BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Assuring Safe Implementation of Decision Support Functionality based on Data-driven Methods for Ship Navigation
Get PDFThe rapid technology development related to machine learning and data-driven models for autonomous and unmanned vessels continues. Also manned vessels can make use of this technology, for example to enhance situational awareness of an on board navigator. Potentially, this can contribute to increase safety and to optimize operations by transferring tasks and functions to where they are most effectively handled, ashore and on board. However, the introduction of decision support systems and functionality to enhance situational awareness can have detrimental consequences, due to for example misunderstandings, wrong use of the functionality, malfunctioning user-interface, as well as bad or wrong decision proposals. This can be the case, even when manning levels are kept unchanged. To ensure safety, we argue that the system must be rigorously tested, and the system’s limitations, uncertainties and capabilities must be correctly conveyed to its users. Based on current regulations, including the International Maritime Organization (IMO) resolution Principles of minimum safe manning, we investigate how minimum safe manning of a vessel should be established considering relevant factors, including the ship’s level of automation and shore support. We also discuss challenges related to lack of specification, which is an inherent challenge to decision support systems based on object detection and image classification since these tasks rely on perception of the environment, which can only partially be specified using rules. Furthermore, challenges related to lack of explainability are discussed, and potential benefits of using methods for black-box explanation during operation and during testing are investigated. We emphasize the importance of testing and verification of the dataset used to train the models, ensuring that it sufficiently covers relevant scenarios. We also discuss challenges related to human factors, and emphasize the importance of safety management systems used to identify risks, responsibilities, resources and competencies ensuring compliance with rules and regulations.publishedVersio
Glimpses into Real-Life Introduction of Adaptive Learning Technology: A Mixed Methods Research Approach to Personalised Pupil Learning
Get PDFAdaptive Learning Technologies (ALT) and Learning Analytics (LA) are expected to contribute to the customisation and personalisation of pupil learning by continually calibrating and adjusting pupils’ learning activities towards their skill and competence levels. The overall aim of the study presented in this paper was to obtain a comprehensive understanding of how a systematic implementation of ALT influenced the learning outcomes, learning environment and motivation of 10- to 12-year-old pupils (grades 5–7 in Norwegian education) in mathematics, and the paper explores the following research question: How do systematic use of adaptive learning technology influence pupils’ learning and motivation? In this small-scale, Mixed Methods Research (MMR) study, a real-life introduction of adaptive technology was initiated and explored. Fifteen minutes of ALT homework each day or a total amount of 60 minutes a week, was applied to streamline individual volume training and root learning and thus free up time for practical mathematics and deep learning at school. The pupils’ level of competence, learning, motivation and basic psychological needs were measured quantitatively before and after the four-week intervention, and the intervention was observed qualitatively. The findings of the study indicate that use of ALT can help streamline volume training and root learning, and thus free up time for practical mathematics and deep learning at the upper primary level (ES = 0.39, P = 0.001). However, the study also indicates a interwoven relationship between learning, motivation and volume training that teachers should be aware of when using ALT. Particular attention should be paid when pupils learn new mathematical concepts.publishedVersio
Verknaden av visuell framstilling. Eit djupdykk i Fora Form sitt arbeid med visuell identitet
Get PDFAbstract
This master thesis looks at Fora Form’s Visual presentation. It explores the change process and the identity of the company, and the difference in presentation before and now. The thesis will mostly focus on the customers' views on the presentation of Fora Form.
The research question for this thesis is: How can Fora Form better reach out to its customers?
In order to answer this, I have conducted qualitative interviews With customers of Fora Form, and employees within Fora Form.With this, I have been able to look at internal and external perspectives on Fora Form, who they are and what they want, against how they are perceived.
The aim of this thesis was thus to find out how the customer group felt about Fora Form, their thoughts and perceptions, and to figure out any changes Fora Form could make to reach their customers better. In this thesis I found different opinions about Fora Form in terms of their presentation. The primary customers were mainly negative to the changes Fora Form has done, while the secondary customers were positive. The new profile would be easier to recognize through an evolution, which was what the primary customers wanted, but Fora Form wanted a revolution, and the outside world will eventually get used to the result.
The new logo for the company can cause problems and must therefore be handled with care, in order for it to function optimally. I found that Fora Form needs to increase their activity level, to promote their new profile and generally be more visible to their customers. With this in mind, they need to lean into their vision of interaction and make it more transparent in their promotion It is important for Fora Form to maintain their new profile, and it has to be updated periodically to keep up to date. This will keep them from ending up in the same position as before, and they will not have to go through another revolutionSamandrag
Denne oppgåva tek for seg Fora Form si visuelle framstilling. Her går det inn i sjølve endringsprosessen og identiteten til bedrifta, og korleis dei vart framstilt før og no. Oppgåva vil fokusere mest på kundane sitt syn på framstillinga til Fora Form.
Problemstillinga for denne oppgåva er: Korleis kan Fora Form nå betre ut til kundane sine?
For å kunne svare på dette har eg foretatt kvalitative intervju med kundar av Fora Form, og ansette i Fora Form.Med dette har eg kunne sett på det interne og eksterne perspektivet på Fora Form, kven dei er og kva dei ønsker, mot korleis dei blir oppfatta.
Målet med dette var altså å finne ut kva kundegruppa til Fora Form meinte om dei, deira tankar og oppfattingar, og å finne ut eventuelle endringar Fora Form kunne gjere for å nå betre til sine kundar.I denne oppgåva fann eg ulike meiningar rundt Fora Form si framstilling. Hovudsakleg var primærkundane negative til resultatet av endringsprosessen,medan sekundærkundane var positive.
Den nye profilen ville vore lettare å kjenne igjen via ein evolusjon, som primærkundane ønska, men Fora Form ønska ein revolusjon, og resultatet vil omverda etterkvart bli vandt med. Den nye logoen til bedrifta kan føre med seg problem, og må derfor brukast med omhu, for at den skal fungere optimalt. Eg fann at Fora Form treng å auke aktivitetsnivået sitt, for å få fram den nye profilen sin og generelt vere meir synleg for sine kundar. I denne samanheng treng dei å spele på samspelsvisjonen sin og gjere den tydlegare i gjennom promoteringa si. For Fora Form er det framover viktig at dei vedlikeheld profilen sin, den må oppdaterast og følgje tida, for at dei ikkje skal hamne i same fella og måtte gjennomgå ein heil revolusjon, igjen
The Motivations of Pilgrimage Walking the St.Olav Way in Norway
Get PDFWalking pilgrimages are experiencing a revival, while at the same time a change of character in light of our changing times. Pilgrimage walking is increasingly taking on non-religious dimensions, related to a person’s self and health as seen on long-distance walking pilgrimages such as the Camino routes to Santiago. Long-range walking pilgrimages seem to offer a promise and space for ‘personal fixing’ / ‘self-healing’, thus attracting people with a variety of motives. This article is based on an empirical study consisting of qualitative open-ended questionnaires with 53 respondents from 13 countries. It aims to shed light on the motives, expectations and hopes that make people walk the less known and studied Norwegian St. Olav Way and what motivational trends prevail there, compared to others pilgrimage routes such as the more popular Camino de Santiago de Compostela and Japanese Shikoku Henro trail. Motivational categories were generated through an inductive thematic analysis of their answers and explanations were sought, drawing on existing literature as well as meaning-making and motivational theories. Results indicate that religious motives were not predominant in people’s quest with the journey. Instead, contemplation, health, social / solitary, pilgrimage walking / repeating, and nature motives stood out as the most significant, followed by less mentioned motives such as historical / cultural / travel interests, spiritual / religious reasons, a more present / simple / slow life, and life celebrations / crossroads / transitions. These findings challenge popular assumptions about why people undertake long-term walking pilgrimages. Further research is needed given the emerging trend to seek long-distance pilgrimage walking for self-discovery / development / therapy. This is largely uncovered ground in health care / science, despite the fact that pilgrimages have, throughout time, been sought for betterment and wellbeing.publishedVersio
Vennskap mellom de yngste barna. Hvordan arbeider barnehagelærer- og eller pedagogisk leder med å legge til rette for vennskap mellom de yngste barna i barnehagen?
Get PDFHensikt og bakgrunn: Jeg valgte å skrive om vennskap mellom de yngste barna, da jeg hadde lyst å få mer kunnskap om dette temaet. Etter å ha skrevet denne oppgaven, føler jeg at jeg sitter igjen med ny og spennende kunnskap om de yngste barna sitt vennskap, som jeg kan ta i bruk når jeg kommer ut i arbeid.
Teori og avgrensing: Det finnes ikke så mye forskning på de yngste barna, og de yngste barnas vennskap, men av det jeg har funnet har jeg valgt å fokusere mest på forskningen til Anne Greve, og Torgeir Alvestad. Oppgaven er avgrenset til å handle om vennskap mellom de yngste barna, og hvordan legge til rette for vennskap mellom dem, da vennskap i seg selv er et stort tema.
Metode: Valget på metode ble til slutt postintervju, da det var vanskelig å få til noe annet i en tid med korona, og smitteverntiltak. Intervjuguiden min ble sendt til fire informanter på mail. Disse informantene fikk jeg gjennom å spørre i en gruppe på Facebook som heter Idebroen debatt. Jeg fikk svar tilbake fra tre personer, de svarte direkte i intervjuguiden, og sendte den tilbake. Videre analyserte jeg intervjuene i tema fra intervjuguiden, og trakk frem det mest relevante for problemstillingen min gjennom å skrive sitatene til informantene det gjaldt, i funnene og drøftingen.
Funn: I funnene mine kommer det frem at informantene mine mener at vennskap er like grunnleggende for de yngste barna, som for de eldre barna og voksne. Barna leker mye kroppslig sammen, og voksenrollen i lek blir brukt til å hjelpe barn som kommer utenfor fellesskapet, i konfliktløsning, og til å hjelpe barna og sette ord på det de opplever. Det blir lagt til rette for fellesskap og vennskap også for de yngste.
Drøfting og konklusjon: Jeg har drøftet funnene mine opp mot relevant teori fra kunnskapsgrunnlaget. Ut i fra dette kan jeg konkludere med at informantene mener at vennskap mellom de yngste er viktig, og at det blir lagt til rette for vennskap og fellesskap for de yngste barna gjennom frilek i spennende rom med leker tilgjengelig. Etablerte vennskap blir tatt vare på gjennom å sette dem sammen i samme lekegrupper/ aktiviteter. En tilstedeværende voksen er viktig med tanke på konflikter
Felttoget i Rogaland, 1940. Hvorfor klarte ikke de norske styrkene å yte større motstand?
Get PDFDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie med hermeneutisk forankring. Temaet for oppgaven er felttoget i Rogaland. Varigheten for felttoget strekker seg fra krigsutbruddet og frem til den lokale norske styrken overga seg. Målet er å undersøke om eventuelle ulike kulturelle bakgrunner innad i de norske styrkene kan ha vært en faktor som påvirket hendelsesforløpet. 2. verdenskrig var en viktig historisk hendelse, og interessen for krigen har i lang tid vært stigende. En økt forståelse for hvorfor de norske styrkene ikke klarte å yte større motstand etter angrepet 9. april kan være verdifull, ny kunnskap. Det kan også være relevant å løfte frem krigshandlingene i denne delen av Norge.
Kultur kan defineres på mange måter. I analysearbeidet er et deskriptivt og et dynamisk kulturbegrep benyttet. Denne kulturforståelsen tilsier at alt tillært fungerer som kognitive referanserammer, eller fortolkningsrammer, som bidrar til at vi handler slik vi gjør. Ulike fortolkningsrammer benyttes ut fra situasjon og rolle, og justeres kontinuerlig i møte med andre. De to synsmåtene på kultur er egentlig motstridende, men utfyller hverandre godt i vurderingene av kulturmøter. For å vurdere de omskiftelige meningsfellesskapene som gang på gang etableres og forandres når mennesker gjør noe sammen, er det kommunikasjonssituasjonene, maktforholdene, uformelle hierarki og skiftende fortolkningsrammer jeg har valgt å undersøke.
Fem episoder er undersøkt for å avdekke om kulturelle forskjeller innad i de norske styrkene har hatt betydning for utfallet. Disse episodene er valgt ut fra mengden tilgjengelig kildemateriale og at de var avgjørende for hvordan selve felttoget utviklet seg.
Aktørene som har hatt størst ansvar og mulighet til å ta avgjørelser underveis, samsvarer med de som har skrevet ordrer, rapporter og dagbøker. Offiserene er valgt ut på grunn av deres ledende roller i felttoget. Sosiale forhold og utdanning er grunnleggende i utviklingen av en kulturell identitet. Denne bakgrunnen er derfor kartlagt.
Oppgavens problemstilling er: Hvilken bakgrunn hadde offiserene i jegerbataljonen og Rogalandsbataljonen? Var de kulturelle forskjellene innen de norske styrkene store nok til at de kan kategoriseres som kulturmøter? Har eventuelle kulturforskjeller hatt utslagsgivende betydning for utfallet? Funnene viser at offiserenes bakgrunn har vært variert og at det kan ha hatt effekt på valgene som ble tatt
Hvordan legger barnehagen til rette for hvilestund for de eldste barna i barnehagen?
Get PDFProblemstillingen i denne bacheloroppgaven har vært «Hvordan legger barnehagen til rette for hvilestund for de eldste barna i barnehagen». Jeg har sett på styringsdokument og sammenfattet teori om temaet. I tillegg har jeg gjennomført et postintervju (kvalitativ metode) med sju barnehagelærere for å få frem deres erfaringer med hvilestund og hvordan dette blir praktisert i de ulike barnehagene. Postintervju er når informantene fyller ut intervjuguiden uten at jeg er tilstede for å forklare eller sikre at spørsmålene er forstått. Alt de vil svare på hvert enkelt spørsmål, må stå i skjemaet (Dalland, 2017, s.126). Informantene mine hadde så å si samme positive syn på hvilestund, men at det blir praktisert ulikt ut i fra de ressursene de hadde. Fire av seks praktiserte hvilestund fast, mens to ikke hadde hvile som en del av sitt opplegg. Informantene ga også uttrykk for at både styrer og foreldre var positive til hvile. Det er lite forskning rundt dette med hvilestund for barn over tre år. Samtidig må det inn mer kunnskap og diskusjon rundt hvilken definisjon hver enkel barnehage skal ha om hvilestund, hvordan den skal praktiseres, hvordan de skal møte foreldre som er negative og få dette innfelt i årsplanen til barnehagene
Logikker i strid – kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet
No full textKulturrådet har etablert flere tilskuddsordninger for litteratur. I denne boka vil vi presentere, evaluere, drøfte og vurdere åtte av dem. Boka er basert på et oppdrag fra Kulturrådet. Dette oppdraget har lagt rammene for våre undersøkelser. Vi kan derfor først og fremst redegjøre for hvordan de ulike ordningene er bygd opp – og om og hvordan de fungerer for å bidra til at god litteratur blir skapt, utgitt, distribuert og lest. Vårt hovedtema er altså å kartlegge om de mange og ulike tilskuddsordningene fungerer etter hensikten. For å studere dette spørsmålet har det også vært nødvendig å gå inn i og beskrive sider ved de feltene litteraturen inngår i. Men det ligger langt utenfor denne bokas formål å gi en fullverdig beskrivelse av norsk litteratur og bokbransje.publishedVersio
Lederens evne til å fremme arbeidsmotivasjon hos sine ansatte. En kvantitativ undersøkelse
Get PDFOppgaven skal undersøke forholdet mellom leder og motivasjon ut i fra de ansattes ståsted. Dette ståstedet er personer med en bachelorgrad i planlegging og administrasjon ved Høgskulen i Volda. I problemstillingen er «Institutt for planlegging og administrasjon» forkortet til IPA. Problemstillingen er som følger: «Hvilke faktorer påvirker arbeidsmotivasjon for tidligere IPA-studenter, og hvordan klarer lederen å imøtekomme disse faktorene?».
Som problemstillingen presenterer skal det kartlegges hvilke faktorer for motivasjon som er viktigst for denne målgruppen, samtidig hvordan lederen tar hensyn til dette i praksis. I lys av dette har oppgaven to forskningsspørsmål:
- Hva kan være mulige grunner til at respondentene setter stort fokus på noen faktorer og anser andre som mindre viktige?
- Hva kan være grunnen til at lederen enten klarer eller ikke klarer å møte deres behov
Betre føre var enn etter snar? Ein case-studie om korleis ein kommune arbeider førebyggande med samfunnstryggleik
No full textStudien har sett på korleis ein middels stor kommune på Vestlandet arbeider førebyggande med samfunnstryggleik. Denne undersøkinga er ein case-studie av korleis ein kommune følgjer opp arbeidet frå ei kartlegging av risiko til iverksetting av risikoreduserande tiltak. Case-studien rettar særleg merksemd mot korleis kommunen organiserer arbeidet med risikoreduserande tiltak og kva som påverkar gjennomføring av førebyggande tiltak i etterkant av ROS-analysen.
Datagrunnlaget er intervju med toppleiarane i kommunen og skriftlege kjelder som ROS-analysen, kommuneplanen og økonomiplanen. Organisasjonsteori og teori om risikoanalyser blir brukt til å beskrive korleis kommunen arbeider med samfunnstryggleik. Eit instrumentelt og eit institusjonelt organisasjonsperspektiv vert brukt for å forklare hovudfunn i studien.
Resultata i studien viser at kommunen ikkje nyttar ROS-analysen med tiltakslista til eit systematisk arbeid med førebygging for samfunnstryggleik. Kommunen arbeider med førebyggande tiltak, men desse er ikkje knyta til ROS-analysen. Kjennskapen til tiltakslista, som var utarbeidd som ein del av ROS-analysen, var mangelfull blant toppleiarane. Berre ein av dagens toppleiarar var med å utarbeide ROS-analysen. ROS-analysen var prega av at teknisk sektor var sterkt deltakande i utarbeidinga, og dette fekk også konsekvensar for kva tiltak som kom på tiltakslista.
Intervjua viste at sektorleiarane skildra organiseringa og ansvaret for arbeid med førebyggande tiltak som avklart, tydeleg og god. Avklart organisering og fordeling av ansvar var ikkje tilstrekkeleg for å sikre gjennomføring av førebyggande tiltak i etterkant av ROS-analysen.
Kommunen opplevde ikkje samordningsutfordringar. Sjølv om dette tilsynelatande kan verke berre positivt, har studien vist til ulike forklaringar på dette som gjer at biletet ikkje treng vere eintydig positivt. Manglande samordningsutfordringar kan vere fordi ein berre har tiltak der ansvaret kan plasserast hos ein sektor eller at ein berre prioriterer tiltak der ansvaret er plassert i eigen sektor. Det kan også vere fordi kommunen prioriterer fysiske tiltak framfor meir tidkrevjande tiltak som krev bidrag frå fleire sektorar over tid som haldningsskapande arbeid.
Generelle og vage målsetnader, nasjonalt og lokalt, gjer det vanskeleg å rapportere på gjennomføring av tiltak på bakgrunn av desse måla.
Informantane i studien viste til at viktige førebyggande tiltak som haldningsskapande arbeid krev merksemd over tid. Difor er det avgjerande for iverksettinga av tiltak at ein har eldsjeler som pådrivarar og motivatorar.Summary
This is a case study of how a medium sized municipality in Vestland is doing risk prevention work for societal safety. The study is evaluating how a municipality is following up on identifying risks and how they implement their risk reducing measures. The case study focus is on how the municipality is organizing the risk prevention work and how it affects the implementation of risk reducing measures after the Risk Analysis.
Interviews with the top-level administrative executives in the municipality, written sources like the Risk Analysis, planning documents and finance plan are the data for this study. Organizational theory and Risk Analysis theory is used to describe how the municipality is doing the risk prevention work for societal safety. An instrumental and an institutional perspective is applied to explain the findings in this study.
The result of this study shows that the municipality is not using the Risk Analysis and the list of measures in a systematic way to reduce risk for societal safety. The municipality is doing work to reduce the risk but the measures they are taking is not according to the Risk Analysis. The top-level administrative executives had limited knowledge of the list of measures to reduce risk included in the Risk Analysis. Only one of the current top-level administrative executives participated in the process of making the Risk Analysis. The Risk Analysis process where dominated by representatives of the technical department and this had consequences for the types of risk reducing measures that finally made it on the list.
The interviews showed that the top-level administrative executives considered the organization and placing of responsibility as defined, precise and appropriate. This study shows that a well-defined organizational structure and a clearly defined responsibility were not sufficient to ensure the implementation of risk reducing measures from the Risk Analysis.
The municipality did not suffer from coordination challenges, and this seems as a positive aspect. The study shows some different, more negative, explanations, e.g. lack of coordination challenges could possibly be because all the departments only have risk reducing measures where the responsibility is placed directly at a single department. A second explanation can be that the department only prioritize the measures where the responsibility is placed in their own department. Another possible explanation can also be the municipality is prioritizing only physical measures on the expense of the more time-consuming and inter-departmental like awareness raising measures.
Vague and overall goals, both nationally and locally, makes it difficult to implement risk reducing measures based on these goals.
The informants in this study highlighted that important risk reducing measures, like awareness raising measures are dependent on attention over time. And this means it is a very important factor to have highly motivated employees as a driving force when implementing the measures