BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Gaming, a cure for loneliness?
Get PDFAbstract
This thesis researches if there is a correlation between gaming and reduction in loneliness. Gaming hours have increased since COVID-19 came, worldwide the number of time spent on video games was up by 36% (Statista, 2020). Loneliness is also increasing, “Folkehelseinstituttet” conducted a survey; data showed that loneliness among students was high, and those who lived in Bergen and Oslo had the highest levels of loneliness. (FHI, 2020) Data from the survey conducted for this thesis shows that participants see gaming as sosial, they form long lasting relationships that get them through tough times. Though this thesis survey only has data based on self reported gaming hours, not actual numbers it can be used as a base for further studies. The data shows participation stating that gaming has helped multiple people in reducing loneliness, being social and other aspects of lives, before COVID-19. They report that this has been amplified during the pandemic
Innholdsanalyse av NETT.NO. Utgivelsesåret 2019
Get PDFRapporten Innholdsanalyse av NETT.NO er basert på et oppdrag for Medietilsynet. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere innholdet i NETT.NO opp mot kravene i § 3, første ledd nummer 1 og 2 i Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (på folkemunne kalt pressestøtten). For å operasjonalisere innholdskravene i forskriften har vi gått gjennom målsetningene fra støtten ble etablert, den historiske forvaltningen av støtten og de ulike prosessene og diskusjonene som har ført frem til dagens forskrift
Forsking på barn og ungdoms tekstar og tekstpraksisar på fritida, med eit nordisk fokus
Get PDFDenne artikkelen gjev oversikt over nordisk forsking på barn og ungdoms tekstar og tekstpraksisar på fritida dei siste tjue åra (2000–2019). I denne perioden har vilkåra for barns deltaking i ulike tekstkulturar endra seg som følgje av den teknologiske utviklinga, og artikkelen strekar dermed opp eit forholdsvis nytt forskingsfelt, der særleg barns deltaking i digitale og multimodale tekstar og tekstpraksisar vert tematisert. Føremålet med den systematiske reviewen er å finna ut kva som kjenneteiknar den nordiske forskinga på feltet teoretisk, metodisk og empirisk. Forskinga vi har funne, dreg i stor grad vekslar på sosiokulturell læringsteori og new literacy studies, og observasjon, intervju og tekstsanalysar er metodar som vert hyppig nytta. Samla sett gir den nordiske forskinga eit ganske tydeleg bilete av kva barn og unge brukar lesing og skriving til på fritida, korleis barn og unge skaffar seg teksterfaringar, kva område dei frivillige tekstpraksisane er knytte til og kven barn og unge kommuniserer med, men ny forsking bør blant anna supplera den eksisterande forskinga ved å undersøkja deltaking i tekstpraksisar på tvers av kontekstar, på tvers av medium og over lengre tid.publishedVersio
Tema-, prosjekt- og utviklingsarbeid: Ei omgrepsavklaring for tilsette ved barnehagelærarutdanninga, Høgskulen i Volda.
Get PDFHvilke erfaringer og forventninger har minoritetsspråklige foreldre til skole- hjem samarbeid?
Get PDFI denne oppgaven er søkelyst rettet mot minoritetsspråklige foreldres erfaringer fra ogforventninger til skole-hjem-samarbeid. Mer spesifikt var studien rettet mot å utforske foreldrenes oppfatninger og forventninger med hensyn til aspekter som deres forhold til lærerne og skolen. Studien undersøkte også foreldrenes perspektiver med hensyn til kommunikasjonen med skolen og foreldremedvirkning, og i hvilken grad det ble sikret felleskap.
Bakgrunn: Valg av tema er begrunnet med at godt samarbeid mellom skole og hjem vil kunne være av stor betydning for minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner i den norske skolen, og at det av den grunn er viktig at skolen etablerer et godt samarbeid med minoritetsspråklige foreldre, selv om det kan knytte seg noen utfordringer og barrierer til foreldrenes minoritetssituasjon. Med utgangspunkt i at det er lettere å gjøre en god jobb når man vet hva som forventes ble prosjektets problemstilling følgende: Hvilke erfaringer og forventninger har minoritetsspråklige foreldre til skole- hjem-samarbeid?
Metode: Prosjektets problemstilling vektlegger begrepene erfaring og forventning. Det har derfor vært hensiktsmessig med en hermeneutisk tilnærming. Ved kvalitative intervju som datainnsamlingsmetode har jeg intervjuet seks minoritetsspråklige foreldre som har delt avsine opplevelser og erfaringer fra samarbeid med den norske skolen. Gjennom å benytte et teoretisk perspektiv om betydning for dialog, medvirkning og samhandling, og den sterke makt kulturen har, drøfter oppgaven konkrete erfaringer på nye utfordringer minoritetsspråklige foreldre opplever i møte med lærere. Slik bidrar oppgaven med nye tanker og refleksjoner om hva som i større grad bør løftes frem og vektlegges i samarbeidsrelasjonen mellom skole og minoritetsspråklige foreldre som har stor betydning for barns læring og utvikling.
Resultater: Denne undersøkelsen viser at minoritetsspråklige foreldrene opplever et tilfredsstillende forhold til lærerne, men samtidig erfarer de spenningsområder innen spesifikk områder som språk og kommunikasjon, verdikonflikter og kulturell avstand i samarbeidet med skolen. All denne splittet samarbeidsformen kan sannsynligvis være på grunn av utdanningsprofilen til deltakerne. Denne studien gir også innsikt i hva som er minoritetsspråklige foreldrenes forventninger til skole-hjem-samarbeid. Disse innebærer et primært behov for gjensidig kommunikasjon og visse prinsipper å bli respektert, spesielt opplevelse av gjensidig mening og innflytelse, bedre informasjonsutveksling, anerkjennelse og bruk av ressurser. Konkretisering av forventninger til minoritetsspråklige foreldre er et nødvendig utgangspunkt for et godt skole-hjem-samarbeid.
Til slutt kan det hevdes at den lille utvalgsstørrelsen på seks minoritetsspråklige foreldre ikke legger vekt for å generalisere funnene for alle foreldrene med minoritetsbakgrunn. Likevel, har denne studien bidratt til å belyse minoritetsspråklige foreldrenes perspektiver om partnerskapet med skolen.Summary
The main purpose of this study was to examine the parents’ perspectives on school andminority family cooperation. More specifically, the study was aimed to explore parents’ perceptions with regards to aspects such as their relationship with the teachers and the school. The study also examined parents’ perspectives with regards to their communication with school authorities and to what extent parents volunteered and collaborated in school programs.
Background: The choice of theme is based on that good cooperation between home and school can be of great importance for minority pupils' school performance in the Norwegian school and therefore it is important that the school establishes good cooperation with minority parents, although it can relate some challenges and barriers to the parents' minority situation.On the basis that it is easier to do a good job when you know what is expected, the project'sproblem became the following: What experiences and expectations do minority parents have for school-home collaboration?
Method: The project's issue emphasizes the concepts of experience and expectation. A phenomenological and hermeneutic approach has therefore been appropriate. In qualitative interviews as a data collection method I have interviewed six minority parents who have shared their experiences and experiences from collaboration with the Norwegian school. By using a theoretical perspective on the importance of dialogue, participation and interaction and the strong power of culture, the thesis discusses concrete experiences on new challenges that minority parents experience in meeting the school staff. In this way, the task contributes with new thoughts and reflections on what should be highlighted and emphasized to extent in relation to competence development in general, and in practice, regarding the statutorycooperation relationship between school and minority parents which is of great importance for children's learning and development.
Results: This survey shows that minority parents experience a satisfactory relationship with the teachers, but at the same time they experience areas of tension in specific areas such as language and communication, conflicts of value and cultural distance in collaboration with the school. All this divisive form of cooperation is likely to be due to the educational profile of the participants. This study also provides insight into what are the minority parents' expectations of school-home cooperation. These imply a primary need for mutual communication and certain principles to be respected, especially the perception of mutual meaning and influence, better information exchange, recognition and use of resources. Concretizing expectations of minority parents is a necessary starting point for a good schoolhome collaboration
Finally, it can be argued that the small sample size of six minority parents does not lend to generalize the findings for all parents with minority backgrounds. Nevertheless, this study hasto a certain extent help to shed some lights on minority parents' perspectives on partnership with the school
Ein nasjonal integreringspolitikk som er utfordrande å iverksetje?
Get PDFDenne artikkelen er eit bidrag til forsking på kommunalt integreringsarbeid og ser på korleis to kommunar vel å tolke og iverksetje norsk integreringspolitikk ut frå si problemforståing av integrering. Artikkelen bygger på funn frå kvalitative forskingsintervju i ein kasusstudie av to norske kommunar, som i nasjonal samanheng vert trekte fram som suksesskommunar.
Funn i studien indikerer at regjeringa har ein integreringspolitikk som kan vere utfordrande for kommunane å iverksetje, fordi det oppstår ulike problem og paradoks når dei skal implementere tiltak. Våre funn tyder på at det er konkurrerande problemrepresentasjonar i kommunane om korleis integreringsarbeidet skal gjerast i praksis, blant anna fordi dei opplever ei rollekonflikt mellom ei klientorientering og likebehandling. Prinsippet om likebehandling vert utfordra av ei problemforståing konstituert i at mange innvandrargrupper har problem med å få innpass i normerte utdanningsløp, då norske utdanningsløp ikkje er godt nok tilpassa vaksne med språkutfordringar og låg grunnutdanning. Det er denne problemforståinga som ligg bak at ei av kommunane har strekt det kommunale handlingsrommet langt, og valt å utfordre opplæringslova og Navs regelverk for å få til kvalifiseringsløp som er betre tilpassa målgruppa. I dei to kommunane er det ei oppleving av at det å fordele integreringsansvaret til mange i kommunen kan vere viktig for å lykkast, fordi dei i praksis ikkje har handlingskapasitet til å løyse oppgåvene utan at andre sektorar og forvaltningsnivå deltek, og at dette igjen krev ein sterk administrativ og politisk vilje til samarbeid, felles interesser og lokal kompetanse.publishedVersio
Innholdsanalyse av Medier 24. Utgivelsesåret 2019
Get PDFRapporten Innholdsanalyse av Medier24 er basert på et oppdrag for Medietilsynet. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere innholdet i Medier24 opp mot kravene i § 3, første ledd nummer 1 og 2 i Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (på folkemunne kalt pressestøtten). For å operasjonalisere innholdskravene i forskriften har vi gått gjennom målsetningene fra støtten ble etablert, den historiske forvaltningen av støtten og de ulike prosessene og diskusjonene som har ført frem til dagens forskrift
Overgang mellom heim og barnehagen. Søkjelyset vert sett på dei yngste borna og korleis overgangen mellom heim og barnehage vert gjennomført når barnet byrjar i barnehagen
No full textTema i denne studien er barnehagen sin praksis for overgangsprosessen med start for deiyngste barna, og foreldre og personale sine erfaringar og opplevingar omkring denne praksisen. Søkjelyset er retta mot dei yngste barna i barnehagen, der ein har fylgt barnehagen sin praksis for overgangsprosessen i samband med tre eittåringar sin start i barnehage.
Undersøkinga si problemstilling er: Kva er barnehagen sin praksis for overgangsprosessen for dei små borna og korleis erfarer og opplever foreldra og personalet denne? Undersøkinga er gjennomført som kvalitativ studie med fokusgruppeintervju og individuelle intervju, samt analyse av dokument barnehagen brukar i overgangsprosessen. Dokument som er samla inn består av barnehagen sin skriftlege kommunikasjon med foreldre i samband med denneovergangsprosessen, samt Power Point brukt i foreldremøte.
Tal frå Statistisk sentralbyrå (2020) syner at andel barn 1-2 år som går i barnehage var 84,4 %i 2019. Praksis for overgangsprosessen vil vere av betyding for korleis overgangen vert erfart og opplevd av borna, foreldre og personale. Resultat i denne undersøkinga viser at Veslebakken barnehage og avdeling Solstova sin praksis for overgangsprosessen med borna sin start i barnehagen legg til rette for grunnleggande forbindelsar og prosessar mellom heim og barnehage før borna startar i barnehagen. Forbindelsane består av møtepunkt og kommunikasjon mellom heim og barnehage og gjer det mogleg for foreldre og personale kvar for seg og saman å førebu borna sin start i barnehagen. Desse resultata blir analyserte og tolka i lys av den bioøkologiske modellen av Bronfenbrenner (1979, 2005).
Det synest vere ein samanheng mellom tidlegare erfaringar og opplevingar og forventningar til overgangsprosessen i fasane før, under og etter borna sin start i barnehagen. For nye foreldre og foreldre som har opplevd utfordrande overgangar tidlegare, synest forbindelsane og prosessane å vere av større betyding enn hos foreldre som har gode erfaringar og opplevingar frå tidlegare overgangar. Studien finn også ein samanheng mellom barnehagensin praksis for overgangsprosessen og både foreldre og personale si oppleving av ein positiv overgang frå heim til barnehage for dei yngste borna.Summary
The theme of this study is the transition process starting with the youngest children in kindergarten, and the experiences of the parents and staff around this practice. The spotlight is directed at the youngest children in the kindergarten, where three one-year-olds are studiedthrough the transition process. The overall research question for the study is: What is the kindergarten’s practice of the transition process for the three children and how do thechildren, their parents and staff in the kindergarten experience this process.
The study is conducted as a qualitative study with focus interviews and individual interviews as well as document analyses. Documents collected are based on the kindergartens communication and contains written communication with parents in connection to the transition process, as well as Power points used in meetings with the parents.
Data from Statistics Norway (2020) show that 84.4 % of the children at the age 1-2 years are attending daycare in 2019. Practices for the transition process will thus be important for howthe transition is experienced by the children, parents and staff.
Results in this study show that “Veslebakken kindergarten” and “Solstova department” conduct a practice for the transition process where they emphasize facilitation of basic connections between home and kindergarten before the child start in kindergarten. This connection consists of a meeting point and communication between home and kindergarten,and thus make it possible for parents and staff to together prepare the child for their start inkindergarten.
The results are analyzed and interpreted using Bronfenbrenner’s (1979, 2005) bio-ecological model. This study finds that there seems to be a connection between past experiences, new experiences and expectations in relation to the transition process based on the phases; prestart, during the start and after the child has started in the kindergarten. For new parents and parents who have experienced a challenging transition process earlier, connections and processes appear to be of greater significance than for parents who have experiences fromearlier transitions or good experiences. The study also finds a connection between the preschool’s practice of the transition process and both parents and staffs experiences of a positive transition from home to kindergarten for these one-year-olds
En studie av samarbeid mellom kommune og frivillig sektor. Hvilke former for samspill med frivillige organisasjoner benytter kasus kommunen i samarbeidet med frivillige organisasjoner?
No full textMed årenes løp har jeg fått større forståelse for utfordringer som offentlig sektor står overfor i forhold til ytelsen av velferdstjenester til innbyggere og betydningen av frivillig sektor i denne sammenhengen. Derfor har jeg valgt å studere denne problemstillingen gjennom kasus kommunens samhandling med frivillige organisasjonene.
Jeg ønsket å finne ut hvilke samarbeidsmodeller: vertskap, partnerskap eller samskaping dominerer i den kommunale samhandlingen med frivillige organisasjoner og om kasus kommunen har fokus på samskaping og tilrettelegger for den.
Samskaping i offentlig sektor er den mest innovative formen for samhandling og handler om at kommunen skal legge til rette for samskaping av velferdssamfunnet sammen med sivilsamfunnet. Samskaping kan være en av løsninger på kommunale problemer og dilemmaer siden den tradisjonelle rollen til kommunen som tjenesteleverandør er i dag under omstilling. Det er ønskelig fra statlig hold at kommunen skal være en tilrettelegger av velferdssamfunnet og skal inkludere sivilsamfunnet i offentlig problemløsning.
Gjennom arbeidet med oppgaven fikk jeg mulighet til å bli bedre kjent med disse tre samarbeidsformene og hvordan samhandling med frivillige organisasjonene foregår i en gjennomsnittlig kommune som ikke har utarbeidet frivillig politikk.
Målet med studien var å finne ut om teorien til Guribye og Holdt om samarbeidsformer stemmer overens med den kommunale virkeligheten, og om mine funn kommer til å forsterke denne gjeldende forskningen eller kommer jeg til å finne noe nytt i forhold til den.
Resultatene fra studien bekrefter etter min mening paralleller mellom oppgavens funn og teorien til Holdt og Guribye og understøtter kommunens behov for mer innovative samarbeidsformer med frivillig sektor
I kva grad heng dei steile frontane i vindkraftdebatten saman med maktrelasjonane mellom aktørane?
No full textSamandrag
Denne studien undersøker i kva grad dei steile frontane i den norske vindkraftdebatten heng saman med maktrelasjonane mellom aktørane i debatten Fire utvalde tekstar frå to av aktørane i debatten vert analyserte med utgangspunkt i Norman Fairclough sin kritiske diskursanalyse. Vindkraftdebatten representert ved dei fire tekstane, vert vidare sett opp mot Jürgen Habermas’ modell for den ideelle samtalen.
Funna i studien bidreg i stor grad til å stadfesta at makttilhøva påverkar debatten. Vidare støttar funna opp om at dei steile frontane i debatten vert sementerte ved at aktørane nyttar ulike diskursar med låg interdiskursivitet. Tekstane eksponerer generelt liten vilje frå aktørane til å gå i møte med argumentasjon frå meiningsmotstandarane. Gjennom å hovudsakleg nytta sine eigne diskursar verkar begge aktørane å bidra til å stadfesta motsetnadane i debatten. Både vindkrafttilhengarar og - motstandarar nyttar diskursar som i liten grad tek opp i seg trekk frå dei konkurrerande diskursane. Debatten verkar dermed å handla om å syna avstand til den andre parten, ikkje å faktisk lytta til og argumentera mot motstandaren sine standpunkt. Slik fungerer ikkje debatten som ein reiskap for å oppnå omforeinte løysingar
Energilova sitt overtak på Plan- og bygningslova bidreg til at vindkrafttilhengarane kan oppretthalda diskurshegemoniet. Makttilhøva mellom vindkraftmotstandarar og -tilhengarar gjer at Norsk Vind ikkje ser det naudsynt å svara på Motvind sine argument. Ubalansen vert stadfesta gjennom Motvind sine diskursar som ber preg av at dei oppfattar seg sjølv som underlegne. Gjennom stiftinga av Motvind har vindkraftmotstandarane klart å gjera diskursane sine synlege, og slik har dei byrja å utfordra diskurshegemoniet. Det er likevel grunn til å tru at det må koma ei endring i tilhøvet mellom Energilova og Plan- og bygningslova for å oppnå balanse i maktrelasjonane. Fyrst då vil debatten kunna føra til omforeinte løysingar på spørsmåla om korleis vindkraftutbygging skal handterast.
Ein vindkraftdebatt der det ikkje er semje om kva som skal drøftast vil ikkje kunna føra til semje. Debatten kan likevel ha ein funksjon i å setta problematiske samfunnstilhøve på dagsorden. I dette perspektivet kan Motvind sjå ut til å ha lukkast med å setta ulempene med vindkraftutbygging på agendaen. Dei steile frontane som har oppstått kan dermed tvinga fram politiske endringar, som igjen kan forskyva makt, og gjera kampen om diskurshegemoniet meir balansertThis study examines the extent to which the rigid standoff in the Norwegian wind power debate is related to the power relations between the actors in the debate. Four selected texts published by two of the actors, Norsk Vind and Motvind, were analysed on the basis of Norman Fairclough's critical discourse analysis. The wind power debate, represented by the four texts, is also held up against Jürgen Habermas' theory of the ideal speech situation.
The findings greatly contribute to confirming that the balance of power affects the debate. Furthermore, the findings support that the rigid standoff in the debate is cemented by the actors using different discourses with low interdiscursivity. The texts generally expose little willingness from either side to meet arguments from the opponent. By mainly using their own discourses, both actors contribute to confirming the contradictions in the debate. Both Norsk Vind and Motvind use discourses that barely absorb features from the competing discourses. The debate thus seems to be about distancing oneself from the other party, instead of actually listening to and arguing against, the counter-debaters. The debate is thus no longer a tool for achieving agreed solutions.
The Energy Act's dominant position towards the Planning and Building Act contributes to the wind power supporters being able to maintain the discourse hegemony. The balance of power between opponents and supporters of wind power means that Norsk Vind does not see the necessity in responding to Motvind'sarguments. The imbalance is confirmed through Motvind's discourses, which show signs of Motvind perceiving themselves as inferior. Through the founding of Motvind, the wind power opponents have managed to make their discourses visible, thus challenging the discourse hegemony. Nevertheless, in order to achieve a more balanced power relation, a change in the relationship between the Energy Act and the Planning and Building Act seem necessary Only then will the debate lead to agreed solutions in the questions of how wind power development should be handled.
A wind power debate where the parties don’t agree on what to discuss, will most likely never lead to an agreement. The debate may nevertheless have a function in bringing to light problematic societal issues. In this perspective, Motvind may seem to have succeeded in putting the disadvantages of wind power development on the agenda. The arisen rigid standoff can thus force political changes, which in turn can shift power, and make the discourse hegemony struggle more balance