BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
«Gi meg omsorg når det stormer som verst». En kvalitativ studie om barnehagelæreren som støtte for traumeutsatte barn
Get PDFBacheloroppgaven setter fokus på erfaringer barnehagelærere har gjort i arbeidet med traumeutsatte barn i barnegruppen. Gjennom problemstillingen Hvilke erfaringer har barnehagelærere i arbeidet med å støtte traumeutsatte barn retter jeg søkelyset mot hvordan informantene har erfart å være støtte for traumeutsatte barn og hvilket omsorgsbehov informantene opplevde barna hadde. For å få svar på problemstillingen min har jeg gått dypere i faglitteratur og forskning om tematikken. Jeg har gjennomført fire kvalitative forskningsintervju, med barnehagelærere som innehar erfaringer med traumeutsatte barn, for å få svar på informantenes erfaringer og opplevelser i forhold til problemstillingen.
Gjennom innsamling av datamateriale, knyttet til problemstillingen, gir intervjuene innblikk i de fire informantene erfaringsbaserte opplevelser. Empiri viser fire profesjonsutøvere som har lang fartstid i barnehagen. De har erfart ulike barn som har opplevd variable traumeopplevelser, og funnene i intervjuene viser samsvar i hva traumeutsatte barn trenger av støtte. Informantene deler sine erfaringer i hvordan de har støttet barn i relasjoner med andre, bidratt til å øke lekekompetanse. Hvordan de har strukturert rutiner og samarbeidet med andre. Informantene gir innblikk i sine opplevelser knyttet til kompetanse rundt tematikken. De uttrykker frustrasjon over manglende kunnskap via studier og ved kompetanseheving på kommunalt nivå. Informantene innehar ulik erfaring innenfor støtte fra eksterne aktører, ressursmidler og forståelse i personalgruppen og det er kun to av de som fortsatt arbeider i barnehage.
Etter å ha arbeidet med dette forskningsprosjektet, tolker jeg funnene slik at de viser manglende kunnskap– og kompetanseheving innenfor temaet traumeutsatte barn, og at det bør settes i søkelyset for kommende barnehagelærere. Dette er i tråd med funnene til Barnevoldsutvalget i NOU 2017:12, som mener manglede kunnskap og kompetanse er en av de sentrale årsakene til svik mot barn (NOU 2017:12, 2017, s. 17). Jeg opplever det er mye usikkerhet rundt temaet traumer og hvordan man kan ivareta barnet i etterkant av en eller flere traumatiske hendelser. Ved å bidra til kunnskap- og kompetanseløft vil kommende barnehagelærere, og de som allerede er i fagfeltet, føle seg tryggere i sin rolle og styrke støtteprosessen for traumeutsatte barn fremover
På barn og unges premisser? En kvalitativ studie om planleggeres erfaringer med å ivareta barn og unges interesser ved planlegging i fortettingsområder i Bergen kommune
Get PDFFortetting er en ønsket utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål og planlegging for en tett by vil i stor grad ha innvirking på barn og unge. Ifølge Bergen kommune skal denne utviklingen bidra til å sikre trygge og gode oppvekstmiljøer, hvor medvirkning kan være en viktig kilde til kunnskap og beslutningsgrunnlag. Konvensjoner, lovverk og bestemmelser legger føringer for hvordan arealplanleggingen skal bidra til å fremme bærekraftig utvikling til det beste for kommunens barn og unge. Samtidig viser en evaluering av plan- og bygningsloven at dagens praksis ikke i tilstrekkelig grad oppfyller intensjonene med å ivareta hensynet til barn og unge. Forskning har også vist til utfordringer med å følge opp lovens krav om medvirkning fra denne målgruppen, og det stilles spørsmål ved om dagens fortettingspolitikk ivaretar barn og unges behov på en god nok måte.
Denne masteroppgaven har hatt som formål å få innsikt i hvilke erfaringer arealplanleggere har med å ivareta barn og unges interesser ved planlegging i fortettingsområder i Bergen kommune. Studien er avgrenset til detaljreguleringsprosesser av boligområder og bygger på kvalitative intervjuer med åtte planleggere fra kommunen og private utbyggere. Datamaterialet er bearbeidet ved bruk av tematisk analyse og diskuteres opp mot relevant teori og forskning.
Funn i studien tyder på at manglende medvirkning og kunnskap om barn og unges behov kan gi utfordringer med å ivareta barn og unges interesser, og at manglende helhetlig planlegging kan gi utfordringer med å prioritere sosial bærekraft og tilstrekkelig sosial infrastruktur i fortettingsområdene. Funnene kan ses i sammenheng med vektlegging av instrumentelle tilnærminger som i mindre grad fanger opp kvalitative elementer og opplevelsesaspekter ved planlegging av gode og trygge oppvekstmiljøer.Abstract
Densification is a desired development in line with the United Nations’ sustainable development goals, and planning for a dense city will greatly impact children and youth. According to the Bergen municipality, this development should contribute to ensuring safe and good childhood environments, where participation can be an important source of knowledge and decision-making. Conventions, laws, and regulations provide guidelines for how spatial planning should contribute to promoting sustainable development for the benefit of the municipality’s children and youth. At the same time, an evaluation of the Planning and Building Act shows that current practices do not adequately fulfil the intentions of safeguarding the interests of children and youth. Research has also highlighted challenges in meeting the law’s requirements for participation from this group, and questions are raised about whether current densification policies adequately address the needs of children and youth.
The purpose of this master’s thesis is to gain insight into the experiences of urban planners in safeguarding the interests of children and youth in planning densification areas in the Bergen municipality. The study is limited to detailed planning processes of residential areas and is based on qualitative interviews with eight planners from the municipality and private developers. The data has been analyzed using thematic analysis and is discussed in relation to relevant theory and research.
Findings in the study suggest that lack of participation and knowledge about the needs of children and youth can pose challenges in safeguarding their interests, and that insufficient holistic planning can pose challenges in ensuring adequate social infrastructure in densification areas. The findings can be seen in relation to an emphasis on instrumental approaches that to a lesser extent capture qualitative elements and experiential aspects in planning for good and safe childhood environments
Ivaretakelse av ungdom med seksuelle overgrepserfaringer. En kvalitativ studie om hva miljøterapeuter på barnevernsinstitusjon erfarer er viktig for å ivareta ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep
Get PDFFormålet med denne studien har vært å undersøke hva miljøterapeuter på barnevernsinstitusjon erfarer er viktig for å ivareta ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Vi har valgt å rette fokus mot dette temaet grunnet at seksuelle overgrep mot barn og unge i Norge kan anses som et folkehelseproblem. Likevel opplever vi at dette kan være et tabu tema, til tross for at barnevernspedagoger med stor sannsynlighet møter barn og unge med slike erfaringer i ulike sammenhenger i arbeidslivet. Dette tyder på at det kan være behov for mer kunnskap og forskning om seksuelle overgrep, grunnet at seksuelle overgrep kan ha konsekvenser for barn og unges liv både her og nå, men også i fremtiden. Vi har tatt i bruk teori om traumer som følge av seksuelle overgrep, følelsesregulering, relasjon og relevant forskning for temaet. Problemstillingen vi har valgt å drøfte er: Hva erfarer miljøterapeuter på barnevernsinstitusjon er viktig for å ivareta ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep? For å svare på problemstillingen har vi formulert to forskningsspørsmål. Studien undersøker dette ved å intervjue fem miljøterapeuter ved en akutt barnevernsinstitusjon. I utgangspunktet ble materialet analysert ved bruk av teoretiske perspektiver, men senere i prosessen ble empirien mer formende for teorien. Materialet er derfor analysert ved bruk av både deduktiv og induktiv metode.
I funnene og diskusjonen kommer det frem at miljøterapeutene erfarer at kunnskap om traumer som følge av seksuelle overgrep er viktig for å ivareta ungdommen. Som følge av traumene kan det være vanskelig for ungdommen å regulere egne følelser, og det viser seg at miljøterapeutene har ulik erfaring med å være en reguleringsstøtte for følelsesuttrykkene deres. Det kommer også frem at en god relasjon er viktig for å ivareta ungdom med seksuelle overgrepserfaringer, likevel ser vi at miljøterapeutene har ulike erfaringer når det gjelder hvor viktig en god relasjon er for arbeidet. For å ivareta ungdom på barnevernsinstitusjon som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan det være viktig å ha god kunnskap om traumene ungdommen kan få som følge av overgrepene, for å forstå ungdommens behov. Behovene kan innebære å bli støttet og regulert av miljøterapeutene når følelsene blir vanskelig å håndtere, men også å erfare at det er mulig å bygge gode relasjoner og ha tillit til andre voksne mennesker.Abstract
The purpose of this study has been to examine what social workers at child welfare institution experiences is important in order to take care of youths that have experienced sexual abuse. We chose to focus on this topic because sexual abuse against children and youths in Norway can be regarded as a public health issue. Nonetheless, we perceive this topic as somewhat taboo, despite the fact that child welfare educators will most likely encounter children and youths who has been exposed to this kind of abuse in various work contexts. This suggests that there may be a need for more knowledge and research on sexual abuse, because sexual abuse can lead to both acute and lifelong consequences. We have used theory about trauma as a reaction to sexual abuse, emotional regulation, relations and relevant research on the topic. The problem statement this study discusses is: What do social workers experience at child welfare institution as important for taking care of youths who have been victims of sexual abuse? To address this problem statement we have also formulated two research questions. The study investigated this by interviewing five social workers who are working in an emergency child welfare institution. Initially the material was analyzed by using theoretical perspectives, but later in the process the empirical data became more formative for the theory. Therefore, the material was analyzed using both deductive and inductive methods.
The findings and discussion reveal that the social workers experience that knowledge about trauma from sexual abuse is important for taking care of the youths. As a result of the trauma, it can be difficult for the youths to regulate their own emotions, and it appears that the social workers have unique experience with being a regulatory support for their emotional expressions. It also emerges that a good relationship is important for taking care of youths with experiences of sexual abuse. However, we see that the social workers have different experiences regarding how important a good relationship is for their work. In order to maintain youth in a child welfare institution who have been exposed to sexual abuse, one should have good knowledge of the trauma that the youth may have experienced as a result of the abuse, in order to understand the youth´s needs. They may need to be supported and regulated by the social workers when their feelings become difficult to handle, but also to experience that it is possible to build trustworthy relationships with other adults
Nynorsk eller bokmål på nett? Ei kvalitativ undersøking av skriftspråkval blant nettjournalistar i Norsk rikskringkasting - NRK
Get PDFDenne masteroppgåva undersøkjer skriftspråkvala til nettjournalistar i Norsk rikskringkasting - NRK. Granskinga er kvalitativ, og baserer seg på intervju av sju NRK-journalistar som har hatt det minoriserte skriftspråket nynorsk som hovudmål i grunnskulen, men som har skifta til det majoriserte skriftspråket bokmål. Føremålet med oppgåva har vore å undersøkje kva som styrer journalistane sine skriftspråkval i NRK, ei verksemd som har eit lovpålagt krav om at minst 25 prosent av innhaldet skal vere på nynorsk. Granskinga utforskar korleis nettjournalistane opplever å bruke nynorsk i arbeidssamanheng, og ser på samanhengen mellom individuelle skriftspråkval og strukturelle forhold. Gjennom oppgåva blir det svart på fem forskingsspørsmål:
1. Korleis opplevde nettjournalistane skriftspråkskiftet frå nynorsk til bokmål, og kva er årsakene til skifta?
2. Kva språkval tek nettjournalistane i NRK-jobben, og kva påverkar desse vala?
3. Kva mogleggjer eller hindrar nettjournalistane i å bruke meir nynorsk i NRK-jobben?
4. I kva grad støttar nettjournalistane nynorskkravet i NRK, og kva ansvar opplever dei sjølve å ha for å bidra til at NRK oppfyller kravet?
5. Kva tiltak, om nokon, foreslår nettjournalistane at NRK innfører for å oppfylle nynorskkravet på nett?
Granskinga viser at både språkskifte, språkleg identitet, språkleg påverknad og språkhaldningar kan vere med på å forklare skriftspråkval. Medan nettjournalistane opplevde skriftspråkskiftet frå nynorsk til bokmål som uproblematisk, blir det å bruke nynorsk i NRKjobben sett på som meir problematisk. Fleire av nettjournalistane vel vekk nynorsk på grunn av frykt for negativ respons frå lesarar og frykt for å få kritikk for rettskrivinga. Nynorsken må også ofte vike når nyheiter må raskt ut, og når journalistane samarbeider om nettsaker med NRK-kollegaer utan nynorskkompetanse. Nynorskkravet i NRK blir opplevd som både rett og viktig, men kva ansvar dei føler dei har, eller kva ansvar dei tek, for å bidra til å auke nynorskbruken varierer. Fleire av nettjournalistane blir ståande i press mellom forventningar om å fremje nynorsken og at dei ikkje føler seg som trygge nok nynorskbrukarar. Granskinga kan bidra til å auke kunnskapen om journalistar sine vilkår for å velje nynorsk, og kan vere med på å forklare utfordringane NRK har med å oppfylle nynorskkravet på nett.Abstract
This master’s thesis studies the written language choices of online journalists in Norwegian Broadcasting Corporation - NRK. The study is qualitative and is based on interviews with seven NRK-journalists who used the minorized Norwegian written language ‘nynorsk’ as their first language in school, but later switched to the majorized Norwegian written language ‘bokmål’. The study’s aim is to investigate which factors control the journalists’ written language choices in NRK, an agency that is prescribed by law to have at least 25 percent of its content in nynorsk. The study explores how the online journalists experience using nynorsk in work contexts and scrutinizes the connection between individual language choices and structural relations. Through this thesis, five research questions are answered:
1. How did the online journalists experience their written language shifts from nynorsk to bokmål, and what caused the shifts?
2. What language choices do the online journalists make at work in NRK, and what affects these choices?
3. What enables and what prevents the online journalists when it comes to using more nynorsk at work in NRK?
4. To what extent do the online journalists support the nynorsk imposition in NRK, and to which degree do they feel a responsibility towards the nynorsk imposition?
5. Which measures, if any, do the online journalists suggest that NRK inducts to fulfill the imposition?
The study shows that both language shift, language identity, language influence and language attitudes can contribute in explaining written language choices. While the online journalists experienced the written language shift from nynorsk to bokmål as unproblematic using nynorsk at work in NRK is experienced as more problematic. Several of the online journalists choose not to use nynorsk because they fear negative response from their readers and they fear criticism for their spelling. Nynorsk also has to yield when the news has to be published quickly, and when the journalists cooperate on online articles with NRK-colleagues that lack competancy in nynorsk. The imposition of nynorsk in NRK is experienced as both fair and important, but the level of responsibility they feel in contributing, or actually take, to increase the use of nynorsk varies. Several of the online journalists experience a pressure between expectations of promoting nynorsk and the lack of confidence using nynorsk. This study seeks to bring increased knowledge about the journalists’ conditions of choosing nynorsk and can contribute to explaining NRK’s challenges with fulfilling the nynorsk imposition online
Kompetansekrav til barnevernspedagogen i arbeidet med psykiske lidelser i omsorgsinstitusjon. En teoretisk studie om barnevernspedagogens kompetansekrav som profesjonsutøver i arbeid med psykiske lidelser i omsorgsinstitusjon
Get PDFDenne teoretiske studien undersøker hvordan mangel på spesifikke kompetansekrav om psykiske lidelser kan påvirke arbeidet til barnevernspedagogen på omsorgsinstitusjon. Det presenteres en oversikt over omsorgsinstitusjonen som system, og hvordan organiseringen av de ulike systemene kan påvirke arbeidet til profesjonsutøvere på individnivå. Et annet tema som blir belyst, er hvordan omsorgsinstitusjoner organiserer arbeidet sitt, og hva dette igjen har å si for den overordnede problemstillingen. Det skapes forståelse for hvordan det kan oppstå forskjeller i profesjonsutøvingen tross samme grunnutdanning. Det vises da til kompetansebegrepet. Hvordan barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og måten omsorgsinstitusjonen organiserer arbeidet på kan påvirke til underforbruk av spesialisthelsetjenesten blir også belyst og diskutert. Hva som er årsaken til underforbruk, er vanskelig å gi endelig svar på uten å gjennomføre en empirisk undersøkelse.
Man kan se det fra flere perspektiv. Det kan skyldes en kombinasjon av at barnevernspedagogen overvurderer egen kompetanse og det miljøterapeutiske arbeidet som foregår på omsorgsinstitusjonen, eller et BUP-apparat som avviser ungdom med behandlingsbehov grunnet uavklart omsorgssituasjon blant ungdommene. Uansett grunn, er det tydelig behov for kompetanse om psykiske lidelser i arbeidet på omsorgsinstitusjon. Gjennomgående i denne studien utforskes det ulike utfordringer, som blir belyst og støttet opp under med hjelp av teori og forskning. Det vises blant annet til at barnevernspedagogen som profesjonsutøver havner i situasjoner der han eller hun må håndtere ting som mulig burde blitt behandlet hos BUP, og at det tverrfaglige samarbeidet fungerer lite gunstig. Barnevernspedagogene føler også at de må håndtere situasjoner de ikke har kompetanse til å håndtere. Disse utfordringene sees på som konsekvenser av manglende spesifikke kompetansekrav om psykiske lidelser. Dette påvirker arbeidet med psykiske lidelser på omsorgsinstitusjon, og dermed burde spesifiseringen komme på plass.This theoretical study investigates how the lack of specific competence requirements regarding psychological diagnoses can affect the work that is practiced at children's care institutions. The study focuses on the professional practitioner that has a bachelor in child protection and child welfare as a minimum. Organizational theory will provide an overall understanding regarding the care institutions structure, and how the different parts of this structure can affect each other. The theory will also show how these different parts can affect the work of the professional practitioner directly. An overall understanding of how differences in the practice can occur despite having the same educational background will be presented. The study shows how the Child and Adolescent Psychiatric Out-patient Clinic (BUP), along with the care institutions' work methods, can result in minimal usage of the services that are specialized in helping youths with psychological diagnoses.
Concluding on the exact reason for the minimal usage is difficult without further empirical work. It can be viewed from multiple perspectives, and it can be based on different reasonings. Either way, a few challenging topics occur. One of them is that the co-ordinational work amongst the care institution and “BUP” is not well functioning. Also, some of the challenges that the care institution has to handle regarding psychological diagnoses, should most likely be provided by “BUP” instead. Research confirms that this is an ongoing problem and has been for a long period of time. This study further shows research alongside with theoretical support, that will contribute to conclude that the challenges occur as a consequence of the lack of specific requirements regarding psychological diagnoses and should therefore be specified
«Learning by diving» – innovasjonspedagogikk i praksis. Mediestudentar på gyngande museumsgrunn
Get PDFKvar skjer når mediestudentar blir utfordra til å formidle kulturarv på nyskapande måtar? Artikkelen presenterer ein empirisk eksempelstudie blant studentar som har vore med på prosjekt der innovasjonspedagogikk er brukt som didaktisk metode for å utvikle formidling av kulturhistorie. Studentane blir utsett for arbeidslivsrelevante situasjonar der dei må utforske ny teknologi, vere kreative og løysingsorienterte. Målsetjinga er å gjere dei betre rusta for ei framtid i mediebransjen. Men har ein lukkast med det? Undersøkingane viser mellom anna at innovasjonspedagogikk kan gje verdifullt læringsutbytte, men også vere utfordrande på fleire nivå, og dei synleggjer eit behov for meir forsking på innovasjonspedagogikk i praksis.publishedVersio
Ungdommer som er traumatisert etter vold i hjemmet. Traumebevisst omsorg på barnevernsinstitusjon
Get PDFBarnevernsinstitusjoner skal gi omsorg til ungdommer som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme. Jf. Barns rettigheter i barnevernsinstitusjon §1, skal barnevernsinstitusjoner gi barn beskyttelse og tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling. Forskning viser at en betydelig andel unge har vært vitne til eller vært direkte berørt av vold i hjemmet i løpet av oppveksten og derfor utforsker problemstillingen hvordan miljøterapeuter på barnevernsinstitusjoner kan tilby traumebevisst omsorg til ungdommer som har opplevd vold i hjemmet. Ungdommene som blir plassert på barnevernsinstitusjoner trenger ofte mye omsorg og beskyttelse fordi hjemmet deres har vært preget av for eksempel vold og utrygghet. Barnevernsinstitusjonene har derfor en viktig oppgave med å gi ungdommene den støtten og omsorgen de trenger. Studien er en systematisk litteraturstudie med bruk av tematisk analyse for å strukturere og forstå funnene. Gjennom denne tilnærmingen blir det mulig å identifisere sentrale temaer og mønstre som går igjen i litteraturen om emnet. Resultatene av studien understreker betydningen av å jobbe på en traumebevisst måte. Dette innebærer å skape et trygt miljø for ungdommene, der de føler seg beskyttet og ivaretatt. Miljøterapeutene må utvikle gode relasjoner til ungdommene, preget av tillit for å kunne støtte dem på best mulig måte. Videre er evnen til å hjelpe ungdommene med følelsesregulering avgjørende, da de ofte sliter med å håndtere streke følelser som følge av traumatiske opplevelser. Konklusjonen av studien viser at for å kunne gi traumebevisst omsorg til ungdommer som har opplevd vold i hjemmet, må miljøterapeutene fokusere på å skape trygghet, bygge gode relasjoner og hjelpe ungdommene med følelsesregulering. Dette krever en helhetlig tilnærming som tar hensyn til ungdommenes individuelle behov og erfaringer, og som legger til rette for deres helbredelsesprosess.Abstract
Child welfare institutions provides for youth who, for various reasons, cannot reside at home. According to §1 of children’s right in welfare institutions, these institutions are required to offer children protection and clear guidelines to ensure safety and proper development. Research indicates that a significant portion of youth have witnessed of been directly affected by domestic violence during their childhood. This study will therefore explore how environmental therapists at child welfare institutions can provide trauma-informed care to youth who have experienced domestic violence. Youth in such institutions often require significant care and protection, as their home may have been characterized by violence and insecurity. Child welfare institutions have an important task giving youth the support and care they need. This study is a systematic literature review employing thematic analysis to structure and understand the findings. Though this approach, it is possible to identify key themes and patterns recurring in the literature on the subject. The results of the study emphasize the importance of working in a trauma-informed manner. This entails creating a safe environment for youth where they feel protected and cared for. Therapists must develop strong relationships with the adolescents, characterized by trust, to support them effectively. Furthermore, the ability to assist youth with emotional regulation is crucial, as they often struggle to manage feelings resulting from traumatic experiences. The conclusion of the study demonstrates that to provide trauma-informed care to youth who have experienced domestic violence, therapist must focus on creating safety, building strong relationships, and aiding adolescents with emotional regulation. This requires a holistic approach that considers the individual needs and experiences of the adolescents, facilitating their healing process
Friluftsliv i barnehagen. Hvordan blir natur og friluftsliv jobbet med i møte med de yngste barnehagebarna?
Get PDFTemaet for denne oppgaven er arbeid med friluftsliv i barnehagen. Fordi majoriteten av forskning og faglitteratur omtaler forhold rundt de eldste barnehagebarna, ønsket jeg i denne oppgaven og rette blikket mot de yngste barnehagebarna (1-3 år). Problemstillingen min er som følger: Hvordan blir natur og friluftsliv jobbet med i møte med de yngste barnehagebarna?
Jeg har særlig sett på hva som kjennetegner de yngste barna i møte med natur og friluftsliv og hvordan friluftsliv kan arte seg for disse yngste barnehagebarna. For å finne svar på dette lette jeg først gjennom relevant forskning og faglitteratur som jeg summerte opp i et kunnskapsgrunnlag. Videre har jeg lett etter svar på problemstillingen gjennom en kvalitativ metode – en fokusgruppe. Gjennom fokusgruppen har informantene samtalt om temaet, friluftsliv med de yngste barna. Informasjon som kom frem gjennom fokusgruppen er strukturert i kapittelet med funn. Videre har jeg drøftet datagrunnlaget fra fokusgruppen opp mot datagrunnlaget fra kunnskapsgrunnlaget og sett disse i en sammenheng av hverandre. Avslutningsvis svarer jeg på problemstillingene og drar frem de viktigste poengene fra oppgaven
Bygging av relasjonar i overgangen mellom heim og barnehage. Korleis arbeidar barnehagelæraren med å leggje til rette for å etablere relasjonar mellom barn og personale i overgangen mellom heim og barnehage?
Get PDFI denne oppgåva vert problemstillinga «Korleis arbeidar barnehagelæraren med å leggje til rette for å etablere relasjonar mellom barn og personale i overgangen mellom heim og barnehage?», sett i samanheng med relevant teori, forsking og empiri. Eg har gjennomført tre kvalitative forskingsintervju med barnehagehagelærarar.
Studien viser korleis barnehagelæraren jobbar for å leggje til rette for ein god overgang og etablering av relasjon mellom personale og barn i fasane før barn tek til i barnehage, når barnet byrjar i barnehagen og fyrste tida utan føresette.
Funna mine i denne studien er at når føresette er aktivt med i tilvenninga vil dette gi ein betre overgang mellom heim og barnehage. Når føresette bidreg aktivt i tilvenninga vil barna føle seg tryggare og lettare byggje ein god relasjon til personalet
Miljøterapeuten på sykehjem. Forebyggende arbeid av aggresjon hos dementpasienter
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan miljøterapeuten på sykehjem forebygge aggresjon hos dementpasienter?
Bakgrunn: Demens er en fellesbetegnelse for forskjellige sykdommer eller skader i hjernen, sykdommen og symptomer ved sykdommen utvikler seg over tid og det er ikke noe en kan bli frisk av. Det en kan gjøre er å forebygge symptomene på best mulig vis, et av symptomene som ofte oppstår ved demens er aggresjon. Miljøterapeuten har bred kunnskap og kompetanse i det å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Likevel er det svært få med sosialarbeider bakgrunn på sykehjemmene. Regjeringen har laget en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling.
Hensikt: Hensikten med denne studien er å belyse hvordan miljøterapeuten på sykehjem kan forebygge aggresjon hos dementpasienter, ved å belyse ulike tilnærminger, med fokus på strukturert miljøbehandling, fremdriftsplanen og aktiviteter. Og hvordan miljøterapeuten kan være en ressurs på sykehjemmene.
Metode: En systematisk litteraturstudie ble gjennomført for å identifisere, vurdere og analysere forskning på dette feltet. Relevant litteratur og forskningsartikler ble brukt for å samle inn data.
Konklusjon: For å forebygge aggresjon hos dementpasienter på sykehjem, kan miljøterapeuten integrere grunnlagene i strukturert miljøbehandling i de ulike tilnærmingene, å roe ned og de-eskalere situasjonen, se pasientens perspektiv og å konfrontere situasjonen. Opplæring i strukturert miljøbehandling kan være en effektiv metode å forebygge aggresjon på, men det krever tid og ressurser. Aktiviteter som fysisk aktivitet og kognitiv stimulering kan også bidra til å avlede aggresjon, når det blir brukt i miljøbehandling, men kan også være et forebyggende tiltak for seg selv.Abstract
Problem statement: How can the environmental therapist in nursing homes prevent aggressive behavior in patients with dementia?
Background: Dementia is a generic term for various diseases and injuries in the brain, the disease and symptoms of the disease develop over time and it is not something you can recover from. What you can do is prevent the symptoms in the best possible way, one of the symptoms that often occurs with dementia is aggression. Environmental therapists have broad knowledge and expertise in preventing, solving and reducing social problems. Nevertheless, there are very few with a social worker background in nursing homes. The government has created a plan for recruitment, competence and professional development.
Purpose: The purpose of this study is to elucidate how the environmental therapist in nursing homes can prevent aggression in patients with dementia, by highlighting different approaches, focusing on structured environmental treatment, the progress plan, and activities. And how the environmental therapist can be a resource in nursing homes.
Method: A systematic literature review was conducted to identify, assess, and analyze research articles win this field. Relevant literature and research articles were used to collect data.
Conclusion: To prevent aggression in patients with dementia in nursing homes, the environmental therapist can integrate the foundations of structured environmental therapy in the different approaches, to calm down and de-escalate the situation, to see the patient’s perspective and to confront the situation. Training in structured environmental therapy can be effective way to prevent aggression, but it requires time and resources. Activities such as physical activity and cognitive stimulation can also help to deflect aggression, when used in environmental therapy, but can also be a preventative measure in their own right