BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Norwegian Outdoor Happiness: Residential Outdoor Spaces and Active Leisure Time Contributions to Subjective Well-being at the National Population Level at the Start of and During the COVID-19 Pandemic
Get PDFAccumulating research shows that residential nature reliably promotes residents’ subjective well-being (SWB) in complex ways. The present study investigates how self-reported proximity to different outdoor spaces relate to SWB in Norway. The effects of having proximity to recreation and hiking areas and the frequency of moderate-to-vigorous intensity leisure-time physical activity (MVLTPA) were estimated for five SWB measures (satisfaction with life, positive, and negative affect, mental well-being, and meaning in life). The study also estimated how outdoor spaces promote MVLTPA, and which of these relationships changed during the COVID-19 pandemic. Two Norwegian samples (collected in 2020 and 2021; N = 34,904) were explored using multiple linear and multinomial logistic regression analyses. Residential outdoor spaces predicted higher SWB across measures and MVLTPA frequency. Importantly, an inverted U-shaped relationship between MVLTPA and all SWB measures was found, with a tipping point coinciding with weekly MVLTPA. Last, during the pandemic, outdoor spaces became stronger predictors: hiking areas for mental well-being and meaning in life; and recreation areas for MVLTPA (p < .05). This study refines our understanding of these complex relations and contributes to setting these effects in perspective with other sociodemographic factors and SWB measures. Lastly, the importance of residential outdoor spaces upon the prospect of future pandemics is discussed.publishedVersio
Fra traumer til trygghet. En teoretisk studie om hvordan en traumebevisst tilnærming kan støtte traumatiserte barn og unge på krisesenter
Get PDFI Norge er det mange barn og unge som blir utsatt for krenkende og truende hendelser som er med på å påvirke oppvekst og utviklingsmuligheter. Barn og unge som blir utsatt for traumatiske hendelser som vold i nære relasjoner risikerer langvarige traumereaksjoner og behov for nødvendig helsehjelp. Å bli utsatt for vold i nære relasjoner kan gi behov for akutthjelp på krisesenter med beskyttelse og hjelp i en vanskelig hjemmesituasjon. Krisesenter tilbyr hjelp og støtte til mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner, og på krisesenter er barn og unge en viktig gruppe av beboerne. Statistikken på antall barn og unge på krisesenter i Norge øker, og viktigheten av et godt tilrettelagt tilbud blir mer synlig. Traumebevisst omsorg er en forståelsesramme og tilnærming som er godt kjent innen psykologien og arbeid med traumeutsatte mennesker. Traumebevisst omsorg fokuserer på mennesket bak atferden, og skal bidra til forståelse for hvorfor mennesker reagerer på visse måter. Denne teoretiske oppgaven undersøker hvordan krisesenter kan bruke traumebevisst omsorg i sitt arbeid med traumatiserte barn og unge, og hvordan en slik tilnærming kan gi best mulig hjelp og støtte. Kunnskap og kompetanse om traumer og traumereaksjoner er essensielt i arbeid med traumeutsatte barn og unge. Tilrettelegging for barns bearbeidingsprosess og fokus på positive erfaringer og opplevelser er viktige faktorer på krisesenter. Evne til å skape trygghet i en situasjon som er skremmende, bryte tabu og ufarliggjøre de vonde følelsene. Oppgaven setter lys på viktigheten med å hjelpe traumatiserte barn og unge med å trene på å håndtere stress og uro, og skape mestring og kontroll over egne følelser. I arbeid med traumatiserte barn og unge på krisesenter ser man nødvendigheten av gode nok ressurser og kapasitet til å bli godt kjent til å vite hva det enkelte barnet trenger og har behov for.Abstract
Many children in Norway are exposed to abusive and threatening events that affect their childhood and developmental opportunities. Children and young people who are exposed to traumatic events such as domestic violence, risk experiencing long term trauma reactions and need for necessary healthcare. Experiencing domestic violence can necessitate emergency assistance at crisis centers, providing protection and support in a difficult home situation. Crisis centers offer help and support to individuals affected by domestic violence, and children and young people are an important group among the residents. The statistics on the number of children and young people at crisis centers in Norway are increasing, highlighting the importance of a well-designed service. Trauma-informed care is a conceptual framework and approach well known in psychology and work with trauma affected individuals. Trauma-informed care focuses on the person behind the behavior and aims to understand why people react in certain ways. This theoretical paper examines how crisis centers can use trauma-informed care in their work with traumatized children, and how this approach can provide the best possible help and support. Knowledge and competence about trauma and trauma reactions are essential in working with trauma affected children. Facilitating children´s processing and focusing on positive experiences and encounters are important factors at crisis centers. The ability to create safety in a frightening situation, break taboos, and normalize difficult emotions is crucial. This paper highlights the importance of helping traumatized children and young people to learn how to manage stress and anxiety, and to create mastery and control over own emotions. Work with traumatized children and young people at crisis centers shows the necessity of adequate resources and capacity to become well acquainted with what each child needs and requires
Barns medvirkning i omsorgsovertakelser. En kvalitativ studie om hvordan barnevernet vektlegger barnets stemme velg av plasseringssted i omsorgovertakelser
No full textHvordan blir barnets stemme vektlagt ved valg av plasseringssted i omsorgsovertakelser? Oppgaven undersøker hvordan barnevernet vurderer barnets stemme med hensyn til andre forhold, som vurderingen av barnets beste, og mangel på fosterhjem på nasjonal basis. Empirisk data samlet fra fire barnevernansatte fører til diskusjon sett opp imot teori om blant annet barnets beste og organisatoriske rammer. Diskusjonen viser at det i flere tilfeller kan oppstå spenningspunkt mellom teori og praksis, da arbeidet med denne formen av medvirkning kan være svært sammensatt av utfordringer, verdikonflikter og skjønnsutøvelse, og at det i det praktiske arbeidet avhenger av flere forhold, blant annet konteksten og barnets situasjon. Gjennom en kvalitativ studie konkluderes det med at momenter innenfor barnets beste, som barnets behov for sikkerhet og barnets utvikling, samt barnevernets tilgjengelighet av fosterhjem, fører til at barnevernet ikke alltid klarer å ivareta lovens bestemmelser om at barnets stemme særlig skal vektlegges når plasseringssted skal besluttes. Oppgaven belyser at barnevernets arbeid med barns medvirkning kan variere ut i fra situasjonen, og praksisen kan bli utfordrende på grunn av at barnevernansatte må ta til flere forhold og elementer i sine vurderinger og beslutninger.Abstract
How is the child’s voice emphasized in in the selection of a new home for children in care takeover cases? The thesis examines how the child welfare services assess the child's voice in relation to other factors, such as the assessment of the child's best interests, and the lack of foster homes on a national basis. Empirical data collected from four child welfare professionals leads to discussion in light of theories including the child's best interests and organizational frameworks. The discussion reveals that in several cases, tensions may arise between theory and practice, as work involving this form of participation can be highly complex due to challenges, conflicts of values, and discretionary assessment, and that in practical work, it depends on various factors, including the context and the child's situation. Through a qualitative study, it is concluded that factors within the child's best interests, such as the child's need for security and development, as well as the availability of foster homes by the child welfare services, sometimes lead to the child welfare services not being able to fully adhere to the legal provisions stipulating that the child's voice should be particularly emphasized when deciding a new home for a child. The thesis illuminates that the child welfare services' work with children's participation may vary depending on the situation, and the practice can be challenging because child welfare professionals must consider several factors and elements in their assessments and decisions
Barnevernet sitt møte med austeuropeiske familiar. Ein teoretisk studie om kulturell tilnærming til barnets beste
Get PDFOppgåva undersøker korleis barnevernet kan sikre barnets beste i arbeid med austeuropeiske familiar. Barnevernet blir kritisert for å mangle kulturkompetans i møte med fleirkulturelle familiar og at dei ikkje vektlegg barnet sin kulturelle bakgrunn nok i sine vurderingar, deriblant i arbeid med austeuropeiske barn og familiar. Denne oppgåva undersøker derfor korleis barnevernet gjennom god kulturkompetanse betre kan vektlegge kultur i vurderinga av barnets beste i arbeid med austeuropeiske familiar. Oppgåva er teoretisk og tar utgangspunkt i korleis barnevernet gjennom eit kulturperspektiv prega av kulturkompetanse kan innta ei kulturell tilnærming til korleis sikre barnets beste frå det første møtet med den austeuropeiske familien, når familien mottar hjelpetiltak og når barnevernet vurderer å overta omsorga for barnet.
Diskusjonen viser at barnevernet sikrar barnets beste i arbeid med austeuropeiske familiar på ulike måtar i ulike delar av saksgangen. Gjennom relasjonsarbeid og tilstrekkeleg informasjon avviklar barnevernet frykt, mistillit, kulturforskjellar og kommunikasjonsutfordringar frå det første møtet med familien, og kan saman med ei kulturell tilnærming tilby dei hjelpetiltak som kan forbetre omsorgssituasjonen til barnet. I tiltaksfasen tilrettelegg barnevernet for brukarmedverknad som i sin tur sikrar dei nødvendige kulturelle tilpassingane i tiltaka familien skal nytte seg av. Når barnevernet stiller spørsmål ved å overta omsorga må barnevernet først tilrettelegge for at familien kan gjere eit endringsarbeid som kan betre omsorgssituasjonen til barnet og føre til at barnet kan bli i heimen. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg må barnevernet tilrettelegge for kontinuitet i kulturell bakgrunn ved barnet sin plasseringsstad og sikre samvær mellom barnet og familien.
Oppgåva hevdar derfor at barnevernet kan sikre barnets beste i arbeid med austeuropeiske familiar gjennom ein kombinasjon av relasjonsarbeid, kulturkompetanse og kulturelle, men individuelle tilpassingar i arbeidet.Abstract
The thesis examines how child welfare services, CWS, can ensure the child's best interests when working with Eastern European families. When dealing with multicultural families, including Eastern European families, CWS are criticized for lacking cultural competence and it is claimed they do not emphasize the child’s cultural background enough in their assessments. This assignment therefore examines how the CWS through better cultural competence can better emphasize culture in the assessment of the child’s best interest when working with Eastern European families. The thesis is theoretical and examines how the CWS, through a cultural perspective characterized by cultural competence, can take a cultural approach on how to ensure the child’s best interest from the first meeting with the Eastern European family, when the family receives assistance measures and when the child welfare services consider taking over the care of the child.
The discussion shows that the CWS ensures the child's best interests when working with Eastern European families in different ways through the different parts of the proceedings. Through relational work and sufficient information, the child protection service liquidates fear, mistrust, cultural differences, and communication challenges from the first meeting with the family. Together with a cultural approach the CWS can offer the assistance measures that can improve the care situation for the child. In the phase of receiving assistance measures the CWS arranges for user participation which ensures the necessary cultural adaptations in the measures. When the CWS raises questions regarding taking over the care for a child, they must first give the family to make changes that can improve the care situation and the child being able to stay in the family. If this is not sufficient, the CWS must arrange for continuity in cultural background at the child's foster care placement and ensure contact between the child and the biological family.
The thesis therefore claims that child protection can ensure the child's best interests when working with Eastern European families through a combination of relational work, cultural competence and cultural, but individual adaptations in the work
«Kun at det skjer med Orden». Rettssaken mot Hans Nielsen Hauge og institusjonaliseringen av Haugebevegelsen
No full textTemaet for denne artikkelbaserte avhandlingen innen kristendomshistorie er utviklingen av Haugebevegelsen i perioden 1814–1842, med et hovedfokus på Norge og en case-studie av bevegelsen i Sverige.
Mye av forskningen på Haugebevegelsen har konsentrert seg om bevegelsens første år fram til rettssaken mot Hauge, en begivenhet som gjerne har blitt betraktet som slutten på Norges første folkebevegelse. I denne avhandlingen settes søkelyset på hvordan rettssaken fungerte som en katalysator for bevegelsens videre utvikling gjennom begrensninger og muligheter for gjenopptaking av virksomheten. Undersøkelsen er avgrenset til studiet av forsamlingspraksisen i bevegelsen: hvordan denne ble legitimert, hvilken rolle Hauge spilte for utviklingen, og hvilke elementer av brudd og kontinuitet som kan sees i forhold til tiden før og etter undersøkelsesperioden.
Avhandlingens teoretiske perspektiv er institusjonalisering, med særlig vekt på kulturelt-kognitive elementer. Utviklingen av bevegelsen etter rettssaken sees som en uformell institusjonaliseringsprosess, med innføring og tilpasning av oppfatninger og praksiser for å løse dilemmaer. Institusjonalisering forstås både som en kontinuerlig dialektikk og som en kumulativ prosess, som kommer til syne gjennom ulike bærende elementer, som symboler, relasjoner, aktiviteter og artefakter.
Avhandlingen viser hvordan rettssaken mot Hauge satte en stopper for den konfliktskapende aktiviteten i bevegelsen og ble en drivkraft i institusjonaliseringen av forsamlingspraksisen. I Norge søkte haugianerne å etablere en forsamlingspraksis som i stor grad oppfylte de juridiske kravene; i Sverige oppsøkte haugianske predikanter vennligstilte prester som tillot deres forsamlinger. Samtidig fortsatte anklager fra rettssaken som Hauge ikke ble dømt for, som sekterisme og svermeri, å legge føringer for bevegelsens utvikling. Ønsket om å framstå som rettroende ble styrende for blant annet utgivelsen av forsamlingslitteratur og for begrensning av lekmannsforkynnelsen.
Hauge spilte en aktiv rolle for bevegelsens virksomhet etter rettssaken både som pådriver og brems. Hans tydelige føringer virket institusjonaliserende ved at oppfatninger og praksiser knyttet til haugianske forsamlinger ble mer strømlinjeformet og tilpasset lovverkets reguleringer. Han spilte også en sentral rolle for utviklingen av bevegelsen etter sin død gjennom sitt testament, med institusjonalisering av eldsteordningen som kontrollstruktur i bevegelsen. Hauges aktive rolle var også bærende for ekspansjonsforsøket til Sverige i det han gjorde kjent og koordinerte framstøtet og satte grenser for mulig samarbeid.
Tilpasningene av forsamlingspraksisen ble legitimert på ulike måter. Innad ble det argumentert med at justeringene var en forbedring og egentlig ikke var av vesentlig karakter; utad ble haugianernes rettroenhet og lovlige praksis vektlagt. Institusjonaliseringen av bevegelsen etter rettssaken var et brudd med mye av variasjonen, spontaniteten og lovstridigheten i den tidlige bevegelsens forsamlingspraksis. Samtidig medførte videreføringen av sentrale elementer av bevegelsens forsamlingspraksis under ledelse av Hauge også en sterk bevissthet hos haugianerne om at vekkelsen fortsatte, i Hauges ånd. Denne bevisstheten ble videreført til senere tider og generasjoner, som på lignende vis har sett seg selv som arvtakere etter Hauge.Abstract
The topic of this article-based thesis in the history of Christianity is the development of the Haugian movement in the period 1814–1842, with a main focus on Norway and a case study of the movement in Sweden.
Much of the research on the Haugian movement has concentrated on the movement's early years, up to the trial against Hauge, an event often regarded as the end of Norway's first popular movement. This thesis sheds light on how the trial served as a catalyst for the movement's further development, through constraints and opportunities for resuming its revival activities. The study is delimited to the examination of assembly practices within the movement: how these were legitimated, the role Hauge played in the development, and what elements of change and continuity there are in relation to the time before and after the period under investigation.
The theoretical perspective of the thesis is institutionalization, with a particular emphasis on cultural-cognitive elements. The development of the movement after the trial is seen as an informal process of institutionalization, involving the introduction and adaptation of beliefs and practices to resolve dilemmas. Institutionalization is understood both as a continuous dialectic and as a cumulative process, manifested through various carriers such as symbols, relationships, activities, and artifacts.
The thesis demonstrates how the trial against Hauge halted the conflict-generating activities within the movement and became a driving force in the institutionalization of assembly practices. In Norway, Haugians sought to establish assembly practices that largely met the legal requirements; in Sweden, Haugian preachers approached sympathetic priests who allowed their gatherings. Meanwhile, accusations from the trial that Hauge was not convicted for, such as sectarianism and enthusiasm, continued to influence the movement's development. The Haugians’ desire to appear orthodox guided the publication of assembly literature and restrictions on lay preaching.
Hauge played an active role in the movement's activities after the trial, both as a driving force and as a restraint. His clear guidelines had an institutionalizing effect, as beliefs and practices associated with Haugian gatherings became more streamlined and adapted to legal regulations. He also played a central role in the movement's development after his death through his final will, institutionalizing an informal organization of elders as a control structure within the movement. Hauge's active role was also pivotal in the movement's expansion into Sweden as he made the initiative known and coordinated it, while also setting boundaries for potential collaboration.
Adaptations of assembly practices were legitimated in various ways. Internally, it was argued that the adjustments were pragmatic improvements and were not really significant; externally, the Haugians emphasized the orthodox and legal nature of their practices. The institutionalization of the movement after the trial represented a break from much of the variation, spontaneity, and illegality in the early movement's assembly practices. However, the continuation of key elements of the movement's assembly practices under Hauge's leadership also instilled a strong awareness among Haugians that the revival continued in Hauge's spirit. This awareness was passed down to later generations, who similarly saw themselves as heirs to Hauge's legacy
Teacher actions to promote mathematical competencies in programming activities
Get PDFThe use of mathematical competencies in education has gained considerable attention, especially over the last two decades. This paper outlines a study that explores the integration of programming used to enhance students' engagement with mathematical competencies. The study introduces a teaching session wherein students program physical robots, with a primary emphasis on generalizing the programs of the robots using mathematics. Our results show the importance of the teacher to ask questions that focus the discussion on mathematics, and we demonstrate how removing the robots prompts the students to communicate their ideas and reasoning. Our conclusion asserts that teaching sessions which emphasize mathematical competencies within the framework of programmable robots hold the potential to foster student engagement with respect to these mathematical competencies.acceptedVersio
Whales as a Nordic speciality: Collecting cetaceans for Natural History Museums (1860s–1910s)
No full textWhales are not specifically Nordic animals, but Nordic whales have been central in European natural history collections since the second half of the nineteenth century; this article analyses how this came to be. Several factors came into play: the interest in whales among many researchers and curators working in natural history museums, the development of modern whaling from the 1860s, and the development of networks of exchange and sale of scientific specimens. We study these three factors through the traces they have left in the museums’ catalogues, in archives, and in the collections themselves and argue that, individually, these factors would not have had such a big impact. It is their combination in this period that has given Nordic whales such a central place in natural history collections.publishedVersio
«Kansje eg må meire snakke på norsk». Ein kvalitativ studie om korleis eit undervisningsopplegg i norsk kan fremje munnleg aktivitet blant nykomne elevar
Get PDFDenne kvalitative masterstudien rettar fokuset mot munnleg aktivitet blant nykomne elevar i ei innføringsklasse med bakgrunn i problemstillinga «korleis kan eit undervisningsopplegg i norsk fremje munnleg aktivitet blant nykomne elevar i ei innføringsklasse på ungdomssteget?». Målet har altså vore å undersøke korleis aktivitetar i eit undervisningsopplegg i norsk kan leggje til rette for at nykomne elevar i ei innføringsklasse er munnleg aktive i ulike samanhengar. Inspirert av pedagogisk designforsking vart det utvikla eit undervisningsopplegg med eit omfang på sju norsktimar.
Masterstudien ser nærare på faktorar som kan ha betydning for dei nykomne elevane sin munnlegheit, og datainnsamlinga har basert seg på observasjon som metode og innhenting av elevtekstar. Resultata understrekar verdien av å sikre ei føreseieleg norskundervisning der ein nyttar visuelle og skriftlege hjelpemiddel som støtte. Vidare er det viktig at norsktimane sikrar breidde i dei kulturelle referanserammene, slik at dei nykomne elevane kjenner igjen innhaldet i undervisninga og at den vert opplevd som relevant. Å sjå på fleirspråklegheit som ein ressurs ved å inkludere fleire språk i undervisninga, kan gje elevane ei form for tryggleik og tilhøyrsle. Ein anna måte å skape tryggleik på er å ufarleggjere det å seie feil og støtte dei nykomne elevane i å snakke høgt. I samband med dette kan fleirspråklege assistenten vere ei viktig støtte for dei nykomne elevane sin munnlege aktivitet. Ei norskundervisning som legg vekt på interaksjonar mellom elevane og på fleire aspekt ved munnlegheit, vil vere viktig for at elevane skal bli trygge deltakarar og munnlege aktive.
Denne masterstudien bidreg til å understreke det komplekse arbeidet norsklæraren står ovanfor for å oppmuntre og trygge nykomne elevar til å delta aktivt i munnlege samanhengar i ei innføringsklasse. Ved å ta i bruk skriftlege og visuelle hjelpemiddel, arbeide for å trygge elevane, sikre breidde i dei kulturelle referanserammene og sjå på fleirspråklegheit som ressurs, er ein på god veg til å fremje munnleg aktivitet blant nykomne elevar i ei innføringsklasse.Abstract
This qualitative master study focuses on oral activity among newly arrived students in an introductory class. The study is based on the question «How can a lesson plan in Norwegian promote oral activity among newly arrived students in an introductory class at secondary school level?». The aim has been to investigate how activites in a lesson plan in Norwegian can facilitate oral activity among newly arrived students in various contexts. Inspired by pedagogical design research, a lesson plan was developed with a scope of seven leasons.
The master study examines factors that may influence the oral activity of newly arrived students, utilizing observation as a method as well as collecting student texts. The results underline the value of ensuring predictable teaching, using visual and written aids as support. Furthermore, it is important that the lessons encompass a wide range of cultural references, so that the newly arrived students recognize the content of the lessons so that is experienced as relevant. Seeing multilingualism as a resource by including several languages in the teaching can provide students a form of security and belonging. Another way to create a safe environment is to destigmatize making mistakes and support the newly arrived students in speaking out loud. In this context, the multilingual assistants can be a vital support for theoral activity of newly arrived students. A manner of teaching that emphasizes interactions between the students and various aspects of oral activity, is important for the students to become confident participants and orally active.
This master study highlights the complex work the Norwegian teacher must do to encourage and support the newly arrived students to actively participate in oral contexts in an introductory class. By using written and visual aids, working to keep the students safe and confident, ensuring a breadth of cultural frames of referanse and seeing multilingualism as a resource, significant progress can be made in promoting oral activity among newly arrived students in an introductory class
Barneperspektivet i Nav. En kvalitativ intervjustudie av hvordan veiledere jobber med barnefamilier og ivaretar barneperspektivet
Get PDFDenne studiens overordnet mål er å finne ut av hvordan veiledere i Nav jobber med å ivareta barneperspektivet. Nav jobber med foreldre og dermed indirekte med barn. Barneperspektivet er forankret i lovverket og det finnes mye litteratur om hvorfor barnefattigdom er et sosialt problem. Det vi ønsker å finne ut av i denne studien derimot er hvordan bakkebyråkratiet sikrer dette i praksis. Studien er empirisk og bruker kvalitativ metode. Vi har bruket tre semistrukturerte dybdeintervju for å samle inn data. Vi har undersøkt profesjonsutøvingen til sosial arbeidere og dermed er studien sosialfaglig. Dybdeintervjuene ble gjennomført over to dager i april 2024. Organisasjonen vi forsker i er et Nav-kontor og informantene våre er veiledere som jobber med oppfølging av voksne brukere. For å underbygge de empiriske funnene våre har vi med teori om relasjonskompetanse, kommunikasjon og brukermedvirkning. Samtidig har vi med forskning på feltet som handler om barneperspektivet i Nav og barnefattigdom i lys av Nav. Det er tydelig at noen veiledere opplever et skille i hvordan de ivaretar barneperspektivet enten det er statlig eller sosiale tjenester. Samtidig så forteller noen informanter om en opplevelse av ytelser ikke nødvendigvis kommer barna til gode. Sosialfaglig kompetanse som helhetsperspektivet, relasjonsbygging og kommunikasjon blir tatt fram som viktig. Informantene snakker i tillegg mye om yrkesetiske prinsipper som brukermedvirkning, respekt og empati. Noen utfordringer som kommer fram innenfor relasjonsbygging, er digitaliseringen av Nav og motstand fra brukere. Samtidig så kommer det tydelig fram organisatoriske utfordringer i form av mangel på tid og ressurser sammen med manglende rutiner/føringer når det gjelder kartlegging. Når det kommer til hvordan veiledere går fram med å bygge relasjon så tar de opp tillitt, åpenhet og pålitelighet som viktige faktorer. Hvordan de går fram med kartleggingen er ved å danne en god relasjon til brukerne, siden de jobber med barn «gjennom foreldrene».Abstract
The overall aim of this study is to investigate how advisors in Nav work to safeguard the child's perspective. Nav works with parents and thus indirectly with children. The child's perspective is rooted in legislation, and there is considerable literature on why child poverty is a social problem. However, what we aim to explore in this study is how ground-level bureaucracy ensures this in practice. The study is empirical and employs a qualitative method. We conducted three semi-structured in-depth interviews to collect data. We examined the professional practice of social workers, making this study a part of social sciences. The in-depth interviews took place over two days in April 2024. The organization we are researching is a Nav office, and our informants are advisors who work with the follow-up of adult users. To support our empirical findings, we have included theory on relational competence, communication, and user participation. Additionally, we have incorporated research in the field focusing on the child's perspective within Nav and child poverty in the context of Nav. It is evident that some advisors experience a discrepancy in how they uphold the child's perspective, whether within governmental or social services. Some informants also recount experiences where welfare benefits do not necessarily serve the children's interests. Social work competencies such as maintaining an overall perspective, building relationships, and communication are highlighted as crucial. Furthermore, the informants frequently discuss professional ethical principles such as user participation, respect, and empathy. Challenges within relationship building include the digitization of Nav and resistance from users. Additionally, there are clear organizational challenges stemming from a lack of time and resources, coupled with the absence of routines/guidelines for assessment. Regarding how advisors approach relationship building, they emphasize trust, openness, and reliability as essential factors. Their approach to assessment involves establishing a good relationship with users, given that they work with children "through the parents.