BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Psykisk helsefremjande miljø i skulen. Korleis kan miljøterapeutar i skulesektoren bidra til eit psykisk helsefremjande miljø for elevane?
Get PDFOppgåva sin tematikk baserer seg på elevar sin rett i følgje opplæringslova kapittel 9A til eit skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skulen sine tilsette er pliktige å kontinuerleg arbeide for å fremje eit godt fysisk og psykososialt miljø. Skulen har difor ikkje berre eit ansvar for den faglege utviklinga, men også for den sosiale og emosjonelle utviklinga, der psykisk helse er ein faktor. Med dette som bakgrunn avgrensar oppgåva seg til å handle om miljøterapeutar i skulesektoren, og korleis dei kan bidra til eit psykisk helsefremjande miljø for elevane. Denne oppgåva sine teoretiske perspektiv er henta frå Bronfenbrenner sin utviklingsøkologiske modell, teori om relasjonar-, relasjonsarbeid- og relasjonskompetanse, teori om den salutogene modellen og tilnærming, og teori om tverrfagleg samarbeid. Eg har brukt litteraturstudie som forskingsmetode, der eit systematisk søk etter eksisterande forsking vert brukt for å samle datamateriale. Funna synleggjer dei mange viktige faktorane som bidreg til å fremje god psykisk helse, og arbeidet med eit psykisk helsefremjande miljø. Desse funna vert drøfta opp mot teori og bakgrunn, og synleggjer korleis miljøterapeutar med sin kompetanse og kunnskap har ein føresetnad for å bidra til det psykisk helsefremjande arbeidet- og miljøet. Til slutt konkluderer eg med at resultata av studiet synleggjer at miljøterapeutar har relevant og nyttig kunnskap og kompetanse som kan bidra til eit psykisk helsefremjande miljø, men at vidare forsking er nødvendig og viktig for å sette fokus på miljøterapeutar sitt bidrag innanfor dette emnet.Abstract
The theme of this thesis is based on students rights according to chapter 9A in the law of education to a school environment that promotes health, well-being and learning. School staff are obligated to continuously work to promote a good physical and psychosocial environment. Therefore, the school has a responsibility not only in regards of academic development, but also social and emotional development, where mental health is a factor. Based on this, the thesis focuses on environmental therapists in the school sector, and how they can contribute to a mental health-promoting environment for students. The theoretical perspectives of this thesis are drawn from Bronfenbrenners ecological systems theory, theory of social relations-, relational work- and relational competence, the salutogenic model and approach, and theory of interprofessional collaboration. A literature review is used as the research method, involving a systematic search for existing research to gather data material. The findings highlight the many important factors contributing to promoting good mental health and the work toward a mental helth-promoting environment. These findings are discussed in addition with theory and background, demonstrating how environmental therapists, with their expertise and knowledge, are equipped to contribute to the mental health-promoting work and environment. I then conclude that the study’s results demonstrate that environmental therapist have relevant and useful knowledge and skills that kan contribute to a mental health-promoting environment, but further research is necessary and important to focus on the contribution of environmental therapists in this field
What logics guide the work of partisan factchecking in non-democratic states? A content analysis of the Russian fact-checking project “War on Fakes”
No full textAbstract
Despite a growing tendency of the fact-checking industry, the research within this field has been largely focused on studying the practice of organizations from Europe and the USA, leaving non-Western initiatives severely underexplored. In addition, fact-checking is rapidly developing in countries with non-democratic regimes and has become an effective tool for silencing opposing voices and spreading propaganda. Although the cases of using fact checking not for verification, but for manipulation of facts are being recorded more and more often, we know very little about what principles guide such activity. This thesis is aimed at filling this research gap by studying the work of the Russian fact-checking project “War on Fakes” (“Война с фейками”). “War on Fakes” was founded on February 24th, 2022 – the day of Russia’s fullscale invasion of Ukraine, and has been debunking allegedly fake news around it. Since then, the project has been subject to criticism from various institutions, media, and fact-checking projects for its one-sided approach and spreading of Russian propaganda narratives.
Through the theoretical framework of logics, I conducted a content analysis of 379 Telegram posts from the “War on Fakes” channel, published in three different timeframes: February 24th, 2022 – March 3rd, 2022; February 24th, 2023 – March 3rd, 2023; February 24th, 2024 – March 2nd, 2024. The feature of this research is that, in addition to professional and social media logics, I analyzed the “War on Fakes” content for visual logics, which, in addition to “truth” / ”false” labels, can be present in the structure of visual content, branding elements (for example, logo), and other details.
Findings reveal that in its fact-checking work “War on Fakes” is mostly guided by visual logics and the logics of popularity, whereas other logics, especially professional, are neglected. Visual logics are manifested in the entire structure of the “War on Fakes” identity, starting from recognizable visual aesthetics (logo, signature colors) to the design of the visual content accompanying text publications. I highlight that in many ways the project is trying to imitate professional fact-checking organizations, like signatories of the International Fact-Checking Network Code of Principles. In a sense, “War on Fakes” even outperforms them in terms of the striking nature and recognizability of the design, which can be an advantage when it comes to promotion on social media platforms, and a disadvantage in terms of making publications more complicated for understanding.
Overall, the results of the analysis are in line with recent research concerning similar projects that operate in China and Southeast Asian countries, which may potentially indicate a growing tendency to adopt fact-checking tools by authoritarian regimes for battling opposing opinions and labeling them as fake
Pårørendearbeid gjennom en salutogen tilnærming. En litteraturstudie om hvordan sosialarbeidere i kommunalt psykisk helsevern kan hjelpe pårørende som sliter
Get PDFMange pårørende rapporterer om en mangel på involvering i sykdomsforløpet til sine nærmeste, og uttrykker en opplevelse av å bli oversett og utilstrekkelig informert av personalet. Dette kan resultere i en betydelig belastning for de pårørende, og mange opplever en forverring av deres egen helse som en konsekvens. Denne observasjonen er støttet av relevant faglitteratur. Vi ønsket å finne ut hvordan vi som sosialarbeidere i det kommunale psykiske helsevernet, kan iverksette Antonovskys salutogene tilnærming for å hjelpe de pårørende som sliter.
Denne studien har brukt en induktiv-deduktiv og teoribyggende tilnærming basert på eksisterende litteratur. Det er tatt i bruk fagfellevurderte forskningsartikler som presenterer funn fra kvantitativ og kvalitativ forskning, og funnene ble analysert med fokus på "egenstyrke og mestring", "støtte" og "kunnskap, forståelse og informasjon".
Basert på funnene, kommer det frem et utvilsomt behov for forbedret kommunikasjon med pårørende i helsevesenet. Dette støttes av funnene i denne studien, som indikerer at pårørende ofte mangler nødvendig informasjon og forståelse for deres aktuelle situasjon, og opplever en mangel på samarbeid og støtte fra helsepersonell. Diskusjonen fremhever at det ikke finnes en universell løsning, og at det er viktig å anvende individuelle tilnærminger som tar hensyn til de pårørendes unike livssituasjon og livskvalitet for tidlig intervensjon. Dette kan bidra til å forhindre at de pårørende føler seg alene i møte med de store utfordringene som det kan innebære å være pårørende.
Det blir avslutningsvis konkludert med at ved å anvende Antonovskys teori om salutogen tilnærming, har vi muligheten til å styrke de pårørendes selvstendighet, forbedre deres opplevelse av mestring og utvikle deres forståelse for den omsorgssituasjonen de befinner seg i. Dette krever at vi tenker utenfor boksen der de pårørendes behov prioriteres ved å kunne skape en bedre opplevelse av sammenheng.Abstract
Many next of kin reports a lack of involvement in the course of the illness to their loved ones, and express an experience of being overlooked and insufficiently informed by the staff. This can result in a significant burden for the next of kin, and many experience a deterioration in their own health as a consequence. This observation is supported by the relevant academic literature. We wanted to find out how we, as social workers in the municipal mental health service, can implement Antonovsky's salutogenic approach to help the next of kin who are struggling.
This study has used an inductive-deductive and theory-building approach based on existing literature. Peer-reviewed research articles have been used that present findings from quantitative and qualitative research, and the findings were analyzed with a focus on "own strength and mastery", "support" and "knowledge, understanding and information".
Based on the findings, there is an undoubted need for improved communication with next of kin in the healthcare system. This is supported by the findings in this study, which indicate that next of kin often lack the necessary information and understanding of their current situation, and experience a lack of cooperation and support from healthcare personnel. The discussion highlights that there is no universal solution, and that it is important to use individual approaches that take into account the next of kin’s unique life situation and quality of life for early intervention. This can help to prevent the next of kin from feeling alone in the face of the great challenges that being next of kin can entail.
Finally, it is concluded that by applying Antonovsky's theory of the salutogenic approach, we have the opportunity to strengthen the next of kin’s independence, improve their experience of coping and develop their understanding of the care situation they find themselves in. This requires us to think outside the box where the next of kin's needs are prioritized by being able to create a better sense of coherence
Capitals as bad equilibria
Get PDFThroughout the recent pandemic, governments used digital video technologies to facilitate social distancing during political meetings. In addition to enabling social distancing, a theoretical advantage of virtual political governance is that it has the potential to mitigate the hierarchical administrative relationship between capitals and regions and the differences in real estate prices and wealth that often follows from such hierarchical structures. However, hardly any governments are currently planning a long-term transition to work-from-home digital governance. On the contrary, several countries are doubling down on the centralization model of government by building new capitals in new locations. This article proposes that in a time of digital alternatives, physically centralized “capitals” could be considered examples of bad equilibrium.publishedVersio
Lokalkunnskap i barneversfagligarbeid. En forutsetning for løsninger som ikke er A4?
Get PDFAnsatte som arbeider og bor i barneverntjenestens arbeidsområde erfarer at lokalkunnskap påvirker beslutningsprosesser når det kommer til undersøkelse og tiltak. Mens tidligere forskning har fokusert på sosialarbeideres opplevelse av å arbeide i små kommuner og dets innvirkning på deres personlige liv, søker denne studien å gi innsikt i hvordan ansatte i barnevernstjenesten erfarer og bruker lokalkunnskap i sitt arbeid.
Datainnsamlingen ble gjennomført gjennom semistrukturerte intervjuer med fire ansatte fra samme barnevernstjeneste, som opererer innenfor deres hjemkommune. Analyser av funnene er basert på relevant psykologisk teori, med fokus på forforståelse, fordommer, persepsjon og kritisk refleksjon. Resultatene indikerer at lokalkunnskap er en avgjørende faktor for å tilrettelegge skreddersydde løsninger i barnevernsfaglig arbeid, men bruken varierer basert på informantenes tidligere erfaringer.
Gradsvariasjon i bruk av lokalkunnskap identifiseres som et viktig tema, hvor lokalkunnskap både kan være ressursfrigjørende og utfordre ansattes fordommer. Studien peker også på hvordan lokalkunnskap kan bidra til raske forståelser av situasjoner, men også til selektive vurderinger basert på lokale faktorer. Samlet sett gir oppgaven et dyptgående innblikk i kompleksiteten ved bruk av lokalkunnskap i barnevernsfaglig praksis på små steder.Abstract
Employees who work and reside within the jurisdiction of the child welfare service experience that local knowledge influences decision-making processes concerning investigations and interventions. While previous research has focused on social workers' experiences of working in small municipalities and its impact on their personal lives, this study seeks to provide insight into how child welfare service employees experience and utilize local knowledge in their work.
Data collection was conducted through semi-structured interviews with four employees from the same child welfare service, operating within their home municipality. Analysis of the findings is based on relevant psychological theory, focusing on preconception, bias, perception, and critical reflection. The results indicate that local knowledge is a crucial factor in facilitating tailored solutions in child welfare work, but its use varies based on the informants' prior experiences.
Gradual variations in the use of local knowledge are identified as an important theme, where local knowledge can both liberate resources and challenge employees' biases. The study also highlights how local knowledge can contribute to rapid understandings of situations but also to selective assessments based on local factors. Overall, the task provides an in-depth insight into the complexity of using local knowledge in child welfare practice in small communities
Høykonfliktsaker i barneverntjenesten. En kvalitativ studie om hvordan kontaktpersoner i barneverntjenesten opplever å arbeide med høykonfliktsaker
No full textDenne oppgaven utforsker hvordan kontaktpersoner i barneverntjenesten opplever å arbeide med høykonfliktsaker mellom foreldre. Hovedtemaene til oppgaven er hvordan kontaktpersonene navigerer mellom lovverket til barnelov og barnevernsloven, hvilke utfordringer kontaktpersonene møter i foreldresamarbeidet og hvilken påkjenning høykonfliktsaker kan gi på individnivå.
Dette er en kvalitativ intervjustudie, som bygger på et fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. For å finne ut hvilken opplevelse kontaktpersoner har med å arbeide med høykonfliktsaker mellom foreldre, er det samlet inn empirisk datamateriale i form av dybdeintervju. Det er intervjuet fem ansatte i barneverntjenesten, hvor det er representert kontaktpersoner med et vidt spenn av erfaring innen feltet. Til hvert intervju ble det satt av god tid, slik at informantene fikk mulighet til refleksjon underveis.
Funnene viser at kontaktpersonene møter en kompleks virkelighet når de skal arbeide med høykonfliktsaker. På den ene siden skal de navigere mellom barnelov og barnevernslov, og befinner seg i en juridisk gråsone mellom lovverkene. Kontaktpersonene skal også samarbeide med foreldre, samtidig som de skal arbeide etter prinsippet om barnets beste. På spørsmål om foreldresamarbeid har informantene understreket viktigheten av å innta en nøytral rolle i konflikten, og vi ser derfor at denne avveiningen kan bli utfordrende for kontaktpersonene. Funnene peker på en kompleks balansegang, hvor kontaktpersonene skal foreta etiske skjønnsvurderinger for barnets beste, mellom foreldre som er i konflikt. Videre er funnene drøftet i lys av teori om krysspress, skjønn, konfliktforståelse og konflikthåndtering. Det er også benyttet tidligere forskning på høykonfliktsaker i barnevernet.Abstract
This study explores how employees in child welfare services experience working with high-conflict cases between parents. The main themes of the study are how employees navigate between the legal frameworks of the Child Welfare Act and the Child Protection Act, the challenges they face in parental cooperation, and what strain high-conflict cases may impose on an individual level.
This is a qualitative interview study, based on a phenomenological-hermeneutic approach. To understand the experiences of employees working with high-conflict cases between parents, empirical data has been collected through in-depth interviews. Five employees were interviewed, representing employees with a wide range of experience in the field. Each interview lasted for a certain amount of time, to secure that the informants had the opportunity to reflect during the process.
The results shows that employees encounter a complex reality when dealing with high-conflict cases. On one hand, they must navigate between the Child Welfare Act and the Child Protection Act, finding themselves in a legal gray area between the two frameworks. Employees must also collaborate with parents, while also working according to the principle of the child`s best interests. When asked about parental cooperation, the informants emphasized the importance of taking a neutral role in the conflict, and we therefore see that this balance can be challenging for the employees. The findings highlight a complex balancing act, where employees must take ethical judgements for the sake of the child`s best interests, amidst parents who are in conflict. Furthermore, the findings are discussed against theory on role conflict, discretion, conflict understanding and conflict management. Previous research on high-conflict cases in child welfare are also utilized
Nynorskkompetanse og normrettleiingskompetanse hos master- og lektorstudentar i nordisk
Get PDFGod språkleg normkompetanse i samfunnet er nødvendig for å vidareføra skriftspråka våre til kommande generasjonar, og heilt sentralt i implementeringa av dei språklege normene står noverande og kommande norsklærarar. Denne artikkelen presenterer resultat frå ein kvantitativ studie mellom 33 master- og lektorstudentar i nordisk, der føremålet var å kartlegga studentane sin eigenkompetanse i nynorsk og kompetansen deira til å gi rettskrivingsrettleiing på nynorske tekstar. Studentane blei først bedne om å korrigera ein autentisk elevtekst utan tilgang til hjelpemiddel, og samtidig markera ønskt ordbokbruk. Deretter skulle dei ta stilling til om eit utval førehandsoppstilte ordformer var innanfor eller utanfor gjeldande rettskriving. Til slutt skulle dei svara på eit spørjeskjema der me bad dei om å vurdera både eigenkompetanse og normrettleiingskompetanse i nynorsk. Resultata avdekker at storparten av deltakarane ikkje meistrar sentrale delar av nynorskrettskrivinga, og at dei fleste deltakarane har utfordringar med å gi adekvat rettskrivingsrettleiing på nynorsktekstar.publishedVersio
Støtte som tilnærming i NAV. En litteraturstudie om hvordan NAV arbeider med unge arbeidsledige med psykiske helseplager
Get PDFI denne oppgaven tar vi for oss hvordan veiledere på NAV arbeider med unge arbeidsledige med psykiske helseplager. Dette viser å kreve en helhetlig tilnærming fra veilederne. Relasjonsbygging for å opparbeide tillit ser ut til å være en viktig faktor for kontaktetablering og rett kartlegging av brukerne, da mange av veilederne forteller at utfordringene de unge kommer med krever en lengre periode med oppfølging fra NAV enn de eldre AAP-mottakerne. Likevel jobber veilederne i et spenningsfelt mellom å oppfylle NAVs samfunnsoppdrag og å møte den enkelte brukers behov, noe som kan skape dilemmaer og utfordringer. Bygging av relasjoner under press er en sentral del av veiledernes arbeid, men strukturelle begrensninger som tidspress og organisatoriske rammer kan påvirke kvaliteten på disse relasjonene. Vi viser også til hvordan det er noen begrensninger i artiklene vi har innhentet, da flere av forfatterne påpeker at det er et område som bør forskes videre på.
Til tross for disse utfordringene, tolker vi i funnene gjennom lys av teori at det er viktig å vise forståelse og tålmodighet overfor de unge brukerne, samtidig som man arbeider for å hjelpe dem til å myndigjøre seg selv. Arbeidet med å hjelpe unge arbeidsledige med psykiske helseplager krever derfor en balansert tilnærming som tar hensyn til både individuelle behov og strukturelle rammer. Samtidig ser vi at arbeid nødvendigvis ikke er løsningen for alle, da flere av de unge kan ha alvorlige psykiske lidelser som kan føre til at uførhet er mer passende enn arbeid. I tillegg viser funn at mange av de unge arbeidsledige med psykiske helseplager skulle fått hjelp tidligere, som tilsier at tiltak skulle blitt satt inn i en yngre alder en når de er myndige, som for eksempel i skolen. Avslutningsvis tenker vi det er viktig og nødvendig med samarbeid med andre relevante instanser for å kunne tilby en helhetlig støtte til de unge arbeidsledige.Abstract
In this assignment, we examine how counselors at NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration) work with young unemployed individuals with mental health issues. This appears to require a comprehensive approach from the counselors. Building relationships to establish trust seems to be a crucial factor for initiating contact and accurately assessing the clients, as many counselors report that the challenges presented by the young individuals require a longer period of follow-up from NAV compared to older recipients of AAP (Work Assessment Allowance). However, counselors work in tension between help and control to fulfilling NAV's societal mission and meeting the individual needs of each user, which can create dilemmas and challenges. Building relationships under pressure is a central part of the counselors' work, but structural constraints such as time pressure and organizational frameworks can affect the quality of these relationships. We also refer to some limitations in the articles we have gathered, as several authors point out that it is an area that should be further researched.
Despite these challenges, we interpret from findings in light of theory that it is important to show understanding and patience towards the young clients, while also working to help them empower themselves. The work of assisting young unemployed individuals with mental health issues therefor requires a balanced approach that takes into account both individual needs and structural constraints. At the same time, we see that work may not necessarily be the solution for everyone, as many of the young individuals may have severe mental disorders that may make disability more appropriate than employment. Additionally, findings indicate that many young unemployed individuals with mental health issues should have received help earlier, suggesting that interventions should have been implemented at a younger age, such as during their time in school. In conclusion, we believe it is important and necessary to collaborate with other relevant aid agencies to provide holistic support to young unemployed individuals.Abstract
In this assignment, we examine how counselors at NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration) work with young unemployed individuals with mental health issues. This appears to require a comprehensive approach from the counselors. Building relationships to establish trust seems to be a crucial factor for initiating contact and accurately assessing the clients, as many counselors report that the challenges presented by the young individuals require a longer period of follow-up from NAV compared to older recipients of AAP (Work Assessment Allowance). However, counselors work in tension between help and control to fulfilling NAV's societal mission and meeting the individual needs of each user, which can create dilemmas and challenges. Building relationships under pressure is a central part of the counselors' work, but structural constraints such as time pressure and organizational frameworks can affect the quality of these relationships. We also refer to some limitations in the articles we have gathered, as several authors point out that it is an area that should be further researched.
Despite these challenges, we interpret from findings in light of theory that it is important to show understanding and patience towards the young clients, while also working to help them empower themselves. The work of assisting young unemployed individuals with mental health issues therefor requires a balanced approach that takes into account both individual needs and structural constraints. At the same time, we see that work may not necessarily be the solution for everyone, as many of the young individuals may have severe mental disorders that may make disability more appropriate than employment. Additionally, findings indicate that many young unemployed individuals with mental health issues should have received help earlier, suggesting that interventions should have been implemented at a younger age, such as during their time in school. In conclusion, we believe it is important and necessary to collaborate with other relevant aid agencies to provide holistic support to young unemployed individuals
Barn som pårørende i psykisk helsevern. Hvordan kan en sosionom ivareta barn som pårørende i psykisk helsevern?
Get PDFForskning viser at barn som har foreldre med psykisk sykdom, har høyere risiko for å utvikle psykiske vansker selv i senere tid. Mange av de pasientene som er innlagt i psykisk helsevern for voksne har mindreårige barn, noe som bidrar til at psykisk helsevern er en arena som kan bidra til å avekke behov for tiltak til disse barna. Etter helsepersonelloven §10 plikter helsepersonell å gi informasjon og støtte til barn som pårørende. Gjennom funn i ulike studier kan en se at det er manglende arbeid rundt barna som pårørende i psykisk helsevern.
Denne studien undersøker hvordan sosionomer i psykisk helsevern kan ivareta barn som pårørende gjennom å identifisere barna, og sette igang tiltak for barna. Gjennom et litteratursøk hvor det er gjort et systematisk søk i databasen Oria er det funnet studier som viser hvordan helsepersonell kan arbeide for å ivareta barna ved hjelp av identifikasjon og å iverksette tiltak. Disse funnene diskutert opp mot Mintzberg sin organisasjonsteori og Minuchin sin teori om familiestruktur viser at det er en vei å gå før barn som pårørende i psykisk helsevern blir ivaretatt.
Litteraturstudien viser at det er behov for en endring i hvordan psykisk helsevern prioriterer, og et behov for engasjement rundt det å inkludere barna i behandlingsopplegget til forelderen. Sosionomen kan derfor ivareta barn som pårørende i psykisk helsevern ved å sette press på ledelsen i psykisk helsevern, og ved å skape engasjement rundt arbeidet blant kollegaer. I tillegg til å anerkjenne og støtte enkelt barn og familier. Gjennom å snakke om eventuelt stigma som foreligger i familien angående de psykiske utfordringene, kan en bidra til å forhindre utvikling av psykiske problemer for barna i fremtiden.Abstract
Research shows that children who have parents with mental illness have a higher risk of developing mental health difficulties even later. Many of the patients who are admitted to mental health care for adults have children, which contributes to mental health care being an arena that can reveal the need for measures for these children. According to §10 in the Health Personnel Act, health personnel are obliged to provide information and support to children as relatives. Through findings in different studies, one can see that there is a lack of work around the children as next of kin in the psychiatry.
This study research how a social worker can support children as next of kin in the mental health care by identifying them and implement measures for the children. Through a literature study where a systematic search has been made in the database Oria, studies show that healthcare personnel support children by means of identification and to implement measures. These findings, discussed against Mintzberg's organizational theory and Minuchin's theory of family structure, show that there is a way to go before children as next of kin in psychiatry are taken care of.
The literature study shows that there is a need for a change in how mental healthcare prioritizes, and a need for commitment around including the children in the treatment plan for the parent. The social worker can therefore support the children as next of kin in mental health care by putting pressure on the management regarding change, and by creating commitment to the work among colleagues. In addition to recognizing and supporting individual children and families. By addressing and talking about stigma in the family reguarding the mental health issues, the social workers can help avoid future mental health problems
Miljøterapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjon. En kvalitativ intervjustudie om hvordan miljøterapeuter kan arbeide i møte med ungdommer med komplekse traumer
Get PDFMiljøterapi er en tilnærming som blant annet blir brukt i barnevernsinstitusjoner. Hensikten med miljøterapi er å fremme god omsorg og utvikling for hver enkelt ungdom. Dette innebærer at miljøterapeuter har i oppgave å skape et trygt og stabilt miljø der ungdommen kan føle seg sett, hørt og forstått. Ungdommer som har opplevd traumer og omsorgssvikt, havner ofte på barnevernsinstitusjon. Disse ungdommene trenger å bli møtt av miljøterapeuter med god kompetanse og erfaringer innenfor barnevernsfaglig arbeid. Traumebevisst omsorg er en tilnærming som studerer hvordan traumer påvirker den enkelte ungdommens følelser, atferd og utvikling. Her er de tre grunnpilarene trygghet, relasjon og følelsesregulering sentralkunnskap som miljøterapeuter må ha kunnskap om i møte med traumatisert ungdom. Når ungdommen føler seg trygg i institusjonen og til miljøterapeutene, vil relasjoner ha størst vekstkurve. Mangel på tilgjengelige omsorgspersoner som hjelper ungdommen til å regulere følelsene sine, gjør at de ikke har kompetanse til å klare dette selv. Miljøterapeuter har dermed fokus på å hjelpe ungdommen tilbake innenfor toleransevinduet når de møter på utfordringer. Dialektisk relasjonsteori viser hvordan overføringer og motoverføringer i samspillet som oppstår mellom de ulike partene, fører med seg læring og utvikling.
Studien er en empirisk studie med kvalitativ metode. Empirien er samlet inn gjennom dybdeintervju med informanter som jobber i omsorgsinstitusjoner. Analysen av funnene ble gjort med fokus på traumebevisst omsorg, relasjon, toleransevindu og dialektisk relasjonsteori. Funnene ble diskutert opp mot relevant forskning og teori som viser likheter og ulikheter mellom hvordan miljøterapeuter kan arbeide. Traumebevisst omsorg har dermed en sentral oppgave i det miljøterapeutiske arbeidet.
Ved å vektlegge disse tre pilarene i traumebevisst omsorg, kan omsorgspersoner og behandlere gi ungdommen den støtten og omsorgen den trenger for å komme seg etter traumatiske opplevelser, og ved videre utvikling. Likevel kommer det frem at det kan oppstå utfordringer når det kommer til praktiseringen av dette.Abstract
Environmental therapy is an approach used in child welfare institutions, among other settings. The purpose of environmental therapy is to promote good care and development for each individual youth. This means that environmental therapists are tasked with creating a safe and stable environment where the youth can feel seen, heard, and understood. Youth who have experienced trauma and neglect often end up in child welfare institutions. These youth need to be met by environmental therapists with strong competence and experience in child welfare work. Trauma-informed care is an approach that examines how trauma affects the emotions, behavior, and development of each individual youth. The three fundamental pillars here are safety, relationships, and emotional regulation—central knowledge that environmental therapists must possess when working with traumatized youth. When the youth feel safe in the institution and with the environmental therapists, relationships will have the greatest growth curve. A lack of available caregivers to help the youth regulate their emotions means that they do not have the skills to manage this on their own. Therefore, environmental therapists focus on helping the youth return within their window of tolerance when they encounter challenges. Dialectical relationship theory shows how transference and countertransference in the interactions between the different parties lead to learning and development.
The study is an empirical study with a qualitative method. The empirical data was collected through in-depth interviews with informants working in care institutions. The analysis of the findings focused on trauma-informed care, relationships, the window of tolerance, and dialectical relationship theory. The findings were discussed in relation to relevant research and theory, highlighting similarities and differences in how environmental therapists can work. Trauma-informed care thus plays a central role in environmental therapeutic work.
By emphasizing these three pillars of trauma-informed care, caregivers and therapists can provide the youth with the support and care they need to recover from traumatic experiences and for further development. Nevertheless, it emerges that challenges can arise when it comes to the practical implementation of this approach