BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Mentalisering i forebyggende arbeid med ungdommer på omsorgsinstitusjon. Hvordan kan et økt fokus på mentaliseringsbasert tilnærming styrke det forebyggende arbeidet med ungdommer med angst- og depresjonslidelser i omsorgsinstitusjoner?
Get PDFForekomsten av angst og depresjon er høy hos ungdommer i omsorgsinstitusjoner. Dette skyldes som regel omsorgssvikt i hjemmet. Derfor er det viktig at miljøterapeuter i omsorgsinstitusjoner utøver miljøterapi som bidrar til å styrke det forebyggende arbeidet. Mentalisering er et fenomen som blir brukt i økende grad i det barnevernsfaglige feltet. Ettersom at dette er et relativt nytt fenomen er det nødvendig å sette søkelys på hvilken innvirkning mentalisering har på yrkesutøvingen. Teori om mentalisering, miljøterapi, tilknytning, relasjonsbygging og evidensbasert praksis blir derfor tatt i bruk. Det skal derfor undersøkes om mentaliseringsbasert tilnærming gir bedre kvalitet i arbeidet med ungdommer. Oppgaven er en teoretisk oppgave som belyser hvordan god mentaliseringsevne kan ha en positiv effekt på det forebyggende arbeidet med ungdommer med angst og depresjon. Det brukes derfor teori og forskning for å belyse hvordan miljøterapeuter kan utøve miljøterapi med mentalisering i fokus. Oppgaven settes søkelys på hvordan miljøterapeuter arbeider og fungerer som omsorgspersoner, og hvilken kompetanse og ansvarsområder de står ovenfor som barnevernsfaglige profesjonsutøvere. Teori og forskning tyder på at god mentaliseringsevne kan være avgjørende for å styrke den miljøterapeutiske tilnærmingen med ungdommer. Mentalisering gir et godt utgangspunkt for å kunne bygge gode relasjoner og tilknytninger med ungdommene. Dette er viktige faktorer for å kunne utøve god omsorg. Tilknytningsrelasjoner og omsorg medfører trygghet og tillit, og dette bidrar til at miljøterapeuten kan påvirke ungdommen positivt i større grad. Dette kan medføre bedre kvalitetssikret miljøterapi i omsorgsinstitusjoner. Mentalisering kan være et viktig bidrag for å dekke mulige kunnskapshull i den evidensbaserte praksisen. Dersom det kunnskapsbaserte barnevernet ikke er godt nok kan altså økt fokus på mentalisering medføre at miljøterapeuten likevel opprettholder et godt forebyggende arbeid med ungdommene.Abstract
The number of youth people with anxiety and depression are high in care institutions. The reason for is normally due to neglect in the home. Therefore, it is important that the social workers can practice environmental therapy to increase the quality of the preventative work. Today the focus on mentalization is having an increasing focus on in child welfare. Since this is a relatively new phenomenon, it is important and necessary to focus more on the pros and cons that mentalization have on the professional practice. Different theory like mentalization, environmental therapy, attachment, relationship, and evidential practice will be used. Research about mentalization-based will approach the positives due the work wit youth. This is a theoretical project that will focus on how great mentalization ability can have a positive effect in working with youth with anxiety and depression. Theory and research will be used to get to know how child welfare workers should do environmental therapy with mentalization in focus. The assignment is going to look at how child welfare workers serve as a caretaker and what type of competencies and responsibilities they are facing as child welfare workers. Theory and research show that mentalization can have an ascensional part of the approach with youth. Mentalization is giving a good starting point to be able to build great relationships and attachments with the youth. These are some important factors that can have a great impact on the caring. Bonding relationships and care will lead to safety and trust, and this can make the youth to accept their needs that could lead to better quality on the work of the child welfare. This means that mentalization can be an important contribution to be able to address potential knowledge gaps in the evidence-based practice. This means that if the evidence-based practice is not good enough, increased focus on mentalization can lead to that the quality of the child welfare still is capable of maintain good quality in a preventive work with youth
I møte med pasienten. En sammenlignende analyse av tre litterære karakterers kamp mot psykiatrien
Get PDFI denne masteroppgaven skal jeg gjøre en sammenlignende analyse av tre litterære verker; Amalie Skrams Professor Hieronimus (1895), Beate Grimsruds En dåre fri (2010) og Linda Boström Knausgårds Oktoberbarn (2019). Dette er tre romaner med sterke kvinnelige hovedpersoner. De er tre kvinnelige kunstnere, de lever av kunsten sin. De er også tre kvinner som gjennom livet har fått god kjennskap til psykiatrien. De sliter alle med psykiske utfordringer; depresjon, suicidalitet, schizofreni, utbrenthet. De har alle på et eller flere tidspunkt i livet vært innlagt på psykiatrisk institusjon. I min analyse av disse tre romanene ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot kvinnenes møter med leger og øvrige behandlere innenfor psykiatrien. Hvordan blir kvinnene møtt? Hvordan er relasjonen mellom behandler og pasient? Fra den første romanen til den nyeste kom ut har det gått 124 år. Selv om dette er en litteraturvitenskapelig analyse, så vil jeg også vie litt tid til å se på hvordan det i romanene kommer frem at psykiatrien har utviklet seg disse 124 årene. Alle de tre romanene kan leses selvbiografisk, alle tre forfatterne har hatt lignende erfaringer som deres hovedpersoner. Jeg har valgt å analysere romanene som rene skjønnlitterære verker. Likevel kan en få et innblikk i hvordan psykiatrien faktisk var på den aktuelle tiden.Abstract
In this master’s thesis I will do a comparative analysis of three novels: Amalie Skram: Professor Hieronimus (1895), Beate Grimsrud: En dåre fri (2010) and Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn (2019). These three novels have strong, determined, female main characters. All of them are artists. During their adult life they have also got a lot of experience about psychiatry. They have psychiatric problems and challenges, depression, suicidality, schizophrenia and burnout. They have also in periods of their lives been patients at psychiatric institutions.
In my analysis of these three novels, I want to pay attention to how they are met by doctors and staff at these institutions. What is their first impression? How does the relation between patient and psychiatrist develop?
There are 124 years between the first and the last novel. Even if this is a scientific literature analysis, I will also comment on the development of psychiatry during these 124 years. The three novels can be read as an autobiographical work of literature, the three authors have had similar experiences themselves. My choice is to analyse the novels as fictional literate works. However, you can also get some understanding how psychiatry was used at the time the books were published
Utforskande tilnærming til språk. Ein kvalitativ innhaldsanalyse av språkkapitla i tre norsklæreverk på 7. trinn
No full textUtforsking som arbeidsmetode har fått ein styrka plass i den gjeldande læreplanen i norskfaget. Ein av tematikkane elevane skal utforske er språk. I tillegg viser forsking at læreboka har ein sentral plass i dagens skule. Føremålet med denne masteroppgåva er difor å undersøke korleis ulike læreverk legg opp til at elevane får arbeide utforskande med språk, og korleis dette heng saman med føringane som kjem fram i læreplanen. Problemstillinga er som følgjer: På kva måte legg eit utval av læreverk på 7. trinn opp til ei utforskande tilnærming til språk i tråd med LK20?
For å svare på problemstillinga har eg gjennomført to innhaldsanalysar – ein læreplananalyse og ein læreverkanalyse. Læreplananalysen er gjennomført ved å søke etter utvalde ord knytt til utforsking i læreplandokumentet, for så å trekke ut dei føringane som er knytt til språk. I tillegg har eg gjort ei heilskapleg gjennomlesing av teksten. I læreverkanalysen har eg studert læreverka Norsk, Ordriket og Salto, og analyseeininga har vore oppgåvene i språkkapitla. Analysen er gjennomført i to omgangar. I første omgang brukte eg ein revidert versjon av Bakken og Andersson-Bakken (2021b, 2021c) sitt rammeverk for å kome fram til dei utforskande oppgåvene, og for å sjå kor stor del av oppgåvene desse utgjer. I andre omgang, analyserte eg dei utforskande oppgåvene vidare, og eg har med dette forsøkt å kome fram til nokre kjenneteikn på dei utforskande oppgåvene. I tillegg har eg undersøkt korleis lærarrettleiingane bidreg til den utforskande tilnærminga.
Analysane viser at læreplanen legg opp til at elevane skal arbeide utforskande med språk, og at læreverka operasjonaliserer dette på ulike måtar og i ulik grad. Totalt sett finn eg at 16% av oppgåvene i språkkapitla er utforskande. I tillegg ser det ut til at lærarrettleiingane legg til rette for enda meir utforskande arbeid, og ein kan dermed hevde at potensialet for utforskande arbeid med utgangspunkt i læreverka er stort. Korleis det vert lagt opp til utforskande arbeid varierer, noko som reflekterer læreplanen sine vage føringar for kva utforsking av språk eigentleg inneber. Samstundes er der nokre fellestrekk mellom oppgåvene i læreverka. Eit sentralt funn er at dei fleste utforskande oppgåvene legg opp til at elevane skal innhente ytterlegare informasjon om ein tematikk. Utanom dette skal elevane utforske språk ved å prøve ut, undersøke, produsere, samanlikne og reflektere.Abstract
Exploration as a working method has gained a stronger place in the current curriculum for the Norwegian subject. One of the topics that the curriculum encourages students to learn about through active exploration, is language. In addition, research shows that the textbook has a central place in many classrooms. The purpose of this master's thesis is therefore to examine how various textbooks can lead to an exploratory approach to language, and how this relates to the guidelines that appear in the curriculum. The research question of this thesis is: In what way do a selection of textbooks in 7th grade lead to an exploratory approach to language in line with LK20?
To answer this question, I have carried out two content analyses – one analysis of the curriculum and one analysis of three textbooks. The curriculum analysis is done by searching for specific words linked to exploration in the curriculum document, and then extracting the guidelines linked to language. In addition, I have done a holistic reading of the text. In the textbook analysis, I have studied the textbooks Norsk, Ordriket and Salto, and the unit of analysis has been the tasks in the language chapters. The analysis has been carried out in two rounds. In the first round, I used a revised version of Bakken and Andersson-Bakken's (2021b, 2021c) framework to separate the exploratory tasks from the rest. This also gave me the opportunity to see what proportion of the tasks these represented. In the second round, I analysed the exploratory tasks further, and with this I have tried to come up with some characteristics of the exploratory tasks. In addition, I have also examined how the teacher`s guides lead to an exploratory approach.
The analyses show that the curriculum requires the pupils to work exploratorily with language, and that the textbooks operationalize this in different ways and to varying degrees. Overall, I find that 16% of the tasks in the language chapters are exploratory. In addition, it seems like the teacher`s guides lead to even more exploratory work. One can thus claim that the potential for exploratory work in the textbooks is good. What the explorative tasks ask the pupils to do varies, which reflects the curriculum's vague guidelines for what language exploration entails. At the same time, there are some common features between the tasks in the textbooks. A key finding is that most of the exploratory tasks require the students to obtain additional information about a topic. Apart from this, the tasks ask the pupils to explore language by trying out, investigating, producing, comparing languages, and by reflecting
Kunstig intelligens og konsekvenser for veiledning på tekstarbeid
Get PDFHøsten -22 ble OpenAI sin skriverobotChatGPT offentlig tilgjengelig. I tiden etterpå er flere skriveroboter basert på kunstig intelligens (KI) etablert. Vi søker i denne studien å kaste lys over hvordan tilgangen på disse hjelpemidlene påvirker studenters lærings¬prosess og veileders rolle.Artikkelen baserer seg på en spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer blant vitenskapelige ansatte ved norske UH-institusjoner. Studien viser at skriveroboter skaper både utfordringer og mulighetsrom. Mulighetene knyttes særlig til et begrep som «sparringspartner» der roboten kan være en samtalepartner som aldri går lei og tilbyr komplementære ferdigheter i forhold til en ordinær veileder. Utfordringene knyttes særlig til ukritisk bruk av skriverobotenes forslag. Under forutsetning av at studentene forholder seg kritisk til skriverobotenes forslag, og bevarer sin selvstendighet i forhold til den teksten som er under produksjon, argumenterer studien for at læringsprosessen kan styrkes. Veilederens rolle blir imidlertid annerledes når teknologien kan hjelpe med noe av det som veiledere tidligere har måttet hjelpe studentene med.publishedVersio
Digitalt Teater. Å overføre teaterets kvaliteter fra scene til skjerm
No full textSamlet lyder problemformuleringen min som følger: Hvordan ivaretar teaterforestillinger på digitale plattformer kvaliteter fra den fysiske scenen slik at vi kan oppleve disse som teater?
Hypotesen min er at jeg ikke vil finne et entydig svar da jeg forventer at ulike mennesker opplever teater på forskjellige måter, men jeg antar likevel at jeg vil finne noen spesifikke egenskaper som kan styrke en opplevelse av teater, da særskilt på en digital plattform. For å besvare dette må jeg i første omgang gjøre rede for hvordan jeg i denne sammenhengen tolker de ulike delene av problemformuleringen. For arbeidet med dette har jeg utviklet følgende forskningsspørsmål:
- Hvordan har teater blitt definert av forskjellige teoretikere?
- Kan vi finne kvaliteter som trekkes frem som grunnleggende for teateret?
- Hvilke former for digitale forestillinger finnes?
Undersøkelser av disse spørsmålene gjennom litteraturstudie danner grunnlaget for den videre forskningen med testpublikum, da funnene legger føringer for både intervjue intervjuer og spørreskjema, samt hvordan jeg analyserer besvarelsene
An educational intervention study on mandatory reporting of intimate partner violence: changes in knowledge and attitudes among healthcare providers
Get PDFBackground: Intimate partner violence (IPV) is a major public health concern. Healthcare providers can play a crucial role in reporting cases of IPV or suspected IPV injuries to the police or the criminal justice system, commonly referred to as mandatory reporting. However, mandatory reporting of intimate partner violence (MR-IPV) is a debated topic that can pose complex challenges for healthcare providers. This underscores the importance of training programs to ensure that healthcare providers can fulfill their MR-IPV obligations. Methods: We developed an educational intervention on MR-IPV and assessed its impact on healthcare providers’ knowledge and attitudes. The study used a pre- and post-test design with three measurement points: baseline (T0), immediately after the intervention (T1), and six months later (T2). The intervention was conducted at a university college in Norway, with data collected between October 2022 and May 2023. The intervention was delivered to 37 healthcare providers who were currently part-time students in mental healthcare. Changes in knowledge and attitudes between T0 and T1, and T0 and T2 were analyzed through nonparametric tests on related samples using the Marginal homogeneity (Stuart–Maxwell) test. Risk differences (RD), along with their corresponding 95% confidence intervals (CI), were calculated for selected categories. Results: The number of participants knowing the MR law increased from 2.9% at baseline to 62.9% at T1 (RD = 0.60, 95% CI: 0.41—0.79) and to 31.4% at T2 (RD = 0.29, 95% CI: 0.11–0.46). The number of participants reporting knowing relevant criteria increased from 0.0% at baseline to 68.6% at T1 (RD = 0.69, 95% CI: 0.50–0.87) and to 34.3% at T2 (RD = 0.34, 95% CI: 0.16—0.53). We observed several persistent changes in healthcare providers' attitudes towards MR, including finding MR to be a useful instrument and generally complying with MR requirements. Conclusions: The findings suggest that this educational intervention can have a positive impact on healthcare providers' attitudes and compliance with MR-IPV. Before the intervention, few participants reported knowing the MR law and its application criteria, demonstrating the importance of continuous learning and evidence-based training programs.An educational intervention study on mandatory reporting of intimate partner violence: changes in knowledge and attitudes among healthcare providerspublishedVersio
En casestudie av tverrprofesjonelt samarbeid i Vestnes Kommune
Get PDF«Barnets beste» er et sentralt prinsipp i offentlige tjenesters arbeid med barn, som fastslått i FN-konvensjonen om barnets rettigheter. Dette prinsippet skal sikre at barn får de tiltakene som trengs for deres helse og sikkerhet. Til tross for dette er det fortsatt kritikk om manglende samhandling mellom tjenester, noe som fører til ulik tilgang på tjenester over hele landet. Kommunene er ansvarlige for å sikre tilstrekkelige tjenester gjennom tverrprofesjonelt samarbeid, der flere yrkesgrupper samarbeider om å nå felles mål.
Vestnes kommune arbeider med en ny kommuneplan for forebygging og helhetlige tjenester, der forskning fra Høgskolen i Volda har bidratt til å kartlegge utfordringer i samhandlingen om barn og unge. I lys av dette er oppgaven en casestudiet som avgrenses til Vestnes Kommune som forskningsobjekt. Som en fortsettelse av forskningen utføres en dokumentstudiet knyttet til relevante rapporter av Vestnes som er utarbeidet av studenter ved Høgskolen i Volda. Hensikten er å definere hvilke utfordringer det er Vestnes kommune med samarbeid om sårbare barn og unge.
I denne oppgaven benyttes institusjonelle logikker som teoretisk perspektiv for å beskrive virksomhetenes samspill, og teoretiske perspektiver innen tverprofesjonell samhandling Funnene viser at rolleforståelse er en utfordring i samarbeidet, preget av uklare forventninger og oppfatninger om virksomhetenes handlingsrom og oppgavefordeling. Dette fører til at ansvarsområdene blir utydelige, og oppgaver blir plassert feil. Manglende tilgjengelighet og ulike faglige tilnærminger hemmer informasjonsflyten mellom tjenestene, og taushetsplikten begrenser tilgang til nødvendig informasjon. Geografisk avstand skaper ytterligere utfordringer, særlig for barnevernstjenesten. Ressursmangel, både i form av kapasitet og kompetanse, gjør at tjenestene ofte står alene og håndterer en stor arbeidsmengde, noe som forverrer samarbeidsutfordringene.
Oppgavens konklusjon bygges på en overordnet sammenheng mellom kvalitet, kapasitet og kompetanse. Dette er ressursområder som påvirker hverandre og vil være styrende for samarbeidets handlingsrom. Har man mindre kapasitet tilgjengelig reduseres kompetanse og kvalitet der etter. Har man mindre kvalitet, har man tilsvarende mindre kompetanse.Abstract
"The best interests of the child" is a central principle in public services for children, as stated in the UN Convention on the Rights of the Child. This principle aims to ensure that children receive the necessary measures for their health and safety. Despite this, there is ongoing criticism regarding the lack of coordination between services, leading to unequal access to services across the country. Municipalities are responsible for providing adequate services through interdisciplinary collaboration, where professionals from different fields work together toward shared goals.
Vestnes municipality is developing a new plan for prevention and comprehensive services, with research from Volda University College contributing to mapping the challenges in service coordination for children and youth. This project is a case study focused on Vestnes municipality, using document studies based on relevant reports produced by students at Volda University College. The aim is to identify the challenges Vestnes faces in collaborating on vulnerable children and youth.
This study uses institutional logics as a theoretical framework to describe the interaction between organizations, along with theories on interprofessional collaboration. The findings indicate that role understanding is a challenge in the collaboration, marked by unclear expectations and perceptions regarding organizational responsibilities and task distribution. This results in vague responsibilities and misallocation of tasks. Lack of availability and different professional approaches hinder information flow between services, while confidentiality laws restrict access to necessary information. Geographic distance adds further challenges, particularly for child welfare services. Resource shortages, both in terms of capacity and competence, often leave services to handle large workloads on their own, exacerbating collaboration difficulties.
The study concludes that the challenges are rooted in the interplay between quality, capacity, and competence. These resource areas influence each other and determine the scope for collaboration. Reduced capacity limits both quality and competence, while lower quality is tied to reduced competence
Lesestrategiar på mellomtrinnet. Ein pedagogisk designstudie av fagtekstlesing i norskfaget
Get PDFFøremålet med studien skildra i denne masteroppgåva er å utvide kunnskapsgrunnlaget for bruk av eksplisitte lesestrategiar i norskfaget. Problemstillinga for studien er: Korleis arbeider ein lærar på mellomtrinnet med lesestrategiar i klasserommet når elevane les fagtekstar i norskfaget? På mellomtrinnet har mange elevar vanskar med å bruke lesing som eit reiskap for læring. Læreplanen og forsking slår fast at arbeid med lesestrategiar er sentralt for å utvikle elevane sine leseferdigheiter. Trass dette, viser forsking at eksplisitt strategiundervising førekjem i mindre grad i klasserommet. Det vil dermed vere sentralt å studere nærare korleis ein lærar kan legge til rette for arbeid med eksplisitt strategiundervising slik at elevane får utvikle seg som lesarar.
Denne studien har eit kvalitativ forskingsdesign og er i stor grad inspirert av metoden pedagogisk designforsking. Informanten for studien er ein lærar i ei 5. klasse i faget norsk. I samarbeid med læraren utarbeida vi eit undervisingopplegg på bakgrunn av teori og forsking innanfor lesing og eksplisitt strategiundervising. Læraren gjennomførte undervisinga i klassen sin medan eg som forskar observerte. I etterkant deltok læraren i eit semistrukturert intervju.
Funna i studien viser at læraren varierer måten han arbeider med lesestrategiar på, samtidig som han modellerer lesestrategiane for elevane i delar av undervisinga. Han forklarer korleis lesestrategiane skal brukast når dei les fagteksten. Elevane får arbeide med lesestrategiar både i samarbeid og i fellesskap. Under førlesefasen og i lesefasen forklarer han vanskelege fagomgrep og bruker elevane sine bakgrunnskunnskapar ofte. Funna syner også at føremålet med bruk av lesestrategiane i liten grad blir nemnt for elevane av læraren. Eit anna funn er at økta er for kort, noko som gjer at læraren ikkje får gjennomføre alt som var planen, og elevane står meir aleine om arbeidet på grunn av dårleg tid. Det viser at ein ikkje kan arbeide med for mange lesestrategiar på ein gong, men heller legge opp til fleire undervisingøkter om lesestrategiar.Abstract
The purpose of this master's thesis is to expand the knowledge base for using explicit reading strategies in the Norwegian subject. The research question for the study is: How does a teacher in upper primary level (ages 10-13) teach about reading strategies in the classroom when the pupils read academic texts in the Norwegian subject? In upper primary level (ages 10-13), many pupils have difficulty using reading as a learning tool. The curriculum and research establish that working with reading strategies is central to developing pupils reading skills. Despite this, research shows that working with explicit reading strategies instruction rarely happens in the classroom. It will thus be essential to study more closely how a teacher can teach about explicit reading strategies instruction so the pupils can develop their readings skills.
This study has a qualitative research design, and it is largely inspired by the method educational design research. The informant for the study is a teacher for a 5th grade in the subject Norwegian. In collaboration with the teacher, we developed a teaching plan based on theory and research in reading and explicit reading strategy instruction. The teacher conducted the teaching plan in his class while I observed. Afterwards, the teacher participated in a semi-structured interview.
Findings in the study show that the teacher varies the way he works with reading strategies, while also modelling the reading strategies for the pupils in parts of the teaching. He explains how the reading strategies will be used when they read the text. The pupils work with reading strategies in collaboratively and together with the whole class. During the pre-reading phase and in the reading phase, he explains complex words and uses the pupils background knowledge frequently. The finding also shows that the purpose of using reading strategies is rarely mentioned to the pupils by the teacher. Another finding shows that the plan for the session is too long, and as a result of that, the teacher can not do everything that was planned. The lack of time also results in the pupils receiving less help from the teacher. It shows that you can not work with too many reading strategies at once, but rather plan for additional teaching sessions about reading strategies
Activation policy and discretion in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV)–introducing a multi-layered explanatory model
Get PDFThis article analyses how employees in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) experience their leeway for discretionary judgments related to financial assistance, the work assessment allowance and the qualification program. Organisational factors are also addressed. Findings show that experienced space for discretion varies with type of benefit. The work assessment allowance is more rigid than the qualification program and social assistance. The leadership style at the local NAV office and the street-level bureaucrat’s affiliation with formal and informal groups impacts the leeway for discretion. The County Governors practice regarding counselling related to social assistance, and NAVs unit ‘Work & Benefits’ which handles applications for the work assessment allowance also impacts the leeway for discretion. Theoretically, this article combines Dworkins regulatory perspective on discretion with organisational ones, by looking at a variety of organisational layers impacting the leeway for discretion. The conditions for discretion at each layer are dynamic and may change in time and place. The conditions for discretion might appear in combinations between layers and thus impact the total span of discretion. The empirical findings are drawn from 10 semi-structured interviews with employees in 5 local NAV offices during the winter of 2020.publishedVersio
Pengespelproblem – eit komplekst fenomen. Ein kvalitativ studie av behandlarane sine erfaringar om kva faktorar som kan medverke til pengespelproblem
Get PDFPengespel er ein naturleg del av samfunnet og kulturen vår, og mange finn glede i denne aktiviteten. Likevel er det eit mindretal av befolkninga som utviklar store vanskar med å kontrollere bruken av slike spel, og dette kan føre til alvorlege konsekvensar for den enkelte og for dei som står vedkomande nært. Denne studien søker å finne svar på kva som kan ligge til grunn for at enkelte utviklar pengespelproblem. Empirien er henta gjennom kvalitativt intervju med seks erfarne behandlarar som arbeidar med å behandle menneske med pengespelavhengigheit, og har gjort dette i ei årrekkje. Studien har lagt vekt på behandlarane sine erfaringar på dette området. Funna frå dette datamaterialet er studert i lys av aktuell teori og forsking, for å søke å finne svar på problemstillinga: På kva måte erfarer behandlarane at ulike faktorar har medverka til pengespeleproblem?
For å operasjonalisere problemstillinga er det utarbeida tre forskingsspørsmål som kvar for seg kan hente informasjon om ulike faktorar. Desse er:
1. På kva måte kan personlege faktorar medverke til pengespelproblem?
2. På kva måte kan kontekstuelle faktorar medverke til pengespelproblem?
3. På kva måte kan strukturelle faktorar medverke til pengespelproblem?
Gjennom diskusjonsdelen ser vi funna i samanheng med teori og forsking, og samla peikar dette på ein kompleks problematikk. Det kjem fram at mange ulike faktorar kan medverke til at enkelte utviklar pengespelproblem. Av personlege faktorar ser vi at både ressurssterke menneske og menneske med meir samansette vanskar kan vere utsett for å utvikle slike problem. Dette handlar i stor grad om kva funksjon pengespel har for den enkelte. Pengespel kan ha ei regulerande effekt, og det kan tilføre spenning i livet til dei som kjenner på slike behov. Pengespel kan også vere sosialt, og mykje tyder på at kontekstuelle faktorar som miljø og kultur kan bidra til at enkelte utviklar problem. Vidare ser vi at strukturelle rammer som tilgang, reklame og mekanismar i enkelte spel kan vere ein viktig medverkande faktor.
Tiltak med fokus på å heve kunnskapen i befolkninga, samt strukturelle endringar som å avgrense tilgangen ytterlegare og innføre totalforbod mot reklame, kan bidra til at færre utviklar problem. Det er viktig å erkjenne at denne aktiviteten kan skape alvorlege problem og konsekvensar for fleire, og det er eit samfunnsansvar å legge til rette for at alle kan ta gode val for seg sjølve.Abstract
Gambling is a natural part of our society and culture, and many find pleasure in this activity. Nevertheless, there is a minority of the population who develop major difficulties in controlling the use of such games, and this can lead to serious consequences for the individual and for those close to them. This study seeks to find answers to what may be the reason why some people develop gambling problems. The experience is obtained through qualitative interviews with six experienced therapists who work with people with gambling addiction and have been doing this for several years. The study has emphasized the therapists' experiences in this area. The findings from this data material have been studied in the light of current theory and research, to seek and find answers to the question: In what way do the patients experience that various factors have contributed to gambling problems?
To operationalize the main question, three research questions have been drawn up, each of which can obtain information about different factors. These are:
1. In what way can personal factors contribute to gambling problems?
2. In what way can contextual factors contribute to gambling problems?
3. In what way can structural factors contribute to gambling problems?
Through the discussion section, we see the findings in connection with theory and research, and together this points to a complex problem. It appears that many different factors can contribute to some developing a gambling problem. From personal factors, we see that both resourceful people and people with more complex difficulties can be exposed to developing gambling problems. The reason for this is mostly about what function gambling has for the individual. Gambling can have a regulatory mechanism and it can add excitement to the lives of those who recognize such needs. Gambling can also be social, and there is much evidence that contextual factors such as environment and culture can contribute to some developing problems. Furthermore, we see that structural factors such as easy access, advertising and mechanisms in some games can be an important contributing factor. Focus on raising knowledge in the population and structural changes such as further restricting access and introducing a total ban on advertising, can contribute to fewer people developing problems. It is important to recognize that this activity can create serious problems and consequences for many people, and the society have a responsibility to make sure that everyone can make good choices for themselves