized by the Norwegian Defense Cyber Academy participated in the study. Differences in prospective metacognitive judgments of cyber situational awareness, communication demands, and mood were compared between cyber cadets with high and low vagal tone. Vagal tone was measured at rest prior to the exercise. Affective states, communication demands, cyber situational awareness, and metacognitive accuracy were measured on each day of the exercise. Results: We found that cyber cadets with higher vagal tone had better metacognitive judgments of cyber situational awareness, imposed fewer communication demands on their teams, and had more neutral moods compared to cyber cadets with lower vagal tone. Conclusion: These findings provide neuroergonomic support for the OLB model and suggest that it may be useful in education and training. Future studies should assess the effect of OLB-ing as an intervention on communication and performance.Neurophysiological and Emotional Influences on Team Communication and Metacognitive Cyber Situational Awareness During a Cyber Engineering ExercisepublishedVersio
Norsk mineinnsats: Bør Norge gjeninnføre sjøminer som strategi for kystforsvar?
Get PDFMineinnsats og minerydding er kapabiliteter som er meget viktig for å utøve henholdsvis sjønektelse og for å etablere sjøkontroll. Sjøminer vil fungere som en styrkemultiplikator i sjønektelsesoperasjoner.
Denne oppgaven, som er en kvalitativ eksplorerende litteraturstudie, og tar for seg problemstillingen: «Bør Norge gjeninnføre sjøminer som strategi for kystforsvar?». Norge la ned sin sjøminekapasitet på midten av 2000-tallet; etter den, i overkant 100 år, lange historien sjøminene har hatt i det norske forsvaret.
For å gi leseren en bedre forståelse av minenes rolle, er det dedikert hvert sitt delkapittel til sjømakt, minekrig generelt, historien til sjøminer og minekrig, både i norsk og internasjonal sammenheng, samt politiske og juridiske perspektiv i forhold til miner. Det beskrives en rekke kriger opp igjennom historien hvor det har blitt benyttet miner. De tilfellene som beskrives blir knyttet inn, og brukt som eksempler i drøftingen.
Det er utarbeidet noen scenarioer hvor sjøminer eller minerydding vil være aktuelt å benytte. Scenarioene beskriver mulige opptakter til en konflikt mellom Russland og Vesten, og foregår primært i området Norskehavet og Barentshavet. I tillegg beskrives tre ulike scenarioer for hvordan en eventuell konflikt mellom Russland og Vesten vil kunne utarte seg.
Hoveddelen av oppgaven er delt i fire forskningsspørsmål, som bygger oppunder problemstillingen i oppgaven, og skal besvares. Først analyseres og drøftes om hvorvidt Norskekysten, generelt er egnet for minelegging, ved å analysere de operasjonelle forholdene langs Norskekysten og Barentshavet. De operasjonelle forholdene analyseres blant annet i forhold til dybde, strøm, bølgeforhold, havressurser og infrastruktur. I den andre delen analyseres NATOs evne til å føre minekrig i et sjømaktsperspektiv. Vi ser her på kapasiteter som støtter oppunder sjøkontroll og sjønektelse, som er NATO-landenes minekapasitet, kapasitet til å legge miner, samt landenes kapasitet til å rydde miner. I del tre analyseres de samme kapasitetene på russisk side. Siste del i hovedkapittelet drøfter hvilke fordeler og ulemper det er med å gjeninnføre mineinnsats i Norge. Det sees her på en rekke faktorer som kan ha innvirkning på dette. Faktorene som er drøftet er: byråkratiske prosesser, risiko ved behandling av miner, kompetanse, forskning og utvikling, økonomisk vilje, volum på minebeholdning, bestrykning, STRATCOM og internasjonale konsekvenser. Til slutt konkluderes hvert av forskningsspørsmålene i hver sin delkonklusjon, før en hovedkonklusjon/anbefaling
Heimevernet og sivilt-militært samvirke: Muligheter, utfordringer og veien mot felles situasjonsforståelse på lokalt nivå
Get PDFDenne masteroppgaven utforsker HVs rolle i lokalt sivilt-militært samarbeid, med vekt på å forbedre beredskapen i lys av økende sikkerhetsutfordringer, særlig fremhevet av Russlands angrep på Ukraina i 2022. Gjennom å anvende en kvalitativ forskningsmetode, inkludert semistrukturerte intervjuer med militære og sivile aktører, utforsker studien forståelsen av HVs teigeierrolle, hva som påvirker situasjonsforståelse blant lokale totalforsvarsaktører, og hvordan HV kan forbedre sitt bidrag til et mer integrert sivilt-militært samarbeid.
Analysen bygger på et teoretisk rammeverk som fokuserer på situasjonsforståelse og organisasjonsteori. Dette rammeverket gir en strukturert metode for å forstå hvordan aktørene oppfatter, forstår og forutser situasjoner, noe som er kritisk for effektive beslutninger og samarbeid i totalforsvaret.
Funnene indikerer at det innad i Heimevernet (HV) er en klar konsensus om betydningen og omfanget av teigeierrollen. Imidlertid er det en manglende forståelse av teigeierrollen internt i Forsvaret og blant sivile aktører. Studien understreker viktigheten av tidlig situasjonsforståelse for effektiv respons i krisehåndtering, og hvordan HVs lokale forankring gir organisasjonen en unik mulighet til å skape en fellesskapsfølelse lokalt og sikre tilgang til lokale ressurser.
Studien fremhever muligheter for forbedringer i håndtering av bistandsanmodninger og integrasjon av Sivilforsvaret i lokalt sivilt-militært samarbeid. Klar kommunikasjon og samordning er essensielt for å effektivisere disse prosessene. Det anbefales at HV aktivt formidler og klargjør sin rolle som teigeier overfor andre beredskapsaktører, og at de prioriterer utviklingen av mellommenneskelige relasjoner lokalt. Videre anbefales investeringer i liaisonfunksjoner og gjennomføring av tabletop-øvelser i samarbeid med kommunene. I tillegg oppmuntres HV til å støtte fremtidige initiativer for etablering av interkommunale beredskapsråd. Dette vil fremme bred kunnskapsdeling og koordinering på det lokale nivået, men hensynet til kommunal autonomi og juridiske rammer må hensyntas. Disse tiltakene vil forbedre både HVs og andre beredskapsaktørers evne til å håndtere fremtidige utfordringer, og dermed styrke totalforsvarets lokale beredskap
Bottom-up innovasjon i Forsvaret
Get PDFUtvikling av nye måter å løse oppdraget på har alltid vært viktig for militære styrker. For å klare dette må nye konsepter lages. Materiell må tas i bruk på nye måter og teknologi må utnyttes bedre. Enkeltmennesker må tenke annerledes og idéer må legges frem slik at de beste kan velges ut og støttes. På nivåene som utøver stridsteknikk sitter de siste erfaringene av ting som fungerer, men også av opplevde problemer eller utfordringer som ønskes løst. På dette nivået er tidsperspektivet viktig. Når en idé blir skapt på et av de lavere nivåene i Forsvaret må den utvikles og anerkjennes før den kan tas i operativ bruk. Oppgaven stiller derfor problemstillingen: I hvilken grad tilrettelegger Forsvaret for bottom-up innovasjon?
Oppgaven er en kvalitativt tilfellestudie hvor intervju og dokumenter er blitt brukt i datainnsamlingen. På den måten kan opplevelser og perspektiver sammenlignes med relevante dokumenter. Gjennom militærteori blir innovasjonsbegrepet satt inn i rammene av bottom-up perspektivet. Oppgaven går også gjennom den overordnede innovasjonsmodellen Forsvaret benytter og identifiserer de konkrete delprosessene og aktørene som har en rolle i norske innovasjonsprosesser. Videre vurderes prosessene utfra hvor godt de fungerer før oppgaven ser på om organisasjonen er tilrettelagt for å bruke dem. Oppgaven identifiserer noen svakheter med innovasjonsprosessen. Utfordringene er knyttet til overgangen mellom delprosessene. Bottom-up prosessen mangler også prioritering og toppstyring når aktørene er mange. Den økonomiske fleksibiliteten i prosessene er lav, og det fører til treghet og usikkerhet i prosessen. Oppgaven ser også på risikovillighet i organisasjonen. Konklusjonen er at det tas for lite risiko, og at det er noe som over tid svekker Forsvarets evne til å være innovativt. Samtidig skjer det en klar endring med organisasjonen når konkrete oppdrag skal løses. I slike tilfeller kan organisasjonen være svært innovativ. Forklaringen er at når aktørene får et felles mål og utvidede rammer henter organisasjonen ut sitt innovative potensial. Når dette skjer er det personellets kompetanse og vilje som muliggjør innovasjon
Akutte stressreaksjoner i strid: Hvordan kan utdanning og trening redusere omfang og konsekvens?
Get PDFForsvarets viktigste oppgave, om avskrekking skulle feile, er å forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar (Prop. 14 S, 2020, s. 11). Brutt ned i sin enkleste form betyr det at soldatene i Forsvaret må utsette seg for fare der de risikerer eget liv, samtidig som de forsøker å ta livet av fienden. Dette er situasjoner som vil oppleves ekstremt stressende for soldatene som utfører denne oppgaven. Hvis stresset blir for mye vil soldatene kunne oppleve akutte stressreaksjoner (ASR) som gjør at de ikke er i stand til å fungere under striden. For at soldatene skal være i stand til å utføre Forsvarets viktigste oppgave trenger de derfor evnen til å håndtere ekstremt stress.
Formålet med denne studien er å bidra med kunnskap på hvordan utdanning og trening kan øke soldaters psykologiske motstandskraft, slik at de er bedre rustet til å håndtere ekstremt stress og redusere sannsynligheten for akutte stressreaksjoner. Problemstillingen for studien er: Hvordan kan utdanning og trening øke psykologisk motstandskraft for å redusere omfang og konsekvens av akutte stressreaksjoner i strid?
Studien benytter seg av en kvalitativ metode og den empiriske datainnsamlingen ble gjort gjennom 9 semistrukturerte intervjuer. Primærkilden består av 7 soldater fra en avdeling med erfaringer fra konflikten i Afghanistan. Sekundærkilden består av 2 psykologer fra Forsvarets sanitet, som har kompetanse og erfaring innenfor fagfeltet. Analysen av data har tatt utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse med seks steg.
Funnene i studien viser at utdanning og trening kan øke psykologisk motstandskraft og reduserer omfang og konsekvens av ASR i strid hvis den er: realistisk, bidrar til realistiske forventningsavklaring til hva soldatene kan oppleve i strid, og utvikler gode teamferdigheter. Videre er det avgjørende at avdelingen utvikler en god avdelingskultur som er tilpasset avdelingens oppdrag og egenart. Avdelingskulturen gir føringer for hvilke verdier og normer avdelingen trenger for å løse oppdrag. På den måten blir avdelingskulturen styrende for hvilken utdanning og trening avdelingen må utføre, samtidig som utdanning og trening er den primære metoden for å innføre disse verdiene og normene i avdelingen. Det er derfor en gjensidig avhengighet mellom avdelingskultur og de andre tre temaene som studien har kommet fram til øker psykologisk motstandskraft.
Mellom trusler og ressurser: En historisk undersøkelse av Totalforsvarets utvikling
Get PDFUnder den kalde krigen utviklet Norge det som best kan beskrives som et enormt forsvarskonsept for å beskytte nasjonen mot det man opplevde som et truende Sovjet. På det meste skulle nesten en halv million menn og kvinner trekke i uniform, mens minst like mange skulle støtte fra sivil side. Man innså også at dersom landet skulle forsvares effektivt, var det behov for å mobilisere og synkronisere alle samfunnskritiske etater og funksjoner, i det som ble kaldt Totalforsvaret. Med dette var mer eller mindre 1 million nordmenn og kvinner direkte eller indirekte involvert av forsvaret av nasjonen gjennom totalforsvaret.
Med den kalde krigens slutt endret også den sikkerhetspolitiske situasjonen seg, og med dette også den norske forsvars og utenrikspolitikken. Fra å ha et forsvar dimensjonert for et strategisk overfall, ble det gjort en dreining mot å benytte samfunnets, og Totalforsvarets, samlede ressurser til å i større grad sikre det sivile samfunnet.
Denne oppgaven vil se nærmere på hvordan den sivile beredskapen utviklet seg i brytningspunktet mellom den kalde krigen, og en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Oppgaven utfordrer den etablerte sannheten om at den sivile beredskapen av Totalforsvaret endret seg som en konsekvens av den kalde krigens slutt, og at endringene var en forvitringsprosess
Konsensus og konflikt i den russiske eliten
Get PDF• Russlands politiske utvikling er for en stor del avhengig av relativ konsensus og maktfordelingen mellom forskjellige elitegrupperinger
• De fire hovedgruppene støtter på forskjellig måte opp om regimet, men er ellers svært uenige
• De tradisjonelle oligarkene har de sterkeste incentivene til å presse på for endring, men er politisk marginalisert
• «Statsoligarkene» er lojale mot Putin
• Teknokratene er uenige i dagens politiske kurs, men bidrar i praksis sterkt til å opprettholde den
• Silovikene siloviker (militærvesenet og sikkerhetstjenestene) er den sterkeste og mest lojale gruppen, men konfliktene dem imellom er destruktive
• Regimet har dyrket konflikter i eliten for å sikre sin makt
• Konfliktene i eliten kan i praksis true regimet dersom de ikke blir håndtert godt no
Har Hæren lært seg å lære? En kartleggende studie av Hæren som lærende organisasjon.
Get PDFDagens organisasjoner må evne å omstille seg og lære hurtigere enn tidligere for å være konkurransedyktige i møtet med fremtidens utfordringer. Den pågående krigen i Ukraina er et fersk eksempel på dette, og viser oss at evnen til å lære – høyere nivå av læring – lære underveis – og lære raskere enn en motstander er avgjørende for også militære organisasjoner. En organisasjon som er god på læring benevnes gjerne en lærende organisasjon.
Forsvaret og Hæren ønsker å være en slik lærende organisasjon, samtidig er det indikasjoner på at man ikke får dette til så godt som ønskelig. Hvorfor er det slik?
Hensikten med denne studien er å undersøke forutsetningene Hæren har for å være en lærende organisasjon, og den overordnede problemstillingen for oppgaven er: I hvilken grad er Hæren en lærende organisasjon?
For å svare på problemstillingen er det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse i Hæren, hvor det empiriske grunnlaget utgjøres av 356 respondenter. Undersøkelsen som er brukt går under navnet The Learning Organization Survey (LOS). Den er basert på forskerne David A. Garvin, Amy Edmondson og Francesca Gino sin forståelse av en lærende organisasjon. LOS kartlegger tre byggesteiner: Et støttende læringsmiljø, konkrete læringsprosesser og praksiser, og ledelse som forsterker læring. Forfatterne av undersøkelsen har også produsert en benchmark for sammenligning av resultater.
Studien stiller to forskningsspørsmål, hvor det ene ser på Hæren opp imot LOS benchmark, mens det andre sammenligner Hæren med tilsvarende undersøkelser i Marinen og Luftforsvaret.
Funnene i studien peker på at Hæren i noe mindre grad er flinke til å skape et støttende læringsmiljø (BS 1), i mindre grad flinke på konkrete læringsprosesser (BS 2), og i noe mindre grad flinke til å utøve lederskap som forsterker læring (BS 3) sammenlignet med LOS benchmark. Videre viser funnene i studien at Hæren, Luftforsvaret og Marinen har meget sammenfallende resultater.
Nøkkelord: Lærende organisasjoner, byråkratiske organisasjoner, læring, organisasjons læring, Forsvaret, Hæren, the Learning Oranization Surve
Fra kadett til førstegangsleder - voksesmerter uten tilgang på smertelindring?: Hvordan skape en rød tråd i lederutvikling i overgangen fra kadett til førstegangsleder?
Get PDFUtgangspunktet for denne oppgaven er problemstillingen «Hvordan skape en rød tråd i lederutvikling i overgangen fra kadett til førstegangsleder?» Gjennom innsamling av unik empiri, har målet vært å få dypere innsikt i hvordan offiserer på ny personell og utdanningsordning takler sitt første tjenestegjørende år som leder. Med dette søkes det å avdekke om det er en rød tråd mellom lederskapsutdanningen ved Luftkrigsskolen (LKSK) og hverdagen offiseren møter i Luftforsvaret.
I oppgaven er det brukt kvalitativ metode. Undersøkelsesobjektene bestod av tre grupper: Offiserer underlagt ny utdanningsordning med mer enn ett års erfaring som leder, deres sjefer samt lederskapsavdelingen ved LKSK. Intervjuene med disse gruppene utgjør studiens empiri i form av refleksjoner rundt offiserens utdanning og første praksisår.
Funnene i studien synliggjør forventningene til ledergjerningen som skapes ved LKSK. Disse er til dels unyanserte og kolliderer derfor med virkeligheten. Dette kan få konsekvenser for hvordan offiseren opplever hverdagen som leder. Videre vektlegger LKSK å bygge god relasjonskompetanse. Det synes å i for stor grad utkonkurrere andre viktige aspekter ved ledelse, som oppgaveorientering og evnen til å fremstå tydelig og bestemt. Derfor må balansen gjenvinnes i utdanningen for å gi best mulige betingelser for nye offiserer. Det avdekkes også at lederutvikling for unge offiserer i Luftforsvaret i liten grad er institusjonalisert og bærer derfor preg av tilfeldighet. Derfor er det fare for at stafettpinnen som gis videre fra LKSK i for liten grad plukkes opp av Luftforsvaret. Utdanningen synes og i for liten grad forberede offiserene på å takle stress og følelser i hverdagen som leder. Ved å gjøre kadettene mer robust under utdanning, kan overgangen til ledergjerningen bli lettere og motgang kan takles bedre. Det som er positivt er at oppgaven også har funnet at LKSK allerede er i ferd med å justere utdanningen, nettopp for å gjenvinne balansen