BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Friluftsliv, eit reiskap for vellykka integrering? Ein teoretisk studie
Get PDFAuka innvandring krev mykje av integrering i Noreg. Flukt er for tida den største integreringsårsaka, og flyktningar er meir sårbare for ulike sosiale problem enn resten av befolkinga. Flyktningar har mange behov som skal bli dekt i løpet av integreringsprosessen. I denne oppgåva kjem forståinga av kva som er flyktningane sine behov frå publiserte analyser og forsking på flyktningars velvære, samt generelle, almenne behov. Flyktningar har utfordringar som innefattar psyksiske og fysiske plagar, vedvarande låg inntekt, diskriminering og mindre tillit til sine medmenneske. Desse indikatorane viser at det er behov for betra helse, inkludering og tilhøyrsle. I lys av teori om sosial integrering, salutogenese og tilhøyrsle til stad og gruppe undersøkjer oppgåva korleis ein kan bruke friluftsliv i arbeid med flyktningar som skal integrerast gjennom introduksjonsprogrammet. Oppgåva er ein teoretisk studie. Norsk og utanlandsk forsking på bruk av aktivitetar i natur og friluftsliv viser at det kan vere både utfordringar og moglegheiter i møte med flyktningar og etniske minoritetar. Diskusjonen viser i lys av teori, samt forsking på natur og friluftsliv, at naturen delvis kan møte behov for betra helse, samt som å vere ein arena for kartlegging av behandlingsbehov. Bruk av aktivitetar i natur kan også vere eit reiskap til vellykka integrering og oppleving av tilhøyrsle dersom ein har dyktige sosialarbeidarar i introduksjonsprogrammet. Vi hevdar difor at introduksjonsprogram som har eit heilheitleg syn på enkeltindivida sine behov kan dra nytte av friluftsliv i integrering.Abstract
Increased immigration requires a lot from the integration in Norway. Refuge is currently the biggest cause of integration, and refugees are more vulnerable to various social problems than the rest of the population. Refugees have many needs that must be met during the integration process. In this study, the understanding of the refugees' needs come from published analyzes and research on refugees' well-being, as well as general, general needs. Refugees have challenges that include psychological and physical ailments, persistent low income, discrimination and less trust in their neighbours. These indicators show that there is a need for better health, inclusion and belonging. In light of the theories of social integration, salutogenesis and belonging to place and group, this study examines how outdoor life can be used in work with refugees who are to be integrated through the introduction programme. The thesis is a theoretical study. Norwegian and foreign research on the use of activities in nature and outdoor life shows that there can be both challenges and opportunities when dealing with refugees and ethnic minorities. The discussion shows in the light of theory, as well as research on nature and outdoor life, that nature can partly meet the need for better health, as well as being an arena for mapping the need of treatment. Using activities in nature can also be a tool towards successful integration and experiencing belonging if you have skilled social workers in the introduction programme. We therefore claim that introductory programs that take a holistic view of the individual's needs can benefit from outdoor life in integration
Om barnevernets valg av faglige perspektiv i tiltak overfor etniske minoritetsfamilier. En teoretisk studie om psykologiens plass i barnevernsfaglige vurderinger og tiltak
Get PDFI dagens barnevern og i samfunnet for øvrig står psykologien sterkt. Vi ser en trend der det i barnevernstjenesten tas utgangspunkt i utviklingspsykologi og tilknytningsteori i vurderings- og tiltaksarbeid med barn og familier. Vedtak om råd og veiledning er det mest benyttede hjelpetiltaket, og har økt i omfang i takt med psykologiske forståelser de siste årene. I samme tidsrom vokser det flerkulturelle Norge, og behovet for helhetlige undersøkelser, vurderinger og forståelser for familiers utfordringer blir desto viktigere.
Når trender vokser frem i samfunnet, der det viser seg en tendens til at noe velges fremfor noe annet, for eksempel psykologiske forståelser fremfor kontekstuelle forhold i vurderinger av familiers behov, er det viktig og interessant å undersøke hvorfor. Viktigheten av dette blir kanskje tyngre når det gjelder barns velbefinnende og utvikling.
Oppgaven setter et kritisk prøvende søkelys på barnevernets praksis, og valget av den kritiske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas som teoretisk innfallsvinkel ble derfor fristende. Hans begreper om livs- og systemverden og koloniseringen av livsverden, brukes i denne oppgaven for å forstå og belyse fenomenet psykologisering.
For kontaktpersoner i barnevernstjenesten blir det en balansegang mellom psykologiske forståelser og kontekstuelle forhold. I møte med etniske minoritetsfamilier som ikke vokst opp i Norge, bør hensynet til kontekstuelle forhold være av større viktighet enn det er i dag.Abstract
In today’s child welfare service and in society in general, psychology stands strong. We see a trend where the child welfare service uses developmental psychology and attachment theory as a starting point in assessment and intervention work with children and their families. Decisions on advice and guidance are the most used aid measures and have increased in scope in line with psychological understandings in recent years. In the same period, multicultural Norway is growing, and the need for holistic investigations, assessments and understanding of families’ challenges becomes all the more important.
When trends emerge in society, where there is a tendency for something to be chosen over something else, for example psychological understandings rather than contextual conditions in assessments of families’ needs, it is important and interesting to study why. The importance of this is perhaps even more important when it comes to children’s well-being and development.
The assignment casts a critical and testing spotlight on the practice of child welfare service, and the choice of the critical sociologist and philosopher, Jürgen Habermas as a theoretical approach was therefore tempting. His concepts of the life and system world and the colonization of the life world are used in this thesis to understand and illuminate the phenomenon of psychologization.
For contact persons in the child welfare service, there is a balance act between psychological understandings and contextual conditions. When dealing with ethnic minority families, consideration of contextual conditions can be even more important
Self-Control or Crime Control: Teachers’ Insights on Good Practices in 1:1 Classrooms and Implications for Professional Development
Get PDFNorway ranks high in digitalization in schools, with over 90% of students in grades 1–10 having their own digital device supplied by their school districts and reporting the highest use of digital tools globally in the latest PISA report. However, research shows that implementation processes and competence measures for teachers’ professional use of digital devices vary considerably between schools. This study aims to inform the development of research-practice partnership (RPP) measures focused on professional digital competence development in digitalizing schools internationally by exploring what teachers consider important for good teaching practices in 1:1 computing classrooms. We draw on both closed and open survey responses from 1505 Norwegian teachers in highly digitalized schools where the most experienced teachers have had 1:1 computing since 2014. The findings show that classroom management is seen as gradually more important with higher digital teaching competence and more experience, but that the teachers’ understandings of what digital competence entails and their use of classroom management strategies are rather limited. The study concludes that professional competence development measures that provide broader understandings of digital competence and classroom management are needed, dependent on competence levels and experience, as well as systematic training of students’ digital self-regulation.publishedVersio
«... til ogsaa i dette Fag at kunde faa drive min Næring ...». Hvordan og hvorfor jordmødre i Norge ble hjelpevaksinatører
Get PDFOppgavens hovedanliggende er å belyse spørsmålet om hvordan og hvorfor jordmødre i Norge ble hjelpevaksinatører. Med bakgrunn i vaksinasjonshistorie og i dialog med samtidens kontekst, har oppstarten av undervisningen i vaksinasjon ved jordmorskolen i Christiania, blitt studert. Videre er prosessene i forkant av de første ansettelsene av jordmødre som hjelpevaksinatører i Hedemarken amt i perioden 1820-1847 undersøkt. Hovedkildene har vært arkivmateriale fra Riksarkivet og Statsarkivet i Hamar.
Da jordmorskolen ble offisielt åpnet i 1818 var kukoppevaksinasjon en del av opplæringstilbudet til alle elevene ved skolen. I oppgaven spørres det om hva som var bakgrunnen for at dette ble en del av opplæringen og hvordan dette kom i gang. Det er ikke usannsynlig at beslutningen om å igangsette denne opplæringen ble tatt av skolen selv, uten påtrykk fra departementet. Dette kunne være inspirert av tilsvarende opplæring som foregikk i Sverige. Det har ikke vært mulig å finne støtte for en hypotese, utledet fra Anne Witz’ teori om lukningsstrategier og kjønn, om at dette var en del av en strategi i et profesjonsprosjekt. Det ser ut til at undervisningen var viktigere, enn at jordmødre skulle bli hjelpevaksinatører.
I Hedemarken amt hadde en god del av de nyansatte jordmødrene ønske om å bli ansatt som hjelpevaksinatør. For skoleholdere og jordmødre kunne disse stillingene representere en betydningsfull ekstrainntekt, og det var konkurranse om jobbene. Til tross for at jordmødre i Hedemarken amt tok ulike initiativ og søkte ulike allianser, fikk ingen fast ansettelse som hjelpevaksinatører før etter at distriktslegene kom inn som nye aktører i ansettelsesprosessen på slutten av 1830-tallet.
I oppgaven tilbakevises en gjeldende forståelse av at vaksinasjonens omfattende og relativt raske utbredelse i Norge skyldtes idealisme og innsatsvilje fra ulike grupper i befolkningen. Den nye historien som her fortelles, er at det etter 1811 manglet handlingsrom for frivillig innsats. I den grad jordmødre slapp til som vaksinatører, tjente de penger og ingenting tyder på at motivasjonen for å bli hjelpevaksinatør handlet om idealisme.Abstract
The main concern of the thesis is the question of how and why midwives in Norway became certified vaccinators. In dialogue with the contemporary context and vaccination history, the initial teachings of vaccination at the midwifery school in Christiania has been studied. Furthermore, the processes leading up to the first appointments of midwives as certified vaccinators in Hedemarken County in the period 1820-1847 have been examined. The main sources have been archival data from the National Archives and the Regional State Archives of Hamar.
When the midwifery school opened in 1818, cowpox vaccination was part of the education. The thesis asks why this became part of the training, and how it started. It is likely that the decision to initiate this training was made by the school itself, without any pressure from the Ministry. This could be inspired by similar training in Sweden. It has not been possible to find support for a hypothesis, derived from Anne Witz's theory of closure strategies and gender, that this was part of a strategy of a professional project. It seems that the teaching was more important than midwives becoming certified and employed vaccinators.
In Hedemarken County, several of the newly employed midwives also wanted employment as vaccinators. These positions could represent a significant extra income and there was a competition for the jobs between school teachers and midwives. Even though midwives in Hedemarken County took various initiatives and sought different alliances, no one was given permanent employment as certified vaccinators until after the district physicians participated in the recruitment process at the end of the 1830s.
The thesis refutes a current understanding that the relatively rapid and widespread smallpox vaccination in Norway was due to idealism. The new story told here is that after 1811 there was no room for voluntary efforts. To the extent that midwives were allowed to function as vaccinators, they made money, and there is nothing to indicate that the motivation for becoming a certified and employed vaccinator was about idealism
The Power of Rhetoric. Unpacking Political Speeches and their role in conflict escalation
No full textThis master thesis describes how rhetoric is used by politicians to persuade audiences during ethnic conflict. I propose that specific linguistic features employed by Albin Kurti and Aleksandar Vučić in speeches from different interviews for international media have affected the dialogue and conflict between Kosovo and Serbia. Based on qualitative analysis of the speeches and interviews with experts, the finding suggests that their rhetoric has polarized the division between the two societies. Following rhetorical theory, rhetorical situation Charteris-Black’s framework about metaphor I manually coded twelve Kurti’s and Vučić’s speeches (six each) and found different metaphors and linguistic features employed in their speeches. Apart from metaphor, Kurti and Vučić applied other linguistic features such as repetition, irony, pronouns and loaded language. Furthermore, I argue that all these linguistic elements employed by both politicians have helped them build their rhetorical strategies and heighten the rhetorical effect of their speeches. This thesis aims to provide valid insights into how politicians employ rhetoric during ethnic conflicts and I hope this work inspires other researchers to start working with rhetoric in conflict processes
Ikke-vestlige innvandreres møte med brukermedvirkning i arbeidslinja. En teoretisk studie om hvordan brukermedvirkning kan øke mestring og myndiggjøring
Get PDFIkke-vestlige innvandrere utgjør en stor del av brukergruppen i NAV, og blir ofte værende på tiltak i lang tid uten at det resulterer i arbeid. Arbeidslinja i form av virkemidler slik som aktivitetskrav og tilhørende sanksjoner skaper ifølge forskningen opplevelser av tvang, og følelser som ydmykelse og underlegenhet blant brukergruppen i møte med NAV. I tillegg kan gruppen ha særskilte behov på grunn av språkutfordringer og lav kvalifisering, som forskningen viser at brukergruppen ikke opplever å bli møtt på av NAV-veiledere. Brukergruppens opplevelser og særskilte behov i møte med NAV kan tilsi at behov for tjenester som øker gruppens grad av mestring og myndiggjøring. Veilederes mangler i å imøtekomme ikke-vestlige innvandrere kan henge sammen med mål- og resultatstyring og effektivitetskrav i forvaltningen, som kan vanskeliggjøre brukermedvirkning og individualisering av tjenester. På grunn av disse utfordringene søker denne bacheloroppgaven å drøfte hvordan NAV-veiledere kan øke gruppens opplevelser av mestring og myndiggjøring ved hjelp av brukermedvirkning som verktøy. Da sosialarbeidere skal ha et helhetssyn i deres arbeid diskuteres det hvordan brukermedvirkning kan muliggjøre mestring og myndiggjøring på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. Bacheloroppgaven er en teoretisk studie som baserer seg på teori og allerede eksisterende forskning. I diskusjonene trekker vi sammen forskningsfunnene, og ser på hvordan problemområdene kan forbedres ved hjelp av brukermedvirkning. Økt brukermedvirkning for brukergruppen på et individ- organisasjons- og samfunnsnivå kan sammen føre til tjenester bedre tilpasset etter brukergruppens behov. Det kan også føre til at NAV-veiledere i større grad får rammer til å møte ikke-vestlige innvandrere på deres behov. Vi konkluderer med at økt myndiggjøring og mestring kan forbedre deres posisjon av avmakt og ydmykelse i møte med NAV.Abstract
Non-Western immigrants make up a significant portion of the user group in NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration), and often remain on measures for extended periods without it resulting in employment. According to research, the “work approach”, characterized by measures such as activity requirements and sanctions, create experiences of coercion, as well as feelings of humiliation and inferiority among the user group when interacting with NAV. In addition, the group may have specific needs due to language challenges and low qualifications, with research showing that the user group have experiences of not being adequately met on by their NAV-advisors. The experiences and specific needs of the user group when interacting with NAV may indicate a need for services that enhance the group`s sense of mastery and empowerment. The shortcomings of advisors in meeting the needs of non-Western immigrants may be related to the focus on goals and results, as well as efficiency requirements in the administration, which can obstruct user participation and individualized customization of services. Due to these challenges, this bachelor thesis seeks to discuss how NAV-advisors can enhance the group`s experiences of mastery and empowerment through the use of user involvement as a tool. As social workers are expected to have a holistic approach in their work, it is discussed how user involvement can enable mastery and empowerment at an individual- organizational- and societal level. The bachelor thesis is a theoretical study based on theory and already existing research. In the discussion, we bring together the research findings and examine how the problem areas can be improved through user involvement. Increased user participation of the user group at an individual-, organizational- and societal level can collectively result in services better tailored to the needs of the user group. It can also lead to NAV advisors having more leeway to meet the needs of non-Western immigrants. We conclude that increased empowerment and mastery can improve non-Western immigrants' position of powerlessness and humiliation when interacting with NAV
Tillit i møte med barn som pårørende. Empirisk studie om sosialarbeiderens møte med barn som pårørende og med foreldre på rusinstitusjon
Get PDFI denne studien skal vi undersøke hvordan sosialarbeidere arbeider med tillit i møte med barn som pårørende, og foreldre på rusinstitusjon. I det sosial- faglige feltet vil sosialarbeidere møte på barn som pårørende på flere ulike arenaer. Gjennom tillitsbygging vil aktørene sosialarbeideren møter på kunne stole på sosialarbeiderens kompetanse og ønske om å hjelpe. Dermed er det viktig å vite hvordan vi kan ivareta barn som pårørende, og pasienter gjennom å skape tillit mellom aktørene vi møter på i arbeidet. Rusavhengighet er et samfunnsproblem, derfor er innholdet i studien relevant for flere faggrupper i samfunnet. Vi undersøker hvordan lovverket og politiske føringer blir benyttet. Vi benyttet oss av teoretiske begreper som ‘bruker- og pårørendemedvirkning’ og ‘tillit’ som litteraturkunnskap for studien, det blir skrevet om i kunnskapsgrunnlaget.
For å finne svar på problemstillingen; hvordan arbeider sosialarbeideren med tillit i kontakt med barn som pårørende og med foreldre på rusinstitusjon? benyttet vi oss av kvalitativ studie ved bruk av dybdeintervju for å samle datamateriale. Grunnlaget for analysen kommer fra de fire sosialarbeidernes svar, fra tre forskjellige rusinstitusjoner.
Empirien viser at prosedyrer som kartlegging, koble på andre instanser og samtaler er sentralt for ivaretakelse av pasienten og barn som pårørende. Fra empirien ser vi også at sentrale begrep som skaper tillit mellom aktørene er ‘åpenhet’, ‘ærlighet’ og ‘inkludering’. Videre ser vi at det som kan være ødeleggende for tilliten er ‘lojalitet’, ‘samtykke’ og ‘bekymringsmelding til barnevernet’.
Vi konkluderer i studien med at barnets beste som pårørende er i fokus på rusinstitusjonene. ‘Barnets beste’ kan være utfordrende for å opprettholde samarbeidet med elementer slik som ‘samtykke’. Med samtykke fra pasienten vil dette forbedre tilliten mellom dem, sosialarbeider og pårørende. Som igjen blir en del av åpenheten, ærligheten og inkludering mellom aktørene.Abstract
In this study, we will investigate how social workers build trust when interacting with children as next of kin, and parents in substance abuse treatment. In the field of social work, practitioners will encounter children as next of kin in various arenas. Through the establishment of trust, the stakeholders whom the social worker encounters can trust the social worker's competence and desire to help. Thereby, it is crucial to understand how we can support children as next of kin, and patients by building trust between the stakeholders we encounter in our work. Drug addiction is a societal issue, making the content of the study relevant for several professional groups in society. We examine how laws and political guidelines are utilized. We employed theoretical concepts such as 'user- and relative complicity' and 'trust' as literature knowledge for the study, these are discussed in the knowledge base.
To find answers to the problem definition; how does the social worker build trust in contact with children as next of kin and parents in substance abuse treatment? We conducted a qualitative study with in-depth interviews to gather data. The basis for the analysis comes from the responses of four social workers from three different substance abuse treatment institutions.
The empirical data shows that procedures such as mapping, involving other instances, and conversations are central to the care of the patient and children as next of kin in the work. From the empirical data, we also see that key concepts that create trust between the stakeholders are 'openness', 'honesty', and 'inclusivity'. Additionally, we see that what factors can be destructive to trust are 'loyalty', 'consent', and 'reporting concerns to child protective services'.
We conclude in the study that the best interest of the child as next in kin are the focus in substance abuse treatment. The best interest of the child' can be challenging to maintain cooperation with elements such as 'consent'. With consent from the patient, this will enhance trust between them, the social worker, and the relatives. This will become part of the openness, honesty, and inclusion between the stakeholders
Samværsvurderinger i barnevernet etter EMD-dommene
Get PDFDen europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere dommer funnet at norsk barnevern har krenket foreldrenes og barnets rett til familieliv i saker om samvær, adopsjon og gjenforening. Nyere undersøkelser tyder på at disse dommene har ført til endringer i barnevernets praksis, og har skapt bekymring for om sterkere vektlegging av foreldrenes interesser går på bekostning av barnets interesser. I denne studien ser vi nærmere på hvordan EMD-dommene påvirker barnevernsansattes vurderinger ved å la ansatte diskutere en tenkt case i to fokusgrupper. Funnene viser at de barnevernsansatte lot barnets behov og meninger legge premissene for vurderingene, samtidig som de diskuterte og forsøkte å ta hensyn til prinsippet om familiegjenforening i vurderingene. I den siste delen diskuterer vi hvordan utviklings- og tilknytningsteorien som rådende teori i barneverntjenesten kan stå i veien for føringene fra EMD. Studien kan bidra til å kaste nytt lys over den sammensatte situasjonen barneverntjenesten står i etter EMD- dommene.Samværsvurderinger i barnevernet etter EMD-dommenepublishedVersio
Nytt medium, andre skriftmøte? Skrift som modalitet i fire digitale remedieringar av ei trykt bildebok
Get PDFTrykte bildebøker kan remedierast og publiserast digitalt, noko som inneber at dei meiningsberande ressursane, slik som skrifta og bilda, blir tilpassa det nye mediet. Bildebøker er kjende literacyartefaktar (Hamilton, 2000) i barnehagen, og det er derfor relevant å sjå på om digitale remedieringar gir andre føresetnader for barns tidlege møte med skriftspråket enn den trykte boka gir. Studien byggjer på Gunther Kress og Theo Van Leeuwen (1996, 2021) sin teori om informasjonslenking og analyserer skrifta som modalitet i fire ulike digitale variantar av bildeboka En fisk til Luna (Aisato, 2014). Tekststudien viser at dei digitale produsentane gjer tilpassingar som påverkar skrifta si funksjonelle tyngde både i forteljinga og i paratekstane (Genette, 1997): gjennom skriftmarkering, ved å ta vekk skrifta, endre plasseringa og innramming, eller ved å leggje til trykkefelt med ordbilde. Bakgrunnen for studien er at barn får erfaringar med språk og skrift gjennom å delta i sosiale praksisar med tekstar, som til dømes bildebøker (Snow, 2006, ss. 3–4). Studien diskuterer kjenneteikn ved skriftmodaliteten i dei fire ulike digitale versjonane, kva haldningar til skrift som meiningsberande modalitet dei kan vere uttrykk for, og kva for implikasjonar bruken av desse bøkene kan ha for barnehagen.publishedVersio
Sosiale medier og lokalpolitikk i Eidsvoll kommune
Get PDFFormålet med studiet er å undersøke, og få kunnskap om hvordan innbyggere i Eidsvoll kommune og Eidsvoll som kommune, bruker sosiale medier til å fremme sine synspunkter på ulike politiske saker og spørsmål. Jeg vil prøve å finne ut hvordan sosiale medier blir brukt, hvilke aldersgrupper som bruker dem og hva som er profilen (negativ, positiv e.a.) i debattene. Ut ifra dette vil jeg drøfte sosiale medier som medvirkningskanal for innbyggerne i Eidsvoll kommune