BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
The role of pre-and postoperative patient education a decade after bariatric surgery
Get PDFBakgrunn: I 2004 anbefalte norske helsemyndigheter at alle helseforetak skulle opprette et tilbud om fedmekirurgi for pasienter med kroppsmasseindex (KMI) klasse 3 (KMI>40) eller klasse 2 (KMI>35) med tilleggskomplikasjoner, som eksempelvis diabetes og høyt blodtrykk. Pasientopplæring skulle være en integrert del av behandlingen før og etter kirurgi, men det fantes ingen retningslinjer for varighet og innhold. I Helse Midt-Norge etablerte de tre sykehusene Namsos, St. Olavs og Ålesund et felles pasientforløp, med lik operasjonsmetode, men med noen lokale tilpasninger til pasientopplæringen. Frem til 2009 var Roux-en-Y gastric bypass (RYGB), på norsk gastrisk bypass (omkobling), den eneste kirurgiske metoden i Helse-Midt-Norge. De tre sykehusene opprettet lokale kvalitetsregistre for å overvåke komplikasjoner og effekter av fedme kirurgi frem til det nasjonale kvalitetsregisteret SOReg-Norge ble etablert i 2015. De tre sykehusene fulgte pasientene poliklinisk i 2-5 år. Det var etter hvert ønskelig å se på langtidseffekter av operasjonen. Sykehusene inviterte derfor alle 930 pasientene som ble operert i tidsrommet 2004-2009 til en langtids oppfølgingsstudie som fikk navnet The Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS) mellom 2018-2020. Det var 546 (ca. 60%) pasienter som deltok.
Hensikt/metode: Målsetningen med denne avhandlingen er å se på betydningen av pasientopplæring mer enn 10 år etter fedmekirurgi. Formålet med pasientopplæring er å øke pasientenes kunnskap om sin sykdom og at de dermed skal fortsette å gjøre gode valg for egen livsstil når oppfølgingen ved sykehuset avsluttes. I den første artikkelen har jeg sett på hvordan selvrapportert deltakelse i gruppeoppfølging de første 2-3 årene etter fedmekirurgi påvirker vekttap, bruk av kosttilskudd, fysisk aktivitet og selvrapportert helse mer enn 10 år etter fedmekirurgi. Disse pasientene ble anbefalt livslang bruk av vitaminer og mineraler (1 stk. multivitamin mineraltablett, kalsium tilskudd med vitamin D og vitamin B12 injeksjoner. Den andre artikkelen ser på om de som oppgir å ta tilskudd har mindre mangeltilstander enn de som ikke tar tilskudd. I den tredje artikkelen presenteres funn fra en delstudie, der vi har testet om kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) kan ha en opplæringseffekt ved å redusere magesmerter, fordøyelsesbesvær og glukosesvingninger blant 22 pasienter med mer enn ukentlige magesmerter. De gjennomførte to fjortendagers perioder med CGM med en individuell kostholdsintervensjon mellom måleperiodene. De fylte ut mat- og smertedagbok i hele oppfølgingsperioden og fylte ut spørreskjema, bla Gastrointestinal Symptom Rating Scale (GSRS) og Dumping Severity Score (DSS), i begynnelsen og etter gjennomført intervensjon. De individuelle kostrådene hadde som mål å redusere magesmerter og blodsukkersvingninger.
Resultat: Pasientene som deltok i gruppeoppfølging, hadde lavere vektmål 12 år etter operasjon sammenlignet med pasienter som deltok sjelden eller aldri. Det var ingen vi forskjell i fysisk aktivitet, bruk av tilskudd eller selvrapportert helse mellom de to gruppene. I andre artikkel sammenlignes de som oppgir å ta tilskudd med dem som ikke tar. Vi ser på andel pasienter med mangeltilstander og gjennomsnitts verdier for ti ulike vitaminer og mineraler. Jernmangel er omtalt i en egen publikasjon fra forskningsgruppen og omtales ikke i denne avhandlingen. Av pasientene oppgir 75% å bruke multivitamin mineraltilskudd, 95% vitamin B12 tilskudd og 70% kalsium med vitamin D. De som bruker tilskudd har sjeldnere mangel sammenlignet med dem som ikke bruker tilskudd, men det er likevel en høy andel i begge grupper som har lave blodnivåer av flere vitaminer og mineraler. Det var 60% av pasientene som hadde sub-optimale nivåer av vitamin D (<75 nmol/L). Alle de 22 pasientene i delstudien opplevde Nivå 1 (<3.9 mmol/L) hypoglykemi, mens 10 pasienter opplevde Nivå 2 (3.0 nmol/L) hypoglykemi målt med CGM. Det var ingen endring i glukoserelaterte målinger før og etter intervensjonen bortsett fra Mean absolute glucose (MAG) som var signifikant lavere, noe som tyder på mindre glukose variasjon med mindre topp og bunnmålinger innenfor kort tid. Vi fant i tillegg reduksjon i fordøyelsesbesvær og tidlig dumping symptomer (ubehag pga rask blodsukkerstigning).
Konklusjon: Det ser ut til at deltakelse i gruppeoppfølging bidrar til bedre vektutfall 12 år etter operasjon. Funnene viser at det er behov for langtidsoppfølging i forhold til status på vitaminer og mineraler hos denne pasientgruppen. De pasientene som tar tilskudd har sjeldnere blodverdier i sub-optimale nivåer, men mangel forekommer. Selv om glukosemålingene foretatt med CGM ikke ga entydig resultat, ser det ut for at CGM sammen med en individuell kostveiledning reduserte fordøyelsesbesvær og symptomer på tidlig dumping. På individnivå motiverte CGM pasientene til å gjennomføre kostholdsendringer
Hest på barnevernsinstitusjon. En teoretisk studie om dyreassistert intervensjon i møte med sårbar ungdom
Get PDFPsykiske lidelser blant ungdom i Norge er et problem, i tillegg ser man at ungdom på barnevernsinstitusjoner sliter i større grad psykisk enn barn og unge ellers i befolkningen. Ungdom på barnevernsinstitusjon sliter ofte av komplekse problemer som skaper et sammensatt utfordringsbildet, dette gjør at endring – og utviklingsarbeid blir utfordrende for miljøterapeuten, så vell som ungdommen selv.
Studien undersøker hvordan miljøterapeuter kan ta i bruk dyreassistert intervensjoner i arbeid med ungdom på barnevernsinstitusjon, med mål om å bidra til opplevelse av mening for ungdommene på institusjon. Studien bruker spesifikt hest som det utvalgte dyret for terapibruk og anvender Antonovsky sin teori om salutogenese og dens tredelte modell for opplevelse av sammenheng – begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Teorien om salutogenese og dens tredelte modell legger et naturlig grunnlag for utvikling av mening hos ungdommene på barnevernsinstitusjon på grunn av dets fokus på mestring.
Oppgaven er en teoretisk studie, som anvender eksisterende teori og forskning om hesteassisterte intervensjoner i arbeid med sårbare ungdom, deres opplevelse med denne arbeidsmåten – deltakerne i et slikt behandlingsløp, så vell som terapeuten og de positive faktorene som kommer til synet innenfor denne terapiformen. I diskusjon kobles det teoretiske perspektivet opp mot kunnskap fra bakgrunn og forskning på feltet for å finne svar på problemstillingen. Man ser at de tre komponentene i den salutogene modell er gode hjelpemidler i utviklings- og endringsarbeid med psykiske syke ungdom på institusjon, når det kombineres med hesteassisterte intervensjoner. Hesten forsterker det som skjer i terapien, samt at den gir ungdommer en trygg, stabil og gjensidig relasjon.Abstract
Mental disorders among youth in Norway are a significant problem, and it`s observed that youth in child welfare institutions experience greater mental health challenges than children and adolescents in the general population. Young people in child welfare institutions often struggle with complex problems, creating a multifaceted set of challenges, which makes change and developmental work difficult for both the environmental therapists and the youth themselves.
The study investigates how environmental therapists can utilize animal-assisted interventions in working with youth in child welfare institutions, with the aim of contributing to a sense of meaning for the youth in these institutions. The study specifically uses horses as the chosen therapy animal and applies Antonovsky`s theory of salutogenesis and its three-part model for a sense of coherence - comprehensibility, manageability and meaningfulness. The theory of salutogenesis and its three part model provides a natural foundation for developing a sense of meaning among youth in child welfare institutions due to its focus on mastery.
The thesis is a theoretical study that uses existing theory and research on equine-assisted interventions in work with vulnerable youth, exploring their experiences with this approach – the participants in such a treatment process, as well as the therapists, and the positive factors that emerge within this form of therapy. In the discussion, the theoretical perspective is linked to knowledge presented in background and field research to find answers to the study`s roblem statement. It is observed that the three components of the salutogenic model are effective aids in developmental and change work with mentally ill youth in institutions when combined with equine-assisted interventions. The horse enhances what happens in therapy and provides a safe, stable and reciprocal relationship for the adolescents
«Det å oppleve meistringskjensle, det gjev ein ny giv». Ein kvalitativ casestudie av lærarar sine erfaringar med læring som fremjar meistring ved alternativ opplæringsarena på ungdomstrinnet
Get PDFFøremålet med denne masteroppgåva er å utvikle innsikt og kunnskap om lærarar sine erfaringar med alternative opplæringsarenaer for å leggje til rette for læring som fremjar meistringsopplevingar for elevar på 8.-10. trinn. Tidlegare forsking har vist at arbeidsmåtane ved alternative opplæringsarenaer har eit potensiale for å fremje elevar si meistring (Arnesen et al., 2022, s. 111; Grimsæth, 2016, s. 36; Jahnsen et al., 2009, s. 8). Når det er eit faktum at fleire elevar strevar med å kome seg på skule, har låg motivasjon og opplever manglande meistring i skulekvardagen sin (Bakken, 2022, s. 11, 19; Utdanningsdirektoratet, 2023a, s. 12, 15), er det eit aukande behov for kunnskapar om korleis ein kan leggje til rette for ei opplæring som fremjar meistringsopplevingar.
Denne masteroppgåva har eit kvalitativt forskingsdesign med ei tilnærming til ein casestudie der det er nytta semistrukturerte intervju med tre lærarar som arbeider ved ein ungdomsskule sine alternative opplæringsarenaer. Studien skal setje lys på følgjande problemstilling: Kva er lærarar sine erfaringar med alternative opplæringsarenaer for å leggje til rette for læring som fremjar meistringsopplevingar for elevar på 8.-10. trinn?
Resultata frå studien indikerer at eit tett samspel og relasjon mellom lærar og elev, høg grad av lærarstøtte og ein utradisjonell struktur ved alternativ opplæringsarena gjev lærarane unike mogelegheiter for å tilpasse opplæringa og nytte alternative læringsaktivitetar slik at den einskilde elev får oppleve meistring. Lærarane ved alternativ opplæringsarena erfarer at læringsaktivitetane gaming og praktisk anvending gjev elevane meistringsopplevingar, og opplever at dette aukar elevane sin motivasjon, engasjement og oppmøte, samstundes som elevane får styrkja sine eigne meistringsforventningar. Lærarane er òg opptekne av å setje realistiske læringsmål og uttrykke forventningar til elevane si meistring. I tillegg vektlegg lærarane å nytte spontane læringsaugeblinkar, verbal overtaling og ros i arbeidet med å leggje til rette for både fagleg og sosial læring som fremjar meistringsopplevingar.Abstract
The purpose of this master's thesis is to develop insight and knowledge about teachers' experiences with alternative learning environments to facilitate learning that promotes a sense of mastery for students in grades 8-10. Previous research has shown that the methods used in alternative learning environments have the potential to enhance students' sense of mastery (Arnesen et al., 2022, p. 111; Grimsæth, 2016, p. 36; Jahnsen et al., 2009, p. 8). Given the fact that many students struggle with attending school, have low motivation, and experience a lack of mastery in their daily school life (Bakken, 2022, p. 11, 19; Utdanningsdirektoratet, 2023a, p. 12, 15), there is an increasing need for knowledge on how to facilitate education that promotes a sense of mastery.
This master's thesis employs a qualitative research design with a case study approach, using semi-structured interviews with three teachers who work in a secondary school's alternative learning environments. The study aims to shed light on the following research question: What are teachers' experiences with alternative learning environments to facilitate learning that promotes a sense of mastery for students in grades 8-10?
The results of the study indicate that close interaction and relationship between teacher and student, a high degree of teacher support, and an unconventional structure in alternative learning environments provide teachers with unique opportunities to tailor education and use alternative learning activities, allowing each student to experience a sense of mastery. Teachers in alternative learning environments find that learning activities such as gaming and practical applications give students a sense of mastery, and they observe that this increases students' motivation, engagement, and attendance, while also strengthening the students' own expectations of mastery. Teachers are also focused on setting realistic learning goals and expressing expectations for students' mastery. Additionally, teachers emphasize using spontaneous learning moments, verbal persuasion, and praise in their efforts to facilitate both academic and social learning that promotes a sense of mastery
PhD-supervisors experiences during and after the COVID-19 pandemic: a case study
Get PDFIntroduction: The COVID-19 pandemic has significantly impacted the education sector, and this case study examined nearly three hundred PhD supervisors in Norway. The study was driven by the urgent need to better understand the professional, social, and existential conditions faced by doctoral supervisors during extended societal shutdowns. This explorative case study builds on a former study among PhD candidates and investigates the experiences of doctoral supervisors when remote work, digital teaching, and digital supervision suddenly replaced physical presence in the workplace, largely between March 12, 2020, and autumn 2022, due to the COVID-19 pandemic.
Methods: A mixed-methods research approach, incorporating formative dialog research and case study design, was employed to bridge the conceptual and contextual understanding of this phenomenon. The primary data sources were a survey (N = 298, 53.7% women, 46.3% men, response rate 80.54%) and semi-structured interviews (with nine PhD supervisors). Supplementary data collection was based on formative dialog research. It included field dialog (four PhD supervision seminars), open survey responses (n = 1,438), one focus group (n = 5), an additional survey (n = 85), and document analysis of PhD policy documents and doctoral supervision seminar evaluations (n = 7). The survey data, interview data, focus group data, and supplementary data focus also retrospectively on the first year of the pandemic and were collected from August 2022 until October 2023.
Results: The findings from the explorative case study revealed that the PhD supervisors faced numerous challenges during the pandemic, both professionally and personally. For PhD supervisors who extensively worked from home over a long period, the situation created new conditions that affected their job performance. These altered conditions hindered their research capacity, their ability to follow up with their PhD candidates, and their capacity to fulfill other job responsibilities. Although the PhD supervisors received some support during the pandemic, it seems that the incremental measures provided were insufficient.
Discussion: The case study results indicate that it is more important than ever to understand the gap between the formulation, transformation, and realization arenas when distinguishing between incremental, semi-structural changes and fundamental changes in PhD regulations and guidelines brought on by societal crises. This highlights the need for better crisis preparedness at the doctoral level in the years to come.publishedVersio
Hvordan forståes bærekraft i norske kommuner? En komparativ kombinasjonsstudie om hvordan norske kommuner forstår og følger opp bærekraftsmål
Get PDFDenne studien handler om hvordan norske kommuner forstår begrepet bærekraft i sine kommuneplaner, samt hvordan de følger opp det som forespeiles i planene med utgangspunkt i bærekraftsmål 11 – Bærekraftige byer og lokalsamfunn (FN-sambandet, 2024b). Det uttrykkes gjennom problemstillingen: Hvordan forstås bærekraft i norske kommuner?
Dette er en komparativ studie der jeg sammenligner Arendal og Tønsberg sin kommuneplan for perioden 2020 til 2033. Forskningsspørsmålene brukes for å operasjonalisere problemstillingen, og er som følger:
• Hvordan forstår norske kommuner bærekraft i sine kommuneplaner?
• Hvordan jobber norske kommuner med bærekraftsmål 11 i praksis, slik det kommer tiluttrykk i statistikken?
• Hvordan henger forståelsen sammen med praksis?
Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget er teori om planlegging og bærekraft. Spesifikt Campbell (1996) sitt planleggingstriangel, kommunelov- og planprosess, samt bærekraftstesene til Holden og Linnerud (2022).
Dette er en kombinasjonsstudie der analysen består av deskriptiv analyse, refleksiv tematisk analyse, frekvenstabeller, og statistikktabeller. Dette for å få et helhetlig innblikk i planene og et breiere sammenligningsgrunnlag mellom dem.
Resultatet av analysene viser hvordan to lignende kommuner forstår bærekraft, hva de har til felles og hvordan de skiller seg fra hverandre. Samt hvordan de følger opp planen sin med utgangspunkt i bærekraftsmål 11 i starten av planperioden. Dette for å undersøke en global utfordring fra et lokalt perspektiv.Abstract
This study is about how Norwegian municipalities understand the concept of sustainability in their municipal plans, as well as how they follow through on what is envisaged in the plans based on the 11th. sustainability objective – Sustainable cities and local communities (FN-sambandet, 2024b). Expressed through the problem statement: How is sustainability interpretated in Norwegian municipalities?
This is a comparative study in which I compare Arendal and Tønsberg's municipal plans for the time period 2020 to 2033. The research questions are used to operationalize the problem statement, and are as follows:
• How does Norwegian municipalities interpret sustainability in their municipal plan?
• How does Norwegian municipalities work towards reaching the 11th sustainability objectives in praxis, as reflected by statistics?
• What is the relation between interpretation and praxis?
The theoretical knowledge in this study builds on theories of planning and sustainability. Specifically, Campbell's (1996) planning triangle, the Norwegian municipal law and the municipal planning procedure, as well as the sustainability thesis of Holden and Linnerud (2022).
This is a combination study where the analysis consists of descriptive analysis, reflexive thematic analysis, frequency tables and statistical tables. To achieve a holistic view of the plans and a broader basis for comparison between the municipalities.
The results of the analysis show how two similar municipalities interprets sustainability, what they have in common and how they differ from each other. As well as how they work toward achieving what the plans envisage, based on sustainability objective 11 at the beginning of their planning period. To examine a global challenge from a local perspective
Med traume i ryggsekken. Ein litteraturstudie om korleis ein sosialarbeidar kan ta i bruk kognitiv terapi i møte med mindreårige, traumeramma flyktningar
Get PDFIntroduksjon
Korleis kan ein møte flyktningar med traume på best mogleg måte? Denne oppgåva undersøkjer korleis sosialarbeidarar kan ta i bruk kognitiv terapi i møte med traumeramma, mindreårige flyktningar. Utgangspunktet er den auka flyktningstraumen i verda i dag, som vil føre til ein ny generasjon oppvakse med traume. Det blir nytta teori om den psykiske lidinga PTSD, kognitiv terapi og resiliens.
Tilnærming
For å finne fram til svar på problemstillinga vart det gjort ein litteraturstudie med søk i to databasar. Føremålet var å skape innsikt i allereie eksisterande forsking på området. Dette resulterte i seks utvalde studiar. Med hensikt om å skape kompetanse og forståing av temaet, vart det føretatt ein systematisk gjennomgang av studiane.
Resultat
Diskusjonen viser korleis det er fleire omsyn ein må gjere for å kunne ta i bruk kognitiv terapi som traumetilnærming. Dette er omsyn som kultur, stille seg inn på den enkelte og ikkje sjukeleggjere på bakgrunn av fortida til flyktningen. Det blir vidare viktig å huske på at det eksisterer ulemper med traumetilnærminga, som blant anna utfordringar med dagleg stress, emosjonsbeskriving og språklege vanskar. Kanskje kan det vere mogleg å utforske andre traumetilnærmingar, og kombinere desse?
Konklusjonen
Gjennom ei utforskande tilnærming til traumebehandling, konkluderer vi med at for å kunne ta i bruk kognitiv terapi må ein ha kulturkompetanse, gjere individuelle tilpassingar og skape tillit. Svært mange flyktningar slit med PTSD symptom frå ulike traume, og det blir sentralt som profesjonsutøvar å gi flyktningen eigarskap over desse traumane. Det blir essensielt å huske på at sjølv om flyktningane kan ha hatt same utgangspunkt så har dei ikkje naudsynt same oppleving. Dette heng mykje saman med teori om kognitiv terapi, der alle har utdelt eit sett med tankemønster, som varierer frå person til person, med tanke på kor ein rettar sin merksemd mot.Abstract
Introduction
How can one best approach refugees with trauma? This paper explores how social workers can utilize cognitive therapy in dealing with traumatized minor refugees. The starting point is the increased refugee trauma worldwide today, which will result in a new generation growing up with trauma. The paper employs theories of the mental disorder PTSD, cognitive therapy, and resilience.
Approach
To find answers to the research question, a literature review was conducted by searching two databases. The aim was to gain insight into existing research in the field. This resulted in six selected studies. Furthermore, a systematic review of the studies was carried out to create competence and understanding of the topic.
Results
The discussion shows how there are several considerations one must take to employ cognitive therapy as a trauma approach. A good social worker will have to take cultural considerations, tune into the individual, and not pathologize based on the refugee's past. It is also important to remember that there are disadvantages to the trauma approach, such as challenges with daily stress, emotional expression, and linguistic difficulties. Perhaps it may be possible to explore other trauma approaches and combine them.
Conclusion
Through an exploratory approach to trauma treatment, we conclude that to employ cognitive therapy, one must have cultural competence, make individual adjustments, and build trust. Many refugees struggle with PTSD symptoms from various traumas, and it is central as a professional to give the refugee ownership of these traumas. It is essential to remember that even though refugees may have had the same starting point, it does not mean they have the same experience. This is closely related to cognitive therapy theory, where everyone is assigned a set of thought patterns, varying from person to person, based on where one directs their attention
Ny medvirkning, nye muligheter? En dokumentstudie av frivillighetens medvirkning som forebyggende arbeid
Get PDFUngdomskriminaliteten vokser i Norge, og en ser i tillegg en økning i lovbrudd blant yngre barn ned i 12 år alderen. Hvordan samfunnet skal klare å forebygge mot ungdomskriminalitet er derfor stadig på dagsorden. Frivilligheten er en viktig samfunnsaktør i Norge. De dekker over viktige oppgaver og behov som offentlig sektor ikke klarer alene. Frivilligheten møter barn og unge utenfor den offentlige velferdstjenesten, og er derfor en viktig samarbeidspart i det forebyggende arbeidet mot ungdomskriminalitet. Likevel sier litteraturen og forskningen lite om forståelsen og metodene til frivilligheten i møte med barn og unge. Oppgaven har prøvd å svare på hvordan barnevernspedagogen kan forstå frivillighetens arbeid med medvirkning. Og hvordan hen kan nyttiggjøre seg av det som forebygging mot ungdomskriminalitet, gitt at barnevernspedagogen jobber i offentlig sektor.
Dette er en kvalitativ dokumentstudie som har analysert 15 prosjektbeskrivelser fra frivillig sektor, hentet fra Stiftelsen Dam sitt prosjektbibliotek. Oppgaven har brukt Sherry Arnsteins stige (2019) for medvirkning for å vise ulike grader av medvirkning. Med utgangspunkt i forståelsen av modellen, og kunnskap om forebyggende arbeid og ungdomskriminalitet har det blitt utforsket frivillighetens arbeid og forståelse av medvirkning.
Studien konkluderer med at frivilligheten fremmer medvirkning på tvers av nivå og arenaer. De fremmer også medvirkning gjennom mestring, læring og deltakelse. Frivilligheten har en annerledes mulighet til å møte ungdommene og la dem medvirke. Ettersom offentlig sektor sitt mandat kan begrense deres møte med og medvirkning fra ungdom, så gir frivilligheten en medvirkning som gir nye muligheter. I lys av Arnsteins (2019) sin stige gir frivilligheten en demokratisk medvirkning som kan virke beskyttende og forebyggende mot ungdomskriminalitet.
Dette kan barnevernspedagogen nyttiggjøre seg ved å forstå arbeidet og stimulere til at ungdom tar del i frivilligheten. Tilbake, vil barnevernspedagogen i offentlig sektor få ungdom som mestrer og deltar i sitt eget liv. Det forebyggende arbeidet mot ungdomskriminalitet kan da bli mer helhetlig.Abstract
Youth crimes is increasing in Norway, and there is also an increase in crimes among younger youths down to the age of 12. How society can manage to prevent youth crimes is constantly an agenda. Voluntary work is an important sector in Norway. It covers important tasks and needs that the public sector cannot manage by itself. Volunteering meets children and youths outside the public welfare service and is therefore an important partner in the preventative work against youth crimes. Nevertheless, the literature and research say little about the understanding and methods of volunteering when it comes to children and young people. This paper is trying to answer how can child welfare officers understand volunteerism with participation. And how they can utilize it as a preventive measure against youth crimes, given child welfare officers work in the public sector. This is a qualitative document study that has analyzed 15 projects descriptions from the civil society organizations that was picked from Foundation Dam’s project library. The paper has used Sherry Arnstein’s ladder (2019) for participation to show the different levels of participation. Based on the understanding of the model, and knowledge about prevention work and youth crime, it’s been researched how the voluntary works and understand youths’ participation.
The study concludes that voluntary work facilitates participation across levels and arenas. It also facilitates participation through mastering, learning and contribution. Voluntary work has an alternative opportunity to meet youths and let them participate. Consequently, the public sector’s mandate can have limits in meeting with and participation from youths, thus making voluntary work an arena that gives youth new possibilities through participation. Considering Arnstein’s ladder (2019) it gives voluntary work a democratic participation that can work as a protective and preventive factor against youth crimes. Child welfare officers can make use of this by understanding the work and encouraging young people to take part in volunteering. In return, the child welfare officer in the public sector will have young people who master and participate in this own lives. The preventative work against youth crimes can then become more comprehensive
Heid turløyper som folkehelsetiltak. Kva betydning har nærtur-prosjektet Heid turløyper som folkehelsetiltak for innbyggjarane i Herøy kommune?
Get PDFFormålet med oppgåva er å undersøke kva betydning nærturprosjektet har for innbyggjarane, og om det peikar i retning regjeringa sin visjon i handlingsplanen for fysisk aktivitet (Departementene, 2020, s. 16). Det er planar om utviding av Heid turløyper. Oppgåva kan difor også ha til formål å synleggjere om utvidinga av turløypene er ein god ide, sett i lys av det eg finn om kva turløypene betyr for innbyggjarane. I fylgje tilsette i Herøy kommune er det ingen som tidlegare har undersøkt - på ein systematisk måte - kva betydning løypene har for innbyggjarane
Fra flyktning til arbeidstaker. Sosialarbeiderens arbeid med flyktningkvinner i Nav
Get PDFDenne studien har hatt som formål å undersøke sosialarbeiderens komplekse yrkesutøving innen Nav-tjenesten, og hvordan arbeidet kan påvirkes av systemets rammeverk. Utgangspunktet er hvordan sosialarbeidere opplever profesjonsutøvingen, hvor vi undersøker deres ulike muligheter og begrensninger. Oppgaven baserer seg på sysselsetting av kvinnelige flyktninger, ettersom vi fant interesse av den ujevne statistikken sammenlignet med majoritetssamfunnet og mannlige flyktninger. Problemstillingen vår er: “Hvordan opplever sosialarbeidere i Nav arbeidet med å sysselsette kvinnelige flyktninger?”.
Oppgaven består av en empirisk tilnærming, hvor vi har gjennomført kvalitative intervjuer for å få direkte og ufiltrerte svar fra profesjonsutøvere som arbeider innen Nav-tjenesten. Empirien baserer seg på erfaringskunnskap gjennom dybdeintervjuer med fem informanter over Teams, hvor alle har sosialfaglig utdanningsbakgrunn og arbeider på feltet med å sysselsette kvinnelige flyktninger. Disse informantene innhentet vi gjennom å kontakte ulike Nav-kontorer og andre relevante instanser slik som Introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen. Datamaterialet ble analysert gjennom transkribering og koding, med en deduktiv og induktiv tilnærming. Her fant vi at sosialarbeiderne opplever å befinne seg i flere arbeidsroller, som kan være med på å skape et spenningsfelt i arbeidet. Vi fant også sosialarbeiderne opplever både muligheter og utfordringer i sysselsettingsarbeidet med flyktningkvinnene, som utfordrer arbeidets fleksibilitet. Studien diskuterer og kombinerer disse funnene opp mot relevant forskning på feltet, samt utvalgt teori som omhandler profesjonens skjønnsutøvelse, bakkebyråkrati av Lipsky og moralske disposisjoner av Zacka. Gjennom en sosiologisk tilnærming til sosialarbeideres opplevelse med sysselsetting av kvinnelige flyktninger, konkluderer vi med at arbeidet både har mer eller mindre rom for fleksibilitet.Abstract
This study aims to examine the complex professional practice of social workers within the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) service, and how their work may be influenced by the system’s framework. The focus is on how social workers experience professional practice, investigating their various opportunities and limitations. The study is based on the employment of female refugees, prompted by the uneven statistics compared to the majority society and male refugees. Our research question is: “How do social workers in Nav perceive the work of employing female refugees?”
The study employs an empirical approach, conducting qualitative interviews to obtain direct and unfiltered responses from professionals working within the Nav service. The empirical data is based on experiential knowledge gained through in-depth interviews with five informants via Teams, all of whom have a social science background and work in the field of employing female refugees. These informants were recruited by contacting various Nav offices and other relevant institutions and training programs such as the Introduction Programme and “Jobbsjansen”. The data has been analyzed through transcription and coding, using an inductive-deductive approach. We found that social workers perceive themselves to occupy multiple roles, contributing to creating a tension field in their work. We also discovered social workers’ experiences of both opportunities and challenges in the employment of female refugees, rooted in flexibility. The study discusses and integrates these findings with relevant research in the field, as well as selected theories addressing professional discretion, street-level bureaucracy by Lipsky, and moral dispositions by Zacka. Through a sociological approach to social workers’ experiences in the employment of female refugees, we conclude that it is rooted in both a lack of and potential for flexibility, within the Nav system, among female refugees, and employers
Endringsarbeid på barnevernsinstitusjon. Ei litteraturstudie om tilrettelegging for endringsarbeid på barnevernsinstitusjon
Get PDFBakgrunn/introduksjon: Ungdommar på barnevernsinstitusjonar har opplevingar med seg frå oppveksten, som kan føre til vanskar for å kontrollere eigen åtferd og eigne emosjonar. Sjølve arbeidet på barnevernsinstitusjonar finst det lite forsking på, og dermed finst det lite litteratur som kan sette lys på arbeidet som blir gjort i forhold til ungdommane sine emosjonar. Med grunnlag i åtferdspsykologi jf. omsorgs- og endringsmodellen, sosial læringsteori og operant betinging søkjer bacheloroppgåva likevel å finne svar på korleis miljøterapeutar på barnevernsinstitusjonar kan tilrettelegge for endringsarbeid med tanke på ungdom sin åtferd og emosjonar.
Tilnærming/metode: Studien er ein systematisk litteraturstudie (scoping reveiw), som tar utgangspunkt i allereie eksisterande litteratur om miljøterapi på barnevernsinstitusjon. Litteraturen treffer ulike sider ved barnevernsfagleg praksis, og ved ein kombinasjon av desse kan ein samanlikne litteraturen, og finne svar på problemstillinga. Litteratursøket er avgrensa ved bruk av inklusjons- og eksklusjonskriterier, samt analysert og koda, slik at ein kan samanlikne litteraturen og finne fellesnemnarane.
Funn/diskusjon: Etter analysen vart det klart at litteraturen vektla personalets eigenskapar og kunnskap, samt organisatoriske strukturar som viktige for tilrettelegging av endring og utvikling. Diskusjonen inneheld korleis element av desse kategoriane kan bidra til miljøterapeutane si tilrettelegging for endring, og kva som eventuelt kan hindre tilrettelegging og endring.
Konklusjon: Tilrettelegging for endringsarbeid har fleire dimensjonar, som stort sett ligg på miljøterapeutane. Hinder for endringsarbeidet kjem likevel fram som eigenskapar hos ungdommane, ikkje personalet. Relasjon mellom miljøterapeut og ungdom er difor viktig for å få til endring og utvikling.Abstract
Introduction: Youth living at child welfare institutions are carrying with them experiences form childhood, that could lead to difficulties controlling their own behaviour and emotions. The work that happens in these institutions have limited research, and thus there is very little literature that can shed lights on the work that’s been done regarding the youths and their emotions. With basis in behaviour psychology and the OEM, social learning and operant conditioning, this bachelor thesis search to find answers as to how environmental therapists can facilitate for change in regards of youth’s behaviour and emotions.
Approach/methods: The study is a scoping review, that takes base in already existing literature about environmental therapy at child welfare institutions. The literature consists of different sides regarding child welfare practice and with a combination of these, one can compare the literature and find the answer to the issue at hand. The literature search is limited by the use of inclusion and exclusion criteria, as well as analysed and decoded, so that one can compare the literature and find the common denominator.
Findings/discussion: After the analysis it was clear that the literature emphasized the staff’s characteristics and knowledge, as well as organising structures as important for the facilitation of change and development. The discussion contents how elements for these categories can contribute to the environmental therapist’s facilitation for change, and what might be an obstacle to the change.
Conclusion: Facilitating change has multiple dimensions that mostly lay with the environmental therapists. The obstacle however turns out to be the youth themselves, and not the staff. The relation between the environmental therapists and the youths are therefore important for change and development