BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Hvilken rolle spiller språkhjelpere i den første lese- og skriveopplæringen?
No full textMorsmålet er et uvurderlig verktøy for innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn som skal lære seg norsk i et skolemiljø. Dette er en kunnskap vi har hatt lenge, men fortsatt i liten grad evner å inkorporere i opplæringen av voksne innvandrere. Jeg har derfor funnet det interessant å belyse noen erfaringer, både suksesskriterier og utfordringer knyttet til å aktivisere morsmålet i læringsarbeidet. Funnene i denne studien viser at lærere som aktivt legger til rette for morsmålsstøttet norskopplæring, har en grunnleggende forståelse for de utfordringer og behov deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn møter opplæringssituasjonen med. Intervju og observasjoner viser at lærere, språkhjelpere og deltakere ser store fordeler ved å kunne benytte deltakernes morsmål som redskap i norskopplæringen. Nytteverdien knytter seg til forståelse av både språk og kultur, og til motivasjon og identitet. Informantene er opptatt av at forståelse er en forutsetning for å lære og at forankring er en forutsetning for motivasjon. De erfarer at forståelse og forankring oppnås gjennom morsmålet. Funnene stemmer godt overens med teori og tidligere forskning på feltet. Informantene opplever det som utfordrende å få aksept for at deltakernes morsmål spiller en sentral rolle i norskopplæringen. Dette gjelder både i og utenfor virksomheten. Dette kan handle om kompetanse og språksyn, om at læreplanen ikke i tilstrekkelig grad forplikter til å anvende morsmålet i språkundervisningen og at morsmålsspørsmålet over lang tid har vært en del av den betente innvandringsdebatten.Funn som avviker fra teori, eller viser liten grad av samsvar informantene mellom, kan knyttes til det relativt lave språknivået (norsk) til de som utøver morsmålsstøtten i de undersøkte virksomheteneThe mother tongue (first language) is an invaluable tool for immigrants with little or no school background who are to learn Norwegian in a school environment. This is a knowledge we have had for a long time, but still only to a small extent able to incorporate in the education of adult immigrants. I have therefore found it interesting to shed light on some experiences, both success criteria and challenges related to activating the mother tongue in the learning process. The findings of this study show that teachers who actively facilitate mother tongue-supported Norwegian language teaching have a basic understanding of the challenges and needs of participants with little or no school background. Interviews and observations show that teachers, language helpers (assistants) and participants see great advantages in being able to use the participants' mother tongue as a tool in Norwegian language teaching. The usefulness is related to understanding both language and culture, and to motivation and identity. The informants are concerned that understanding is a prerequisite for learning and that anchoring is a prerequisite for motivation. They find that understanding and anchoring is achieved through the mother tongue. The findings agree well with theory and previous research in the field. The informants find it challenging to gain acceptance that the participants' mother tongue plays a central role in Norwegian language teaching. This applies both inside and outside this area of work. This may be about competence and language, that the curriculum does not sufficiently oblige to use the mother tongue in language teaching and that the mother tongue issue has, for a long time, been part of the inflamed immigration debate. Findings that deviate from theory, or show a small degree of agreement between the informants, can be linked to the relatively low language level (Norwegian) of those who exercise the mother tongue support in the companies surveyed
Når Jesus tar til gatene: Katolske Corpus Christi-prosesjoner i norske byrom
Get PDFAbstract: Religious processions in secular urban spaces are a growing phenomenon that has received limited public attention in Norway. In this country, the Roman Catholic Church is a large and culturally diverse religious minority. Built on observations of processions on the major feast of Corpus Christi in six different Catholic parishes, the article discusses the use, the production, and the relational qualities of space performed by these processions, and identifies a number of overlapping projects and effects, including missionary and theological aspects, promoting unity in diversity, and creating ties to the local community as well as to other times and places.publishedVersio
Introduction: Exceptionalism and necropolitical security dynamics in olympic Rio de Janeiro
Get PDFFor more than a decade, urban development in Rio de Janeiro was driven by the urgency of preparations for mega-events such as the 2014 FIFA World Cup and the 2016 Summer Olympics. During these years, Brazilian authorities used the mega- events to create a state of exception that legitimized a broad range of state security interventions across the city. While Brazilian authorities presented the events as an opportunity to create a modern, dynamic, and socially inclusive city, this special section argues that the security interventions implemented in Rio during the years of Olympic exceptionalism intensified racialized and gendered inequalities and reproduced histor- ical patterns of necropolitical governance that has sought to render black life in Brazil impossible.publishedVersionpublishedVersio
Teaching and learning for mathematical literacy
Get PDFThis dissertation reports from research that investigates the nature of teaching and learning for mathematical literacy in three lower secondary schools in Norway. Mathematical literacy is a notion used to denote the competences required to meet the mathematical demands of life in modern society. The importance of education for mathematical literacy is emphasised by The Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD), and mathematical literacy has become increasingly prominent in national curricula around the world. In the Norwegian curriculum, mathematical literacy is considered a basic skill that should be developed across school subjects.
This study of teaching and learning for mathematical literacy is framed within a cultural-historical perspective on teaching and learning. It draws on cultural-historical activity theory and the theory of objectification. Also, a multifaceted model of mathematical literacy is used to analyse the data. The research uses a cross-sectional case study design involving six school leaders, three mathematics teachers, and their grade 9 students. A qualitative approach to data generation and data analysis was adopted, and the empirical material was generated through interviews and lesson observations.
The results of the study show that teaching and learning for mathematical literacy can be improved. Although the teachers recognise the importance of education for mathematical literacy and ways in which this can be done, they need a strategy for implementing it in their teaching. Also, there is an extensive focus on the contextual element of mathematical literacy. This emphasis may be overshadowing other important elements of mathematical literacy and, in this way, narrowing the meaning of mathematical literacy to only involve the use of mathematics in context. Consequently, opportunities for developing mathematical literacy through, for example, critically evaluating the use of mathematical knowledge and tools are not recognised and pursued.publishedVersio
Fritt valg av behandlingsted. En kvalitativ studie om hvordan helsepersonell ved sykehusenes kirurgiske inntakskontorer i Midt-Norge forholder seg til pasientenes rett til fritt behandlingsvalg
Get PDFFritt valg av behandlingssted er regulert i lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-4 og ble først innført 01.01.2001. Forskning og undersøkelser gir en indikasjon på at ordningen har kommet ressurssterke grupper til gode og det er derfor viktig at alle pasienter sikres informasjon om rettigheten. Problemstillingen presentert i denne studien er knyttet til ønske om å forstå hvordan de kirurgiske inntakskontorene ved sykehusene i Midt-Norge forholder seg til at pasienter har rett til fritt behandlingsvalg.
Studiens teoretiske rammeverk baserer seg på individuell valgfrihet og kundefokus som kan kobles til New Public Management ideologien. Det individorienterte myndiggjøringsperspektivet med brukermedvirkning og brukerstyring som ideal vil bli drøftet i lys av dette teoretiske perspektiv. I tillegg benyttes teorier omkring prosessforbedring.
For å undersøke hvordan sykehusene forholder seg til at pasienter har fritt behandlingsvalg, ble det benyttet kvalitative forskningsmetoder. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av to metoder, der intervju ble kombinert med interaktiv observasjon ved fire kirurgiske inntakskontor på sykehus i Midt-Norge.
Studiens funn viser at sykehusene informerer alle pasienter som henvises til dem om at de har rett til å velge behandlingssted. Informasjonen gis i form av et skriftlig vedlegg som sendes alle pasienter. Muntlig informasjon gis av noen inntakskontorer bare når pasienter etterspør dette, mens andre aktivt oppfordrer pasientene til å velge annet behandlingssted.
Studien viser at samarbeid med andre sykehus og funksjonsdeling innad i helseforetaket er noe mer utbredt ved regionsykehuset enn ved lokalsykehusene.
Oppsummert viser studien at pasientenes rett til fritt behandlingsvalg er viktig for sykehusene og at ivaretakelse av pasientens rett til fritt behandlingsvalg innbefatter både å informere pasienter om deres rettigheter og tiltak som bidrar til at sykehuset både kan rekruttere gjestepasienter og beholde pasienter fra eget opptaksområde.Abstract
Free choice of treatment location is regulated in section 2-4 of the Patient and user Rights Act and was first introduced 01.01.2001. Research and investigation gives an indication that the scheme has benefited resourceful groups and it is therefore important that all patients are informed about their rights. The problem addressed in this study is related to the wish to understand how surgical admissions offices at hospitals in central Norway relate to patients being entitled to free choice of treatment location.
The study`s theoretical framework is based on individual choice and customer focus that can be linked to the New Public Management ideology. The individual empowerment perspective with user participation and the user management ideal is discussed in light of this theoretical perspective. In addition, theories of process improvement are used.
To investigate how hospitals relate to patients having free choice of treatment location, qualitative research methods is used. The data collection was conducted using two methods, where interviews were combined with interactive observation at four surgical admissions offices in hospitals in central Norway.
The study`s findings show that hospitals inform all patients that are referred to them about their rights. The information is given in the form of a written attachment that is send to all patients. Oral information is provided by some admissions offices only when patients request it, while others actively encourage patients to choose a different treatment location.
The study shows that collaborations with other hospitals and division of functions within the health enterprise is more common at the region hospital, compared to the local hospitals.
In summary, the study shows that patient’s free choice of treatment location is important for the hospitals. Safeguarding the patients’ free choice of treatment location includes both informing patients of their rights, and measures that allow the hospital to both recruit guest patients and retain patients from their own admission area
Ledelse, med fokus på redusert matsvinn og bærekraftig utvikling. En kvalitativ forskning
No full textTemaet for denne bacheloroppgaven er matsvinn og bærekraft. Problemstillingen min lyder som følger: «Hvilke tiltak gjør ledere ved dagligvarebutikker for å redusere matsvinn? Og har de fokus på en bærekraftig utvikling».
Fokusområde: Matsvinn er en av de største utfordringene i samfunnet knyttet til utslipp og bærekraft og hver dag er det mye mat som går tapt. Formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke om lederne i dagligvarebutikker gjennomfører tiltak for å bidra til et redusert matsvinn samt om de tar valg rettet mot en bærekraftig utvikling.
Anvendt metode: For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av relevant teori om bærekraft, ledelse og matsvinn. Ved bruk av en kvalitativ tilnærming har jeg gjennomført fire dybdeintervju med ledere i dagligvarebutikker som operere under ulike handelshus, eksempelvis NorgesGruppen. Dette var for å øke forståelsen for hvordan tiltakene ble gjennomført i praksis og ikke minst for å få bredde i mine svar.
Konklusjon: Resultatet av arbeidet med bacheloroppgaven er at ledere i dagligvarebutikker har mange og ulike tiltak de gjennomfører for å redusere matsvinnet, hvor tiltakene har vært bidragsgivende for å redusere matsvinnet i praksis. Vektleggingen på bærekraftig og en bærekraftig utvikling er individuell, men felles er at begrepet er kjent og på ulike måter blir omtalt og praktisert i butikk
Kulturarven som ressurs. Korleis nyttar Stad kommune kulturarven som ressurs for å skape attraktive lokalsamfunn?
Get PDFBacheloroppgåva vil sjå på korleis kulturarv kan bli nytta som ressurs i lokal planlegging for å skape meir attraktive samfunn. Underspørsmåla tar sikte på å finne svar på Stad kommune sine målsetningar for kulturarven, praktisering av desse og om dette gir eit positivt tilskot for lokalsamfunnsutviklinga. Det blir gjort greie for kva omgrepet kulturarv er og korleis planlegging til det har utvikla seg. Samt at diskursive tilnærmingar skal spisse inn kva styrker Stad har i høve attraktivitet. Gjennom denne teksten vil lesaren sjå at kulturarv vil krevje brei medverknad og langsiktig planlegging.
Det kan ligge sterke kjensle for korleis t.d. eit kulturminne blir forvalta, og Stad er ingen unntak. Identitet er ei medverkande faktor for stadattraktivitet, og kommunen planlegg å framheve kulturen og landskapet i sitt territorium. Dette kjem til syne i plandokument som kommunedelplanar for kulturarv og strategidokument. Førstnemnte blei til før kommunereforma. Tidlegare var dette to kommunar med namnet Selje og Eid. Dei gamle kommunane har skilt seg på si ressursbruk av kulturarven. Dette kjem godt til syne gjennom intervju med kommunalt tilsette med tilknyting til dei gamle kommunane.
Mot slutten rettast det fokus på diskursane. Det vil kome fram at Stad ynskjer å byggje fellesskap gjennom samskaping, men at det krev engasjement frå lokal-samfunna. Derfor er det rimeleg å forvente at Stad ynskjer attraktivitet basert på autonomidiskurs. Likevel er der noko trekk av bustadiskursen som også gjer seg gjeldande
https://tidsskrift.dk/Paideia/article/view/130122
No full textHva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokus på å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering.publishedVersio
Kunsten å gå: Pilegrimsvandring og subjektiv livskvalitet
Get PDFMålet med studien: å undersøke hvordan en pilegrimstur påvirker deltakernes subjektive livskvalitet og hvilke faktorer som muligens kan identifiseres som støttende for den enkelte deltakers subjektive livskvalitet.
Design: I prosjektet “Kunsten å gå”, ble elleve deltakere (alder 38–70) fra en organisert mestringsgruppe fulgt opp før og etter deres 6–16 dager lange pilegrimsvandring i Spania. Tiltaket ble tilbudt som et helsefremmende initiativ. Pre- og postmålinger av subjektiv livskvalitet (SWLS; tilfredshet med livet, WEMWBS; mental wellbeing og PG; personlig vekst) alle med tre repeterte målinger (før, like etter tur og 14 dager etter tur), ble etterfulgt av individuelle intervju.
Funn: Pilegrimsturen hadde stor innflytelse på deltakernes subjektive livskvalitet, men turen hadde ulik betydning for deltakerne, målt med tre ulike tilnærminger. Effektstørrelsene viste endringer med middels og liten effekt. Åtte ulike temaer knyttet til gjennomføringen av pilegrimsturen ble funnet på tvers av materialet, og ble identifisert som psykologisk støttende: livsmestring, fellesskap, selvaksept, fysiske utfordringer, sanseopplevelser, opplevelse av mening, glede og latter samt lekenhet.
Praktiske implikasjoner: Studien gir støtte for at langdistansevandring, slik som pilegrimsvandring, har betydelig helsefremmende potensiale, gitt at rammene er velorganiserte og at deltakeren har mulighet til å realisere noen av de identifiserte støttende faktorene.
Verdi: Denne enkeltstudien gir systematisk kunnskap om hvordan de støttende faktorene påvirker forståelsen av pilegrimsvandring som et helsefremmende tiltak.publishedVersio
Study protocol: DigiHand – the emergence of handwriting skills in digital classooms
Get PDFThis protocol article presents the project “DigiHand: The emergence of handwriting skills in digital classrooms.”1 The project is a longitudinal natural experiment investigating how the use of different writing tools influences students’ handwriting and letter knowledge, word reading, spelling, written narrative composition and teacher–student interactions in Grades 1 and 2 (students aged 6 years in Grade 1). Participants are 33 schools (n = 585 students) representing three occurring conditions for learning writing skills in early years. Students in these conditions either (1) learn to write on a tablet while postponing handwriting, (2) learn both to handwrite and write on a tablet or (3) learn to handwrite. Effect analyses are conducted on four main domains of measures: (i) students’ letter knowledge, spelling competence and word reading competence; (ii) students’ handwriting fluency; (iii) students’ ability to write narrative compositions; (iv) quality of teacher–student interactions. This protocol describes the background, design and pre- and outcome measures for the research project.publishedVersio